Category: Generelt - TRANAAS

Treningsgalskap

2/1/2021

Til tross for at jeg har hatt en dårlig start på året, sto jeg på ski i tilsammen 17 timer iløpet av de siste 16 dagene i januar. Dette dels fordi jeg deltar i en konkurranse med mine brødre. Vi skal finne ut hvem som trener mest iløpet av 6 måneder. Dels var det for å unnslippe mine egne nerver.

Det hjelper antakelig på formen, selv om slik fremgang skjer gradvis. Samtidig blir jeg fullstendig tappet av det. Man må huske på at jeg er en utrent person. 1 time ski hver eneste dag sørger for at jeg sover om dagene og går glipp av måltider. Hodet tømmes og jeg får ingenting gjort. Jeg har også andre problemer som gjør at jeg er low energy.

Planen for februar er å stå på ski annenhver dag. Slik kan jeg vinne konkurransen, samtidig som jeg holder meg i form. Problemet med januar var at jeg startet midt i måneden, og da måtte jeg virkelig kjøre på for å vinne. Håpet er at fridagene virkelig kan benyttes til noe. Da skal jeg peise på med det jeg driver med, hva enn det er. Instinktene må få råde i denne sak. Kanskje vil min kapasitet forøke seg på alle områder, noe som er svært viktig.

Det var noen som ville ha meg til å spille sjakk over chess.no også, men jeg må se det an. Jeg må ha fristillelsen av energi for hodet mitt. Før jeg trår til med noe nytt, må jeg vise at jeg kan være produktiv.

Det gjenkommende mønster av negativitet

1/7/2021

Jeg skal snakke i generelle termer i dette innlegget som på samme tid er et personlig memo. Det er to avveininger. For det første ønsker jeg å kunne ytre meg et sted. Samtidig må jeg vokte meg for forfølgere som kan tenkes å bruke ting mot meg. All frihet innskrenkes når du må holde hus med ondskapen. (marxister, psykopater, narsissister).

I julen spilte jeg et brettspill og gjorde en teknisk feil ved å ville sette ut brikker for tidlig. En "venn" smekket med det til meg i bakhodet. På tidspunktet lo jeg det bort, men jeg er en som bruker tid på å føle noe, og med det er jeg antakelig svært langsint. Handlingen er uakseptabel av to årsaker. For det første er det mangelen på respekt. Jeg kan simpelthen ikke godta at noen skal ha retten til å tråkke og trampe på meg. For det andre har dette trigget min helseparanoia. Delvis, sikkert, fordi jeg ikke godtar handlingen, men jeg kan ikke være sikker på at det bare er psykosomatisk (som det heter). Mener jeg hadde anelsen til en kul rett etter dette skjedde, og nå kjennes deler av hodebunnen nummen. Hva som er realitet og ikke, vet ikke jeg. Det vil jeg kanskje heller ikke vite. (Hårtap, nerveskade, hjerneskade). Det jeg vet er at dette hadde jeg ikke råd til. Jeg har ting jeg må gjøre, og etter julen er jeg en bunt med nerver. Jeg har ikke råd til å måtte fokusere og prune over dette, som jeg ikke trengte og som noen andre skulle legge på meg for sitt egos skyld. (Dette er nok det mest utålelige for meg).

Jeg gjorde det klart for vedkommende at dette er uakseptabelt, og at jeg ikke vil finne meg i mer. Dette over SMS. Svaret var det sedvanlige "hahaha." Igjen, det er mangelen på respekt. Jeg vet at vedkommende i sitt hjerte er en hund som bare kan forstå makt og status. Det er sørgelig å vite at jeg holdes i et slikt lavt omdømme. Med det rykker vedkommende svært langt ned på min venneliste. En strike til, og han er ute. Det er prinsippet, og jeg må kunne forsvare meg selv. Dette har jeg nå gjort klart.

Jeg er ikke et klassisk mobbeoffer, men jeg har fått kjenne negativene fra kvinner og menn på kroppen, på måter som en vanlig person aldri ville kunne forstå. Kvinner angriper deg indirekte, tar fra deg muligheter, stillinger og bakvasker deg, det er sant. Menn kan kveste deg for livet, eller på subtile måter påføre deg sår og skader som du ikke hadde råd til, fordi dette er "fint." Jeg vet at menn er verre fiender å ha på den måten. Menn er noe av det verste, og man må jo sitte 21 år i fengsel om man kapper dem opp med øks. Jeg har vært redd for mitt eksplosive raseri på den måten, og med god grunn. Man står mellom å gyve løs på noen med kniven eller late som ingenting med "hahaha." På den måten er det bedre å si ifra, men min æresfølelse er langt fra tilfreds. Heller ikke min helseparanoia, som nå er hyperaktivert. Jeg kjenner mekanismen, fordi jeg har vært der så mange ganger før, men har vansker med å stoppe den.

