Kvinne, 33
Jeg skal ærlig innrømme at dette er en historie som beveger meg, og som jeg kommer til å huske. Jeg tittet på åsene i nærområdet her i dag, og smilte for meg selv. Ja. Denne historien kommer til å sitte. Den kommer jeg til å huske, og gledes av, og om den blir utgitt på noe forlag, så vil jeg kjøpe den.
Jeg liker introduksjonen din. Det gjør meg enda mer spent på teksten og jeg kan tenke meg at forlagene også synes dette er interessant. Det virker som du har god oversikt over det du har skrevet og det gir et godt førsteinntrykk.
Jeg fascineres av tema du har valgt. Det er originalt, selv om historien kombinerer norrøn mytologi med norsk folketro. Jeg kan lett tenke at det blir typisk gjenbruk. Men nei. Ikke her.
Du har orden på din historie – det gjør hele fortellingen enda mer troverdig.
Det at du skriver i presens er friskt og spennende! Kjenner jeg blir ekstra gira på det!
Du har altså en evne til å indirekte beskrive som fascinerer meg. Dette er du mester i. Jeg smiler når jeg ser hvordan du vever inn omgivelser og hendelse, karakter.
Det jeg også finner fascinerende er at ting som virker ulogiske og som litt brister i historien, helt til slutt har sin forklaring og virker veldig gjennomtenkt og vevd sammen på en god måte. Bravo!
Du er dyktig til å skrive. Jeg kan se at du har jobbet med tekst i mange år.
Fader er mye gull å finne i upubliserte manus altså!
Jeg skal ærlig innrømme at dette er en historie som beveger meg, og som jeg kommer til å huske. Jeg tittet på åsene i nærområdet her i dag, og smilte for meg selv. Ja. Denne historien kommer til å sitte. Den kommer jeg til å huske, og gledes av, og om den blir utgitt på noe forlag, så vil jeg kjøpe den.
Jeg liker introduksjonen din. Det gjør meg enda mer spent på teksten og jeg kan tenke meg at forlagene også synes dette er interessant. Det virker som du har god oversikt over det du har skrevet og det gir et godt førsteinntrykk.
Jeg fascineres av tema du har valgt. Det er originalt, selv om historien kombinerer norrøn mytologi med norsk folketro. Jeg kan lett tenke at det blir typisk gjenbruk. Men nei. Ikke her.
Du har orden på din historie – det gjør hele fortellingen enda mer troverdig.
Det at du skriver i presens er friskt og spennende! Kjenner jeg blir ekstra gira på det!
Du har altså en evne til å indirekte beskrive som fascinerer meg. Dette er du mester i. Jeg smiler når jeg ser hvordan du vever inn omgivelser og hendelse, karakter.
Det jeg også finner fascinerende er at ting som virker ulogiske og som litt brister i historien, helt til slutt har sin forklaring og virker veldig gjennomtenkt og vevd sammen på en god måte. Bravo!
Du er dyktig til å skrive. Jeg kan se at du har jobbet med tekst i mange år.
Fader er mye gull å finne i upubliserte manus altså!
| tilbakemelding_jotunkvad_fra_kvinne_på_33.pdf |
Kvinne, ukjent alder
Har nå lest den et par ganger. Likte den veldig godt. Likte de små detaljene. Syns det hadde vært bra med litt dialekt i det hele, men det er vel noe du ikke har tatt med av en grunn.
Va veldig fornøyd med selve boken og lengden. Syns det at det var Evenor va stiligt og orginalt gjort.
Har nå lest den et par ganger. Likte den veldig godt. Likte de små detaljene. Syns det hadde vært bra med litt dialekt i det hele, men det er vel noe du ikke har tatt med av en grunn.
Va veldig fornøyd med selve boken og lengden. Syns det at det var Evenor va stiligt og orginalt gjort.
Stian M. Landgaard
... for denne historien er forbløffende levende, rikt og energisk fortalt, og jeg mener at skrivestilen her overgår alle tidligere skjønnlitterære verker fra den tranåsiske hånd.
