Blog Archives

Utviklinger og regentens regresjon

7/31/2023

Endelig natt. De introvertes tid. Det er også tiden til de som vil gjøre noe galt, ifølge Edward Dutton, som for eksempel et raid i en eller annen krybbe, en døgnrytme tilpasset kriminal-typusen og hans gjøremål. Begge deler passer for meg. Var ute og luftet meg i den mørke natteluften, og passerte noen ungdommer. Jeg tenkte på hvor mye som var meg beskyldiget. Deriblandt deres kropper, sjeler, om man kan kalle det langvarige minne for en sjel, stønn nå og kanskje gråt siden. Men da kommer jeg jo ikke til å være der. Jeg er ikke engang her nå. Jeg er et spøkelse, en skygge på dette stedet. Det har jeg forsåvidt alltid vært. Det er kun om natten at min skygge blir stor, like stor som den natt jeg vandrer gjennom.

Tenkte jeg skulle fortelle om min gjøring og lading den siste tiden. På Darknet har jeg jo skaffet en snub nose ... he he ... nei, det er ikke helt sant. Denne helgen var jeg nede i Rumle-elven for å signere boligkontrakt, og fikk i den forbindelse låne en helt tom leilighet, som jeg hentet nøkkelen til ved å passere forbi et helt tomt hus, til hvilket jeg ikke hadde adgang. Rett før det hadde jeg tenkt å skrive om hvor korte dagene er, og hvor lite jeg får gjort. Man står opp, spiser, utfører et par tre ærender. Så man man skvise i seg middag. Når det er gjort, er man trøtt. Det sier jo noe om mitt energinivå og forfeilelse, det er sant, men dagene er korte, livet likeså. Alt vi får er en hurtig morgen og en sen solnedgang.

Det tar minst 7 timer å kjøre ned til Rumle-elven herifra. Så da kan man tenke seg hvilken investering det er, for meg som ikke er virksom om dagene. Ikke for det. Når jeg kjører bil, behandler jeg det som jeg skulle sittet i et jagerfly. Jeg er maksimalt påpasselig. Dessuten var jeg helt uthvilt, hadde spist godt, og var høy på energidrikker og koffein begge veier. Med det var jeg på høyden av hver situasjon. Jeg er også svært utholdende og ensporet når jeg først setter i gang med noe. Kanskje er dette del av hva jeg savner. Aktivitet i den ytre verden som faktisk betyr noe.

Da jeg kom frem til huset, skled jeg forbi en langhåret gubbe i nabolaget. Jeg hadde aldri møtt ham, men jeg visste hvem han var. Dette var ham som hadde skaffet min far varer mot slutten. Jeg ville forsikre meg om veien, så jeg slo av en prat. Hadde jeg hatt nøkler til huset og skulle vært i området, ville jeg invitert ham til en drink eller to. Det er jo med slike jeg vil være på nikk. Men nå skal jeg ha lite med akkurat det stedet å gjøre, selv om jeg vurderte å bosette meg der på et tidspunkt. Jeg fulgte et visst kvinneforslag, og satte meg på balkongen for å spise et måltid. Dette var i skogen, og rundt meg var det masse mygg. Så jeg måtte flykte tilbake til kabinen på mitt romskip. Med meg fulgte det to insekter. Den ene drepte jeg ganske fort. Den andre ble vanskeligere. I min streben ble det fingermerker på vinduene. Så mens jeg forsøkte å drepe blogsugerne, tok jeg av meg skjorten for å pusse vekk fettflekkene. Man må jo ha ren bomull så det ikke skal bli striper, og underskjorten var alt jeg hadde tilgjengelig. Håper ingen så meg. En person i bar overkropp veivende med armene inne i en bil. Alt dette mens jeg forsøkte å ikke velte kaffetermosen, som tøt oppvaskvann alle steder når koppen ble oppvarmet. Noen ting skjer bare meg.

Da jeg kom frem var jeg så utmattet at jeg ikke greide å spise middag. Jeg måtte bare finne sengen. Det parasympatiske(?) nervesystemet til aspergere har jo vansker for å skifte mellom tilstander, så det tok meg sikkert 3-4 timer å få sove. Sånn er det ofte når jeg er utmattet. Når jeg først sover, sover jeg til gjengjeld tungt. Alt jeg gjør, gjør jeg gjerne til gangs. Får anta at det samme gjelder de tingene jeg ikke gjør, som merkes som store står på kroppen. Det var forsåvidt spesielt å bruke en datamaskin som bærer min fars navn. Hvis jeg ville det, gikk jeg i hans klær og hans sko, og brukte hans våpen. Det viktigste av min arv har jeg alt skaffet til veie, uten at jeg med det kan gå inn på detaljer. Nå merket jeg at den ruten var stengt. Ettersom tiden går, vil mindre og mindre av ham være tilstede. Ble forøvrig ingen arv. Synd, jeg kunne trengt pengene. Må gå i sparebluss nå den siste tiden.

Husvisningen gikk meget bra. Spesielt siden det var sent på dagen. Jo senere, jo bedre, ifølge nattedyret. I underetasjen var det et par som drev og vasket ut. Han ene typen var en slags langhåret geek, og damen fortalte meg at hun var i trettiårene. Alt er relativt, så jeg fortalte henne at det var ganske ungt. Hun hadde den type maskuline ansikt som jeg har sett i området, til og med i form av relasjoners livsledsager. Ansiktsformen bestod av rette linjer, kan man si. Hit, men ikke lenger, skjønnhet lik en boomers tankeliv. Det jeg tror er at skjønnhet må ledsages av disse rette linjene, men da må benstrukturen være mer skråstilt, ikke stå rett opp og ned som her. Slik det var, hadde hun et ansikt som den oppvaskbøtten hun stod og holdt. Til forskjell, rette linjer og spisse vinkler, i symmetrisk forhold til hverandre, er det som kreves. Av den langhårede fikk jeg ved forespørsel høre at overeratsjen var best, om han skulle velge. Det likte jeg å høre. Fra nå av er jeg jo ovenpå.

Av en eller annen grunn kom jeg godt overens med husverten. Han var en av disse maskuline håndtverkerne, som nært hadde kappet av seg hånden på et tidspunkt. Teknisk sett leier han ut på vegne av sin tilårskomne mor, som ville treffe meg, bortsett fra at hun var bortreist den dagen. Overetasjen var veldig alright, med utsikt til elven. Kanskje litt mindre ideelle hvitevarer enn det jeg har nå. Boligen er utenfor byen, disponerer en stor hage, og man kan gå rett ned til den rumlende elven for å bade. Faktisk er det brådypt, men det er kan hende bare en fordel. Man plumper bare rett i, fremfor å krype seg til vanns, slik jeg noen ganger pleier å gjøre når det er kaldt. Min morfar holdt faktisk på å drukne, jeg tror det må ha vært i den elven. Hans brødre skjøv fra i en båt. Det kunne ikke han tåle, så som tass hoppet han etter. Så var det bare det at han ikke hoppet langt nok. Han hørte på englesang da de endelig fikk fisket ham opp. Jeg nevnte min lille families historiske tilstedeværelse på stedet. Håndtverkeren nevnte et mer spesifikt navn enn det jeg hadde brukt på butikken. Det viste seg at en kvinne i hans familie, jeg tror det må ha vært hans søster, hadde hatt min morfar som sjef. Verden er liten. Vel, på menns vis briset vi gjennom alle detaljer, og tok hverandre i hånden. Med en kvinne måtte man ha snusfornuftet og engstet seg i timesvis. I låven på eiendommen kan jeg lagre dann og vann.

Det er en bra kebabsjappe i strøket. Fikk et bra måltid av en underdanig araber. Litt irriterende å se barna deres. Om jeg misliker noen, kan du være sikker på at jeg misliker barna deres. Jeg koblet av med litt alkohol. Neste dag brukte jeg god tid, så jeg var ferdigspist og uthvilt, så dro jeg hjem. Var minst like skjerpet denne gangen, også ved hjelp av energidrikker. Da jeg kom tilbake til nabolaget der jeg var forut, så jeg en araberfamilie spise ved en raseplass. Hans Rotmo hadde evig rett. De er en miljøforurensing. Fikk mest lyst til å sparke dem ned skråningen, eller skjelle dem ut. En ting er at disse innvadørene, som globalistene bruker for å ødelegge befolkningen, er spredd alle steder. Jeg tenker også med skrekk at disse er mer utbredt jo lengre sør man kommer. Jeg er en følsom mann og liker ikke urettferdighet, heller ikke en urettmessighet i menneskeform. Det er noe unaturlig i å se brune ansikter og hijaber i ren norsk natur. Ulikt konservative sier jeg sannheten og ber ikke om unnskyldning for meg selv. Jeg hater konservative. Helt mot slutten oppdaget jeg at min rute var blokkert av en stengt tunnel. Var proaktiv og ringte veivesenet, og fant med det en alternativ rute, så slapp jeg å overnatte i bilen.

Den kvelden/natten var jeg rasert, og jeg begynte å bli erratisk da jeg skulle utføre oppgaver. Det samme dagen etter. Hadde en del formelle ting jeg måtte få gjort. Jeg pleier jo å space ut og svine ut når jeg føler at jeg har blitt røsket ut av min til vanlige introverte tilstand. Det hjalp ikke at huset ble invadert av hundrevis av maur mens jeg forsøkte å ta en viktig telefonsamtale og forsøkte å sette sammen gammel taco. Jeg endte med å plassere munningen til støvsugeren i hullet der de kom ifra. Det tok dem halve dagen å lære at de skulle holde seg unna på den måten. Antar at de som ble støvsugd ikke rakk å utskille frykt-kjemikalier for å varsle sine kravlende venner. Var stønnende ute av meg selv og endte som sagt erratisk. Gikk glipp av en telefonsamtale også, grunnet lyden fra støvsugeren.

Må gjøre noe formelt i morgen også, så skal jeg ta meg av min backlog når det gjelder kommentarer og skriving. Etter det skal jeg begynne å pakke, og organisere og arrangere mer. Min bror foreslo å sortere bøker inn i viktig, middels viktig, og uviktig. Får lage noen tårn på gulvet. Kanskje korte ned på tilstanden hvor mitt sinn krever å vandre i ingenting, selv om jeg må gi meg selv noe av det. En tanke slår meg. Da jeg var 10-12 år gammel, pleide jeg å sykle rundt nede i Rumle-elven. Det er et sted jeg bare kjenner til i sin sommertilstand. Det er min evige sommer og mitt sommerland, kan du si. Den første vinteren vil nok komme som et sjokk, litt som etterlivet gjør det i visse astralbøker. Samtidig kommer jeg til å sykle rundt der nede i min svært modne alder. Sirkelen er sluttet. Jeg er på mange måter nærmere den tolvåringen enn jeg var for 10-15 år siden. Det er en slags renhet, et potensiale, og en drømmetilstand jeg befinner meg i, og det er alt. Vi må finne tilbake til hverandre, jeg og han, og hevne oss for det som har blitt stjålet, simpelthen ved å reise oss forbi. Nå skal jeg bli det jeg alltid har ønsket meg, mitt eget selv, fri for kravene og ondskapen til andre mennesker. I utgangspunktet var jeg lojal til familie. Det er feilslått, noe kontrafaktisk for min sin del. Jeg ønsket meg noe som rett og slett ikke finnes ... og ... vil jeg egentlig dette? Ingen bånd skal betvinge meg i mitt evige sommerland, og den store, svimlende friheten, hvor min evne og styrke endelig kan komme til sin rett. Jeg er nemlig edlere enn alt mitt opphav. Blod er kan hende ikke alt. I meg bor en mektig ånd, som tok bolig i meg ved vårt folks nært forestående død. Denne ånden er en jotun og bærer visdommen fra opphavs tid, lenge før verden ble gjort om til en fabel. Det er renheten i vind, landskaper og mine øyne, det er vissheten om tosomheten i alle ting, samt vitenen om hvordan man får et knivblad inn, og siden dreie. Våpnene har jeg fått av min tidvis maskerte far.

0 Comments

En verden fri for svik og narsissister

7/31/2023

0 Comments

Tranås hadde i forynget utgave blitt sendt tilbake i tid av gudene, for å gjøre opp for fortiden. Dette var det syn som møtte ham.

Angel from below, change my dreams
I want for glory's hour, for wealth's esteem
I wish to sell my soul, to be reborn
I wish for earthly riches, don't want no crown of thorns
See his face, see his smile
Time to die
Wo-ooh, oo-ooh, noo
I was born a fool, don't want to stay that way
Devil take my soul, with diamonds you repay

Hadde det bare vært så vel at man kunne solgt sin sjel til djevelen. Vel, det kalles narsissisme. Jeg mener for de av oss som er i besittelse av faktisk sjel og indre følelse.

0 Comments

Feiring av videoer

7/31/2023

0 Comments

Laget denne hyllesten til Trond Harald Haaland for en tid tilbake. Det hele tok meg fem minutter, etter at jeg slumpet over denne passende musikkvideoen i min tråling gjennom internett. I skrivende stund har jeg 607 seere, 12 liker og en misliker. Jeg vet med sikkerhet at en type linket til videoen på Document, samt laget en twitter-post om den. Det skal sies at jeg brukte min throwaway-facebook-konto for å fange oppmerksomheten til normies eller halv-normies.

Det er jo bra i norsk sammenheng, for helvete. Alternativ Media får langt færre seere, vet jeg, mens Lysglimt ligger på omtrent samme nivå. Alt i alt antar jeg at videoen vil havne på rundt 700-1000 seere, før obskuriteten endelig omfavner den. Min hensikt var jo å være en aktivist og skape oppmerksomhet om denne stygge saken, samt vise støtte til en forfulgt mann. På den måten lyktes jeg. Nå har det gått såpass langt at man kan bli fengslet for å dele lenker på Facebook. Dødsprosessen til vestlig sivilisasjon har nådd et nytt trinn.

Fra min Ingwaz-kanal har jeg postet min hjemmeside. Nå har jeg ennå ikke fått fjernet navnet mitt fra denne siden. Håper det skjer snart. Kan ta 4-6 uker, leste jeg. Om jeg er riktig så uheldig, skjer det ikke. Har forsøkt å komme i tale med Google om saken, og den andre døde bloggen, men intet hell. På grunn av trafikken for videoen har jeg hatt en spike i seere på hjemmesiden. Det er uheldig. Angiveri kommer jo fra folk på venstresiden, og det blir lettere for dem hvis du serverer navnet ditt på sølvfat. Det er jo slik jeg ble angitt og mistet jobben sist. Håper derfor som sagt at navnet mitt snart fjernes fra google-søk. Normies med 100 IQ er jo stort sett for dumme til å søke seg frem til noe utover det. Vil hjelpe om man ikke gir dem noe. Prosessen er automatisert fra deres side, fordi de har blitt opplært fra barnehagealder av til å angi og forfølge den minste grad av selvstendig tenkning.

En person sa meg at aktivisme ikke nytter. Det er nok sant, men det føles godt å håne og kjempe tilbake mot globalistene og deres avskyelige agenda. Tanken er å ha øyer av funksjonalitet den dagen samfunnskollapsen kommer. For det kan det være greit å vekke normies. Snekkere, rørleggere og postmenn er nyttige å ha. All min styrke, dog, og styrken til titaner av menn, er ikke nok til å stanse undergangen som skal komme. Som må komme.

Med det går jeg over til å snakke om mine erotikaer, listet i rekkefølgen de ble laget, her:

Tillater meg å være litt prematur. Den første og siste har hatt en jevn stigning, og ligger svært nært å få 250 seere. Det er meget bra til Odysee å være. Nå er det jo slik at jeg opererer med pupper, som er en svært sterk "subject material" som noen sa til meg en gang i tiden. Jeg har også en mistanke om at jeg har visse gjenkommende seere. Nei, nå sier jeg ikke mer, i fall det blir for pinlig, for dem.

Den første vil jeg si er av meget god kvalitet. Selv om jeg visste mindre, hadde jeg tilgang til svært potent materiale i form av dansedamer og musikk. Nå har jeg mistet litt lysten i akkurat den retning, etter at en kollapset narsissist gikk i ledtog med en av dansedamene og fikk fjernet alle kanaler som feiret hennes livsverk. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, i visshet om at det beste av manglende materiale har gått tapt. Selvmordserotikaen er også meget bra, og springer fra sjelen. Opprinnelig tenkte jeg å introdusere mer tekst, men min lange erfaring fikk meg fra det. Blir for mye, ikke sant. Man kan la symbolene tale, ikke sant. Det er i avgrensningen mesteren viser seg.

Trollmannserotikaen i midten er mer obskur, blant annet fordi den ikke er med i monikeren "Nordeo-Pagan." Materialet er også litt forvirret mot slutten. Men jeg har alltid hatt lyst til å lage noe slikt. Kombinasjonen av gameplay, pupper og Dungeons & Dragons har en nær sammenheng. Kvinner skyr jo denslags som pesten og den ravnsvarte død, som jeg ville skrevet i en av mine tidlige bøker, men man kan jo ikke ta hensyn til kvinner. Det blir for kvinnelig og dumt (det samme).

Jeg spår fortsatt liv til mine erotikaer, især om jeg utvider mitt nærvær på nett, og om jeg lager flere. Det koster mye, da, og akkurat nå er jeg nedsarvet i krav fra ytreverdenen, fordi jeg skal flytte. Neste feiring får komme når disse to hovedvideoer har nådd 500 seere. Vi går full pupp.

0 Comments

Mine tanker om ny nettside

7/26/2023

0 Comments

Bah, var tåpelig nok til å overføre 30 gb til en minnepenn. Det tok evigheter, jeg ble nervøs for filkorrupsjon, og den største filen kunne ikke overføres grunnet filformatering. Hvorfor gjør jeg dette mot meg selv? Endte med å slette de overførte filene, etter å ha velkontrollert at alt stemmer overens. Burde brukt disken jeg har liggende å slenge. Får vel gjøre det i morgen. Det ville gått som en drøm i forhold.