Jeg har ikke råd. Jeg trenger å få gjort de tingene jeg skal få gjort, og jeg trenger ikke at noen skal legge noe negativ på meg. Det heter seg at ved førtiårsalderen har man i snitt kun en venn. På den måten er det nok på høy tid å slanke listen. Venner er en anstrengelse og liabilitet, og dette har aldri vært en naturlig konstelasjon, da jeg ikke utstår hundemenneskene. Prinsippet er at ingen skal røre kroppen min. Dette er enkelt. Det har jeg måttet true min familie for å få til å forstå. Det samme nå, til mine venner. Aldri rør meg. Det du kaller grunner og følelser bryr jeg meg ikke om. Prinsippet!

Nå trenger jeg å stabilisere ting på tross av mitt dype raseri, som har lammet meg. Jeg må gå videre med alle skader og sår, og gjøre de tingene jeg trenger å gjøre. Denslags skal aldri skje igjen fra det jeg kaller vennehold. Det har med min verdighet å gjøre. Ingen mann av verdighet kan finne seg i å bli smekket til. Folk vil behandle deg så dårlig som du lar dem. Min grense er satt, og er fryktelig, fryktelig enkelt. Dette er ikke vanskelig å forstå.

Jeg har fremmet hvordan jeg er i besittelse av mange venner, men det er en livsløgn. Faen ta dem som tråkker på min grunn.

Aldri snakke, bare gjøre

12/13/2020

Denne problemstillingen har vært oppe i dagen en stund. Mitt standpunkt har også vært klart temmelig lenge.

For en stund tilbake gikk det opp for meg at jeg har tilhørt den diskuterende klasse menneske. Dette har spesielt vært sant etter tiden på den gamle Litteraturbloggen. Der skulle alt man gjorde og kunne tenkes å gjøre, gjennomdebatteres. Men dette er en sykdom. En Athensk sykdom. Det er på høy tid at jeg forandrer meg, så derfor gjør jeg det. Her er også greia med meg. Jeg har evnen til slik forandring. Fra nå av er det slutt. Jeg diskuterer ikke lenger de tingene jeg gjør, samme hvor gøy, sosialt og morsomt det er, og samme hva slags behov andre måtte ha. Det viktige er å gjøre, gjøre, gjøre, og bare det. Debatt og rettferdiggjøringer? En intuitiv general har ikke behov for det. Jeg er på høyden av min erfaring, og vet hva jeg gjør og hva jeg vil oppnå. Det er på tide å kaste av seg barneaktighetene, som var det fra en studenterforening, nå.

Jeg var på et stadie, og nå er jeg på et annet stadie. Utrolig, ikke sant? Det kalles forflytning, bevegelse og dynamikk. Dette er også en av mine fremste evner. Med Alexander den store: Alt er mulig for han som bare er villig til å prøve. Endeløs debatt er da også en erstatning for annen, militant virksomhet. Det bør man huske.

Interessant video og litt om den dype lore

12/13/2020

Noen tipset meg om denne videoen. Jeg fant den svært interessant. Det er jo dramatiske dager for vesten. Jeg tror en del overraskende vendinger ligger foran oss. Alle utviklingslinjer er konvergerende og eskalerende.

Jeg har lenge tenkt at det er en dyp, dyp lore som eksisterer innen (en side)sfæren, og at noen burde samle den til et hovedsaklig verk. Det ville kreve et geni, eller det er bortenfor den menneskelige kapasitet. Men jeg har berørt denne lore, selv om det er vanskelig å ha oversikt over alt sammen. Det viser begrensningen i IQ. Jeg kan også imponeres over andres høye IQ og hjernekapasitet.

Min tanke er at jeg skal komme med mitt bidrag, som kanskje er mer spesifikt og spisset. Mange av den gamle tids skrivende laget heller ikke verker som i og for seg selv utgjorde helhetlige oversiktsbilder, men det er altså dette som er det høyeste mål.

