På en arm i jernets skog
fødtes jeg fra ask
Min knopp sprang ut
Friske safters sprut
til vinter uten nåde

Selv grønt og ikke rødt
er ikke blodet mindre dødt
enn det du kaller eget
Høyt i oven hadde jeg ant
vinget seil fra solskimmer

Vi knopp som sprang ved vinterstid
Vi følte sol så tidlig
Derfor dør jeg nå
Springe, aldri blomstre
Vil ikke angre at jeg sprang