Jeg kan identifisere tre utviklingstråder i fortellingen, hvilke er actiontråden, erkjennelsestråden og erotikktråden.
Actiontråden begynner i all hovedsakmed møtet med jøtulen og handler om flukten fra og kampen mot denne. Her har forfatteren virkelig overgått seg selv for å skape spenning. Gjennom hele historien, helt til det erkjennelsesmessige vendepunktet i berget nær slutten, ligger denne tråden der og dirrer elektrisk likesom en nervetråd, og vi som lesere får delta i flere oppfinnsomme scener hvor Protagon og Kvinnen enten flykter i panikk, skjuler seg i angst eller kjemper innbitt mot monsteret. Dette fungerer etter min mening meget bra.
Erkjennelsestråden begynner idet Protagon løper ned Kvinnen og drar henne med seg på flukten. Jeg trodde det samme som han gjorde, at dette var en enkel bondetuppe som ikke var helt på nett, men etter hvert som Protagon begynte å stusse på Kvinnens kvaliteter, blant annet hennes forbausende styrke og utholdenhet, gjorde jeg det samme, og da han begynte å spekulere i en forbindelse mellom henne og jotnen, hadde jeg også kommet på denne ideen. Erkjennelsene avdekkes langsomt og utporsjonert gjennom romanen, ja, på direkte mesterlig vis, slik at man som leser ikke ligger et hestehode foran begivenhetene eller Protagons innsikt.
Den tredje tråden, den erotiske tråden,oppstår nærmest automatisk så snart Protagon og Kvinnen møtes, som naturlig er mellom mann og kvinne i ekstreme omstendigheter.
Når det gjelder romanens tematikk eller budskap, eller hva man skal kalle det, er det selvsagt vanskelig å se bort fra det man vet om forfatteren. Men det synes tydelig ut ifra teksten alene at det er en slags hednifisering som søkes. Bort fra den kristne dekadanse. Talende er scenenhvor Protagon benevner en blomst «Marihånd» og straks blir korrigert av Kvinnen: «Det heter Frøyas hånd!»(s. 75) I det hele tatt svirrer en rekke norrøne forestillinger rundt paret som en bisverm, uten at det gjøres tydelig hva disse betyr. Men når paret er i berget, begynner teksten å mytologisere mer eksplisitt og dropper diverse historiske navn.
Protagon som forteller er en litt annen skål enn Protagon som hovedperson. Nå tenker jeg på hans stemme i romanen, som jeg har alludert til et par ganger i denne tilbakemeldingen. Fortellerens fremste karaktertrekk synes å være ordspillhumor.
Jeg vil avslutte med å si at jeg synes dette er et meget lovende prosjekt, spennende og rikt fortalt. Det er mange ting jeg ikke har kommentert, og trolig har en del sjatteringer gått meg hus forbi. Forfatteren viser en stor evne til å kreere en litterær verden og et drivende narrativ.
Språkbruken er imidlertid svært god og balanserer fint på grensen mellom det gammelmodige, for autentisitetens skyld, og det moderne, for leserens skyld. Imidlertid kunne jeg ikke finne begrepet «møyfeste» noe sted, selv om jeg skjønte at det måtte bety prisen en mann må betale en pikes far for å ha deflorert henne.
Jeg hadde egentlig tenkt å si noe om det forfatterbiografiske, men jeg tror jeg reserverer den delen til en eventuell diskusjon. Hvem forfatteren Tranås er, rent historisk-biografisk-psykologisk, er interessant nok i seg selv ...
... for denne historien er forbløffende levende, rikt og energisk fortalt, og jeg mener at skrivestilen her overgår alle tidligere skjønnlitterære verker fra den tranåsiske hånd.
Jeg kan identifisere tre utviklingstråder i fortellingen, hvilke er actiontråden, erkjennelsestråden og erotikktråden.
Actiontråden begynner i all hovedsakmed møtet med jøtulen og handler om flukten fra og kampen mot denne. Her har forfatteren virkelig overgått seg selv for å skape spenning. Gjennom hele historien, helt til det erkjennelsesmessige vendepunktet i berget nær slutten, ligger denne tråden der og dirrer elektrisk likesom en nervetråd, og vi som lesere får delta i flere oppfinnsomme scener hvor Protagon og Kvinnen enten flykter i panikk, skjuler seg i angst eller kjemper innbitt mot monsteret. Dette fungerer etter min mening meget bra.