Jeg behøver også å få skrevet en ny CV. Hvor mye skal jeg lyve denne gangen? Svært mye, vil jeg tro. Men alt kan ikke bare være løgn, for det har jeg verken hode eller nerver til. Jeg planlegger å snike meg inn via en blanding av løgn og bruk av slavemoral. I det øymed fletter jeg inn litt sannhet med. Så får vi se hvordan det går.

Men la meg komme til poenget. Jeg har jo luktet på muligheten til å skaffe meg en ny nettside. Først ville jeg bruke Godaddy som host, men noen rådga meg til å bruke norske One.com. De skulle være bra. Jeg begynte prosessen med å registrere meg der, men kom over denne disclaimeren:

Det betød at jeg avbrøt alt sammen. Forøvrig må du nå garantere at de manus du sender elektronisk inn til visse forlag, ikke inneholder noe ulovlig. Et manus kan aldri være ulovlig. Hva det gjelder nettside, har jeg jo tenkt å skrive støtende og voldspornografiske tekster. Ikke bare det, men jeg vil ha den muligheten. Dessuten ønsker jeg å poste linker til erotikk/mykporno/porno. Jeg er jo anarkist, for helvete.

Gjorde litt research om sider som tillater voksent innhold her: https://cybernews.com/best-web-hosting/adult-web-hosting/

Trolig er Hostinger det beste alternativet for meg. Dreamhost er en logisk mulighet, men de har en sånn autoregistrering av Wordpress. Det aner meg at det blir det problemer utav.

Hostinger åpner for konvensjonell bruk av Wordpress, og hvis det ikke går, kan du bruke deres programvare, antakelig veldig likt hvordan jeg bruker Weebly nå. Jeg drar bare boksene inn. Enkelt, men det er relativt få muligheter. Jeg vil gjerne få Wordpress til å funke, men jeg har jo denne aversjonen mot teknologi og det å lære nye ting, har svært sterke nerver, er passiv, og ... får raserianfall hvis ting ikke fungerer. Men jeg skylder meg selv å forsøke, og hvis ikke, får jeg lage en forenklet hjemmeside. Kan ikke gjøre dette nå uansett. Nå må jeg spare hver krone jeg har. Har sluttet å drikke til dette formål.

Har etterhvert fått et enormt uttrykksbehov, og trenger en plattform som er relativt seriøs. Det er ikke til å tro at jeg skrev hele Sol invictus i Facebook-bokser. Det vil være en tortur å få opp siden, men det vil være tilsvarende tortur å aldri få den opp. Det får bli mitt nye prosjekt ... men som sagt ... ikke akkurat nå. Akkurat nå kan jeg ikke bruke 600 kroner uforvarende engang.

Kunne lastet wordpress for å teste programmet, men ser for meg at det alene vil trigge raserianfall. Huff. Kanskje vil jeg bli mer sindig ved min nye fødsel. Det jeg ønsker meg er en blanding av Akroma og Derimot. En minimalistisk og elegant fremstilling av artikler, en eller to randomiserte artikler øverst, så intet av innholdet kan bli avlegs. I tillegg ønsker jeg meg tre hovedkategorier til å gå inn på. Gudeverdenen (seriøse skrifter og artikler) Kaos-pølen (intuitiv skriving) og Apollons alter (videolinker). Aller sist hadde det vært greit med en liten boks for sitater, og en OM SIDEN- side, så politiet kan forstå at jeg ikke er en terrorist til de jevnlige innrapporteringene fra gamle kjerringer, sveklinger og venstre-typuser.

En slik nettside vil jo åpne for en ny slakt av min person, men det kan jo være verdt det. Det er derfor jeg er her, for helvete. Nå som globalistene fjerner friheten bit etter bit, kan det være greit med et sted som taler øvrigheta midt imot. Ønsker meg dette, men siden jeg ventet så lenge, må jeg vente litt til. Får mase på kompiser som kan wordpress for å forsikre meg om at dette kan gjøres, og få hjelp. Men det må være via en webhoster som tillater pornografi og støtende innhold. Det er meg det er snakk om.

0 Comments

Nytt varsel

7/26/2023

0 Comments

Skumpet borti en stor potteplantepotte med sykkelen som jeg har utendørs for å dyrke reddiker. Altså potteplantekrukken, ikke sykkelen. For å dyrke. Reddiker, ikke sant. Sykkelen bruker jeg stort sett til å sykle med, med mindre jeg går med den, altså sykkelen, eller mekker på den, altså sykkelen. Den dreide på seg. Altså krukken. Jeg flyttet den lengre ut fra overhenget, så kanskje regnet skulle nå den. Ikke at det regnet da. Da jeg flyttet de andre potteplantekrukkene ved å dra, hørte jeg en knekkelyd i den ene av de andre potteplantekrukkene. Likte det ikke, selv om jeg ikke kunne lokalisere noen sprekk.

Erratikk, men ikke erotikk til side, det er sin egen triste sak, i dag oppdaget jeg et nytt varsel fra gudeverdenen. Ved fotenden av sengen fant jeg en død, stor og brun møll. Den hadde brune vinger med et svart mønster, store antenner, og hadde altså lagt seg ned for å dø ved mine føtter. Fra før av hadde jo en måltrost fløyet til sin død i kollisjon med vinduet like før jeg mottok en viktig telefon. Det ble sagt til meg at jeg måtte være ekstra årvåken for nye tegn, og nå har dette tegnet kommet.

Dødsbudskapet synes å gjentas. Det er her tydelig at en dødsprosess, eller kanskje en transformarsjonsprosess har blitt igangsatt. Gjorde litt research her: https://www.spiritualunite.com/articles/brown-moth-in-the-house-spiritual-meaning/

Transformasjon, altså, og et viktig budskap fra forfedre/veiledere, min mor mener at dette er min morfar. Det er også et tegn på at jeg er på riktig vei, og må leve med autensitet. Alt ved den døde møllen synes å være en gjentakelse av det den døde målfuglen varsler. Død omgir meg nå. Lurer på om det blir noen nye tegn, kanskje med en spissing av budskap. Får se ekstra nøye etter. Tok bilde av møllen, men poster det ikke her, da mobilbilder er store, og jeg må spare plass.

0 Comments

Min hyllest til Trond Harald Haaland

7/26/2023

0 Comments

Her er en hyllest på måten jeg kan gi, så derfor gir jeg den. De menn som gjør og vil, og som blir ofre for globalistenes ondskap, kommer alltid til å være større enn de som gjør tier og gjør intet.

Dette er en hyllest til den modige Trond Harald Haaland, vaksinemotstanderen som fikk helsevesenet og politiet på døren etter å ha postet statistikk om overdødelighet hos de vaksinerte på Facebook. Det endte med at han ble tvangsinnlagt, et inngrep det skal være en svært høy terskel for. Dette mens han satt hjemme hos sin familie, og mens han var fullt ut i stand til å gjøre rede for seg. Tipset var anonymt, men kommer sannsynligvis fra maktapparatet på Rogaland, en mafia som samarbeider med hverandre på tvers av etater.

Saken representerer et klart misbruk og overskridelse av institusjoner og myndighet. Likevel vil ikke mainstreammedia ta opp saken, fordi den er partisk mot vaksinemotstandere. Likeledes så med det korrupte rettsvesenet, som forlengst har blitt politisert.

Vi ser nå en endeløs korrupsjon av frihet og rettigheter gjennom media, statlige institusjoner og overnasjonale organer, som WHO. Alt del av en agenda hvor vaksinetvang, klimaløsninger og nedbyggingen av jordbruk brukes som verktøy for å skape kontroll og et overnasjonalt styre.

Du kan lese mer om Haalands sak her: https://steigan.no/2023/07/brukes-psykiatrien-for-a-kneble-politisk-opposisjon-i-norge/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=brukes-psykiatrien-for-a-kneble-politisk-opposisjon-i-norge

Her omtales det korrupte maktapparatet på Rogaland: https://youtu.be/YOrhdYhct54

Denne videoen er allerede shadowbannet på Youtube.

Oppløsningen av friheten og inntredenen til en ny totalitær tilstand omtales her: https://steigan.no/2023/07/absoluttenes-renessanse-ogsa-i-vestlige-demokratier/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=absoluttenes-renessanse-ogsa-i-vestlige-demokratier

Vi har en lang kamp foran oss, og det kommer til å bli flere ofre.

Hatten av for den modige Trond Harald Haaland, som våger å si sannheten der nesten alle andre tier.

0 Comments

Betraktninger rundt Taxi Driver

7/25/2023

10 Comments

Da har jeg sperget meg til å se Taxi Driver. Det var en bra filmopplevelse. Føler at jeg burde se den en gang til i tekstet versjon for å få med meg den fulle dybde. Så en versjon av høy videokvalitet, 1080p, og min HDMI-kabel fra data til TV glitchet litt. Irriterende. Skriver min betraktning noen få minutter etter seeropplevelsen, nå som blodet er ferskt.

Filmen har et sett med styrker og et sett med svakheter som jeg mener er fullstendig atskilt fra hverandre. Denne atskillelsen må utgjøre sin egen mangel og hindrer verket å være et sammensveiset mesterverk. En del av planeten er alltid i sol, den andre for alltid i mørke. Underlig nok er dette settet med svakhet og styrke snudd på hodet i forhold til det som er normen i denne vår gjennomrasjonelle tid. I en ordinær krim-serie foregår alt etter boken, det er sannsynlig og korrekt, samtidig som en egentlig menneskenatur er skjult, fortrengt eller i det minste gjemt bort. Her forholder det seg motsatt. På den måten kan jeg si at filmen er dionysisk svært sterk, og innen det apollinske, temmelig svak.

Vi får et slående inntrykk av mental sykdom og en mennesketype. Jeg kan si at jeg kjenner meg igjen i svært mye av det. Selv om jeg ikke har levd i samme type miljø, er visse trekk gjengående. Du har en motstridende natur, som kommentert av den vakre senatormedarbeider, spilt av Cybill Shepherd. Du har hans misforståtte vesen, når han inviterer henne på en pornografisk kinofilm. Du har de lave jobbene og menneskeforakten. Det er også en beinhard realisme der. Det er ikke uten grunn til at han er god med skytevåpen, siden han er tidligere marinesoldat, og faktisk trener iherdig.

Det var slående å se en fremstilling av vår sivilisasjons 70-tall. Det betales med kontanter, det finnes ingen video-overvåkning eller databaser for sikkerhetspersonale å søke i. En hard tid, kanskje, men også en rikere tid enn det du har nå. Menneskene var friere da. Horene var mer tilgjengelige, og drap, og slippe unna med det, var en logisk mulighet. Det var også plausibelt at en senatorassistent kunne sjarmeres av en pågående mann av lavstatus. I dag ville dette være utenkelig. Den vordende attentatsmann trener med sine ulovlige våpen på en treningsbane. Det var altså ingen kontroll med våpen og hvem som bruker dem.

Vedkommende fremviser det som kan fortolkes som autistiske trekk, narsissistiske trekk, samt trekkene til en lavstatusmann. Jeg kjenner meg som sagt igjen. Det er en urkraft her. Kanskje har vi fordrevne og torturerte sjimpanser alltid endt på den måten, helt frem til nå. Du har en følelse av latent mindreverdighet og overlegenhet, en manglende evne til å kommunisere dine egentlige behov, samt den forherligelse av vold som løsning, gjennomgående hos lavstatusmenn. Narsissismen vises ved at han forsøker å etablere et ‘special relationship’ med senatorassistenten Betsy, simpelthen ved å insistere på at hun er unik på svært tynt grunnlag, og ved å påstå at det finnes en nærmest magisk forbindelse dem imellom. Drifter trekker i ulik retning. Hovedkarakteren velter i frustrasjon sin TV på et tidspunkt, ved å presse TV-bordet tilbake i åndsfraværende disharmoni, mens han glaner på lykkelige mennesker. Jeg har gjort lignende ting. Frustrasjonen og selvskadingen får utiltenkte og kaotiske utslag. Det av hovedpersonen har alvorlig insomnia, kan være indikasjon på sterk depresjon. Noe som er logisk. Ingen av hans egentlige behov blir imøtegått. Hvilke behov er det? Antakelig eierskap til en kvinne og en følelse av renhet, i omgivelse og i relasjoner. Det er også interessant at han lyver til sine forelde om, vel, alt. Kanskje er dette grunnen til at han søker å gjenforene en ung jente med sine foreldre, fordi han ser seg selv i henne.

Dette er forøvrig en ikonisk film som har tjent som inspirasjon til mye annet, blant annet den siste utgaven av jokeren.

Det planlagte attentatet, og det anslag det ender som, er begge forbundet til en ideologi som er vel naiv. Det er rasing mot "degenerates" og et ønske om å rydde gatene. Unge piker skal reddes fra en ulykkelig skjebne. Man aner en høyrekonservativ personlighet satt i rennestenen. Jeg skjønner hvorfor det må være slik. Filmen kan ikke være en politisk hit-piece. Likevel blir dette en form for naivitet som er for meget og for usannsynlig, selv for en autist. Vi må huske at vedkommende har levd opp i alt dette, og har utviklet en slags street-smart. Apropos kaotisk, anslaget mot bordeller var nettopp det. Kaotisk, uplanlagt og uoversiktelig, kanskje litt som Manshaus angrep på moskeen. Anslaget er en forlengelse av et mislykket politisk attentatsforsøk. Her er ikke akkurat et geni i virksomhet, eller en kald, kalkulert person. En psykopat ville aldri ha kunnet handlet på den måten. Man aner en symbolisme når dørvokteren på bordellet først får skutt av seg den ene hånden, og får en kniv kjørt gjennom den andre, før han endelig drepes. Her er det nok snakk om en karmisk tilbakebetaling for det man har mottatt av penger. Denne mannen forsøker i det lengste å kjempe mot hovedpersonen, nesten så man kan beundre hans mot.

Her kommer svakheten inn, hvor det naive forholdet til verden, ideologi og verdens beskaffenhet bare er første del. Etter anslaget på bordellet, ender hovedpersonen som en feiret helt, simpelthen ved å redde en jente fra hallikenes klør. Selv i den tids USA er denslags helt utenkelig. Man kunne ikke uprovosert gått og skutt tre personer, bare fordi en jente var i et hus du ikke likte at hun skulle være. En jente som på forhånd hadde avvist din hjelp. Det hadde ikke holdt i noen rettssal, og blodsporene var bokstavelig talt på veggene. Dette var tre overlagte drap. Den ideologiske og politiske enkeltheten har fått sin forlengelse inn i en samfunnsmessig naivitet, noe som gjør alt sammen usannsynlig. Dette blir Charles Bronson uten noen grunn til å være en hevnende vigilante, som samtidig slipper å forholde seg til retten.

En annen vinkling er at hovedpersonen rettferdiggjør drap på de to mennene som står i veien for kvinnene i hans liv, halliken og politikeren, og her er det nok en forbindelse, simpelthen ved å forkle det som moral. Det gjør vedkommende mer egoistisk fremfor ideologisk naiv, og ikke stort bedre enn de selvtjenende ranerne og hustlers han raser mot gjennom hele filmen. Han kunne like gjerne blitt en pimp selv. Likevel vil rettslig frifinnelse være vel så usannsynlig hvis det forholder seg slik.

Så det dionysiske, den indre kraften i et plaget menneskeliv er vel fremstilt, men samfunnet rundt dette plagede vesen blir en dårlig fremstilling av en konservativ, amerikansk fantasi. Et mesterverk må som kjent være helhetlig for å være nettopp det, et organisk hele, kloden må være skrudd sammen og dreie på seg. Først det ene, så det andre må få sin andel av erkjennelsens solskinn. For min del var filmen likevel treffende. Jeg så meg selv som denne mannen, fordi alt det han har gått igjennom har også jeg opplevd, til punktet at også jeg har militær bakgrunn og har vært fanget i lave jobber, og fordi hans reaksjoner er slående like mine. Depresjon, erratiske, ulogiske handlinger, blandingen av pågåenhet og resignasjon, de konstante misforståelsene. Jeg vet dog at å åpne kaospølen i et endelig utbrudd aldri vil bli tilgitt av det samfunn som viste en bort, de gangene man var snill. Det er her filmen feiler. Man burde etterspørre Taxi Driver i en annen setting, eller med en annen endekonklusjon. Et bortbårent lik som blir spyttet på er det mest realistiske alternativ. I naturalismen kan man ikke unnslippe sin skjebne. En gang lavstatussjimpanse, alltid lavstatussjimpanse.

Som et sidenotat kan jeg si at Cybill Shepherd var svært vakker ved sin høytidsdag. Andre ville kanskje fokusere på Judie Foster, men min smak er mer velutviklet. Kanskje er det forskjellen på en sofistikert, viljesterk nordisk kvinne kontra nok en generisk lolita, er hun enn så vakker. Jeg må innrømme at jeg vet lite om hun som er navngitt etter en hyrdestund. Kanskje kan hun være grunnlag for visse gudinnevideoer. Hun har et slående smil, en slags fenotyp som bare finnes hos en slags type vakre mennesker. Måten hun bruker øynene på er tilsvarende vakkert, samtidig som det i høyeste grad fremviser personlighet.

Kanskje kan jeg grave frem et bilde som viser et tilsvarende smil, for å forklare hva jeg mener. Men jeg kan ikke gjøre det akkurat nå.

Kommentarer

På grunn av at weebly kutter av lengre kommentarer, og ikke lar meg poste når jeg deler dem opp, putter jeg heller avgitte kommentarer her oppe i hoveddokumentet. Det er bare å kommentere mer dersom ønskelig, så flytter jeg det opp hit.

