Jeg ser en evig soloppgang
Føttene forlater marken
Trukket av en maktens tråd
Ren og foruten lyte
Vindens stigning er min
Fjell blir til sky
Skyer slått til fjell
Skogene gror på selve himmelrik
I farger du ikke kan ane
spretter blomsterarter opp
Hver sitt eget slag
Gullalder! Du renspunnede vev
Selv når ingen retning finnes
Vil jeg vende meg mot deg
Før meg ikke bort
Led ingen på villspor
Fra flodene av honning
sjøene av nektar
og selve vingebruset
- Feenes storslagne svermer