Erkjennelsestråden begynner idet Protagon løper ned Kvinnen og drar henne med seg på flukten. Jeg trodde det samme som han gjorde, at dette var en enkel bondetuppe som ikke var helt på nett, men etter hvert som Protagon begynte å stusse på Kvinnens kvaliteter, blant annet hennes forbausende styrke og utholdenhet, gjorde jeg det samme, og da han begynte å spekulere i en forbindelse mellom henne og jotnen, hadde jeg også kommet på denne ideen. Erkjennelsene avdekkes langsomt og utporsjonert gjennom romanen, ja, på direkte mesterlig vis, slik at man som leser ikke ligger et hestehode foran begivenhetene eller Protagons innsikt.
Den tredje tråden, den erotiske tråden,oppstår nærmest automatisk så snart Protagon og Kvinnen møtes, som naturlig er mellom mann og kvinne i ekstreme omstendigheter.
Når det gjelder romanens tematikk eller budskap, eller hva man skal kalle det, er det selvsagt vanskelig å se bort fra det man vet om forfatteren. Men det synes tydelig ut ifra teksten alene at det er en slags hednifisering som søkes. Bort fra den kristne dekadanse. Talende er scenenhvor Protagon benevner en blomst «Marihånd» og straks blir korrigert av Kvinnen: «Det heter Frøyas hånd!»(s. 75) I det hele tatt svirrer en rekke norrøne forestillinger rundt paret som en bisverm, uten at det gjøres tydelig hva disse betyr. Men når paret er i berget, begynner teksten å mytologisere mer eksplisitt og dropper diverse historiske navn.
Protagon som forteller er en litt annen skål enn Protagon som hovedperson. Nå tenker jeg på hans stemme i romanen, som jeg har alludert til et par ganger i denne tilbakemeldingen. Fortellerens fremste karaktertrekk synes å være ordspillhumor.
Jeg vil avslutte med å si at jeg synes dette er et meget lovende prosjekt, spennende og rikt fortalt. Det er mange ting jeg ikke har kommentert, og trolig har en del sjatteringer gått meg hus forbi. Forfatteren viser en stor evne til å kreere en litterær verden og et drivende narrativ.
Språkbruken er imidlertid svært god og balanserer fint på grensen mellom det gammelmodige, for autentisitetens skyld, og det moderne, for leserens skyld. Imidlertid kunne jeg ikke finne begrepet «møyfeste» noe sted, selv om jeg skjønte at det måtte bety prisen en mann må betale en pikes far for å ha deflorert henne.
Jeg hadde egentlig tenkt å si noe om det forfatterbiografiske, men jeg tror jeg reserverer den delen til en eventuell diskusjon. Hvem forfatteren Tranås er, rent historisk-biografisk-psykologisk, er interessant nok i seg selv ...
| huldra_som_ikke_kunne_si_mø.pdf |
Kvinne, ukjent alder
Først vil jeg si at den var veldig spennende. Høyt spenningsnivå gjennom hele teksten.
Jeg liker også at du skriver ut hele den seksuelle akten, mange norske forfattere gjør ikke det.
Den er morsom og kvikk og intelligent skrevet. Hovedpersonen overbeviser som mann fra forrige århundre ifht kvinnesynet hans (rødstrømpen i meg satt og kokte fra begynnelsen) og det var også fint å lese hans reaksjon på å bli satt på plass av en sterkere kvinne.
Jeg falt litt ut innimellom i slosscenen inni fjellet, den synes jeg ble en smule langdradd, og i tillegg mindre malende enn resten av teksten som ellers var godt beskrevet.
Det jeg likte minst var at jeg følte det var en overdreven bruk av setningen "nei, jeg mener" hvis du skjønner hva jeg mener. For all del, bruk det, men kanskje begrens antallet ganger det sies?
