Meg er talløse templer reist. Fra Partias sletter i øst til Iberias kyst i vest. Fra Etiopias solsvidde land i sør til Hibernias dunkle øy i nord. Overalt dyrkes jeg og prises jeg for min tordnende ferd over himmelen. Jeg er født fra en jomfru og sprang ut fra steinen i Zagros eldgamle fjell. Jeg er den som slaktet oksen, og en hund og en slange slikket til seg elven av blod som strømmet fra såret i dens hals, og en skorpion spiste oksens manndom. Jeg er den som bringer sesongenes vekst og livets fall. Jeg varsler våren. Jeg er Sol invictus, den ubeseirede. Jeg kan bare være det jeg er, aldri mindre eller noe annet. Alle skapninger kjenner og må anerkjenne mitt nærvær, og slik er jeg også kjent med dem. Jeg er den som ikke kan benektes og er derfor største kraft og høyeste sannhet. Ingen kan se inn i mitt ansikt og bare den edleste skapning har forsøkt. Pris mitt navn, den ubeseirede, og se livets gang. Fra Partias sletteland til Iberias skummende kyst. Fra Etiopia til den dunkle øy. Ingen kan gjøre min ferd, ingen andre kan ta mitt navn. Jeg er Sol invictus, født fra en jomfru og sprunget fra steinen. Jeg varsler våren og morgengryets kommende, og straks jeg forutanes bak beksort horisont, kan jeg ikke stanses. Ubeseiret er mitt navn, ubeseiret er mitt nærvær og evig er min tilbakekomst.