Søstre som krever lydighet
En gang knelte jeg for deres bilde
Skjenket min gyldne ring
Søstre som krever lydighet
Nå er det lenge siden landet ble verget
Under tummelen gjorde jeg strandhugg
Ga min eneste sønn
Søstre som krever høybårent blod
Nå gir jeg meg selv
Lenge siden blotet
Lenge siden landet ble verget
 
Jotnen vandret inn fra øst
Fra nord kom ætten til Hølge
Gjort ren av snøen
Gjort bred av havet
De sterke og fruktbare
De eneste krigere som er igjen
 
Lenge siden gudenes land ble verget
Lenge siden Heimdalls ætt har blotet
Lenge siden søstrene ble æret
 
Trøndelag har kun en herskerætt
Håløyg! Og Jarlen skal råde
Forbannet være svikernes fane
Alle jomfruer er mine
Alle falker er mine
Og landet og skogen og havet!
Hesten stamper med sin hov
Jarlen har slikket bollen ren
 
Spott deres hvite gud
Min gud er rød
Like rød som dragens hjerte
Gapet åpnet til hugg
 
Søstre som verger høybårent blod
La haglbygene ta øynene deres
Lyn og torden vettet!
Irpa og Torgerd Hølgebrud
Gi meg min vaiende fane
Gi meg så min arv
Trøndelag er de sterkes land
Trøndelag er redet
Hvorfra falken stiger igjen!
 
Når jarlen løfter sin kappe fra skogbunnen opp
Skal den være farget med jomfrublod
Mitt ansikt skal være merket med hesteblod
Falkens hodedun merket likeså
Blod! Blod! Blod!
 
Som ringer i vannet
Og falkens stigende flukt
Brer seg mitt svulmende hjerte
Bølgene slutter ikke å slå
For de to søstrene!
IRPA
TORGERD
ÆRE TIL HØLGES FØLGE