Ellers likte jeg den godt. Den var gøy å lese! Liker at du bruker ordspill og puns. Digger trollkjerringa, hun er veldig kul.
Føler også at det går en underliggende strøm av en urgammel visdom gjennom historien, noe mytisk, som om du har hentet opp noe fra det kollektive underbevisste som handler om arketypiske symbioser eller hva jeg skal kalle det. Hvis det gir noen mening. Det trigget ihvertfall noe i meg.
Jeg har bare et spørsmål som jeg ikke kunne vente med: hvor kom ideen fra når det gjelder den flate steinen i gresset med ukjente runer på som lyser blått?
Jeg spør fordi jeg har drømt nøyaktig det! Det var ganske sprøtt..
I drømmen min var det ikke i en skog, men på toppen av en klippe med utsikt utover havet. Men sånn du beskriver det var steinen helt nøyaktig "lik."
Først vil jeg si at den var veldig spennende. Høyt spenningsnivå gjennom hele teksten.
Jeg liker også at du skriver ut hele den seksuelle akten, mange norske forfattere gjør ikke det.
Den er morsom og kvikk og intelligent skrevet. Hovedpersonen overbeviser som mann fra forrige århundre ifht kvinnesynet hans (rødstrømpen i meg satt og kokte fra begynnelsen) og det var også fint å lese hans reaksjon på å bli satt på plass av en sterkere kvinne.
Jeg falt litt ut innimellom i slosscenen inni fjellet, den synes jeg ble en smule langdradd, og i tillegg mindre malende enn resten av teksten som ellers var godt beskrevet.
Det jeg likte minst var at jeg følte det var en overdreven bruk av setningen "nei, jeg mener" hvis du skjønner hva jeg mener. For all del, bruk det, men kanskje begrens antallet ganger det sies?
Ellers likte jeg den godt. Den var gøy å lese! Liker at du bruker ordspill og puns. Digger trollkjerringa, hun er veldig kul.
Føler også at det går en underliggende strøm av en urgammel visdom gjennom historien, noe mytisk, som om du har hentet opp noe fra det kollektive underbevisste som handler om arketypiske symbioser eller hva jeg skal kalle det. Hvis det gir noen mening. Det trigget ihvertfall noe i meg.
Jeg har bare et spørsmål som jeg ikke kunne vente med: hvor kom ideen fra når det gjelder den flate steinen i gresset med ukjente runer på som lyser blått?
Jeg spør fordi jeg har drømt nøyaktig det! Det var ganske sprøtt..
I drømmen min var det ikke i en skog, men på toppen av en klippe med utsikt utover havet. Men sånn du beskriver det var steinen helt nøyaktig "lik."
Mann, 52
Artig historie. Bra gjennomført. Mytologi, filosofi, fantasi - du har dekket det meste, tror jeg.
Veldig kompetent skrevet - om du klarer å ta det som en kompliment. ("kompetent" er ikke det beste ordet å bruke til sånt :) )
Hvem har du egentlig som målgruppe her? Hva er "hensikten med historien"?
Det virker litt som en gammeldags versjon av 50 shades :) (Forferdelig dårlig bok, så litt urettferdig sammenligning, men jeg står ved den.)
Jeg liker sånne ting som at du ikke bruker for mye tid på å beskrive hovedpersonen.
Bra bruk av mytologi.
Og bra bruk av religion. Jeg liker at han holder seg til "sin" religion - jeg har i andre tilfeller forsøkt å forklare forfattere at det ikke helt fungerer å lage et nytt trossystem for deretter å banne med vanlige norske banneord. Eller sende folk til helvete. (Unntaket er om du forklarer at deler av vår religionsoppfatning er FEIL og deretter bruke den delen av det vi faktisk har forstått... men du skjønner hva jeg mener.)
Jeg likte uansett måten du bringer det hele sammen på. Det er logisk, det forklares, det avsluttes.
Så:
Bra historie. Artig kombinasjon av mytologi og filosofi.
Du mister nok litt av publikum om du bruker et alt for gammeldags språk. Det er et valg.
Helten klarer ikke bevise at han er en helt i begynnelsen - og om DET er et bevisst valg bør du kanskje gjøre det mer tydelig også?
