I et nakent land ble jeg født
Fra min mors skjød ble snøen farget rødt
I min fars nærvær ble jeg ett med dette land
For i dette riket ble jeg mann
 
Ved kalde tjern
Danset skikkelser i tåkedisen
Under en sort himmel
Hvorfra stjerner ei falt ned
Her er vårt midgard
 
Nye skalder slutter seg til visen
Gjorde seg til en veldig stimmel
Guder på en rød himmel skred
De dømmer og dømmer vel
 
I kampens hete
Kunne ingen gjøre seg fete
I kampens tummel
Så man lyn og hørte rummel
 
Ja, isvinden blåste
På forpinte lemmer
Men det er lenge siden
Lenge siden, og landet ligger øde
 
For i et hult skall de min sjel låste
Men ennu kan jeg høre fordums stemmer
For jeg lengter etter striden
Til alle ligger døde
 
Over hav og over strand
Lengter jeg etter å være mann
Gjennom ve og gjennom sved
Imot en dyster skjebne jeg skred
Under muld og under hell
Vil jeg iføre meg ulvehednens fell
 
Iblandt sildrende bekker
Og kneisende fjell
Vandrer jeg med bøyd hode
Skuende på de fagre rekker
Ingen seiler de smekre snekker
 
Ja, for ennu kan hav pløyes
Isvind fare som onde ånder
Min hunger kan ei døyes
I min sjel kan vinden ikke løyes
 
Ved stille tjern
Sitter alver
Under er der jern
De stirrer mot stjerner
Over til muspelheim
 
Så hører jeg en røst som kaller
Ja, gjennom dalførene den gjaller
Lik et ekko av dvergmål
Blir jernet til stål
 
Stål som skal seile på ildvinger
Bli ett med de glitrende riker
 
I et nakent land er vi døde
Snøen er rød fra våre døde mødre
I fedres fravær forlot vi dette land
For i dette riket kunne ingen være mann
 
Nå er jeg en gammel mann
Og i min kropp det går en brann
Av elde og av sott
Men når natten demrer
Vekkes min higen
Og jeg løfter min hånd
Til Allfader Odin
Til ham, min drott