SML skriver:

Forbilledlig kommentar til en - ja, du kaller den en ikonisk film, og jeg finner ikke noe bedre begrep selv. Jeg tilslutter meg helt og holdent dine betraktninger rundt fremstillingen av 1970-tallet, som var kjent for å være den verste tiden i New York, og jeg mener å ha lest et sted at mye av grunnen lå i oppmykningen av straffelovverket i henhold til "humanistiske" idealer, hvilket igjen førte til at storbyene hadde sine ghettoer fulle av vanekriminelle og rusmisbrukere. Antagelig kan Brett Stevens ha servert den forklaringsmodellen, det hadde passet ham, men det er også mulig at jeg har lest det i andre høyremedier.

Jeg følte for å komme med en alternativ interpretasjon av slutten, da jeg er enig med deg i at hvis slutten skal tolkes bokstavelig, er det en ytterst naiv og urealistisk fremstilling av "den amerikanske drømmen", hvor enhver cowboy får sin lønn ved dagens slutt, uansett hans karakter og omstendigheter. Det er mulig at det virkelig er Scorseses budskap, men jeg syntes da jeg første gang så filmen (i 2012, skal man dømme etter dateringen på datafilen), at det var noe "off" med slutten.

Da det brevet fra Iris' foreldre (som på avisutklippet riktignok så altfor gamle ut til å være hennes foreldre) ble lest opp, tenkte jeg at det virkelig skjedde som beskrevet. Men da han satt i taxien og hadde Cybill Sheperd i baksetet, var det noe surrealistisk ved det hele. Som om dette ikke var ekte, men blott hans fantasi om å bli akseptert og anerkjent av henne, på tross av sine tidligere overtramp. Jeg så slutten igjen nå og mener å ha lest at andre supporterer min teori.

Og helt til slutt, før kredittene ruller, er det et brudd i filmen. Han ser noe i sladrespeilet som skremmer ham. Jeg tolker det som et tegn på at vi ikke har bevitnet den fulle og hele sannhet. Kanskje han egentlig døde der på sofaen i bordellet, og dette har vært hans døende fantasi om å bli helteerklært og se Iris (Jodie Foster) vende tilbake til et godt og normalt liv hos sine foreldre.

Jeg husker ikke grunnen til at Iris flyktet til New York og ble prostituert, da jeg ikke har sett filmen i dens helhet på elleve år. Men faren sier i brevet at de har "taken steps" for å forsikre seg om at hun aldri skal ha noen grunn til å flykte igjen. Prisverdig, men naivt. Hun er merket for livet av sine opplevelser og kan trolig aldri finne seg til rette i en normal skolehverdag sammen med sine 12-årige medsøstre. En aldrende far kan selvsagt tillate seg slike naive forestillinger, han har vel egentlig ikke noe valg. Men som filmisk erkjennelse synes den for rosenrød til å være realistisk, hvorfor jeg fornemmer at dette isteden er Travis' projiserte ønskedrøm før han oppgir ånden.

Tilslutter meg forresten din vurdering av at Cybill Shepard (25 år gammel under innspillingen) gav den sterkeste kvinneimpresjonen med sin formfullendte nordiske skjønnhet. I Norge er hun mest kjent som detektivpartneren til den da ukjente Bruce Willis i komikrimserien "Moonlighting", som gikk på TV på 80-tallet. Minnes å ha sett noen episoder i forbifarten i mine unge år.

Jodie Foster var kanskje mer en generisk lolita, skjønt jeg selvsagt ikke kimser av det heller. Hennes rolletolkning var likeledes imponerende, men jeg deler din smaksdom i dette tilfellet.

Lysalv sier:

Jeg ser nå at det er en utbredt fortolkning at Travis dør etter skytingen, og at den tilsynelatende lykkelige slutten er del av hans døende fantasi, eller at han endog havner i skjærsilden eller helvete, slik at det som skjer blir del av en gjentakende loop. Han sier til Betsy at hun er som resten av dem når han stormer inn i kontorlokalet, og at hun er i helvete. Kanskje er hun bare en av figurene i en slags helvetespøl, og at den egentlige helvetesinnvåneren er ham. Det er også en slags religiøs ikonografi når kameraet zoomer opp i et slags gudeblikk etter skytescenen. Til venstre er den døde pimpen. Til høyre er den unge jenten, kledd i hvitt. I midten er Travis. Man har altså helvete, skjærsild og himmel i hver sin respektive plassering. Når Betsy sitter i baksetet, beveger håret hennes seg på en overjordisk måte, noe som kanskje skulle tilsi at hun er en engleskikkelse. Han får også et sjokkert ansiktsuttrykk mot slutten, kanskje som en erkjennelse om loopen han er fanget i, eller at dette ikke er ekte.

Denne linken viser en forklaring på sådan teori. Dessverre blokkert av adblocker.

https://screenrant.com/taxi-driver-ending-travis-bickle-explained/

Ifølge denne linken benektes denne teorien av respektivt regissør, manusskribent og Robert De Nero selv.

https://www.looper.com/162460/the-ending-of-taxi-driver-explained/

While it's totally cool to think that Travis Bickle dies at the end of Taxi Driver, there are three people who strongly disagree with that interpretation: director Martin Scorsese, actor Robert De Niro, and screenwriter Paul Schrader. In fact, De Niro has spent the last couple of decades pushing for a Taxi Driver sequel, saying, "I'd like to see where Travis is today. There was something about the guy — all that rage and alienation, that's what the city can do to you."

Schrader, for his part, has expressed no interest in revisiting the grimy world of Travis Bickle. When De Niro pitched his idea for a part two, Schrader said it was "the dumbest idea" that he'd ever heard. Why? Well, as he explained to De Niro, "that character had died not more than six months after that movie was over. He was on a death trip and was gonna succeed the next time."

Later on, in an interview with Sofia Coppola, Schrader reasserted his belief that Travis survived the shootout, saying, "A number of people have attributed the ending of Taxi Driver as a fantasy. I don't have a problem with that ending, but it's not what I intended." And in a commentary track for the film, Scorsese himself said that Travis made it out of the gunfight alive and was doing just fine... well, as fine as a lunatic gunman who's on the verge of another murderous breakdown can be.

___________________________________________________

Ifølge deres syn handler filmen altså om en mann som balanserer på galskap, og som frikjennes av et voldsforherligende samfunn. Det betyr ikke at problemene er over, for han kommer bare til å gjøre det igjen, noe som forklarer det sjokkerte ansiktsuttrykket mot slutten, da galskapen igjen har blitt en realitet.

Naiviteten i rettergang kan på den måten forklares med at det er samfunnet i seg selv som er korrupt. Hva det gjelder farens blåpillede museringer rundt sin prostituerte datter, må han selvsagt se det på den måten, eller i det minste skrive det på den måten. Det betyr ikke at problemene er over. Lik Travis er fanget i sin galskap, er det brudne hjem antakelig fanget i sin dysfunksjon.

Jeg mener at denne fortolkningen gjør filmen dårligere enn den burde ha vært. Vi burde nemlig fått flere frempek mot et korrupt, voldsforherligende samfunn, dersom dette er endekonklusjonen. Riktignok skytes en neger i en butikk under et ran, men han fortjente det jo, ifølge konservativ, amerikansk moral. Det ville vært annerledes om en uskyldig eller nær uskyldig person ble drept over en bagatell. Slik det er nå, blir er viktig samfunnsmessig konklusjon bare kastet mot oss i filmens siste scener.

Jeg synes også at det er skuffende at Travis bare skal være "gal." Rett nok kan han ikke ha vært en godhetens avatar med et brennende ønske om å hjelpe den prostituerte ungpiken, da å redde hennes bare viste seg å være hans andreplan, eller en frustrert handling etter at den første planen hadde feilet. Man kan selvsagt se det å skyte en korrupt politiker og redde en enkelt ungpike som del av det samme prinsipp, der å drepe politikeren er langt bedre, fordi da redder man flere ungpiker. Men vi får ikke riktig tilgang til noe ideologisk tankeinnhold som tilsier at det er slik. De fleste mennesker er da også politisk/filosofisk naive, og vil handle etter instinkt og følelser som kan sies å inngå i et verdenssyn. Det er min fortolkning, at Travis representerer en side eller kraft på jorden, uten at han har kraft nok til å rettferdiggjøre seg selv. Det er den forfeilede høyretypus og den torturerte lavstatusmann. Han kan dog ikke egentlig fikse noe, verken ungpiker, det korrupte samfunnet, eller seg selv. Hvis han kunne fikse problemene, ville han jo ha gjort det for lenge siden. Han handler med en blanding av egoisme og idealisme. Å skyte sine personlige fiender og redde verden er del av en og samme løsning. Slik det var, ville han skyte politikeren og hevne seg for Betsy, før han skjøt pimpen og faktisk reddet Iris fra fysisk fangenskap, om ikke vekk fra konsekvensene for sin prostitusjon.

På TV-apparatet vises de lykkelige menneskene på et diskotek seg på et tidspunkt. Gjenkjenner meg selv til visse. Journalføring gjøres det også.

Vil legge til noen tilleggsbetraktninger. Leste om filmen at Travis egentlig var ment til å være en erkerasist, og at alle han dreper skulle være afrikanere. Dette ble forandret på, idet man fryktet reaksjoner. Man kan se remnanter av denne storylinen i avrettelsen av den afrikanske raneren, og hvordan han jages av afrikanske ungdommer når han ender i feil nabolag. Denne fantasien om å drepe onde afrikanere ble etterhvert forandret til å drepe onde kriminelle, noe vi ser i talløse amerikanske filmer etter denne. Etterhvert ble fantasien invertert. Nå er det onde rasister som drepes. Det at filmen er fanget i et slik forenklet narrativ, viser dens svakheter. Ingenting her peker mot noe politisk eller noen knusende filosofisk byrde. Narrativet om å drepe den onde afrikaneren forklarer kanskje også feiringen mot slutten. Her har man nådd sine mål, og reddet den hvite piken fra de uverdige klør. Dette var nok et narrativ som eksisterte lenge i amerikansk kultur, inntil det ble vannet ut til bare å gjelde den kriminelle. Nå er det som sagt invertert, så får man se hvor lenge det varer.

Også interessant er at Robert De Nero, en mann som spilte en omega, var slikt et sex-symbol at jentene i Bananarama laget en sang om ham, her:

Sangen skulle egentlig handle om date-rape, men dette elementet ble tatt bort, fordi det ble for mørkt. Men i teksten kan man fortsatt ane remnanten av dette narrativet. Disse jentene fikk tatt en drink med De Nero tilslutt, men måtte drikke seg til mot. Høres ut som meg.

Interessant dog, fordi det som spilles på er en farlig mann som fortsatt er sexy. På den tiden kunne altså en aggressiv lavstatusmann være sexy for kvinner. Utenkelig i dag, hvor man må være gjennomkorrekt i alle ledd og geledd før noe attrå kan aksepteres, iallfall fra offisielt og normgivende hold.

10 Comments

Når sannheten fører statistikk

7/25/2023

0 Comments

Gikk inn på panelet til windows-oppdateringer her forleden. Dette var den sannhet som stirret tilbake på meg. Sannheten har ført statistikk.

Så ifølge denne min automatiske observatør, sitter jeg foran dataen hele 17 timer i døgnet. Like mange timer som en katt pleier å sove i løpet av et døgn. Hvis jeg ikke var schizoid før dette, har jeg garantert blitt det nå. Selvsagt, det er knyttet til min enorme ensomhet, den manglende stimulanse og de manglende muligheter her på dette stedet.

Fikk forøvrig besøk idag. Det gikk ganske bra. Endte iallfall ikke i en nerveangst det ville ta dagevis med tanketom tomgang å fordrive. Det verste som skjedde var at jeg så en diger flue i kjøttdeigen da jeg gikk tilbake til kjøkkenet, noe jeg ikke likte. Ordinært sett ville jeg kanskje rukket å gjemme kjøttdeigen for fluene, som fluer rundt. Flu-flu.

Ikke for det. Jeg har tenkt tilbake på mitt eget liv. Hvis man ser bort fra den vesle tiden jeg har vært i forhold, har jeg alltid hatt mine øyeblikk, selv de beste, helt alene. Dette var også sant de perioder hvor jeg har hatt noen håndfuller venner. Jeg blir en slags legemeliggjøring av Taxi driver, filmen jeg ikke har sett, antakelig fordi jeg stort sett ikke orker å se filmer, og det har ikke vært noen sex-scener å spole seg frem til.

Forskjellen var at de gangene i ensomhet var jeg fylt med en slags optimisme. Det hadde en hensikt, og jeg var steder, tok del i ting på min måte, om så bare som en tankefull observatør. Når den livlinen ble kuttet, ble denne schizoide tilværelse den foreløpige endestasjon.

Resten av livet vil nok bestå av ytterligere narsissistisk ensomhet, men det må være en ensomhet som nærer gudene. Mine følelser var sterkere enn alle andres, og derfor kunne jeg stort sett ikke ha med andre mennesker å gjøre. Men jeg kan ha med gudene å gjøre, for deres gleder og streben synes meg godt selskap.

Dette er meg alle steder hvor jeg har vært. Selv i gode tider. Selv ved mine største øyeblikk.

0 Comments

Danz oppå bordet

7/25/2023

0 Comments

Fordi jeg er bare zå opptatt av danz og mote og zånn!

Noen ganger lurer jeg på hvilken identitet jeg egentlig har. Men så kommer jeg på at jeg ikke har noen. Jeg interesserer meg for mangt og meget, fordi i meg er mange skikkelser fanget i en.

Dette var det en araber som etterspurte på kanalen min, etter å ha sett utdrag (her er sikkert en pun). Så jeg slengte likesågodt opplegget opp. (pun?)

Denne videoen var en av mine hemmelige gleder en gang i tiden, og jeg gjorde dyp research i dette materialet, for estetiske formål. Se, jeg var nok alltid en estetiker. Men det er mer enn det. Jeg brukte videomaterialet som inspirasjon og eksemplifisering av Azaras dans av de syv slør, i boken Ørnens klør. Synd at forlagene ikke ville tilgodese meg med en utgivelse, slik de aksepterte Bull-Hansens tidlige bøker, som strengt tatt var temmelig dårlige. Men da tiden var inne var det forsent. Jeg brukte altfor lang tid på å ferdigstille materialet, og enda lengre tid på å få det formelle i orden. Innen da hadde fantasybølgen forlengst forsvunnet i brenningene. Forlagene trodde jo rundt år 2006 at de kunne tjene penger på kommersiell fantasy. Etterhvert forstod de nok at det engelske markedet overtok alt. En stund etter ble tjukkasen George r.r Martin stor, og det var nok spikeren i kista for oss gale sperger, som jo også vil ha kjærlighet.

I ettertankens blekhet har jeg en hel mappefolder med mer magedans fra disse damene liggende et sted. Ikke like bra som dette, men likevel. Kanskje mer kan lastes opp med tiden. Skaffe oppmerksomhet og seere, ikke sant. Få oppmerksomhet, ikke sant. Noe av det mer obskure materialet jeg befatter meg med har sine fans. Alt er bedre enn generisk amerikanisering. Selv innen pornoen. Spesielt innen pornoen.

Ser nå at den første seeren, en ire, la ut videoen på sin offentlige favorittliste, og la igjen en kommentar. Javisst, dette har potens(iale).

0 Comments

Full klaff samt varsel fra gudeverdenen

7/24/2023

1 Comment

Endte dørgende trøtt etter min fjelltur + mer, til punktet at jeg begynte å gjøre feil rundt meg. Etterlot pålegget utenfor kjøleskapet, som eksempel. Vanligvis når jeg har gjort noe jeg ble sliten av pleier jeg å svine ut, som en slags protest mot tilstanden. Det vil si, jeg går inn i en tanketom tilstand der jeg ikke har lyst til å gjøre noe, som varer i 1-2 dager. Kan hende trenger jeg hvile og restitusjon, samtidig føler jeg at tiden er enormt kort. Kanskje kan jeg kutte ned tiden denne tanketomme tiden varer, rett og slett ved å gjøre en innsats.

Måtte også gjøre en lengre omvei med bilen, da de nå driver veiarbeid på kveldstid. Mens jeg satt i bilen drev jeg og mind burstet frem en litt lengre filosofisk betraktning om politisk korrekte kvinner. Ikke noe stellart og nytt, men det kan være greit å samle momentene. Jeg har forøvrig laget og mistet hele artikler og utlegninger ved bilkjøring. Men endte altså så dørgende trøtt at jeg bare kunne påbegynne teksten, før jeg entret tanketomheten. Skrev i det minste ned momentene som notater, men hadde en sterk følelse av at jeg glemte noe. Liker det ikke. Får altså komme tilbake til dette. Er også i ferd med å skrive en sterkt intuitiv tekst der jeg avslører alle detaljer om mitt liv. Vet ikke om jeg bør poste den her eller bare sende den til visse utvalgte. Det blir jo som å slakte seg selv, uten å få noe igjen for det. I dette landet er jo en ærlig sjel det mest forhatte av alt.

La meg komme til den aktuelle tematikken. Det har tilsynelatende endt med full klaff for meg. Nå til helga skal jeg kjøre ned til Rumle-elven for å signere en kontrakt for en leilighet. Jeg slipper altså noen korskryping her jeg bor.For å være ærlig har jeg ikke jobbet iherdig for å finne husvære, og jeg skiftet mine standpunkter mange ganger. Jeg kom frem til at byene generelt var for dyrt og for lite, min kvinnelige slektning advarte meg mot en alkoholikerbolig jeg hadde sett meg ut, og jeg snuste også på å bo i ødemarken, så lenge det var et tilgjengelig treningssenter der, samt togforbindelse til store byer innen saklig tid. Jeg har også vært inne på at jeg vil unngå selvmordskjellere, samtidig som Rumle-elven selv blir for besteborgelig for meg til å faktisk bo der. Jeg liker ikke menn med hvit bart som må følge hver bevegelse jeg foretar meg, eller ikke foretar meg, tittende fra bak hver velstelte busk foran hus med perfekte, hvitkalkede vegger.

