Et ansikt fryktes mer enn noe annet. Når ditt navn ropes over landene, løftes alle terninger fra bordet. Intet spill var mer usikkert. Mars, ditt herredømme er her. For lenge fetet vi oss opp som smågris. For lenge vørte vi deg ikke. Lyttet til kvinneråd og kvinnelist, og med det trodde vi at du var fordrevet. Nå løftes dine bryn. Nå brenner dine øyne. Mektig arm og bryst hever spydet. Du har en seng gjort av leopardskinn, hvor du voldtok elskovsgudinnen, og for øyeblikket gir hun seg frivillig. Laknene er av menneskehud. Dynen er gjort av avrevne hårtuster og puten er flekket med jomfrublod. Til tross for det er det unge menns blod du spiller mest. Kanskje fornærmer den selvsikre deg. Du sparer den feige, ikke den modige. Men han som står høyest og står fremst, den først på murene! Han lar du ta del i ditt bytte. Han lar du spise blodige stykker kjøtt. Keiserens trone kan bare stå på dine søyler. Lykkejegeren og den lave plyndrer, alle beror de på deg. Alle frykter de når du brølende melder din ankomst. Vogner har veltet skranglende og festninger har falt. Hvis en mann ikke var ment til å leve i svakhet og skam, er stålet ham forunt. Før var det jernet og bronsen, og alltid har det vært ild. Rødt er gudenes farge, og rødt er blod. Dine ryttere rir over fruktbart land. Pryden med hestehår svaier når du selv stiger til hest. Brystet dekket av tung harnisk. Pannen beskyttet av jernskjerm. Kraftige armbånd over håndleddene. Fader Mars Invictus: Du strener over landet. Du går med slakterne, for hver mann er en slakter. Du går med den modige og den med sann attrå. Her er et råd til den unge: Finn deg selv under banneret. Finn deg selv blant de endeløse rekker (viet Mars). Da skal all verden ligge for dine føtter. Om så for et øyeblikk! La kanonmunningene tale. La vitnesbyrdet om deg bæres av blod og brukne bein. For sener er til for å henge i strimler. Hør ikke på kvinneslag. Kvinner er der for å gråte. Ser du ikke hvordan de gråter! Seirende eller brakt hjem som lik, de vil alltid gråte for deg. La hestehov tromle over kroppene. La larveføtter mase soldatene ned i jorden. Her er min fromme bønn: Måtte menn og hester bli slått til bakken. Måtte kvinner gråtende bringes i kne. Kast spedbarna ut i nysnøen rød med blod som damper! Under din stridshests hover, du min sanne fader, trampes likene. Vi som står under ditt brølende løvebanner, ber nå om din velsignelse. Sannhet for hånden, sannhet for sverdet. Se hvor de viker for øyne som glimter i raseri. La mitt øye treffe rent! Stå med meg om så et øyeblikk, Mars. La meg voldta jomfruene. Og du skal ha min lojalitet og mitt sverd så lenge jeg lever. Sammen skal vi smadre tårn og storme murer. Hellige fader: Vi skal gripe makt og ære i det øyeblikk som er evig!