Vedkommende Dutton argumenterer mot hadde en smug holdning som viste seg fra første stund, en som er egnet til å provosere svært mange, vet jeg. På et tidspunkt fornærmet han intelligensen til Dutton, ved å hinte til at han sikkert hadde rundt 108 IQ, hvorpå Dutton svarte "Fuck you." Til og med disse britene, et av verdens mest passiv-aggressive (les: sofistikerte) folkeslag, kunne ikke skjule sitt mishag med hverandre, til punktet at til og med en autist som meg oppfattet det.
Interessant nok kom det frem at de står i diametralt opposisjon til hverandre når det gjelder evolusjonsbiologi og samfunnsholdning. Dutton mener at et vellykket samfunn avler frem et sett med trekk som står i korreleasjon med hverandre, og at de arbeidende klasser må tuktes på grunn av sin latskap og umoral. Vellykkede mennesker vil være sterkt utpregende høyretypuser med en samlepakke av visse trekk. Vi kan således designere ham som en lawful, jeg vil anta spesifikt sett en lawful neutral. Perkins mener at personlighetstrekk og intelligens har ingen sammenheng overhodet, og at folk flest er rasjonelle aktører som optimaliserer innenfor den situasjonen de befinner seg i. Tvang behøves derfor ikke, man må bare fjerne insentivene til å gå på sosialen. På den måten ser han på mennesker som vann, som hurtig kan tilpasse seg den krukken og de betingelsene de befinner seg i. Duttons hjertebarn om en "Cost of dysgenics crisis" stilte han seg helt avvisende til. Folk vil nemlig lære seg til å være sparsommelige og flittige dersom dette er nødvendig, som tilsvar til Duttons påstand om at de fleste mennesker nå er ute av stand til å koke en kylling. Et eksempel på å være en rasjonell aktør ville være å gå på sosialen for å unnslippe arbeidslivet. Han forstod at noen kunne gjøre det meget godt, ville kan hende gjort det selv. De bør bare ikke få den muligheten. Pragmatikk, altså. Vi kan således designere ham som neutral, spesifikt en true neutral.
La oss utdype det intellektuelle argumentet litt. Det personlige mishaget var tross alt basert på denne fundamentale forskjellen. Det denne Perkins hevder er at det er en vesensforskjell på IQ og personlighet innen femfaktormodellen. IQ er kun evnen til å prosessere hurtig og kan brukes i god og dårlig retning basert på personlighet. Høy IQ er ene og alene en fordel. Når det kommer til personlighet, vil det alltid være fordeler og ulemper for ethvert trekk, det være seg neurotisme, ekstoversjon eller arbeidssomhet. Evolusjonelt sett vil det optimale trekket alltid være en middelverdi innenfor ytterpunktene. En for ekstrovert person får hodet kappet av, en for introvert person får aldri lettet på ræva.
Perkins bruker som eksempel en diger kullgruve som hans forfedre jobbet i. Der måtte de gå og kravle i timesvis hver dag, bare for å komme på jobb. De fikk bare betalt i tokens som de måtte bruke i butikker eid av selskapet. De måtte leie verktøyene og kunne ikke si noe mot forvalterne. Da fikk man sparken og deres familie ville sulte ihjel. Det var ikke slik at disse millioner av arbeidere som var gjennom dette var spesielt autoritetstro eller arbeidssomme. De gjorde det fordi de måtte, og tilpasset seg.
Det er som sagt fordeler og ulemper med hver personlighet, slik at et midpunkt alltid vil nås evolusjonelt sett. Alle later bare som hvis det er et samunnsideal. Evolusjonen tar ikke hensyn til det. Hvis det er et ideal å være superarbeidssom, vil de superarbeidsomme fortsatt dø ut, fordi dette ikke er lønnsomt evolusjonelt sett - Se: Regresjon til midtpunktet. Du må kunne pule dattera til høvdingen når tiden er inne, selv om det ikke er samfunnsidealet at du gjør det.
Perkins mente at noen sammenheng mellom IQ og personlighetstrekk innen femfaktormodellen var blitt grundig tilbakevist, og at disse personlighetstrekkene bare var snakk om usammenhengende impulser vi uansett har vansker med å definere. Alt vi vet er at de ikke står i sammenheng, de heller.
Det er nyanser her. Intelligens er beviselig korrelert med åpenhent og lav neurotisme, vissnok. Dessuten vil jeg tro at visse trekk kommer i sammenfallende samlepakker, og at disse samlepakkene kan bevises. Lefties i byene tenderer for eksempel å være svært åpne. Jeg har også tro på dette Dutton hevder om sammenfall i kroppsdeler. Nyrer og albue kan fysisk stå i sammenheng med hverandre, som en markør på at man bærer visse personlighetsmessige tendenser som har blitt avlet frem. Det er ikke så flytende og udefinertbart som Perkins hevder, det er heller ikke så satt og enkelt som Dutton hevder. Jeg har selv slekt tilbake i tid som var verre drankere enn det vi er nå. Alle var ikke Cromwell og høyretypuser i gamle dager.
Men Perkins gjør seg gode poenger om det større bilde. Han hadde visstnok tilbakevist en av Duttons læremestere, en professor, ved et møte, som visstnok innrømte at han ikke hadde noe svar til denne kritikken. Vedkommende er visstnok også en svindler, men det er utenfor poenget. Har ikke navnet akkurat nå.
Jeg mener at begge standpunkt må ha noe sant ved seg. Det er ikke sånn at alle blir sure høyretypuser bare fordi man har en vellykket sivilisasjon med høy IQ. Sånn var det aldri. En avansert sivilisasjon vil frembringe avanserte og varierte trekk, og man vil alltid ha denne regresjonen til det som lønner seg. Det er derfor mennesker flest er løgnere, uredelige, tyver og fundamental umoralske. Somalias problem er altså at de har lav IQ, ikke at de er late og umoralske, nødvendigvis. Romertiden og Victoriatiden var begge preget av en sterk underliggende umoral. Samtidig er det slik at dette som lønner seg på subtile måter former samlepakker av personlighet, så menneskene blir vandrende rundt som kroppslige og åndelige typuser. Dette kan man bevitne alle steder. Arbeidere har store hender og en grov disposisjon i både kropp og ånd. Forfinede mennesker har stor nese og er ektomorfe, med dertilhørende sterke følelser, som meg.
Denne debatten er stemmen til en true neutral mot en lawful neutral. En chaotic neutral ville si at de mest fantastiske menneskene er de med mest særpreg og som kan si nei til hva enn saueflokken koker opp. Regler? Nei, det kan man dra til helvete med. Det optimale er altså å ha høy IQ og rævpule datteren til bestyreren av kullgruven, og bestyreren sjøl. Samtidig. Og få dem til å be om det, selvsagt ? Det er slike ting som skjer på sirkus Tranås, der den sosiale ordenen blir satt på hodet, der den skal være. Bakenden skal nemlig i enhver sak alltid være i været. Det gjelder både kvinner og menn i møtet med kaotisk gudemakt.
En sann lolita behøver ikke arbeide i noen kullgruve.
Ei heller noen adonis.