Jotunkvad av Tranås
Gratis nedlastning som PDF
Gratis nedlastning som PDF
| jotunkvad_-_tranås.pdf |
Denne boken utgjør slutten på min forfatterkarriere. Jeg skal aldri skrive for norske forlag igjen. Nåløyet er for trangt og min tråd er for frynsete. Denne avgjørelsen tar jeg ikke bare på bakgrunn av egne erfaringer, men også erfaringene til det vide sjikt av skrivende jeg har kjent gjennom livet. Det er ikke fruktbar grunn å ha kanskje ha 1% sjanse til å utgi en bok som selger i 200 eksemplarer. Du skal være meget uforstandig for å holde på slik. Man har seg selv å tenke på.
Dessuten er jeg grunnleggende ukorrekt. I denne vår giftige tid med sensur og kulturkrig har de fleste blitt opplært fra barnehagealder av til å oppfatte og ekskludere det minste snev av dissens. I et slikt klima kan jeg ikke vinne. Jeg blir ikke engang kandidat til månedens poet på Diktkammeret, antakelig fordi man oppfatter at jeg ikke er en modernist. Derfor trekker jeg nå enhver innsats. Den kulturelle klasse gjorde seg selv irrelevant gjennom sin restriksjon av tanke, kunst og følelse. Jeg er en tenker som tenker og en kunstner som bedriver kunst, og bare det. Jeg skal finne fruktbar grunn andre steder. På denne måten frigjør jeg energi.
Utover det skriver jeg om slutten på forfatterkarrieren på en lukket blogg. Det innholdet vil bli tilgjengelig med tiden. Vil nødig gjenta meg selv. Jeg snakker vel dessuten om saken i min siste Podcast om Suttungs mjød. Jeg har andre ting å gjøre innen kunsten og filosofien.
En del av meg lekte med tanken om å ekspandere boken, men til det falt jeg på nei. Som Voltaire sier: Den beste måten å være kjedelig på, er ved å forsøke å si alt.
Dessuten er jeg grunnleggende ukorrekt. I denne vår giftige tid med sensur og kulturkrig har de fleste blitt opplært fra barnehagealder av til å oppfatte og ekskludere det minste snev av dissens. I et slikt klima kan jeg ikke vinne. Jeg blir ikke engang kandidat til månedens poet på Diktkammeret, antakelig fordi man oppfatter at jeg ikke er en modernist. Derfor trekker jeg nå enhver innsats. Den kulturelle klasse gjorde seg selv irrelevant gjennom sin restriksjon av tanke, kunst og følelse. Jeg er en tenker som tenker og en kunstner som bedriver kunst, og bare det. Jeg skal finne fruktbar grunn andre steder. På denne måten frigjør jeg energi.
Utover det skriver jeg om slutten på forfatterkarrieren på en lukket blogg. Det innholdet vil bli tilgjengelig med tiden. Vil nødig gjenta meg selv. Jeg snakker vel dessuten om saken i min siste Podcast om Suttungs mjød. Jeg har andre ting å gjøre innen kunsten og filosofien.
En del av meg lekte med tanken om å ekspandere boken, men til det falt jeg på nei. Som Voltaire sier: Den beste måten å være kjedelig på, er ved å forsøke å si alt.
| kod_legend_of_the_black_sun.mid |
På en måte det uoffisielle lydsporet til boken Jotunkvad. En svært kreativ person laget denne episke og svært lange sangen til en mod av det gamle spillet Doom 2. Uroe deg ikke, copyright er ivaretatt under: Attribusjonslisens for Creative Commons (gjenbruk tillatt) Kunstneren skapte sangen utav godheten i sitt hjerte og ut av enorm overflod som alle kan bruke av, samtidig som vedkommende selv er helt ukjent. Det er bedre enn mange av selv de største Power Metal band kan greie, og lengre enn hele album. Jeg er dessverre på mange måter en temmelig nervøs person. Kjenner igjen litt av meg selv i sangen. Synes også den kan passe svært godt til handlingen i boken Jotunkvad, som veksler mellom intens flukt og øyeblikk av ro. Kanskje kan du lese boken samtidig som du hører lydsporet. Formatet er Midi, derfor tar ikke sangen stor plass. Windows Media Player vil greie å spille den av.