Så hva er annerledes? Vel, selvmordskjelleren er fullstendig negert, for nå skal jeg bo på et loft. Ifølge et visst åndesystem er jeg jo et lufttegn, da spesifikt en vandrersjel. Jeg har utsikt til en stor elv. Jeg disponerer hage. Under meg skal det bo andre leietakere, men ikke et sirkus, som min kvinnelige slektning beskrev det. Jeg har også en låve som lagringsplass. Dette stedet er 7,5 kilometer unna Rumle-elven sentrum, og 4 km unna en stor butikk. Det er på 50 kvadrat, altså ti kvadrat mindre enn det jeg har nå. Der jeg har bodd er det altså 20 km unna Steinkjer, det er altså mer enn en halvering av avstand, samtidig som ødemarken og det vide rom står fri. Kanskje viktigere er det at veien ikke er blokkert med bompenger. Jeg kan altså med letthet komme meg til bystrøk, fasiliteter og treningssenter, uten at globalistene blokkerer for muligheten. Det er også mindre enn en time kjøring unna en annen, litt større by. Altså 50% større i innbyggertall, la oss kalle denne byen "Fjalar." Interessant nok er Rumle-Elven og Steinkjer av nesten nøyaktig samme størrelse. En annen interessant tanke er at jeg er oppvokst i et skog og elve-område. Nå får jeg det samme, istedet for å være innklemt ved en fjord. Også interessant er at jeg har 25% av mine aner fra Hedmark. De resterende 75% er trøndersk. Kanskje er det her min skjebne venter, eh, med eller uten en attentatspistol i neven. Mine besteforelde eide flere butikker i Rumle-elven i hele 14 år. Det er også her min far er gravlagt.

Av ytre faktorer har jeg altså fått alt det jeg ønsker meg. Kan bare takke min kvinnelige slektning for å ha fixxet, men ikke fixxxet meg opp på denne måten. Rent spesifikt ved å gå på visning. Det krever nemlig litt kvinnelig sjarm for å få folk til å gjøre som man, eller kvinnen, vil. Ingen kjenner skjebnen eller alle detaljer, men dette er øyensynlig et godt utgangspunkt. Litt kompliserende er at det er vanskelig å få hvitevarer opp og ned loftet. Jeg kvitter meg med de hvitevarene jeg har.

Rett før jeg fikk telefonen om at leiligheten var min, skjedde det noe sprøtt. Var forøvrig litt forvirret under samtalen, fordi huseier ville forklare seg over hvorfor han valgte meg. "Hvorfor liker du meg, egentlig?" som jeg til ulykke pleier å si til kvinner. Dog, dette var en mann, så det forklarer jo hvordan det gikk bra. De tilstedeværende, tre i tallet, hørte et stort smell. Noen timer senere ble det klart at en måltrost hadde møtt sin død i kollisjon med vinduet. Min mor mente at dette var et sterkt tegn fra gudeverdenen, og at min avdøde morfar forsøkte å bringe et varsel. Dine åndelige øyne er lukket. Nå må du åpne dem. Det ble diskutert i det vide og brede hva dette tegnet kunne bety. Fant frem til denne linken, som åpner for de relevante muligheter: https://www.liquidsandsolids.com/what-does-it-mean-when-a-bird-knocks-your-window/

Alt i alt kan det bety en slags død og transformarsjon for meg, noe som er svært velkomment. Min mor mente at jeg også måtte være ekstra påpasselig for andre tegn jeg kan motta. Jeg tror også at jeg bør vise meg fra min beste side, og bruke av de tingene jeg har lært. Kanskje hell og lykke vil følge, som er en mulig fortolkning. Kan hende er det mer fruktbar grunn for meg der nede. Det er det jeg tror og håper.

Min stefar fortalte om noe han hadde opplevd. En påske hadde han stått og hugget ved, og blitt omsvermet av hjertetrost. Han fant en gammel bok om åndelige tegn. I et sidenotat fant han fra svensk folketri at hjertetrost kan vise seg når en gammel mann hugger ved og ikke overholder påskefreden. Han fikk frysninger ned ryggen. Interessant, åkke som. Kanskje sånn hjertetrost er ekstra aktive ved påsketider, som et grunnlag for denne folketro

Så nå følger det en opprydning av leiligheten, der jeg kvitter meg med en hel del ting. Tror ikke jeg vil ta med meg jordkassene som er stående, for å si det sånn. Heldigvis kan jeg lagre de tingene jeg ikke får opp på loftet på låven i første omgang. Jeg har også en politibror i området, som kan bruke sine muskler på mine vegne. Bare jeg ikke blir arrestert i prosessen. Den ytre verden krever sitt, samtidig er jeg full av åndelige lyster og behov. Skrive, skrive, som det ble sagt i et bokmanus. For en som ugjendrivelig ble en skrivende, er det den eneste lykke, eller kan hende, tegn på velvære. Uten er man ulykkelig. Men man må ha en balanse. Man må få ting unnagjort i ytreverdenen, samt evne å legge grunnen for sine skrifter.

Jeg har blitt vis, men svak. Hvis jeg nå erverver meg styrke, vil visdommen fortsatt være der.

1 Comment

På topp uten stropp

7/24/2023

3 Comments

Jau, som jeg sier skal jeg gå dypere inn på filosofi en gang i tiden. Det er bare det at det er problematisk, siden det er snakk om endeløs dybde og endeløs interkonnektivitet med øvrige konsepter, og det er en tall order for et lite foredrag. Utarbeidet et slikt foredrag, men hadde ikke kraft til å gjennomføre, noe som gjør at jeg må utarbeide det påny. Dette er altså bare et kursorisk overblikk over kunstparadigme og hvordan vi trickstere ser ting.

Ble sliten av turen, som var 5 km rett opp. Etterpå åpnet jeg sekken så adapteren til strømladeadapterledningen fløy ut, traff sengen og landet på gulvet. Likte det ikke. Vurderer å politianmelde meg selv, osv.

3 Comments

Fliker av en forestilling

7/21/2023

0 Comments

Dårlig tegn. Jeg fantaserte om at jeg bød Mark Anthony, Octavian, Lucius Vorenus og Titus Pullo på germansk øl, og brakte derfor 4 ølbokser på min pult. Jeg såg en video og dreide hodet, lurte på hvorfor så mange bokser stod der, før sannheten gikk opp for meg. Moralen er: Burde ha disse folkene som mine venner. Nei, tok meg ikke lenge å drikke skjerven fra alle mine i fantasien fraværende venner.

Denne fantasien er et scenario hvor jeg blir sendt tilbake til romerriket for å skape talløse invasjoner, eksempelvis stigbøylen, hestesko, stål, saksen, dampmotoren og luftballongen. Etterhvert får jeg Cæsar til å utvikle en religion som skal herske i uoverskuelig fremtid. Jeg har mange slike fantasier, og de har antatt sitt eget liv, til punktet at de nå påvirker min virkelighet. I ulike kampscenarioer har det jo hendt at jeg skader meg selv. Dette er nok resultatet av en altfor stor introversjon, og som vi har vært inne på, kollapset narsissisme. En narsissist er jo avhengig av en narsissistisk fantasi om hvem han er. I denne fantasien er jeg en viktig, ja, helt uvurderlig mann. Det blir sagt om meg at jeg er verdt mer enn 100 000 slaver, til hvilket jeg svarer at jeg da må jeg være verdiløs, siden jeg er ingen slave. Verre humblebrag enn en vellykket kvinnelig forfatter på Facebook-gruppen skriverne.

Disse introspeksjonene må rettes utover. Jeg kan ikke hente servering til et ensomt bord. Øyeblikket realiteten treffer meg er for slående. En ekte narsissist fortrenger selv det. Jeg, derimot, ser meg selv. Det verste er nok når du ser deg selv, men kan intet gjøre.

Laget et sitat idag. Selvsagt en variasjon av jungiansk visdom, men likevel. Det er et element av melankoli ispedd den dualistiske visdom. Her er sitatet:

"Jo dypere du styrtes i avgrunnen, jo dypere vil dine røtter være, hvis du skulle nå lyset."

En del av meg tror ikke på det, og med det tror jeg ikke engang på meg selv. Et vellykket liv handler om å være i overflod i ett og alt, ikke styrtes i avgrunner. Når man så ligger der som et saftig frø, kan man være sikker på at solen venter overfor, og at mamma tar seg av alt sammen.

0 Comments

Portalen

7/18/2023

0 Comments

En bygd. Et bibliotek. Kvinnen bak skranken legger hodet undrende på skakke. "Kan jeg hjelpe deg med noe?"

En bygd. Et bibliotek. Media sluttet aldri å skrive om stedet.

En bygd. Et bibliotek. På veggen finnes avtrykk av små barnehender. Vendt i samme retning. Tilsammen danner hendene en spiral.

En bygd. Et bibliotek. Politimannen kaster opp i et hjørne. En annen politimann gråter som et lite barn. Han er jo ikke et barn, men voksen, snart for å bli til voks. Han kunne aldri bli del av spiralen.

En bygd. Et bibliotek. Hvordan kan noen ha samleie med knokler kjemisk renset for kjøtt?

En bygd. Et bibliotek. Hvis du ser nærmere på spiralen, forstår du at den ikke består av avtrykk, men virkelige hender. Nette, små og bleke henger de fastspikret. Fingrene spriker ivrig, de strekker seg mot noe.

En bygd. Et bibliotek. Det som er i senteret av spiralen kan ikke beskrives, men der er portalen til en annen verden. Dit inn trådde jeg, og da jeg kom ut, var jeg i besittelse av vinger.

En bygd. Et bibliotek. Politimennene så demonen. Den branngule, på sin side, betraktet dem.

En bygd. Et bibliotek. Noen roper til meg, og derfor er jeg taus. De slutter aldri å rope. Kjensgjerningen om at de skal ligge i stillhet er min tale. Derfor avholdes nå min demoniske litani, og jeg slutter aldri.

Den branngule gikk videre på sin vei. Stegene var ikke av denne verden, berørte bakken og de som lå der, som forandring og som ild.

Demonen, mitt sanne jeg, hadde endelig brakt det nye inn i verden. Mitt høyeste ønske, fortalte jeg i de stille timer, og han lyttet og steg ut.

0 Comments

Sveklinger og alfa-slaver

7/17/2023

Tanke: La oss si at Øyvind Eikrem, Eivind Berge eller Tore Tvedt skulle ha tilvirket et svært godt manus, enten en roman eller diktsamling de ønsket å få ut på norske forlag. La oss være ekstremt ærlige. Det ville aldri ha hendt. Om et forlag skulle forsøke å utgi noen av disse skikkelsene, ville det vært en selvmordserklæring. Forlaget hadde blitt boikottet inn i konkurs. Men la oss si at en kjent bankraner eller voldtektsmann skulle forsøke det samme, med et tilsvarende godt manuskript. Da ville utgivelse være mer plausibelt, så lenge de la seg flat, som det heter. Hvorfor det? Bankraneren og voldtektsmannen har bare vist seg å være en trussel mot enkeltpersoner, ikke det bestående. Disse dissenter-skikkelsene, derimot, truer både det rådende paradigme og hersker-klassen.

Den middeklasse som råder over norsk forlagsbransje har jo blitt opplært fra barnehagealder av til å fortie, neglisjere og drive bort alle former for dissens. Det er bare flinke gutter og flinke piker som skal belønnes. Samtidig har man gjort seg til tjener for hersker-klassen og dets interesser, og håper på å få tilslengt noen smuler fra de rikes bord. Middelklassen håper både på å forsvare sin relativt priviligerte (dog krympende) posisjon, og rykke opp i gradene. Disse menneskene er svært materialistiske og statusbevisste. Både åndelig verdi og materielle interesser sammenfaller med det til denne unisone mur mot det som utgjør ekte trusler mot det bestående. En høyrekonservativ som angivelig har gjort narr av innvandrere, en anti-feminist, samt en nazist som er stolt av det. Disse er heller ikke såpass stilt at de ville ha lagt seg flate, med mindre jeg virkelig skulle bli overrasket. Middelklassen blir som Devon Stack, aka Black pilled beskriver det. De blir alfa-slavene som vil tilegne seg en priviligert stilling, ved å forsvare sine herskere i ett og alt. Den svake vil gjerne identifisere seg med noen som er sterkere enn seg selv, i håp om at noe av denne styrken skal smitte av. I dette tilfelle har denne servile innstilling blitt hele middelklassen sin identitet. Rådende paradigme, rådende herskere. Det gjelder å klamre seg fast til disse, som apekatter fastklamret til noen svingende baller.

Jeg behøver ikke nødvendigvis ha noen sterk politisk slagside, selv om jeg har sterke verdier og meninger, og ikke klarer å holde munn. Men jeg har som sagt arkaiske gener, og står i diametralt opposisjon til middelklassen med hele mitt vesen. For meg gjelder det å rive ned de rådende verdier, og med det, de såkalte herskere. Jeg er også grunnleggende ukorrekt og foretrekker å si sannheten, en helt uhørt innstilling å ha i disse kretser. Det er ikke sånn at med et skjevt ord så er du automatisk ute. Nei, for da kan du bare legge deg flat, lik dine med-padder. Men med tusen skjeve ord så er du ute for godt, for da har disse tjenere korrekt identifisert deg som en trussel, noe som skjedde meg allerede i Tromsø, da man hadde hemmelige møter for å utestenge meg fra en skrivebu. På disse hemmelige møtene deltok det såkalte "menn." Med det står det til rimelighet at heller ikke jeg vil bli utgitt på noe norsk forlag. Jeg er ikke en treg konservativ som Eikrem, heller ikke en ensporet autist med ubehagelig stemme som Berge, eller en brølende fanatiker som Tvedt. Like fullt er jeg i samme båt. Det betyr ingenting hvor bra manus måtte være. Middelklassen bryr seg ikke om det, for de har ingen sannferdighet, integritet eller begrep om kunsten. Alt de har begrep om er korrekhet, og evnen til å ligge med rumpa løftet høyt nok til værs.

Saken er at jeg elsker det norske språk, samtidig som jeg hater nordmenn. Jeg skriver selvsagt best på norsk. Av den grunn greier jeg ikke gi slipp på mitt morsmål innen skrivingen. Alle verker vil bli av best kvalitet, dersom det gjøres på norsk. Men jeg kan aldri bli utgitt. Selv om jeg skulle forsøke å kamuflere meg, ville jeg før eller siden bli avslørt, og med det, utelukket. Min kongstanke, og kanskje ulykke, er at jeg vil fortsette å skrive både uformelle tekster og definerende tekster på mitt eget språk, og heller sikte på å oversette det som er aller viktigst. Det sier seg selv at ikke alt kan bli oversatt. Det krever ekstra lag med ressurser og energi jeg rett og slett ikke har. Jeg har knappest energien til å holde hodet over vannet slik det er nå. Disse oversatte, definerende verkene vil jeg søke å få utgitt på engelsk, enten via Amazon eller et eller annet forlag, antakelig et lite ett. Med det kan jeg ta ruten til norsk black metal. Denne musikken kunne aldri aksepteres i dette landet, før den hadde hatt suksess i utlandet. Se, der har vi statusorienteringen og materialismen på ny. Nordmenn er såpass onde at de bare forstår suksess. Noe annet vil de ikke forstå, og ville spytte på deg om du brakte det opp.

Tenk litt på det. Nordmenn unngår kontroverser til enhver pris, især kontroverser som betyr noe, som ikke handler om vold mot tilfeldige mennesker, men dype menneskelige sentimenter og ideer. Det betyr at i Norge kan man aldri ha en tanke, følelse eller mening av betydning. Gir man uttrykk for det, vil middelklassemobben med alle sine tjenere straks være der for å innhente deg. Det bestående væren skal de forsvare. Det nye vil de ikke ha. Mitt høyeste ønske er forøvrig å bringe noe helt nytt til jorden.

Hadde det vært opp til meg, ville til og med Anders Behring Breivik fått utgitt, bare teksten var god. Fascister er jo som kjent de mest følsomme av mennesker, selv med et hardt ytre og kuler av stål. Da kanskje en utgivelse på et lite forlag. Ja, hadde det vært opp til meg, ville det bare vært små forlag, istedet for en 4-5 store, eid av 1-2 aktører. Da ville tanken om boikott vært meningsløs, fordi man alltids kunne legge ned og starte forlaget påny, kanskje til og med samme dagen. Monopol og eierskap på den ene siden, og den tjenende innstilling fra de svake på den andre, er det tyranni jeg vil til livs. Det er dette tyranniet som forhindrer meningers mot, kunsten og tanken i seg selv. Forbannet være middelklassen. Forbannet være storkapitalistene. Jeg lengter etter dagen jeg kan se deres undergang, samtidig som en bedre verden kan stige opp.

Erratikk, erotikk og villfarelser

7/17/2023

Huff ... folk utenfor vinduet igjen. De samme. Måtte gjemme meg i timesvis, og fikk ikke spist. Når jeg våkner, er jeg ofte i styrtende dårlig humør, og er avhengig av å stønne og hvese høylydt. Det kan ikke andre mennesker høre. Det er også plagsomt å være vekselvist naken og pakket inn i tepper på vei inn og ut av dusjen. Tok meg halve dagen å få i meg nok mat og være oppegående. Ønsket bare at de skulle gå vekk ... eller ha sin bortgang. Ville vært opprivende om man bare brukte en rive.

Var inn på spillelistene på min kvinnekanal. En av listene fikk registrert endringer, enda jeg ikke hadde gjort noe. Likte det ikke.

Dataen begynte å lagge da jeg var inne på en mappefolder. Dette medførte at jeg i utålmodighet trykket på en fil, så en annen fil åpnet seg med forslag om å skifte navn. Likte det definitivt ikke.

Har begynt å bli nærsynt igjen. Logisk, siden mitt laserblikk må forholde seg til at jeg sitter foran skjermen 16 timer i døgnet. Merker dette spesielt ute i naturen. Grønt buskass flyter over i hverandre, og på bakken ble jeg usikker på om det var en død mus eller en kongle jeg så. Påklager gudene, osv.