Forsøk på scam

11/22/2020

Ble halt opp av sengen av en ringende telefon. Siden jeg var i ørska, tenkte jeg ikke over nummeret, og svarte. Folk har mast på meg i det siste. Ingen i den andre enden. Jeg gikk tilbake i seng. Da jeg senere på dagen satte meg ned foran datamaskinen, var det noe gnål om å fornye passordtilkoblingen i Windows 10. Jeg gjorde dette. Dessverre er Windows 10 såpass dårlig at det ikke har noen backlog for handlingene man utfører. Dessuten er sikkerheten tydeligvis dårlig. Ikke lenge etter fikk jeg beskjed om at en person på Apple telefon i England forsøkte å logge inn på min Amazon-konto. Nummeret som hadde ringt meg var insidensielt også engelsk. Det var da jeg skjønte at noe galt var fatt, og aktiverte mine mottiltak.

For det første nektet jeg tilgang til kontoen. Da jeg skulle fornye passordet, oppstod komplikasjoner, for kontoen krevde kortinformasjon fra et gammelt visakort jeg hadde kastet. Jeg måtte følgelig ringe amazon for å få fikset dette.

Jeg skjønte litt av metodologien. Svindlerne ringer for å se om det er et virksomt nummer. Du kan bruke telefonnummer for å logge inn på en amazon-konto. Verre er det hvordan Windows ga dem muligheten til å scanne passord i bruk. Jeg visste ikke engang hvilket passord de hadde brukt. Enten innlogginsinfo til selve maskina, eller spesifikke passord for spesifikke kontoer. Ved å velkontrollere mine notater om kontoer jeg skifter passord på, kom jeg frem til at min Amazon-konto måtte ha hatt det gamle og generelle passordet. I alle tilfeller, enten har de brukt en exploit for å scanne windows, eller har jeg hatt virus.

Jeg oppgraderte virusprogrammet og ga en grundig scan. Så tok jeg backup av alle filer. Så scannet jeg datavaren under oppstart. Dette tar halve dagen og vel så det. Ingen virus var å spore. Jeg kontrollerte flere kontoer for aktivitet, og har ikke funnet noe. Heller ikke noen forandringer på fillogger i mitt backupprogram. Som en ekstra sikkerhet har jeg nå forandret windows-passordet.

Får håpe det var det hele fra svina, og at de ikke har greid å ødelegge noe. Skulle likt å gi dem en kule. Det overrasker meg at de er så amatørmessige at de botcher sitt forsøk ved å forsøke å logge inn på en konto med en fremmed enhet/ip-adresse. Antakelig var dette et slags breddeangrep, der de så etter sårbare kontoer. Men liker det ikke. Paranoiaen er vekket, og mine filer er allerede et rot jeg ikke greier å strukturere. Må ty til en sterk innsats med dette snart. Tenkte jeg skulle få noe gjort den dagen, 22 november. Istedet gikk all tid med på djevelskapet. Jeg er forøvrig verdensmester i å kaste bort tid.

Tankene går også til at dette kan være andre aktører enn de som vil stjele penger. Får se. Liker virkelig ikke dette.

Rosacea vant

10/21/2020

Som man vet, har jeg gått på en kraftig kur med antibiotika og Ivermectin for å motvirke den hudsykdommen jeg har, Rosacea. Ifølge vitenskapen var det en 70% sjanse for at jeg skulle få full remisjon. For kort tid har gått siden kuren ennå, men ting tyder på at symptomene vedblir. Selv om jeg har blitt bedre, er jeg altså like langt, for alt vil bare komme tilbake med tiden. Dette skulle tyde på at jeg er en av de verste tilfellene, og det tror jeg på. Jeg orker forøvrig ikke å gå i detaljer om sykdommen og faktorene rundt. Det kunne jeg kanskje laget en innspilning av, eller noe.

Det er synd, fordi jeg føler at tilstanden undergraver min autoritet. Ikke at jeg ønsker å være en leder. Livet har på en ekstremt brutal måte lært meg at jeg ikke egner meg som leder, og at jeg helst bør ha minimalt med mennesker å gjøre. Likevel ønsker jeg å bli tatt på alvor med tanke på mine ideer. Skyggesiden med at jeg ser så hyggelig ut, er at folk ikke behandler meg med respekt. Rosacea får antakelig den skyggen til å vokse større.

