Å leve uten hensikt, å danse uten grunn eller selv en grunn å stå på. Fri for frostrim, negerrytme, klagevers og beistets snøftende snusfornuft. Det er min tilværelse og du vet at farger er mitt leveblod. Tilfeldig var fellen og tilfellet åpenlyst ikke. Gudene tok ham og etterlot meg drikkende alt hans arvesølv. Verken tikkende årsak eller ljomende virkning. Uten forbannet fødsel eller velsignet ende. Det er Neros hedenske verden, for forfatningen var alltid til og kan derfor ikke tapes. Jeg er lys som er uskapt, vandrende farlig over vannene. Skjærer gjennom fjellene, kastes tilbake av alt tomrom. De farger vi ser og den umoral vi opplever er begge meget stimulerende. Farger er alltid umoralske. Lik en farge kan jeg ikke skjule meg. Følende farger. Farger som ser. Jeg viser deg alle farger. Det du ser er det jeg mangler. Løft meg min tryllestav. Inntil hvelvingen kullkastes og tiden snur skal jeg danse denne dansen. Spinner oss en hvirvel av slør som spraker i gnist og med stjerne.