Datamaskinen vil heller ikke våkne fra dvale mer. Alt fungerer, bortsett fra tastaturet som nekter å slå seg på, og derfor våkner heller ikke datamaskinen. Har forsøkt alle saklige løsninger som er tilgjengelige. Enten er dette et problem med oppdateringer, eller driverne for tastaturet er gamle eller korrupte. Andre drivere er heller ikke tilgjengelige. Kunne kjøpt nytt tastatur og håpe at det med det løser seg. Tastaturet jeg har er nemlig avkortet, noe som var et dårlig valg når man kan spille Angband og annet gammelt. Men det må være et mekanisk tastatur og ha zøte røde lys. Vil helst ikke styre med dette nå som jeg er veldig opptatt med svært mye. Problemet er at da må datamaskinen enten være av eller på, eller jeg kan håpe at en ny oppdatering har løst problemet, og møtes med den samme betenkeligheten. Jeg er avhengig av at ting fungerer som en AK-47, ellers blir jeg gal.

Det ble ikke noe av den foreslåtte tremilsturen. Den ytre årsaken er at det var tordenvær og regn den dagen, men det er tvilsomt om jeg ville greid det. Var sammenkrøket som en bikkje hele dagen, dessuten hadde jeg gnagsår, siden de som trakasserer meg gjennom sitt arbeide lurte/tvang meg til å gå ut døren uten sokker. Hvordan? Kan ikke ha på sokker når det er vått på gulvet fra dusjen, og jeg ble erratisert så det ble vått på gulvet, derfor fikk jeg som sagt gnagsår. Istedet tok jeg en tur til fjell, egentlig myrbua sent på kvelden. Men jeg ble våt på skoa og glemte termosen med kaffe, derfor satt jeg ikke der lenge. Tenkte å lage en innspilling om selvfølgeligheter, selv om det ikke er bra å snakke om sine planer. En gang da jeg skulle spille airsoft, glemte jeg ammunisjonen. Ville vel glemt kuken om den ikke var festet til sin eier, som ostensibelt er meg. Det er noe av grunnen til at jeg ville vært en dårlig soldat. Jeg er så innadvendt at den ytre, sanselige verden svinner bort.

Ja, fordi jeg var fanget av nok en fantasi den dagen. Denne fantasien gjorde at jeg ikke greide å spise før langt ut på dag, da jeg bestilte et fjell med vafler fra den kaffeen på Fjolla. Greide heller ikke utføre handlinger, selv enkle handlinger. Var så skjelvende at jeg knappest greide å gå oppreist, noe som kanskje er dårlig nytt når det gjelder å foreta en dagsmarsj. Hvordan artet denne fantasien seg? Vel, det var snakk om en blond pike med svært recessive trekk. Kjønnet hennes ville vært lite, lukket og helt glatt. Nå kan jeg ikke skrive mer, i fall jeg skulle fengsles. Antar at strafferammen er rundt 4-5 år for det jeg fengsles av. Antakelig er jeg med disse overveldende fantasiene en lett autistisk, schizoid og kollapset narsissist. Der ordinære narsissister har sitt falske selv, har jeg fantasiene, som svinner stadig lengre ut av rekkevidde i den virkelige verden. Dermed fjernes egoet mer og mer, og fantasiene blir overveldende på den måten, til punktet at man blir en schizoid shut-in som ikke engang ønsker å forholde seg til noe, ikke engang et fjell med varme vafler, eller tilsvarende varme gammelfitter, som hun som solgte meg vaflene ...

Det sprøe er at jeg enn så lenge ikke greier å bruke disse fantasiene kunstnerisk. Grunnen er at de er for omstendelige til å uttrykkes i de håndvendinger jeg aldri gjør mer, og at de skifter. Fantasien entrer mitt hode og er borte neste dag, eller neste dag der igjen. Istedet har en annen fantasi overtatt. Så jeg veksler mellom de samme fantasiene, eller i det minste en gjenkommende tematikk. Noen av dem innebærer menneskeofringer, eller bare lure noen inn i en sykkelbu ... eller få dem som middag på foreldrenes middagsbord. Skal forsøke å ta meg sammen, men det er vanskelig. Jeg tror disse fantasiene er min livline inn i verden. Uten har jeg svært lite.

Passerte nylig en busk. Tanken slo meg: Hva om det ligger en kullsvart neger der inne, med rullende hvite øyne og en bykserende, rosa tunge stikkende ut fra svelende lepper? Ja, det er en tanke, men også en mulighet. Det kan kjennes ubehagelig. Hva om denne negeren skulle forsøke å voldta meg? Asiater kan også være voldtektsmenn. Hva om det lå en koreaner der inne, med sin struttende, men fortsatt diminutive ereksjon? Ville greid å holde en 10-20 av dem unna, hvis jeg anvendte meg av de villeste svingslag, men ikke mer. Derfor har jeg nå begynt å gå i lange sirkler forbi den busken, og andre steder. Det har etterhvert begynt å bli vanskelig å gå noen steder. Jeg er forfulgt i mitt hjem og forfølges fra bak buskene, for hver en logisk mulighet vil før eller senere bli et logisk faktum.

Kvinneidiot

7/15/2023

Tanke: Kvinners seksualitet er litt som hos narsissistene, selvsagt fordi alle kvinner i vesen av å være kvinne er en narsissist. Det handler bare om dikotomien overlegen og underlegen. For det mer avanserte menneske er dette selvsagt kjedelig. Man vil noe mer. Til og med menns og autisters mer kreative fetisher blir et fullgodt alternativ.

Fra tid til annen har jeg pleid å lese på Kvinneguiden om sex. Men jeg har sluttet med det. Seksualitet fra 100IQ-sjiktet blir for forutsigbart og kjedelig. Det blir som en kokk med de beste ingredienser, som velger å lage spam og stappe utav det.

Det minner meg på ... en gang i tiden var jeg på en fest og hadde med meg en billig whiskey-blend, sikkert til 150 kroner den gangen. En kompis syntes synd på meg og spanderte Chivas Regal. Jeg fylte straks glasset med Dr. Pepper. I visse kontekster hadde jeg blitt slått ihjel, mente han, la oss si i Skottland, hvor de bryr seg om whiskey. Ja, ja. Nå har de ifølge Dutton blitt til det mest cucked sted noensinne. Jeg tror ham. Jeg tror dem begge.

Men hvis alt dette er sant, bør vi slå ihjel 100IQ-sjiktet på Kvinneguiden. Det er ikke engang Dr. pepper varene blandes med .... Huff.

Ut av bur

7/15/2023

Jeg har etterhvert en kulemage fått, og er i historisk dårlig form. En av disse dagene begynte jeg å pese på vei til postkassen. Kanskje ikke så rart, når man lever på en flytende diett av vekselsvis alkohol og energidrikke, varierende mellom disse fra dag til dag. Vil faktisk si at min grunnhelse må være svært god, fordi jeg alltid er på et visst nivå, uansett omstendighet. Kjenner folk som ikke har klart turer både en og to ganger. Utenkelig for meg, siden min grunnhelse er så god. Jeg har jo mye arbeiderblod. Kjennetegnet på det er lav intelligens, umoral og en sterk vitalitet.

Det vil selvsagt ikke løse situasjonen, men i morgen tenker jeg å ta meg en lengre tur. Tenker å ta turen mellom Malm og Follafoss. Tilsammen vil det være en marsj på 30 km. Det er mer enn nok for en slik en for meg. Den indre monolog har etterhvert blitt svært høylydt. Selv om jeg er lenket til usikkerhet i disse dager, og trenger å få ting gjort, vil nok dette virke avlastende. Venter også besøk, men kan ikke lenke meg til huset i angst. Må også rydde unna filer hver gang jeg får besøkt. Stort sett suspekte linker og uttalelser jeg ikke kan la noe levende menneske se. Vel, kanskje vil jeg få litt fred for meg selv og de indre stemmer en stakket stund, simpelthen ved å bevege kroppen. Til det formål har jeg gått til innkjøp av litt snurring. Til de som ikke får brukt sin snurrebass. Alt henger sammen med alt. Tenker også ta med meg en liter vann og en termos kaffe, kanskje litt brød. På ruten vil jeg passere et drikkereservoar, så vannflasken kan etterfylles.

Tenker dog å gjøre en variasjon. Jeg kjører altså til Follafoss, og går ruten motsatt vei. På den måten kan jeg stacke opp med vafler fra den søndagsåpne kafeen. Hvis jeg startet tidlig nok, kunne jeg tatt den konvensjonelle ruten, men min døgnrytme har blitt skrudd atter. Kjennende meg selv, kommer jeg meg ikke opp tidlig nok til å rekke kafeen, som kun er dagsåpen. Jeg vil helst gå iløpet av dagen, ikke kveld og natt. I månedsvis stod jeg opp mellom 5 og 6 på morgenen. Ikke så mer. Kan selvsagt forsøke å få det på et litt mer saklig nivå. Dette innebærer dog at jeg blir mer usikker på ruten. Jeg kan ruten fra en retning, men ikke den andre. Må jo passere flere gårdsplasser, så veien er ikke åpenbart. Får ta det som en utfordring. Jeg har jo et dårlig hode for retningsangivelse og kart. En gang gikk jeg meg vill i ødemarken, måtte kravle ned fjellskrenter, og landet på motsatt sted av hva jeg hadde tenkt. Jeg kunne tatt med alkohol på turen, i fall jeg får behov for å gråte i en busk. Hadde mitt liv vært en roman, kunne jeg også bestukket mennesker på min vei med en slurk. Enten for å skaffe meg fordeler, eller for å unngå at de slår meg ihjel. Se, det er også en fordel. Slik det er, blir det bare mine romantiske forestillinger som næres. Jeg liker å drikke og vandre rundt, og det bryr meg ikke så mye at det tar lengre tid.

Dog, hvis jeg skal tilbake til Follafoss, må jeg jo kjøre tilbake. Riktignok er jeg en anarkist som ikke liker lover og regler, men det er best å ikke leke med skjebnen. En av de beste øyeblikk i mitt liv var da jeg kjørte 4wheeler og drakk samtidig, i Canada. Bare i Canada, ikke sant. Du har ingenting på meg, ikke sant. Jeg har sett politiet ha alkoholprøver en eneste gang i krysset nær der jeg bor, iløpet av alle år jeg har bodd her. En annen gang kjørte svina langsomt gjennom nabolaget mitt. Det vil ikke overraske deg at jeg frykter og hater politiet. De kan jo i teorien beslaglegge datamaskinen min, på grunnlag av mine uttalelser eller kanskje datatrafikk. Riktignok har jeg mye redundans for mitt livsverk, men poenget for politiet til å gjøre dette, er jo å straffe og ydmyke dissentere. De vil altså forsøke å bricke harddisker og ta fra meg mitt livsverk, samt eksponere min, eh, gedigne pornosamling. De kan også i teorien beslaglegge førerkortet mitt, eller bilen, eller gjøre noe annet ondskapsfullt. Da jeg bodde borte i grana, kom jo noen sivilie politifolk bak meg i en bil, og røsket førerkortet ut av hånden min så det gikk i biter. Måtte betale for å skaffe et nytt. Alt fordi jeg hadde passet på mine egne saker oppe i skogen. Svin. Poenget ... hvis jeg tar med alkohol på turen, blir det bare en vei. 15 km, så henter jeg bilen neste dag. Men jeg trenger å gå en lengre tur ... derfor tenker jeg at vandrende alkoholbruk må utgå for denne gang.

For en liten stund siden var det en eldre dame som fortalte meg at jeg hadde en fantastisk bil. Hun var nordlending, noe som forklarer at hun er en av de eneste her som kan henvende seg til meg. Jeg lo godt og var smilende enig. Det viste seg at hun hadde en bil av nøyaktig samme merke, som stod parkert ved siden av. Men ja, det var tider der jeg undret: "Er dette virkelig min bil?" fordi den ser så lekker ut. Jeg er ingen bortskjemt person på den måten. Jeg tror min smarttelefon er fra 2017 eller til og med 2016. Den funker den dag i dag. På denne kaffeen, dog, er det ingen som vil henvende seg til meg, og jeg er stort sett for skamfull til å henvende meg til noen andre. Såg forøvrig han som lette etter ringen sin her i dag. Sær type. Han snakket til en fyr på en veranda. Til og med han har et mer velutviklet sosialt liv enn meg. Les: Han har et sosialt liv.

Sist jeg var på denne kaffeen, såg jeg en svært høy, kjekk type som hadde langt blondt hår. Må innrømme at jeg følte litt ressentiment. Han var svært smilende og utadvendt, og omgitt av eldre, kvinnelige slektninger som forgudet ham. Av samtalen plukket jeg opp at han var 25 år gammel. Han kan faktisk minne om en studiekamerat jeg en gang hadde. Kul og snill type, bare ikke så ruvende høy. Den eneste grunnen til at jeg ikke kjenner intenst ressentiment, mot den høye, ikke min studiekamerat, er fordi han er ekstrovert. Han konkurrerer altså ikke på de samme livsområder. Min studiekamerat er veggis og har fortsatt flat mage, vet jeg. Aldri så galt, osv. Jeg kjenner selvsagt ressentiment mot nevnte studiekamerat, fordi han har en familie og et saklig liv. Det jeg kan si er at den høye fyren får nyte det så lenge det varer. På et blunk er man blitt gammel. Dessuten er det nok sannsynlig at han har blitt gjennomvaksinert til en tidlig grav, eller i det minste sterilitet. Ekstroverte har jo ingen dybde til noe som helst, minst av alt å forsvare seg. Har forsåvidt sett den typen en gang til. Da var han fortsatt smilende. Utenkelig for en slik en som meg.

I morrest oppdaget jeg til min skrekk at det var to kvinner utenfor vinduet. De arbeidet med noe kvist og slikt. En ung, en annen gammel. Problematisk, siden jeg pleier å være naken inntil jeg har våknet og spist. Måtte gjemme meg og late som ingenting en lang stund, før jeg bega meg ut døren. Huff.

Hadde jeg fått det som jeg ville, hadde jeg spilt inn amatørporno her jeg bor. Men det ville forutsatt noen hundretalls kontrafaktiske detaljer. Men jeg vet hva jeg ville gjort, og at det ville vært bra. Som keiser Nero kan jeg si, hvilken kunster går ikke tapt i meg. Det jeg tenker er at den høye, blonde fyren kunne vært med, samt et lass med 16åringer. Hva jeg ville gjøre med dem overlater jeg til leserens fantasi. I så tilfelle ville jeg ikke engang brydd meg om politianmeldelsene. Det ville vært jeg som smilte på vei til en fengselsstraff på 3-4 år. Så lenge jeg fikk beholde mitt livsverk. Alle gjerninger blir jo gjort for kunsten.

Kjennende skjebnens ironi, ville det sikkert vært den involverte mannspersonen som stod bak anmeldelsene. Noen former for butthurt er mer konkrete enn andre. Ungjenter er jo ok med nesten hva som helst, så lenge de ikke har blitt fortalt at det som skjer på noen måte skal være galt av sure og frigide tanter. Dog, alle bør være uvaksinert. Jeg liker renhet, trenger renhet.

Hva det indre rike avslører

7/13/2023

En av disse dagene har jeg hatt en eneste dag preget av svært sterke fantasier av voldelig art. Det er interessant å tenke på hva dette avslører om meg, psykologisk sett, dessuten er det opprørende på et emotivt nivå, gitt nøyaktig hva som står avslørt og vitnesbyrdet om det indre kaos i seg selv. Også betegnende er det at jeg tilbrakte halve dagen i bevisstløs tilstand, så dette kan vel sies å være en halv dags innhold. Den dagen gikk jeg ned til en strand. På avstand så jeg en mann med en gressklipper. Jeg måtte late som jeg gikk i motsatt retning. Dessverre kom han mot meg, derfor måtte jeg gå i den retning jeg latet som jeg ikke gikk. Alt sammen i frykt for at han skulle snakke til meg. Hvorfor denne frykt? Jo, ubehagelige spørsmål kan stilles. Svarene finnes, men de ønsker jeg ikke å gi. Derfor vil jeg heller ikke tvinges til å stilles til veggs på den måten. Bortsett fra interaksjon med kassabetjeningen i en butikk, var det vel det nærmeste jeg kom noen sosial kontakt den dagen.

Nordmenn er jo sånn at de slår ned på det minste avvik, men selv barnehageunger forstår forskjellen på fiksjon og virkelighet. Hvis du kler deg ut som et troll, vil de innerst inne forstå at du ikke er et troll som vil spise dem. Så når voksne personer bruker indre granskninger, filosofiske uttalelser og psykologisk analyse mot deg, så er det ikke fordi de ikke forstår noe, men fordi de ønsker å påføre deg skade. Dette har forsåvidt skjedd meg mange ganger. Av den grunn er det viktig for meg å komme med en disclaimer, så onde mennesker ikke får ruten inn til å gå til angrep på meg med alle midler, som for eksempel ved bruk av angiveri og politianmeldelser.

Viktig disclaimer: Dette er snakk om fantasier, indre tanker og analyse av den indre tilstand, og har ingenting med virkeligheten å gjøre. I virkeligheten er jeg en mild og ikke-voldelig person, noe som vises på at jeg har et helt rent rulleblad. Det er ikke kriminelt å tenke, derfor vil jeg ha meg frabedt alle implikasjoner og angrep på min person.

