Jeg har sett meg lei på Youtubes tankesensur og brutaliteten til normies og arbeidere, det såkalte 100-IQ sjiktet. Du vil kanskje ikke tro meg, men 100-IQ sjiktet er noe av det verste som er. Mennesket er og forblir en hund som går til angrep på alt det hunden ikke forstår. Normies forstår status, komfort og trygghet. Noe annet verken kan eller vil de forstå.
Av den grunn har jeg forsøkt å finne plattformer hvor jeg kan poste videoer og samtidig ivareta min kunstneriske integritet. Viktigst for meg er videokvalitet. Jeg vil at alt skal være så tett opp mot originalen som mulig. Siden jeg driver med videoredigering, er forøvrig vannmerker noe av det verste jeg vet.
Men over hele linjen er det det samme. Bitchute, LBRY, Odyseey, alle har de en heller laber videokvalitet, komplikasjoner i sin software, og nettsamfunnene er små. Dermed er jeg prisgitt youtube, som sensurer meg. Ytterst sett er videokvalitet et spørsmål om kapital. Vi er i storkapitalens vold nå.
På Facebook snakker jeg ikke med normies mer. Jeg orker bare ikke. Jeg er aktiv på Gab og Minds, men der er problemet annerledes. Det hele fortoner seg som en gigantisk pølsefest av menn som er av samme inklinasjon som meg. Blant annet har jeg blitt halvveis kjent med en tydelig intelligent oversetter. Sikkert en hyggelig type, men ... Det blir som to pantere som møtes i jungelen. Hvis mennesket er inndelt i ledere, følgere og selvstendige, er vi nok begge selvstendige. Problemet er at slike pantere ikke har så mye å gi hverandre. Jeg er ikke egentlig interessert i menn, det jeg trenger er en stamme som er mottakelig for de tingene jeg representerer og gjør. Dette er fraværende i dag. Jeg lever som i et ørkenlandskap.
Et samhold på nett er desto viktigere nå som min siste aveny i form av det lokale treningssenteret er nedstengt. Men det har altså ikke nyttet. Dessuten er jeg jo på stedet hvil med produksjonen, så det er vanskelig å hevde egoet sitt på den måten. Ja, jeg har et behov for å hevde mitt ego. Jeg er en mann, for helvete.
Det er akkurat det. Zeus, Poseidon og Hades beseiret Titanene og delte verden seg imellom. De var jo brødre. Men de var ikke interessert i hverandre, de ville ha hver sine dryader, nymfer, havfruer og vannånder å herske over. Pølsefester gjør seg ikke. Man trenger sin motpol og det myke avtrykk. Problemet er jo at alle kvinner man kan tenkes å møte allerede er hjernevasket og sinnssyke. Det har marxist-universitetet sørget for.
Produksjonen er ikke-eksisterende fordi jeg er syk, deprimert og paranoid. Likevel har det slått meg at dette skyldes rotet på datamaskinen. Alt er et eneste kaos av notater alle steder, og det hindrer fremdrift. Det blir det store spørsmålet om årsak og virkning. Hvem vet hva som kom først, kaoset eller lammelsen? Til og med pornoens veier synes stengt. Var innom en side som hadde slike gamle filmer fra den gamle tiden, fritatt korrekthetens klamme grep. Der ville jeg kunne godtatt at kvaliteten var dårligere, men nei ... flere av disse sidene legger ut rulletekst på alt. Det er til å bli gal av.
Ved alder 40 har man i snitt bare en venn, sies det. Da kan det se dårlig ut for meg, fordi jeg er tydeligvis en som trenger å få oppmerksomhet og følelsesmessig stimulanse på ulikt vis. Men hver gang jeg strekker meg ut, kommer en glefsende hundeflokk. Jeg hater dette landet.
Målet nå er å ta babysteg, holde ut og se hva morgendagen kan bringe. This too shall pass. Men hvis jeg makter å komme meg til en aktiv fase igjen når denne selvmordsvinteren er over, kan jeg ikke kaste det bort på dataspill og fjolleri når de som lever mer regimenterte liv har ferie. Huff.
