Gi meg de egenrådige få
De som ikke vil, ikke kan - å adlyde
De som sier, dette er min verden, og dette er din verden
Og i min verden hersker - jeg!
Konfutse sa: Den mann som ikke kan adlyde, er verdiløs
Men Konfutse tok feil, og derfor er Konfutse verdiløs
Han forstod ikke tingenes sammenheng
Naturens ene tråd, men ikke naturens drakt
Man kan bare adlyde, dersom man kan la være å adlyde.
Vil du være din egen, vær ensom, egenrådig
Alt i kroppen blir til gift, dersom du sitter stille lenge nok
Gi meg de stridige, de som er i strid og strides
Ikke flidig, nitid eller flink
Gi meg glitringen i et rovdyrøye, et sultent gap
Gi meg varsom pote og våt snute
Rosen rommer en malstrøm
Frukten skjuler sine steiner
Tornen er vokst fra smerte
De sier at dersom du bunter sammen piler
Så vil de ikke knekke
Men dette er ikke hva piler er til for
En pil skal skytes, en pil skal fly
Den flyr best alene
Ikke ved negativet, men ved positivet
Der skal du finne hvori livet bor
Du kan drepe himmelfareren
Men du kan ikke drepe den ville flukt
Det finnes ikke ende på steiner og smerte
Du kan ikke drepe oss egenrådige få
Som vil og kan fly i malstrømmen
Som skal treffe det endelige mål
Rosen ble rød fra alt blodet som tornen har stjålet
En eng av roser er krig
Klubben er den skjønneste fred
Og jeg vil kjærtegne begge
Derfor sier jeg til deg, du egenrådige
Hold deg egen, hold deg i flukt
Og jeg skal kalle deg min bror
Til å holdes i kjærlighet
Den som står stille, er i spenn
Og kan springe over verden
Den som er taus, å for en frykt
Når han slipper løs sitt store brøl
Det finnes en fakkel, det finnes en brann
De kaller det inferno, en demon
Jeg vet at det er min skytsengel
Sannhet hviler i rovdyrets gap
Frihet venter for de - med våpnene klare
Og frihet, den bor under jorden.
I mørke er det at stjerner kan ses
Kun den tapte kan nå det som ikke kan finnes
Den ensomme befaler over fremtidens skarer
Den sterke løfter ikke for en annen mann
Det vakre vører ikke noen
Den kloke laget en brønn av seg selv
Og fant: Et øye er kjærlighet, fra inferno et hjerte
Men en panne kan bare bære en drøm.
All verden har å falle gjennom drømmer
Hellig er kun det ene: Flammen!
Si dette:
Jeg tjener ikke
Jeg underkaster meg ikke
Jeg er ikke flertallig, jeg er ikke god
Og du kan ikke tvinge meg til noe
Si: Den som tramper på min grunn
Skal i sin omgang trampes ned
Du grusomme skjønnhet
Skjønnhetens blomst er grusomhet
De som ikke vil, ikke kan - å adlyde
De som sier, dette er min verden, og dette er din verden
Og i min verden hersker - jeg!
Konfutse sa: Den mann som ikke kan adlyde, er verdiløs
Men Konfutse tok feil, og derfor er Konfutse verdiløs
Han forstod ikke tingenes sammenheng
Naturens ene tråd, men ikke naturens drakt
Man kan bare adlyde, dersom man kan la være å adlyde.
Vil du være din egen, vær ensom, egenrådig
Alt i kroppen blir til gift, dersom du sitter stille lenge nok
Gi meg de stridige, de som er i strid og strides
Ikke flidig, nitid eller flink
Gi meg glitringen i et rovdyrøye, et sultent gap
Gi meg varsom pote og våt snute
Rosen rommer en malstrøm
Frukten skjuler sine steiner
Tornen er vokst fra smerte
De sier at dersom du bunter sammen piler
Så vil de ikke knekke
Men dette er ikke hva piler er til for
En pil skal skytes, en pil skal fly
Den flyr best alene
Ikke ved negativet, men ved positivet
Der skal du finne hvori livet bor
Du kan drepe himmelfareren
Men du kan ikke drepe den ville flukt
Det finnes ikke ende på steiner og smerte
Du kan ikke drepe oss egenrådige få
Som vil og kan fly i malstrømmen
Som skal treffe det endelige mål
Rosen ble rød fra alt blodet som tornen har stjålet
En eng av roser er krig
Klubben er den skjønneste fred
Og jeg vil kjærtegne begge
Derfor sier jeg til deg, du egenrådige
Hold deg egen, hold deg i flukt
Og jeg skal kalle deg min bror
Til å holdes i kjærlighet
Den som står stille, er i spenn
Og kan springe over verden
Den som er taus, å for en frykt
Når han slipper løs sitt store brøl
Det finnes en fakkel, det finnes en brann
De kaller det inferno, en demon
Jeg vet at det er min skytsengel
Sannhet hviler i rovdyrets gap
Frihet venter for de - med våpnene klare
Og frihet, den bor under jorden.
I mørke er det at stjerner kan ses
Kun den tapte kan nå det som ikke kan finnes
Den ensomme befaler over fremtidens skarer
Den sterke løfter ikke for en annen mann
Det vakre vører ikke noen
Den kloke laget en brønn av seg selv
Og fant: Et øye er kjærlighet, fra inferno et hjerte
Men en panne kan bare bære en drøm.
All verden har å falle gjennom drømmer
Hellig er kun det ene: Flammen!
Si dette:
Jeg tjener ikke
Jeg underkaster meg ikke
Jeg er ikke flertallig, jeg er ikke god
Og du kan ikke tvinge meg til noe
Si: Den som tramper på min grunn
Skal i sin omgang trampes ned
Du grusomme skjønnhet
Skjønnhetens blomst er grusomhet