Mine fiktive fantasier

I over tjue år har jeg fantasert om voldelige anslag mot en navgitt person. I fantasien skjer dette nesten på samme måte hver eneste gang, enten med kniv eller klubbe. Noen få ganger skyter jeg vedkommende i magen med AG-3. Når vedkommende ligger på bakken, sørger jeg alltid for å trampe istykker hodet hans, eller gå systematisk løs på det med geværkolben. Denne trampingen på hodeskaller, og det å for eksempel plutselig skyte noen i ansiktet, er gjenkommende tematikker. Alltid skjer det i en slags reaktiv kontekts. Den dagen jeg var oppslukt av mitt indre innhold, forandret denne fantasien på den måten at den ble mer spesifikk. Drapet skjedde med bajonett, ikke kniv. Bajonetter arter seg forskjellig enn kniver, siden de er mindre spisse og skarpe. Det skal altså mer drivkraft til, og mer grovarbeid, om du vil. Dette kan eller kan jeg ikke ha fra min ekstensive befatning med stikkvåpen. I fantasien måtte jeg altså presse vedkommende mot veggen og holde hodet hans fast for å kjøre bajonetten inn i halsen. Flere variasjoner av fantasien kom, mot denne skikkelsen og andre. Vedkommende dør kanskje ikke med en gang. I visse fantasier setter jeg meg rolig ned, tar meg et måltid med god drikke, mens vedkommende langsomt dør. En annen ny variasjon er at jeg spurte: "Hva er i veien? Får du ikke puste?" mens vedkommende i desperasjon krabbet bort. Rett etter kjørte jeg bajonetten gjennom nyrene hans.

Den dagen ble mange forskjellige skikkelser myrdet på den måten. Blant annet en slektning som voldtok en slektning. Noen ganger gikk det fort og humant, andre ganger tok det lengre tid. Jeg forestilte meg også at jeg ble forsøkt ranet av en gjeng innvandrere. Da løftet jeg en Colt 1911a1 og skjøt den mest aggressive av dem i magen. Jeg fulgte opp med å innhente alle og skyte dem i kropp og underliv. Etter at alle ble liggende, gikk jeg rolig bort til hver av dem, plasserte pistolen mot hodet, og avrettet dem.

Fantasiene ble som sagt meget spesifikke. Hva det gjelder hodetrampingen, har det nå blitt sånn at jeg retter en del av sparkene mot kjeven. Målet er å få kjeven til å løsne fra resten av hodet. Enkelte ganger stikker jeg ut øynene til vedkommende etter å ha fått ham i bakken. Det kan også være snakk om vansiring og avskjæring av ører og nese. Et sleggeslag i korsryggen vil sikkert være nok til å få personen i rullestol.

Det var også snakk om angrep på myndighetspersoner. Jeg så for meg at om politiet ransaket huset mitt, ville jeg late som jeg var resignert og følelsesmessig ute av meg, men bare for å finne frem min skjulte Colt 1911a1. Jeg ville trekke våpenet plutselig og skyte nærmeste politimann i magen. Så ville jeg skyte resten, gå ut døren og plaffe ned så mange som mulig. Når politifolkene var uskadeliggjort eller flyktet, ville jeg systematisk gå i gang med å skjære hodet av hver enkelt av dem, og muligens plassere deres avskårne kjønnsorganer i munnen. Etter at dette var gjort, ville jeg plassere pistolen i min egen munn og begå selvmord. I andre fantasier kunne jeg være innkalt til forhør eller avhør. På enerom med politmannen ville jeg plutselig gå til angrep, sparke vedkommende i brystet så han falt av stolen. Jeg ville trekke en kniv, og gå i gang med karvende virksomhet. Andre ganger kommer jeg til skranken av politistasjonen, og skyter vedkommende som sitter der i ansiktet. Etter å ha fått tak i et nøkkelkort, går jeg gjennom bygget, fra dør til dør, og kontor til kontor, og avretter de jeg måtte finne.

Andre ganger dreper jeg voldtektsmenn jeg leser om i avisen, som oftest med stikk gjennom magen så de blir liggende, med påfølgende kastrering og mating med kjønnsorganer. Dette skjer smilende, med "mmm" lyder og hånlige tilrop.

Jeg kan også begå attentater mot kjente globalister. Ofte skjer dette på direkten, med alle kameraer på meg. Her må det gå hurtig, så jeg skyter mot kroppen først, og retter så et skudd mot hodet. Etter begår jeg selvmord. Noen ganger er det opptil tre globalister jeg må drepe samtidig, da selvsagt klar over at livvaktene er like i nærheten, så det må gå fort. Det jeg etterlater meg er et glødende manifest og en markering overfor verden.

En ny variant er at en middelaldrende kvinne med grått hår er i ferd med å dømme meg i retten, for eksempel i henhold til paragraf 185. Når dommen er avsagt, slår jeg ned politimannen som står ved min side, og tar meg opp til dommerpodiet. Der kvester jeg denne kvinnen alvorlig og sørger for å skade henne for livet. En variasjon var at når dommerhammeren er i ferd med å falle ned, kommer Wagner-gruppen inn og knuser den kvinnelige dommeren med slegge, som et insekt. Tre menn med slegge står rundt henne og hamrer systematisk løs, så bare armer og ben stikker ut fra den blodige pølen, med noen tuster grått hår. Wagner-gruppen setter de få sikkerhetsvaktene på kne og gir dem nakkeskudd. Jeg blir tatt med i bilen til Prigozhin. Vi kjører i en konvoi på 15 000 mann på vei mot Oslo. Nato har blitt nedlagt, og den norske hær på 7000 mann har utav feighet flyktet. Luftværnet vårt, i form av mobile Sam-batterier, skyter ned en politihelikopter som spinner ned fra himmelen i flammer. Prigozhin spør meg hva jeg ønsker meg, en gutt eller jente? Jeg svarer begge deler og slikker meg om munnen. Han gir meg en pistol, en forsølvet Colt 1911a1. Når vi midlertidig må stoppe ved en eller annen bom, går jeg ut og plaffer betjeningen ned. Hvis noen henvender seg til oss gjennom den nedrullede bilruten, skyter jeg dem rett i ansiktet. Prigozhin spør meg hva vi skal gjøre med Oslo. "Brenn det. Brenn alt sammen," svarer jeg. Fantasien ender med at termobariske missiler stiger til værs på vei mot byen, mens de ville Wagner-soldatene er i ferd med å slakte alt.

I en annen, litt mer seksuell fantasi, voldtar jeg tre navngitte kvinnelige politikere med levende fisk, som jeg stapper sprellende opp i henholdsvis vagina, analåpning og munn. Noe av den maritime fangsten blir hjulpet inn med foten. Etterpå setter jeg damene på grillen, i etterdønningene av at sjødyrene har sluttet å sprelle. En av kvinnene får istedet en blekksprut stappet inn i munnen, som jeg skyver inn med stangen på en mopp.

I enkelte av disse fantasiene blir jeg forsåvidt klar over at jeg misunner voldtektsmennene jeg leser om. Når det gjelder de som har krenket meg og mitt territorium seksuelt, blir det ofte slik at jeg i deres påsyn lager noen fine små kulehull i hodene på barna deres. Jeg forteller dem at jeg skal utrydde deres rase, slik Magua sier til Gråhår i den siste Mohikaner. Til deres fortvilede skrik svarer jeg så: "Men da skulle ikke du ha krenket meg." Etterpå drepes selvsagt de med, men ikke før deres barn ligger der døde.

Interessant nok blir alle disse (u?)gjerningene ikke bare etterfulgt av hånlige tilrop mot ofrene, eller frådende, gjentakende erklæringer om at ingen skal røre min kropp. Svært ofte, eller nesten alltid, skjer handlingene som sagt i en reaktiv kontekst, som en reaksjon eller et forsvar mot noe som har blitt gjort mot meg. Til den kvinnelige dommeren sier jeg at hun ikke kan dømme meg, og at hun er en jødetjener. Det er også slik at jeg med stor patos rettferdiggjør de handlinger jeg har begått til en politimann, de gangene jeg altså ikke har begått selvmord. Da snakker jeg til denne politimannen som til en femåring eller en barnehageunge, går gjennom punktene og understreker hvor enkelt det er, dette med hånlig stemme. Dette er en politimann jeg i fantasien ikke kan drepe, da jeg allerede har blitt uskadeliggjort og fengslet. Fantasiene er forsåvidt realistiske, da de er rettet mot virkelige personer og virkelige størrelser som har forulempet meg, og fordi de er innen konstriksjonene til en slags virkelighet. Enten tar jeg en fengselsstraff for det jeg har gjort. For et mord må jeg gjerne sone 12-14 år. Gjerne er jeg ung når jeg begår disse pasjonsmordene, og jeg vet at jeg vil dømmes mildt pågrunn av min ungdom, mitt ellers rene rulleblad, og at det tross alt skjedde i affekt. Hvis jeg derimot har begått en terroraksjon, vet jeg at jeg må sitte på livstid. Endepunktet på det er å ligge å dø av alderdom mens man mottar drypp, er gjennomvaksinert ved tvang og har et kateter stukket i urinrøret, slik den forferdelige skjebnen er som jeg har sett på sykehjem. Det er altså disse gangene jeg begår selvmord etter mine voldshandlinger, så ingen kan få tak på meg, til å gi meg slik en forferdelig alderdomsdød. Dessuten kan jeg jo ikke drikke meg fra sans og samling når jeg er fengslet på den måten.

Interessant nok involveres ikke mine to største fortredere i disse fantasiene. De er menn, begge to. Antakelig fordi de begge er narsissister av verste type, og jeg erkjenner at de ikke kan kjenne noen følelse overhodet. Deres egentlige selv ble fordrevet for lenge siden. Narsissisme er på den måten en forsvarsmekanisme. Tanken om at gjerningene må føles og bli forstått, bekreftes av mine erklæringer overfor den fiktive politimannen. Jeg trenger noen som ser min grunngivning. Noen som hører hva jeg har å si. Og som jeg kom fram til i en samtale med en venn, som har lignende tanker i sitt hode. Ofrene må forstå hvorfor de drepes. Ytterst sett er dette en hevn som handler om oss, ikke dem. Det handler om våre følelser.

Viktig disclaimer: Dette var altså en redegjørelse av fiktive fantasier, som ikke har noe med virkeligheten å gjøre, og som aldri vil bli gjort til virkelighet. Det er altså meningsløst å straffeforfølge meg, en tenker og kunstner, for fiktivt tankeinnhold jeg bruker i denne psykologiske analyse av meg selv.

Den psykologiske analyse av meg selv

Bær i hu at alle disse fantasiene jeg har listet opp skjedde iløpet av en halv dag. Resten av dagen var jeg som sagt bevisstløs. Jeg har forsåvidt hatt slike fantasier så lenge jeg har levd, antakelig, men denne gangen var intensiteten i dem større, og de var mer spesifikke med sine nyrestikk og ordgivning. Nytt er de hånlige tilropene jeg kaster over mine ofre. Og da må jeg spørre: På hvilken måte kan jeg ikke være en narsissist med disse tankene? Den overveldende negativiten, volden og vedvarende hevntanker som aldri går bort, er definerende for diagnosen. Vanlige mennesker tenker ikke sånn i det hele tatt, har jeg fått med meg, men det gjør altså jeg. Da spesifikt mener jeg å være en narsissist av den kollapsede typen. Indikasjonen på det er at volden begås i en reaktiv kontekst, i forsvar mot en eller annen krenkelse. Bevismaterialet for narsissisme er overveldende. Jeg har vært sånn all denne tiden, det er sant, men nytt er det at jeg har tatt bort min personlige smertestillelse i form av rusavhengighet. Resultatet er at disse tankene kommer sterkere frem, kanskje som et resultat av ensomhet. Nytt er også at jeg øser av min forakt mot mennesker her på denne bloggen. Før i tiden ville jeg antakelig ikke våget å gjøre det så åpenbart, eller jeg var rett og slett ikke klar over at jeg hadde disse intense følelsene. Nå føler jeg at jeg har ingenting å tape.

Jeg vil understreke at selv om jeg nå må se det som overveiende sannsynlig at jeg er en kollapset narsissist, betyr det ikke at jeg ser på mine standpunkter, moralske og åndelige, som feil. Jeg greier heller ikke å føle at det er noe galt med meg, jeg erkjenner bare intellektuelt at det er noe galt med meg. I mine øyne er vanlige mennesker verre enn det jeg er, fordi de har et naivt syn på verden, samtidig som de på en simplistisk måte utøver sin ondskap i det åpne, gjerne gjennom sosial ekskludering, bakvasking og rapportering til myndighetene. Ting jeg selv har fått kjenne på. Selv om jeg føler sterkere enn vanlige mennesker, har jeg mer kontroll på meg selv, og et klart begrep om hva som er rett og galt.

I den senere tid har jeg lest en del litteratur av det obskure slaget om tematikken, i mine saumfarelser over internett. Narsissisme er for det meste en forsvarsmekanisme utviklet for å håndtere en traumatisk barndom. Grandiose og ondsinnede (malignant) narsissister har fått drevet sitt indre bort, så de blir å ligne med glatte steiner som aldri greier å kjenne på sine egentlige følelser. Skulle de gjøre det vil resultatet bli kollaps og vrede. Hos den kollapsede narsissisten har denne kollapsen allerede kommet. Man må altså i større grad kjenne på følelsen av fortvilelse som ligger bak de voldelige impulsene. Derfor vil jeg si at jeg lider i langt større grad enn et vanlig menneske. Selvsagt, det er mulig å lide langt mer enn det jeg gjør. Jeg har et realistisk syn på verden. På grunn av det bortdrevne selv hos de grandiose narsissistene, greier jeg ikke å nære voldsfantasier mot dem. Som hos alle narsissister behøver jeg ekstern validering, og det må altså komme fra noen som er i stand til å ha genuine følelser.

Det er betegnende å tenke på at narsissisme under sannsynlighet ikke kan kureres. Jeg er altså dømt til å være på denne måten hele livet. Antakelig vil jeg være avhengig av å skaffe meg ekstern validering på en eller annen måte. Jeg vil si at min arresterte utvikling først kom ved tolvårsalderen. Av den grunn tror jeg at jeg har utviklet en større redelighet og rettferdighetssans enn andre narsissister. Man kan teoretisere at tilstanden blir verre, jo tidligere traumet skjedde. At jeg endte som kollapset narsissist var naturlig, all den tid jeg måtte forholde meg til sterk undertrykkelse. Jeg vet forøvrig om en annen, kollapset narsissist som eksploderer i raseri bare man antyder at han er noe annet enn en menneskelig helgen. Jeg er altså noe annet, en mindre syk eller mer avansert utgave, om du vil. Likevel er bevismaterialet fra det indre liv som sagt overveldende.

På mange måter er jeg en sønderknust mann, bortdrevet og mislykket på de fleste av livets områder. Grandiose narsissister er ulikt meg, bevisstløse, og vil bare valse løs på sin vei, til valsingen er ferdig. Jeg, derimot, kan aldri få utløp for noe av mitt indre innhold, iallfall ikke som konkrete handlinger. Jeg kan heller ikke utvikle meg videre. Den forakt jeg føler er ekte. Mange forfattere er temmelig narsissistiske, vil jeg mene. Som eksempel vil jeg bruke Kornhullet, som etter min bedømmelse må være en kollapset narsissist i all sin selvrettferdighet. Han poserer for oppmerksomhet, men fråder av raseri om du gir ham snevet av kritikk og latterliggjøring. Ja, ja. Utifra de skriftene jeg leser, er det slik at grandios narsissisme på mange måter er evolusjonelt adaptiv. Det funker. Det er en fast life strategy som gjør at du hevder deg på bekostning av andre. Kollapset narsissisme, derimot, er maladaptivt, og resultatet er de nevnte nerver og lidelse. Hvilken plass kan jeg ha? Jeg tror det må være i kunsten. Mange forfattere er jo som nevnt narsissister. Hvis jeg kan få frem noen av mine indre bilder som estetikk og erkjennelse, kan kanskje noe av min tilværelse rettferdiggjøres. Hvis jeg nå ikke kan skrive, vil jeg i sannhet ha mistet alt. Men jeg vil tro at de indre bilders intensitet vitner om stor kraft. Dessuten er det bra at dette kommer frem. Jeg er ikke her for å være hyggelig, som en variasjon av narsissisten GG Allin: "I'm not here to make anyone happy."

I min søken har jeg kommet frem til andre forferdelige ting. Disse kan jeg ikke skrive om i klarhet. Ikke bare er jeg istand til å tenke, jeg er istand til å bruke logikkens, de utledende, og sannsynlighetens øyne på de steder der mine øyne ikke når. Jeg har med det sterke, nesten overveldende mistanker om bakgrunnen for mye av dette, og når jeg mistenker noe, er jeg alltid inne på noe. Dette er å betrakte som indre notater for meg selv.

Objektet jeg skulle kaste fra verandaen ble fragått i masketeppet. Fra da av var objektet piggete. Dampen medførte forandring av Viggo Torgersens fotføler, derfor kom rosen frem. Lenge før det var fotfølerne svekket, så sengen på et sykt hus ble leiet, og tilkoblingene ble svidd bort. Jeg er Alexander den Store i mine sentimenter.

Bortblåst

7/13/2023

Hadde meg en økt da jeg plantet mine egengrodde reddikfrø i dag. Fikk plantet en hel jordkasse, men enda har jeg sikkert hundrevis igjen. Det jeg realistisk sett har å plante i er den andre jordkassen, samt en sånn tralle på hjul jeg kjøpte for halv pris en gang i tiden. I teorien kan jeg bruke bøtter og spann. Det må gjøres nå, om jeg skal se resultatet, gitt at jeg skal flytte. Må si at det er terapautisk å drive med sånn tålmodighetsarbeid. Det sier noe om min kaos-tilstand at jeg ikke har maktet å få dette gjort før nå.

Da jeg skulle vanne, oppdaget jeg at vannkannen var borte. Ikke var den inne heller. Det var en tid jeg ville plukket huset fra hverandre i raseri, men nå lar jeg den indre stoiker råde. Jeg kom fram til at kannen sannsynligvis har blåst bort. Såg litt nede i skråningen her jeg bor, men orker ikke å kravle. Jeg pleier jo å hevne meg når slike ting skjer. Sannsynligvis kjøper jeg meg en ny kanne, selv om det teknisk sett er unødvendig og en byrde, gitt at alt skal flyttes på. Får kanskje kombinere det med kjøp av bukse og mjød. Mine brune bukser har jo revnet. Må tenke sånn, siden jeg må betale bompenger hver gang jeg kjører inn til byen. Et stort onde på dette stedet. Dessuten bør jeg bestille meg en stor tursekk, og gjøre det snart. Må få dette gjort.

