Et groteskt gapende ansikt i berget. En ung mann med blod rennende ned sin øyenhuling. Han er halvt vendt mot bergmesteren, i anklage og i skrik. Hans håndflate er løftet, og der er det et øye. Kastet til dypene. Den vises skjebne. Aldri til lys og bilde, men til bildets sammenslutning. Mørket, vitenen om verden. Den unge nølte ikke et øyeblikk av hva som ble krevet, men rev sitt øye ut. Nå er han gammel, holdt i hevd av de største på jorden. Hederen er blott lys og gavn er ham til ingen nytte.