Interessant å se
at åsatroen lever, og evner å være produktiv i forhold til kunst. Dikterisk synes jeg dette er stødig i sin sjanger - men ville ha vurdert ordet "bare" for det veldig formelle og danskklingende "kun".
Myten om barneofringen har en interessant parallell i den bibelske fortellingen om Isac og Abraham - der den helt avgjørende forskjellen er at barnet i Torgerd-legenden faktisk ofres og gir jarlen seier i dette forrykende uværet som rammer. Jeg oppfatter at diktets "jeg" er nåtidig, og oppfatter seg selv som Håkon Jarls direkte arvtager. Før, i norrøn tid, var det barneofferet, og:
"Nå gir jeg meg selv
Lenge siden blotet
Lenge siden landet ble verget"
Det er denne identifiseringen som først og fremst gir diktet et kultisk drag, der "jeg" i diktet potensielt blir et "vi" i menigheten (jfr. barokkens salmediktning) og det hadde vært interessant å høre om det er tenkt brukt i rituell sammenheng. Barneofferet gir jo en voldsom kraft inn i myten, et spenningsfelt mellom sorgen over tapet av barnet og blodrusen seieren må ha gitt. Det hadde vært interessant om dette ble videre utforsket i teksten. Jeg føler dette er stoff for et skuespill av "gresk" kaliber, og det er også mye i teksten din og opplesningen som peker mot dramatisk diktning.
Skrive av Erkepoeten 11. juli 2022 kl. 09:25
Du leser godt
Takker for din ekstensive og gode tilbakemelding. Det varmer et kunstnerhjerte. Du har rett i at det ligger en grad av selvidentifikasjon og tidsforflytning i diktet. Fortellerstemmen ser seg selv som denne fordums jarlen, eller som hans arvtaker flyttet frem i tid.
Linken til det bibelske barneofferet slo meg under skrivningen av diktet, men ikke din poignante observasjon av at i norrøn sammenheng gjennomføres faktisk galskapen og dette ultimate offeret. Forbindelsen mellom slik oppofrelse, aristokratisk arroganse og blodrus er også interessante motpoler/balansepunkter.
Fantastisk tilbakemelding!
Mvh,
Lysalv
"Viljens kraft" skriver:
Bra, Frey. Denne synes jeg var heftig, og det til tross for at slikt går litt på tvers av min personlige smak.
at åsatroen lever, og evner å være produktiv i forhold til kunst. Dikterisk synes jeg dette er stødig i sin sjanger - men ville ha vurdert ordet "bare" for det veldig formelle og danskklingende "kun".
Myten om barneofringen har en interessant parallell i den bibelske fortellingen om Isac og Abraham - der den helt avgjørende forskjellen er at barnet i Torgerd-legenden faktisk ofres og gir jarlen seier i dette forrykende uværet som rammer. Jeg oppfatter at diktets "jeg" er nåtidig, og oppfatter seg selv som Håkon Jarls direkte arvtager. Før, i norrøn tid, var det barneofferet, og:
"Nå gir jeg meg selv
Lenge siden blotet
Lenge siden landet ble verget"
Det er denne identifiseringen som først og fremst gir diktet et kultisk drag, der "jeg" i diktet potensielt blir et "vi" i menigheten (jfr. barokkens salmediktning) og det hadde vært interessant å høre om det er tenkt brukt i rituell sammenheng. Barneofferet gir jo en voldsom kraft inn i myten, et spenningsfelt mellom sorgen over tapet av barnet og blodrusen seieren må ha gitt. Det hadde vært interessant om dette ble videre utforsket i teksten. Jeg føler dette er stoff for et skuespill av "gresk" kaliber, og det er også mye i teksten din og opplesningen som peker mot dramatisk diktning.
Skrive av Erkepoeten 11. juli 2022 kl. 09:25
Du leser godt
Takker for din ekstensive og gode tilbakemelding. Det varmer et kunstnerhjerte. Du har rett i at det ligger en grad av selvidentifikasjon og tidsforflytning i diktet. Fortellerstemmen ser seg selv som denne fordums jarlen, eller som hans arvtaker flyttet frem i tid.
Linken til det bibelske barneofferet slo meg under skrivningen av diktet, men ikke din poignante observasjon av at i norrøn sammenheng gjennomføres faktisk galskapen og dette ultimate offeret. Forbindelsen mellom slik oppofrelse, aristokratisk arroganse og blodrus er også interessante motpoler/balansepunkter.
Fantastisk tilbakemelding!
Mvh,
Lysalv
"Viljens kraft" skriver:
Bra, Frey. Denne synes jeg var heftig, og det til tross for at slikt går litt på tvers av min personlige smak.