Samlingen og avslutningen er bra - jeg "tror" på løsningen og det som forklares der.
Artig historie. Bra gjennomført. Mytologi, filosofi, fantasi - du har dekket det meste, tror jeg.
Veldig kompetent skrevet - om du klarer å ta det som en kompliment. ("kompetent" er ikke det beste ordet å bruke til sånt :) )
Hvem har du egentlig som målgruppe her? Hva er "hensikten med historien"?
Det virker litt som en gammeldags versjon av 50 shades :) (Forferdelig dårlig bok, så litt urettferdig sammenligning, men jeg står ved den.)
Jeg liker sånne ting som at du ikke bruker for mye tid på å beskrive hovedpersonen.
Bra bruk av mytologi.
Og bra bruk av religion. Jeg liker at han holder seg til "sin" religion - jeg har i andre tilfeller forsøkt å forklare forfattere at det ikke helt fungerer å lage et nytt trossystem for deretter å banne med vanlige norske banneord. Eller sende folk til helvete. (Unntaket er om du forklarer at deler av vår religionsoppfatning er FEIL og deretter bruke den delen av det vi faktisk har forstått... men du skjønner hva jeg mener.)
Jeg likte uansett måten du bringer det hele sammen på. Det er logisk, det forklares, det avsluttes.
Så:
Bra historie. Artig kombinasjon av mytologi og filosofi.
Du mister nok litt av publikum om du bruker et alt for gammeldags språk. Det er et valg.
Helten klarer ikke bevise at han er en helt i begynnelsen - og om DET er et bevisst valg bør du kanskje gjøre det mer tydelig også?
Samlingen og avslutningen er bra - jeg "tror" på løsningen og det som forklares der.
| tilbakemelding_jotunkvad_fra_mann_på_52.pdf |
Kvinne, ukjent alder
Teksten under er en vakker og verdig avslutning på en tekst som har masse potensiale, men som etter min mening trenger noen flere gjennomganger og strammes inn. Denne teksten inneholderto tydelige scener: en flukt, og en kamp skråstrek flukt. Begge disse scenene gjennomsyres av erotiske hint som passer lite inn i handlingen og bryter opp handlingen så den hopper i fokus. Samle gjerne de erotiske scenene til en eller to solide og utbroderte scener, men med det samme delikate språket som søkes brukt i resten av teksten. Scenene fremstår lange og traurige å lese.
Hovedpersonen (HP) veksler mellom å være belest filosof, og uerfaren og ustabil med et forkvaklet selvbilde og kvinnesyn. I utgangspunktet ville jeg tenke at dette hører til i tiden som representeres, uten at jeg greier å tidfeste teksten. En av grunnene til det er at handlingen er usedvanlig gammeldags, men likevel etter Schopenhauers tid, en filosof som for øvrig får altforstor plass i teksten uten at meningen med dette trår fram. Jeg finner ingen solid bakteppe, og heller ikke hvilken retning teksten vil.
Dialogen er kryptisk og vanskelig å følge, tidvis føles det som å lese noens erotiske fantasi, andre ganger har jeg tenkt at dette føles som å lese noens psykose.
Jeg har valgt å lese teksten to ganger, fordi jeg synes det var vanskelig å henge med uten å mistetråden. Tråden sliter jeg for øvrig med å finne. Det blir for mye ørefik, namedropping, flukt, sex og sammensurium.
Forfatteren legger lista høyt ved å velge denne type språk. Det gir teksten mange fallgruver. Det tenker jeg er synd, for språket er tidvis veldig vakkert, ord og vendinger originale. Teksten berører norrøn mytologi, folketro og mystikk. Alle disse temaene er gode utgangspunkt, men her blandes de, og det fungerer dessverre ikke godt. Mitt inntrykk er at teksten vil kunne nå og berøre mange flere dersom den strammes inn og får en tydelig rød tråd. Et litt mer folkelig og leservennlig språk vil nok være en fordel.
Jeg blir nysgjerrig på andre ting du har skrevet, for jeg aner et underliggende talent som med litt sliping kan bli en diamant.
