Utropia
Denne anmeldelsen av Stewart Håseth var å finne på studentavisen Utropias nettside tilbake i 2012
Tittel: Episk roman med bibelske overtoner
Ingress: Spennende ny roman fra lovende forfatter fra Tromsø.
Sitat: Romanens crescendo er en svært detaljert slåsskamp, hvor blod og gørr flyter sammen med trykksverten
Sitat: Boken florerer av symbolikk og litterære kunstgrep, heldigvis uten at det tipper over i blødmenes riker.
Jeg er usikker på om dette er første bok i en serie, eller om det blir med dette ene forsøket. Øystein Tranås Kristiansen har studert ved forfatterstudiet ved UiT, og er nå klar med sin debutroman. Hele tittelen på boken er Palassenes kamp – Den som skal våkne. Jeg har lest en pdf-utgave av boken, og synes det hele er et spennende verk, som det ligger mange flere gode historier i.
Vi befinner oss i det fruktbare området mellom Eufrat og Tigris en gang i bronsealderen. En av byens to folkestammer er fastboende, mens den andre fremdeles er nomadepreget. Rammen er et lite bysamfunn, noe som setter oss en ca. 4-5000 år tilbake i tid.
Denne romanen er bygget opp rundt Amar, som er prins i byen Uruk, og hans gjennomgangsrite for å bli mann i nystaten. Han er tenåring, men har i flere år blir trent hardt for å finne sine grenser – og utvide dem. Han følges av sin mer utspekulerte bror Shulgi, og den kommende lederen av et annet av byens hus, Nanniya. Sammen er de et trekløver som er i ferd med å våkne både seksuelt og kroppslig. Menn preget av sin samtid, som med tiden kanskje kan bli det fedrene aldri ble.
Romanens crescendo er en svært detaljert slåsskamp, hvor blod og gørr flyter sammen med trykksverten i beste guttevestern ånd. John Benteen, som skrev serien om Fargo, ville nikket gjenkjennende til hele sekvensen. Heldigvis svever Dionysos' ånd over den første delen, og skaper et naturlig kontrapunkt. Dette er med på å løfte romanen over den litterære kioskpornoen som de utallige seriene der holder høyt. Denne romanen skal tygges, og fordøyes – ikke leses og glemmes.
Den som skal våkne er et episk verk med bibelske overtoner. Boken settes i kontekst med bibelske innledningsord, preget av Toraen. Dette oppleves som naturlig all den tid Toraen er skrevet i noenlunde samme tidsrom. Boken er ingen typisk fantasyroman, da den mangler de fantastiske elementene. Tranås Kristiansen er likevel i skyggene av historiene om Conan, som er skrevet av Robert E. Howard på 30-tallet. Fraværet av det fantastiske er merkelig, all den tid det mytiske har så sterk innflytelse på datidens samfunn. Dette er en liten brist i forfatterens logiske kontekst, men jeg har håp om at senere bøker i serien kan ta dette inn over seg...
Det er tydelig at Tranås Kristiansen har lært et og annet på forfatterstudiet. Boken florerer av symbolikk og litterære kunstgrep, heldigvis uten at det tipper over i blødmenes riker. Jeg tar meg selv i å føle at forfatterens eget språk tapes til fordel for teknikken, men det gjelder mest i de første 40 sidene av verket. Det er nok også et grep som mellom andre Knud Hamsun selv brukte, som fungerer som en slags ryggrad i romanen. Forfatteren fråtser ikke i detaljer om personene i boken. Du får vite akkurat det du trenger å vite, og med det eier forfatteren leseren på en mesterlig måte.
Boken forsøker å være djerv, men forfatteren har glemt å slipe klørne til Den som skal våkne. Vi har en erotisk passasje mellom Amar og Nanniyas far, men det hele tilsløres uten at det vekker anstøt. Jeg hadde kanskje forventet meg mer sprut i boken, men det er som om den tar sats – uten at utfallet av innsatsen kommer. Likevel, dette er et godt verk fra debutanten, og jeg håper Tranås Kristiansen kan sparke hardere fra seg i sine neste bøker.