Fortsatt har jeg ikke funnet et høvelig sted, og tiden begynner å bli kort. Jeg tinger på to forskjellige steder, det ene mer sannsynlig enn det andre, og da har vi ikke medregnet min personlige karisma, eller i dette tilfelle, mitt offentlige image ved google-søk. Fortsatt går ikke kommentarene jeg har arkivert og slettet bort fra offentlig søk. Plagsomt. Om det ikke går seg til, blir jeg nødt til å krype til korset hos husvertinnen, og håpe at hun lar meg bli. Må vel sette en dato for korskrypingen, om det påtvinges. I verste fall må jeg hive ting på et lager og hyblifisere meg. Saken er at en del ting jeg trodde om meg selv, ikke stemmer. Det beste for meg vil være fred og ro i utkanten av en by, tilgang på en stor ødemark, samt tilgang på fasiliteter og hendelser. Så vi får se. Selvmordskjellere, mini-leiligheter og totalødemark funker ikke. Jeg har jo alt forvitret utav mangelen på stimulasjon og muligheter, engang steder å gå til. Trivelige Trøndelag? Vel, de slår deg ikke aktivt ihjel. Gjorde de det, ville jeg aktivt vært ihjelslått.

Har sett på TVen jeg fikk gratis for første gang på nesten et halvt år, da for å bivåne egne verker. Underlig nok synes stripen øverst på skjermen å være helt borte. Til gjengjeld er kabelforbindelsen mellom TV og PC dårlig, og glitcher fra tid til annen. Har ikke troubleshootet voldsomt over dette, ennå, men burde være mulig å fikse. Kanskje ser jeg en spillefilm på den snart. For eksempel Taxi Driver, som jeg skammelig nok ikke har sett ennå. Den inneholdt vel ingen sex-scener. Tematikken passer også. En ensom, anarkistisk fyr med attentatsplaner. Mitt anslag vil selvsagt skje i åndenes rike.

Skal skrive en vanvittig negativ tekst her på denne bloggen snart. Får håpe det ikke får noen følger, med tanke på loven og personforfølgelse. Kanskje verre er den indre tilstand dette avslører. For tiden lever jeg i usikkerhet og frykt, men selv denne frykten er bedre enn selv å bli en grønnsak. Skulle jeg bo her i ti år til, ville intet forandre seg.

Fanget i dualisme

7/13/2023

Bildeglitcher her også. Gudene fraholder oss perfeksjon.

Motsetningens lov og dualisme råder alle steder. Jung hadde rett. Du kan ikke introdusere noe godt til verden, uten samtidig å introdusere et tilsvarende onde. En av de lave intuitive som hadde oversikt over dette prinsippet, var Charles Bukowski. Man kan forsåvidt være glad for at han unnslapp arbeidslivet, men bare såvidt. Arbeidsdøden er nok en mer treffende benevnelse, ved ettertanke.

På mange måter burde jeg aspirere til å bli som Bukowski, gitt hans posisjon som lav tenker og lav poet, hvordan hans suksess kom først ved sen middelalder, og selvsagt, hans posisjon som intuitiv. Sent i livet var han en dranker med en modell på armen også. Jeg ser bare et negativ her, den sene tid.

Dog, jeg vet bedre. Jeg er noe annet. En kraft som ikke har rørt seg siden antikken. Hva er denne kraften? Sånt kan aldri beskrives. Vi gjør bedre i å spørre oss, hvem representerte og ibodde denne kraften? Medlemmer av Bacchus-kulten, kan hende. Samt keiser Elagabalus. Selv det er ikke dekkende. I meg er en kraft som lengter etter å springe ut. Jeg ønsker å bringe noe helt nytt ned på jorden.

Vår verden er på mange måter ny, og et teknokratisk mareritt blitt. Da må vi som har tilgang til det guddommelige på tilsvarende måte oppgradere oss. Kommunistene hadde sin evolusjon, litt som insekter eller pest-bakterier, og står nå der som teknokratiske globalister. Den lave masse har ikke holdt tritt med utviklingen på 500 år, og er derfor lette ofre. De forstår ikke engang at noen kan tenkes å ønske dem vondt. Jeg vil ikke si at jeg skal gro englevinger. Men vinger skal jeg ha. Og et sverd.

Det er forsåvidt besnærende å tenke på at maleriet av middelaldermaleren Hieronymus Bosch viser mer dynamikk, symbolisme, tyngde og kraft enn noe som er tenkelig i disse dager. Vi har mistet mye. Bosch stod nært renessansen, den siste store tid, hvis vi ser bort fra blaffet vestlig sivilisasjon hadde i tiårene før og etter 1870. Etter det ødela flertallsmenneskene alt.

Motsetningens lov slår til igjen

7/12/2023

Som man vet lever jeg på internett. Det er sykt. Det er også sant at det er en ganske vanlig tilstand, erstatningen for et liv. Alt har jo blitt atomisert i disse dager. Ved en total tilfeldighet (true deal) kom jeg over denne videoen, som jeg ikke orket å se som helhet. Noe Jesus-opplegg, ikke sant, fra en type som utifra informasjon i kommentarfelt og videoen i seg selv antakelig begikk selvmord. Selv hans religiøse svermeri kunne ikke redde ham. Rart. Ung var han også.

På ikonet for videoen viser selvsagt boomer-solbrillene seg. Det blir ikke mer vulgært, platt og åpenbart. Alt arbeiderklassen foretar seg er og forblir en klisjé. Middelklassen er mennesker som via falsk sofistikasjon forsøker å skjule sine spor og avføring, og med det skaper videre patologier, gjennom såkalt "moral" og "utdannelse," samt, selvsagt, de "riktige" meningene. Kunne bare hele verden stå for munningen til mitt våpen ...

Arkivert for videre referanse. Boomer-solbriller.

I kommentarfeltet kom dette opp. Det blir ikke mer talende.

Dette fra en fyr som kaller seg "gledespreder." Min foreslåtte motsetningens lov, en variasjon, viderførsel og praktisk utslag av jungiansk dualisme, holder vann så det holder. Du får ikke et sterkere bevis. Forsåvidt var dette budskapet siste harselerende sms fra min far også. At han skammet seg over meg, osv. Synd jeg ikke fikk tatt vare på de meldingene. Sannheten kommer for en dag. Dog, han ringte meg jo opp under alias og drapstruet meg.

Den sosiale verden er en løgn. Alt er motsatt av hva det fremtrer som. Hvis noen må fortelle deg om en eller annen kvalitet, kan du være sikker på at det ikke forholder seg på den måten. Og ja, disse folkene er uhyrer. Det er nesten så jeg får bittelitt lyst til å smadre hvert ben i kroppen deres :) Se der demonstrerte jeg et prinsipp. Smileyen signaliserer i slike tilfeller et intenst hat.

Mest av alt hater jeg selvsagt de vaksinerte.

På glid med gudinneri og bunaderi

7/11/2023

Rune Rudberg har godkjent dette prosjektet!

Direkte fra Lysalv Studios! De mest avslørende av bildene kan selvsagt ikke deles her ... med mindre jeg skulle føres bort i håndjern. He he ... Det ville antakelig vært det optimale liv for meg. Åpne studioet, arresteres, stenge studioet, åpne studioet under nytt navn. Lysfar og Lysvar Studio, for eksempel. Rensk (men det trenger man ikke med prima vare) og repeter. Ville vært verdt det uansett. Og dette er jo hva kvinner vil uansett. Det er bare det at "loven" og "regler" og "følelser" står i veien for at alle kan ha det bra.

"Fordi jeg er bare zå opptatt av mote og zånn, assa!"

Vel, egentlig forstår jeg meg ikke på mote og håndarbeid og alt det der, men jeg bryr meg om endeproduktet og (bak)endene i seg selv ... Det er en grunn til at jeg ikke har sett mange berømte spillefilmer, da jeg kun har spolt meg frem til sexscenene og blitt skuffet der det ikke var noen ...

Fra spøk til luftvernskanon, det er svært mye å si om dette prosjektet og dertilhørende betraktninger. Får vel begynne et sted. Med kommer det til å følge en del viktige disclaimers for onde mennesker, men da overdriver jeg litt med en av disse benevnelsene.

Viktig Disclaimer: Alle bilder er av klær og ligger åpent ute på flere plattformer. Det betyr jeg ikke kan røres, legalt sett. Du har ingenting. Facebook sin egen policy er at bilder som legges offentlig ute er offentlig eie.

"Hv-hva? Seksuelt? Hv-hva? S-sykt!" Øver meg her bare på min egen rettergang. Som sagt, jeg er uangripelig i alle ledd og geledd. Ingen kan få noe på meg. Så når det er sagt, la meg snakke litt om prosjektet ... Vel, det brøt nesten min forstand. Det vesle som er igjen av den. Bare en gal autist kunne gjort noe sånt. Det er vel snakk om noe som 750 bilder som har blitt sortert ut fra rundt 1000 bilder, og som hver har gått gjennom 3-4 operasjoner. Gjør matten sjøl. Mistet alle krefter tilslutt, til punktet at jeg ble kvalm av mitt eget prosjekt. Heldigvis greide jeg å ro meg i land.

Det er noen feil. Videopad sørger for at enkelte bilder glitcher, spesielt når jeg legger til video. Jeg la til video som jeg fjernet, men glitchingen av bilder som dette tillegget besørget, vedble. Svært irriterende. Med glitching mener jeg her at bildet gjør et slags sprang når det fader inn mot slutten. Det kan også være noen svært få dubletter. Kan ikke gjøre noe med dette nå. Det er grenser for min egen forstand. Kan kanskje laste opp en nyutgave med tiden, om en nyutgave av Videopad tar bort denne buggen, og jeg har noen nye bilder til å dekke over dubletter. Den som ikke selvmorder, får se. Men alt dette er egentlig irrelevant for alle andre enn gale autister. Ingen legger merke til det.

Musikken jeg bruker er munter og upbeat, noe som er passende for zøt mote, og fra lavklassesjiktet. Med det ville jeg kommunisere min totale avsky mot norsk middelklasse. Bunad i seg selv er jo folkelig og nasjonalistisk. Måtte jobbe en del for å fjerne jenter som absolutt ikke burde være i bunad, litt som norske jenter ikke bør kle seg i benduindrakt. Det er uestetisk, unaturlig og vulgært. De eneste som får lov til å ha på seg bunad er norske jenter og samejenter, som videoen viser. Var kanskje vel puritansk ved en instans, fordi jeg fjernet en pike som jeg syntes hadde arabiske brune øyne, mens hun under sannsynlighet ikke var arabisk. Puritanisme og behovet for renhet oppstår når man allerede har blitt uren, som jeg skrev i mine notater et sted.

Kunne postet dette på min kvinnekanal, men lar det være akkurat nå. Selv om jeg legalt sett er uangripelig, vil det kan hende bli for mye negativ oppmerksomhet fra normies. De bryr seg heller ikke om prinsipper når de angriper deg med alle midler, noe jeg har opplevd før. Jeg kan faktisk lage en ultimate edition med andre bilder jeg har, eh, lagret, men det får bli en galskap til en annen gang. Med det vil jeg også sette meg i risiko for diverse angrep. Vel, det kan være verdt det ... De vil at du skal leve i frykt, som en venn en gang sa til meg. Mitt mål er med Camus å være så fri at min eksistens i seg selv utgjør et opprør.

Videoen er propaganda for følgende:

Etnonasjonalisme

Absolutt kongedømme

Et kastesystem

Hedendom (Naturlig religion)

Norske kvinner er de beste i verden, det er sant. Det vil kanskje overraske noen at jeg har vært i korrespondanse med Rune Rudberg i forbindelse med dette prosjektet, og som han har omfavnet med hud, lår og hår. Her er noe av hans uttalelser:

"Du må komme på konsert, Tranås. Det blir bangers, Tranås. Det ordner seg, Tranås. Du skjønner hva jeg mener, Tranås. Kvinns, ikke sant. Backstage og greier. Dæven han døtte. Ordnings, ikke sant. Jeg lover, ikke sant. Har aldri slått feil, ikke sant."

Samt dette gullkornet:

"Jeg skal skaffe deg fitte, Tranås" - Rune Rudberg.

Norske kvinner er de beste, ja, men ikke hvis de er vaksinert. Da går lange grå tråder gjennom kroppen deres, brystmelken deres blir til gult pissvann, de er genforandret, sterilisert og produserer piggproteiner på ubestemt tid, noe som går inn i hjernen og ødelegger tilfeldige steder på kroppen, især forplantningsorganene, som ender både permanent blødende og tørre. Du kan se i iris dersom en person er vaksinert, grunnet alle blodsutredelser og urenheter. De vaksinerte har beviselig nedsatt immunforsvar og er antakelig chippet og infisert med nanobots i tillegg. Dessuten bærer de vaksinerte sannsynligvis på et kunstig recessivt gen som gjør dem generasjonelt sterile, dersom de skulle forsøke å få barn med hverandre. Barna fra en uvaksinert vil bli tilsvarende genforurenset, dersom den uvaksinerte skulle forplante seg med en vaksinert. Dette er hva jødene har gjort mot oss.

Derfor er det jævlig å tenke på at 95% av disse jentene nå sannsynligvis er vaksinert. Som jeg sa i en telefonsamtale jeg nylig hadde, en samtale som vare i to og en halv time: "Vi dør allerede ut. Vaksinen er bare et nytt onde i så måte." Det eneste man kan håpe på er at de genetiske urenhetene kan utvannes med tiden, hvis noe av vårt folk overhodet overlever. Alle vaksinerte kvinner er automatisk svært uattraktive for meg. Men jeg har jo en smålolita som slektning som ikke er vaksinert. Så var det iallfall noe vett i deler av min familie.

Som sagt, jeg er svært lite glad for at de jentene jeg holder av er ødelagt. Jeg vet hva jeg ville gjøre med det også. Her følger en viktig disclaimer.

Viktig Disclaimer: Enhver person eier sine tanker, følelser og meninger. Staten har ikke hjemmel til å forfølge noen på grunnlag av sine meninger. Det betyr at statsmakten har ingenting på meg. Nedenfor er noen av mine tanker, følelser og meninger, som er tanker, følelser og meninger kun, som jeg har rett til å ha, fordi jeg eier min egen kropp.

Etter min mening (og forøvrig bør vi ødelegge Kartago) bør de som er ansvarlige for det folkemord og den genforandring vaksinen utgjør, utryddes og gis verst tenkelig skjebne. Det betyr å drepe familiene deres også, på bestialsk vis. De forsøker å drepe oss, derfor må de selv drepes. Jeg tar her eksempel fra gresk historie, der en greker som ble solgt til perserne og så kastrert, som sjefsevnukk inviterte sine greske slavebindere til sitt palass for å takke dem. De var dumme nok til å komme. Følgelig fikk han foreldrene til å kastrere sine barn, og barna til å kastrere sine foreldre. Jeg ser den og høyner. Enhver globalist og politiker innen mainstreamen bør få den skjebnen, og i tillegg tvinges til å spise sine egne kjønnsorganer, samt kjønnsorganene til sine barn. Etterpå skal de senkes i vann som holder rundt 65 grader, for der skoldes ihjel. Dette etter er sårene er kauterisert, så de ikke forblør. Enhver lege som ikke kan dokumentere at han eller hun har gjort motstand mot vaksinene bør henrettes. Mange politimenn bør også henrettes eller sparkes fra stillingene sine, for landsforræderi og for å ha tjent den globalistiske fiende. Alt dette skal skje med lovlige midler etter å ha overtatt statsmakten. Jeg skal gjøre det lovlig.

Viktig Disclaimer: Dette er tanker, følelser og meninger som jeg har, fordi jeg eier min egen kropp. Ingenting av dette er ulovlig. Du har ingenting på meg. Ligg unna.

Vel, som Gustav Mahler sier: Tradisjon er ikke dyrkelse av aske, men bevarelsen av flammer. Mitt bunaderi inngår i denne sammenheng, fordi enhver tradisjon må gjenskapes i ny drakt, noe jeg her har gjort. Men de fleste av disse jentene er nå ødelagt av vaksinene, og vårt folk er uansett døende. Jeg ber om at en frelser skal forløse oss. Jeg ber om at en frelser skal redde restene av vårt folk, så det kan blomstre påny, og utrydde de som med alle midler forsøkte å utrydde oss.

Faen ta alle globalister. Faen ta landsforræderne av noen politikere. Faen ta legestanden. Faen ta politiet. Og ikke minst ... faen ta folkets blindhet og passivitet. Uten det ville ikke noe av denne ondskapen vært mulig.

Nå venter andre ting. Det er på høy tid.

