Hvem er herren som dveler ved disse vann? Hva er skarene han leder? Her står havnen i Skiringssal, og takene skinner. Tekket av gull, fargede skjold og plater. Ternene virvler mellom bordene. Sett tennene i grisekjøtt, senk tungen i honningens søte brygg. Der hvor vi turer vokser folkestammens mange grener. Sommerbris lar bladene drysse på herren over disse vise vann. Min kappe slås på plass når jeg går til den drageskårne trone. Bivåner så samtlige av standhaftig mannsskare. Lange økser til å påkalles når morgenens skarphet krever. Nå, dog, smiler jeg, idet min dronning, vunnet fra fryd og sne, tar sete.