Forfatter: Øystein Tranås Kristiansen
Tittel: Palassenes kamp – Den som skal våkne
Forlag: Tekstloftet Forlag
Ingress: Spennende ny roman fra lovende forfatter fra Tromsø.
Sitat: Romanens crescendo er en svært detaljert slåsskamp, hvor blod og gørr flyter sammen med trykksverten
Sitat: Boken florerer av symbolikk og litterære kunstgrep, heldigvis uten at det tipper over i blødmenes riker.
Jeg er usikker på om dette er første bok i en serie, eller om det blir med dette ene forsøket. Øystein Tranås Kristiansen har studert ved forfatterstudiet ved UiT, og er nå klar med sin debutroman. Hele tittelen på boken er Palassenes kamp – Den som skal våkne. Jeg har lest en pdf-utgave av boken, og synes det hele er et spennende verk, som det ligger mange flere gode historier i.
Vi befinner oss i det fruktbare området mellom Eufrat og Tigris en gang i bronsealderen. En av byens to folkestammer er fastboende, mens den andre fremdeles er nomadepreget. Rammen er et lite bysamfunn, noe som setter oss en ca. 4-5000 år tilbake i tid.
Denne romanen er bygget opp rundt Amar, som er prins i byen Uruk, og hans gjennomgangsrite for å bli mann i nystaten. Han er tenåring, men har i flere år blir trent hardt for å finne sine grenser – og utvide dem. Han følges av sin mer utspekulerte bror Shulgi, og den kommende lederen av et annet av byens hus, Nanniya. Sammen er de et trekløver som er i ferd med å våkne både seksuelt og kroppslig. Menn preget av sin samtid, som med tiden kanskje kan bli det fedrene aldri ble.
Romanens crescendo er en svært detaljert slåsskamp, hvor blod og gørr flyter sammen med trykksverten i beste guttevestern ånd. John Benteen, som skrev serien om Fargo, ville nikket gjenkjennende til hele sekvensen. Heldigvis svever Dionysos' ånd over den første delen, og skaper et naturlig kontrapunkt. Dette er med på å løfte romanen over den litterære kioskpornoen som de utallige seriene der holder høyt. Denne romanen skal tygges, og fordøyes – ikke leses og glemmes.
Den som skal våkne er et episk verk med bibelske overtoner. Boken settes i kontekst med bibelske innledningsord, preget av Toraen. Dette oppleves som naturlig all den tid Toraen er skrevet i noenlunde samme tidsrom. Boken er ingen typisk fantasyroman, da den mangler de fantastiske elementene. Tranås Kristiansen er likevel i skyggene av historiene om Conan, som er skrevet av Robert E. Howard på 30-tallet. Fraværet av det fantastiske er merkelig, all den tid det mytiske har så sterk innflytelse på datidens samfunn. Dette er en liten brist i forfatterens logiske kontekst, men jeg har håp om at senere bøker i serien kan ta dette inn over seg...
Det er tydelig at Tranås Kristiansen har lært et og annet på forfatterstudiet. Boken florerer av symbolikk og litterære kunstgrep, heldigvis uten at det tipper over i blødmenes riker. Jeg tar meg selv i å føle at forfatterens eget språk tapes til fordel for teknikken, men det gjelder mest i de første 40 sidene av verket. Det er nok også et grep som mellom andre Knud Hamsun selv brukte, som fungerer som en slags ryggrad i romanen. Forfatteren fråtser ikke i detaljer om personene i boken. Du får vite akkurat det du trenger å vite, og med det eier forfatteren leseren på en mesterlig måte.
Boken forsøker å være djerv, men forfatteren har glemt å slipe klørne til Den som skal våkne. Vi har en erotisk passasje mellom Amar og Nanniyas far, men det hele tilsløres uten at det vekker anstøt. Jeg hadde kanskje forventet meg mer sprut i boken, men det er som om den tar sats – uten at utfallet av innsatsen kommer. Likevel, dette er et godt verk fra debutanten, og jeg håper Tranås Kristiansen kan sparke hardere fra seg i sine neste bøker.
Forfatter: Øystein Tranås Kristiansen
Tittel: Palassenes kamp – Den som skal våkne
Forlag: Tekstloftet Forlag