Si ihvertfall fra om du har en flokk med dryader å låne bort.
Av den grunn har jeg forsøkt å finne plattformer hvor jeg kan poste videoer og samtidig ivareta min kunstneriske integritet. Viktigst for meg er videokvalitet. Jeg vil at alt skal være så tett opp mot originalen som mulig. Siden jeg driver med videoredigering, er forøvrig vannmerker noe av det verste jeg vet.
Men over hele linjen er det det samme. Bitchute, LBRY, Odyseey, alle har de en heller laber videokvalitet, komplikasjoner i sin software, og nettsamfunnene er små. Dermed er jeg prisgitt youtube, som sensurer meg. Ytterst sett er videokvalitet et spørsmål om kapital. Vi er i storkapitalens vold nå.
På Facebook snakker jeg ikke med normies mer. Jeg orker bare ikke. Jeg er aktiv på Gab og Minds, men der er problemet annerledes. Det hele fortoner seg som en gigantisk pølsefest av menn som er av samme inklinasjon som meg. Blant annet har jeg blitt halvveis kjent med en tydelig intelligent oversetter. Sikkert en hyggelig type, men ... Det blir som to pantere som møtes i jungelen. Hvis mennesket er inndelt i ledere, følgere og selvstendige, er vi nok begge selvstendige. Problemet er at slike pantere ikke har så mye å gi hverandre. Jeg er ikke egentlig interessert i menn, det jeg trenger er en stamme som er mottakelig for de tingene jeg representerer og gjør. Dette er fraværende i dag. Jeg lever som i et ørkenlandskap.
Et samhold på nett er desto viktigere nå som min siste aveny i form av det lokale treningssenteret er nedstengt. Men det har altså ikke nyttet. Dessuten er jeg jo på stedet hvil med produksjonen, så det er vanskelig å hevde egoet sitt på den måten. Ja, jeg har et behov for å hevde mitt ego. Jeg er en mann, for helvete.
Det er akkurat det. Zeus, Poseidon og Hades beseiret Titanene og delte verden seg imellom. De var jo brødre. Men de var ikke interessert i hverandre, de ville ha hver sine dryader, nymfer, havfruer og vannånder å herske over. Pølsefester gjør seg ikke. Man trenger sin motpol og det myke avtrykk. Problemet er jo at alle kvinner man kan tenkes å møte allerede er hjernevasket og sinnssyke. Det har marxist-universitetet sørget for.
Produksjonen er ikke-eksisterende fordi jeg er syk, deprimert og paranoid. Likevel har det slått meg at dette skyldes rotet på datamaskinen. Alt er et eneste kaos av notater alle steder, og det hindrer fremdrift. Det blir det store spørsmålet om årsak og virkning. Hvem vet hva som kom først, kaoset eller lammelsen? Til og med pornoens veier synes stengt. Var innom en side som hadde slike gamle filmer fra den gamle tiden, fritatt korrekthetens klamme grep. Der ville jeg kunne godtatt at kvaliteten var dårligere, men nei ... flere av disse sidene legger ut rulletekst på alt. Det er til å bli gal av.
Ved alder 40 har man i snitt bare en venn, sies det. Da kan det se dårlig ut for meg, fordi jeg er tydeligvis en som trenger å få oppmerksomhet og følelsesmessig stimulanse på ulikt vis. Men hver gang jeg strekker meg ut, kommer en glefsende hundeflokk. Jeg hater dette landet.
Målet nå er å ta babysteg, holde ut og se hva morgendagen kan bringe. This too shall pass. Men hvis jeg makter å komme meg til en aktiv fase igjen når denne selvmordsvinteren er over, kan jeg ikke kaste det bort på dataspill og fjolleri når de som lever mer regimenterte liv har ferie. Huff.
Si ihvertfall fra om du har en flokk med dryader å låne bort.
RSS Feed