Her er notatene jeg gjorde meg for prosjektet. Disse begynte jeg med da det var omtrent ferdigstilt, så det sier litt om hvor mye jeg har jobbet:

Tommel opp dampa X,andre spanjol X, bæsjungen X, konfirmanten i dårlig res X, gammelkjerringa i tre bilder X, dobbelt hårspenne X, unødvendig konfir på plen (NEI)
blondhårsdame hånd på hår spåinne rundt, er dobbel, sjekk X- østpolakken også X, blondejenta i garderoben kommer mange ganger X, det samme med dobbeltpar X
en blonddame er dublett, kommer snart i tidslinje
vurder å flytte lillakjoledamen dersom du kan finne en annen singulærdame som erstatning - kanskje ik - jo kanskje X
vurder å fjerne nok en triforekomst av gammelkjerring - nei
Løftehårblonddama mot slutt, har vi ei sett henne før - Se gjennom hele greia med det i mente -se også etter rødkjoledame - gjort skal være greit
Rødkkjoledame mot slutt er dublett ..se om vi har brukt før, henne, selv ved fjerning av dublet - de er forskjellige men ganske like
Enten bruke rødkjoledame eller mindre pen rødkjoledame for konfirmanten
Rødhårsdame på 06:09 er dublettert litt tidligere. Fanden X
27:19...kan ikke være norsk. Kanskje her kan fargekjoledamene brukes X
Rødkjolejente oolita er nestengarantert dublett. Ja. Syns hun forekkommer flere steder også. Sjekk - Erstatt henne med trepar og slettt den uklare vers
Vurder å fjerne burnøyejente også,...araber X - Måtte ta fra en kjoleserie. Forhåpentligvis ok. Mange blonde etter hverandre
Vurder å erstatte rødkjolejente OG uklarjente med sett av tre blondhårejenteremnanter, og flytte uklarjente tilbake dit hiun var- ta kanskje
grønnkjoedame - blåkjole
På 11:10 er rødjenta igjen, fjern og erstatt med noe høvelig, kanskje gruppebildet med gamla. Forekommer grønnkjolevakker, flere ganger? like
ved. Nei, det er unikt
Samejentene er nesten identiske og ... vurder en singulær? eventuelt få tilbake blondedama som du fjernet pga identisk
Ligger altså til å finne to singulære..eventuelt...flytte inn blondejente... Altså, gamlagruppe ved rødkjole, rødkjolekrøll ved samene
Nei til alt, gamla må få være i fred. Ikke gruppebilde. - Finn bedre singulær, ikke rød - Rødkjoledame mot slutten kan tydeligvus brukes
ved 11:10, men var ikke det tilnørmet en dublutt - slett den og, siden den var tilnærmet dublett - bruk tjukka istedet mot slitt
Rødhår, den som nesten er dublett. Slett pudgy - blir for repetetivt tenk
Må antakelig forene blondedama. slette blondedama la samjentebte være - men hva gjør jg md gamlerterne
Ble replika av gammelfolket. Vurder hva du skal gjøre. Slett og la stå til, erstatt, eller 5050. Noen er ganske like. Hvis du er fascist
kan du erstatte skjevbilde med rettbilde, og fjerne... X
Se om også grønnflottedama gjengår - på 3942 er hun, når hun også kommer senere. fiks - Skrev tidsanvisning feil. Let opp på nytt.
Ta blågrønndame unik som erstatning. Nei, blondejenta 25:16 er det for helvete X
Husk at 1445 har blitt flyttet. kontroller at bra
25:31 tror jeg er dublett igjen - brukte grønnblå til dette, kanskje en feil, men...
26:53 hårspennebilde flytte litt? - nei det er sånn
Lag 3 eller fire compilationbilder.
Godta at det ble ytterligere bildeglitch med video. Velg enten 30 eller 60 fps
Sjekk om bunad gif kan øke fps, se om du finner. Åpne fil. Er ikke mulig å finne arbeidsfil på en saklig måte. Må lage fra grunnen isåfall.
Dropp det. Samme med å rydde mappefolder før siste innspurt. Orker ikke. Nå gjenstår de siste sammensetninger av kollasjer, splitting og
ferdigstilling
17:13 er spinnejente. Vurder nå å fjerne video, implementere lydspor som wmw, bilder i egen bolk. For mye glitching
Flytt fjøna ett hakk. 1445 - glemte
Vurder å fjerne stygghurpene mot slutten
Ble antakelig dublett på 30:53. Fiks kanskje i nyutgave. Hvis vi har ny versjon av videoprogrammet, fikses kanskje bildeglitchene
Ja på 25:28 er dubleten. Helvede.

Finn andre spinnejente.X Kombiner rødjente X. Kombiner blondjente X, kobiner grønne blondejente X, kombiner rødhår i svart X, blåkjolespinn blond X,
blondnorsk X

Edit: Glemte å si at jeg tenkte over dette mitt prosjekt i bilen i dag. Utenfor regnet det, så jeg satt bare i kabinen med en kaffe. På en måte blir min bildehang en variant av en seriemorder i en film jeg har sett reklame for en gang i tiden. Seriemorderen stoppet altså ut kvinner med det øymed å ivareta deres skjønnhet ... så han hadde gode hensikter, på sin måte. Tanken slo meg: Hvis du faktisk stopper ut kvinner, ivaretar du alle hennes gode egenskaper, og tar bort alle hennes dårlige. Jeg lo godt av denne tanken en stund. Egentlig for mye. Det er en sannhet der. Egentlig flere. Jeg er meget klar over at det jeg driver med er idealisering, og at den reelle kvinne er noe helt annet. Dog, det underholder meg og lindrer meg å holde på sånn. Hele religioner og filosofier har blitt skapt på den måten, så ikke skyld på meg.

Gullbegeret fra helvete

7/10/2023

Med meg kommer alle innrømmelser på en gang. La bli sagt det som burde bli forstått. Jeg hater livet og alt dets innhold. Hvorfor? Det er denne gullpokalen, forstår du. Fordi jeg ikke kan få gullpokalen føler jeg meg evig bortvendt, og har på det grunnlag fortrengt meg selv. Nei, det er ikke helt sant. Behovet for gullpokalen kom først i militæret, da jeg satt der og lyttet til disse unge røster. Før det visste jeg ikke egentlig om gullpokalen, men hadde alt forspilt mitt liv. Likevel. Du deltar i et spill. De første gangene kampen går og spillet endelig kan avblåses, så får vinnerne en gullpokal. Men så, etter et visst antall kamper, er det ingen premie mer. Du kan spille så godt du bare kan, dominere og gjøre ting ingen andre har gjort. Men du får ikke gå på seierspallen og strekke gullpokalen i været. Det var hva mitt ønske utviklet seg til å bli, men ønsket var allerede basert på den sterke og inderlige følelsen av mindreverdighet. Jeg erkjenner og innrømmer dette, men hva hjelper det? Følelsen kom forut for og er sterkere enn tanken. Ingen mann kan da heller tenke seg ut av en rullestol. Loven om tiltrekning og til og med sinnelagsetikk er en evig løgn. Du må da forstå at det er resultatene som teller, og gullpokalen. Fra nå av er kampene sterile, iallfall uten denne høyeste form for premiering. Jeg innrømmer alt, men sakens kjerne ligger i følelsen. Saken er at jeg har ingen kjerne. Hvordan ble jeg nå så mangelfull? En gang kjente jeg en mann som i tillegg til meg hadde en del venner. Disse vennene kalte ham for en narsissist. Du river på alle hindre, mente de. Vedkommende sa ja, ja, ja, jeg er enig i og innrømmer alt. Hvis du møtte ham en uke etter, var han i det samme sporet, og du måtte forklare ham disse tingene påny. Alt hadde prellet av som vann på gåsa. Han ga meg et manuskript i hende. Jeg forklarte ham at visse ord kunne han ikke bruke, fordi de var anglisismer. Han var enig i også dette. Da en nyutgave av manuskriptet forelå, ble det klart at ingenting var blitt gjort. De samme ordene forekom like fullt og like faen. Er jeg en tilsvarende blankomat? I tankene er jeg ikke det, mener jeg å hevde, men i følelsen er jeg det til gangs. Du skjønner det, jeg vil egentlig ingenting, for hva er det nå jeg skal ville? Det å ville noe og utøve noe forekommer meg umulig, fordi det ikke er plass til det, og to andre følelser dominerer og har overtatt alt. Den ene går ut på å klemme sammen eller åpne en kvinnehals. Denne fantasien gjengår i ulik drakt, gjerne med kvinnene i ulik bekledning fra ulike tidsæraer. Jeg har levd før, fordi jeg leste mye en gang i tiden. Nå verken lever eller leser jeg mer. Den andre følelsen handler om å kravle tilbake til livmoren eller inn i min fars armer, kjenne svettelukten hans igjen. I denne opprinnelige tilstand, omgitt av bankende varme eller beskyttet, trodde jeg, av overveldende styrke, er alle ens behov møtt. Og i hevntilstanden der allting rives ned, vel det er barnets tantrum. Gi meg det jeg vil ha, eller møt endeløst raseri. Denne dikotomien finnes hos barn som river ned sitt legotårn. I sinnet er jeg altså en herre, og en stor en. I følelsen er og forblir jeg et barn. Jeg kunne ikke få trygghet, så jeg ville ha gullpokalen. Nå synes også dette fjernt. Men jeg kan ikke delta eller løpe ut på banen, fordi dette ble fortrengt. Jeg erkjenner det, innrømmer det, og det må du forstå. Å vite og forandre er ikke det samme. Å vite er bare å skape et øyeblikksbilde, innkapslet i en ramme, på samme måte som min følelse er evig frosset fast. Jeg er altså en halv-narsissist, for alle narsisisster jeg har møtt har ingen redelighet, og innrømmer ingenting. Tanker er per definisjon innkapslet, og min følelse er innkapslet i en forbannet infantil grunntilstand. Du kan ikke tenke deg ut av et fengsel, og derfor er jeg sperret inne i meg selv. Av den grunn hater jeg livet og alt dets innhold. Et liv i en celle, og hva er det som kan finnes der på det kalde steingulv? Et glass. Et fat. Steril overflate, skrubbet ren hver dag av mine indre betjenter. Du får ikke føle annet enn dette. Behovet for å klemme til rundt en kvinnehals, for så tilbringe evigheten med henne, eller i det minste, med hennes lik.

Hagens innhold

7/8/2023

I meg bor lyster, ideer og landskaper som er ulikt alt annet, men som aldri kommer ut. Det er stengt inne i mitt indre, fordi jeg har kraft til å søke innover, ikke utover. Hva skjer om jeg søker utover? Skulle jeg ikke da miste mitt indre? Det som isåfall skjer er at jeg snubler og faller meg bort, må våkne til marerittet av den nye dag. Jeg ser skoene til leende skikkelser på vei bort, erkjenner meg selv påny, med arr som er nye. Derfor sluttet jeg på et punkt å søkte utover. Da forlot jeg på et tidspunkt meg selv, skikkelsen som ligger der på asfalten. Det indre ble det eneste fortrøstningssted, men fordi jeg forlot alt annet, ser jeg nå veggene rakne. Enhver hage står på et jordsmonn og under en himmel, hvert et ruvende tre har hatt røtter og grønne blader. Nå har jeg blitt stor, og uthulet. Hvor jeg hater vintre og ulende vind. Hvor jeg hater det giftige jordsmonn og de urene bekkeleier. Jeg er sterkere enn noen annen mann, men mitt jordsmonn var særdeles giftig. Min himmel var galskap, så jeg får ikke vite hvor veien går når alltingen må stå på hodet. Vinglende verden, krengende liv, det er hva jeg kjenner og vet om. Det er også del av hagens innhold, de røde epler som jeg vil få ut. Ta en bit av mitt eple, vit at smaken er et gnistregn av sannheter, hvor hvert glimt er like gyldent og gyldig. Da vil sløret, allerede stjernespekket i min aura, løftes og falle ned, og verden vil stå deg klar. Lys er ikke lys, men toner. Tid er ikke tid, men fasetter av en frossen diamant. Skjønnhet kan bare være skjønnhet om det har blitt gitt særpreg. Visdom kan bare være visdom om det besitter styrke. Jeg åpner min munn, og ut skal strømme sommerfugler og en lyssøyle. Vingene virvler rundt i et voldsomt brus. Deres kraft skal berøre verden og siden slå, endeløst og grenseløst, så lenge vingene varer. Dette er bladene blitt til under treets kraft, og jeg lengter å strekke ut treets armer påny. Mangearmede kjempe! Rike frukt! Du gale, gale stjerne med farger ingen vil forstå.

Mitt livsverk er berget

7/7/2023

Jeg har gjort som jeg mange ganger har hensiktet til her på dette stedet. Jeg har samlet alt jeg har hatt av skrevne ord spredt over forskjellige disker, samt fjernet en del unødvendige bilder fra disse mappene. Ingenting er slettet, jeg har bare bildene andre steder. Alt sammen har blitt lastet opp på Onedrive. Materialet er altså tryggere enn jeg er. Jeg vil først miste mitt livsverk om jeg mister livet, eller vettet, kan hende.

Prosessen var smertefull og skjedde over lang tid. Siden det var så lenge imellom, mistet jeg oversikten over hva jeg hadde gjort og hvordan jeg hadde tenkt. Måtte bare stole på meg selv og prosessen. Av en eller annen grunn har dette fylt meg med en vanvittig angst. Hvorfor aner jeg ikke. Det er vanskelig å forstå seg selv. Kan hende er det en umåtelig perfeksjonstrang, redselen for å miste noe. Eller verre ... det er noe i mitt indre som ikke vil at jeg skal være forfatter mer. Mange av mine drømmer har jo blitt brakt opp fra mitt indre som skjørt glass, for så knuses for mine øyne. En mann kan bare sparkes ned så mange ganger, før noe brister i ham.

Heller ikke Onedrive var samarbeidsvillig. Fulgte en konvensjonell instruksjonmanual, noe som gjorde at programmet begynte å slette filer som jeg egentlig bare ville dismounte. Må si at jeg ble svett på pungen av å se alt materialet bare fjernes. Men dette var gamle mappefoldere, som jeg har i reserve på to forskjellige disker. De kan jeg bruke til å velkontrollere materialet når tiden er inne for det. Altså forsikre meg om at alle bilder også er berget. Onedrive oppretter også foldere uten at jeg ønsker det, og må plasseres et spesifikt sted på disk. Litt irriterende, men jeg får leve med det. Etter at jeg hadde fjernet alt materiale på Onedrive, kunne jeg sikkerhetskopiere den nye strukturen. Det knakk nesten min nettforbindelse, enda mens jeg skrev en tekst. Forsøkte å poste teksten her på denne siden, og den forsvant. Heldigvis har jeg lang og bitter erfaring, og copy pastet teksten som forsikring. Gudene fikk ikke til å sabotere meg, denne gangen. Ikke at jeg med det søker å vekke gudenes raseri.

Det vil neppe overraske mine lesere, hvem enn de syke folka er, at jeg er en kaotiker. Hvordan arter mine skrifter seg? Mye av det er tilfeldige .txt dokumenter jeg bare har slengt inspirasjonen ned på. Jeg får jo raserianfall om jeg må vente ti sekunder på å åpne et word-dokument og jeg må skrive, derved .txt formatet. Den eneste dateringen finnes i filen i seg selv, derfor kan jeg ikke gå inn og forandre ting før materialet har blitt høstet ut. Begynte en sånn prosess. Høstet ut alle mine filosofi-notater fra år 2014, men så kollapset jeg. Denne type kollaps har vært vanlig i mange, mange år. Jeg skriver, kollapser, skriver. Nå skriver jeg ikke mer. Kollapsen er komplett.

Jeg har laget en struktur for mappefoldere jeg mener er høvelig bra. Et av mine problemer er at jeg ikke vet hvor selv mine viktigste verker er. Kaoset endte i overload tilslutt. Jeg får også raserianfall om jeg må lete opp ting jeg vil ha på sekundet. Kaoset ble altså en egen form for entropi som tok knekken på meg tilslutt. Disse nye mappefolderne er fylt med materiale, for det meste nytt materiale. Når det gjelder alt det andre, er det fylt opp som et eneste kaos i en flyhangar, som jeg etterhvert skal sortere ut. Poenget er at materialet er i hangaren. Nå behøver jeg å plassere alt i logisk strukturerte hyller. Kommer nok til å bruke en del tid på det. Etterhvert som ting er sortert kan jeg forholde meg til dem igjen. Hvis ikke får jeg raserianfall. Et annet av mine trekk er at jeg bare kan holde på med en ting ad gangen. Akkurat nå er jeg sarvet ned i et evighetsprosjekt som virkelig trekker ut i langdrag. Det ville bare vært bra dersom det, øh, var sex det var snakk om. Men det er det jo ikke.

Slik arter mitt livsverk seg. I hangaren er det store mengder materiale

Ikke alt er tekstdokumenter. Noe av det er bilder og video. Blir mye sortering

Jeg kaller det mitt livsverk, og med Puswagner, det er mine mentale barn. Men jeg vil gjerne at mine barn skal lykkes i verden. Det er antakelig de eneste barn jeg vil få. Derfor forbanner jeg nordmenn som ga meg så lite kjærlighet. Mine beste tekster fra Sol invictus fikk jeg ikke engang inn i et studentmagasin, og min beste bok, Jotunkvad, ble gjennomignorert av forlagene. Ingenting av det jeg gjør eller er blir forstått av nordmenn, fordi jeg er en norrøn remnant og en forlengst gjenglemt krigerånd. Jeg har da også blitt etterforsket av terrorpolitiet to ganger. En for mine politiske aktiviteter. En annen gang på grunnlag av et dikt ... Nå er jeg sannsynligvis på en del lister og sporadisk overvåket, men what gives. Poenget er ... jeg skal finne en måte å gi mitt livsverk liv. La det tre inn i verden, så både barn og ånd endelig kan få anerkjennelse.

Jeg av alle fortjener suksess og seire i fritt monn. Jeg har lidd så mye, har en horribel bakgrunn og har arr du ikke engang kan forstå hva er. Jeg er også i besittelse av spesielle evner, som nå dessverre har blitt neglisjert på bakgrunn av min totale livsforfeilelse. Jeg skal løse dette og finne en måte. Det er hva jeg gjør best. Jeg finner alltid ruten inn.

Hvem enn du er skal jeg drepe deg. Det er min form for kjærlighet. Den eneste kjærlighet jeg kan ha.

<<Previous

Utviklinger og regentens regresjon

En verden fri for svik og narsissister

Feiring av videoer

Mine tanker om ny nettside

Nytt varsel

Min hyllest til Trond Harald Haaland

Betraktninger rundt Taxi Driver

Når sannheten fører statistikk

Danz oppå bordet

Full klaff samt varsel fra gudeverdenen

På topp uten stropp

Fliker av en forestilling

Portalen

Sveklinger og alfa-slaver

Erratikk, erotikk og villfarelser

Kvinneidiot

Ut av bur

Hva det indre rike avslører

Bortblåst

Fanget i dualisme

Motsetningens lov slår til igjen

På glid med gudinneri og bunaderi

Gullbegeret fra helvete

Hagens innhold

Mitt livsverk er berget

Author

Categories

Archives