Min far instruerte meg
Skal du drepe et menneske
Skyt ham midt mellom øynene
Et rom kan klareres
Ved å kaste inn et par granater
Og siden slår man løs med spade

Jeg freste så snørr og tårer kjentes som blod
Da terningen i spillet jeg ikke skjønte
Ikke var vendt min vei
Jeg ser selvmordsfly kræsje
Ned mot skipet
Ble skutt i ryggen ved et hushjørne

Tiden er en juvel som alltid dreier
Bildet forblir naglet til lys
Katten jeg hadde lå med flenget øre
Bet meg i øyenlokket da jeg ville kose
Så på meg med gule øyne
Nå er jeg hatefull som den