Jeg skulle også gjerne hatt litt fremgang i livet. Utført en handling som ga et resultat jeg ønsket meg. Nå kan ting tyde på at jeg aldri vil ha et normalt utseende, det andre mennesker tar for gitt. Dermed lever jeg enda mer bortgjemt enn jeg kanskje burde. Ja, ja, jeg vet ikke mer. Motgang, motgang, motgang ... fremfor alt i kropp, som er det viktigste. Samfunn og stat gir jeg faen i, samt "meningene" til menigmann og kvinne.

Ting tyder på at spådommen rundt Ketu er riktig. Jeg skal oppleve "bereavement" inntil jeg vender meg mot Gud. Saken er at hele mitt vesen retter seg mot frihet, styrke, vold, erotikk, rikdom og seier. Det er disse tingene jeg ønsker meg. Åndelighet? Det er for sveklinger.

Jeg trengte motet til å gå videre, fordi nå er jeg på etterskudd med alt. Får bare sjangle og krabbe på min vei, og se hva som skjer. For å ta en variasjon av Wittgenstein: "Jeg prøvde å utføre en perfekt logisk handling, men endte sjakk matt."

Justeringer for fremtiden

10/17/2020

I den grad jeg har noen lesere i det hele tatt, har de nok merket seg at denne bloggen hovedsaklig har vært en slags åpen dagbok. Hverdagslige problemer, personlige frustrasjoner, antipatier i ulik retning. Greit nok for mennesker med vennlige hensikter. Men da må man tenke på øynene som ser. Som jeg skrev til en venn:

I Norge råder ett ideal. Man skal være en velkontrollert, rasjonell protestant, som kjemper for gode saker, og som avgir et image av suksess på indirekte måter. Alle avvik fra dette betyr at du er sinnssyk og skal forties.

Jeg er meget klar over at jeg ikke er en normal person, og får dette bekreftet gang på gang. Selv når jeg prøver å opptre normalt. Kanskje spesielt da.

Jeg ønsker ikke at normies og protestanter skal ta fra meg muligheter, bare fordi jeg er utenfor den norske normen. Jeg er ikke skyldig i noen store forbrytelser, tross alt.

Det nok en liten ting, men jeg har nå fjernet navnet mitt fra denne siden. På den måten slipper jeg kanskje i lengden at normies googler navnet mitt, og tar fra meg muligheter med tanke på manus og karriere.

Ingwaz er her

10/16/2020

Som man vet, ble jeg på et tidspunkt forfulgt av en rekke svært onde "mennesker." Dette kunne jeg si mye om, men må la det være. Konsekvensen ble at jeg at jeg la ned min gamle youtube-kanal "Lysalv" med 200 abonnenter, så uslingene ikke kunne saumfare den med lupe for å finne materiale de kunne bruke mot meg.

I den siste tid vurderte jeg å gjenopplive kanalen, og bare poste svært offisielle videoer der. Samtidig har jeg hatt en hemmelig kanal, hvor jeg har hatt mitt hovedsakelige liv og virke i kunstnerisk kaos.

Ved ettertanke tror jeg at det best å la det døde være det døde, og heller gå videre med livet og en ny og sterkere form. Jeg beklager at jeg må være så vinglete i saken. På mange måter fremstår jeg nok som like ustadig som en humørsyk kvinne. På den andre side der igjen, er dette et viktig valg som skal gjelde for den kommende fremtid.

Det lave pakket har ingen grunn til å forfølge meg akkurat nå, siden jeg heldigvis ikke lenger er i deres livssfære. Men la oss si at jeg skulle gjøre noe offisielt, kunstnerisk og kontroversielt. Da kan man ikke se bort ifra at de begynner å saumfare mine depresjonsvideoer og selvmordsvideoer for å finne ting de kan bruke mot meg. Det er en mulighet, men det får være. Jeg vet hvem jeg er, og mine venner vet hvem jeg er. Det er alt som skal få bety noe.

Den nye kanalen finner du her:
www.youtube.com/channel/UCfJrBsF4PzU2fRGMDKRDgfg/playlists

Remnanten av dem gamle kanalen finner du her:
www.youtube.com/c/Lysalv/about

Som alltid underkaster jeg meg Frøyas yndige hånd, og måtte gudene forbanne mine fiender.

En prins er død

10/11/2020

Nå, på denne dato, 11.10.2020, har jeg skiftet passord på min konto på freak forum til noe uforståelig. Det går ellers ikke an å slette sin konto der. Min bruker der, Sanjar, som betyr prins på persisk, er herved død.

Det er mange betraktninger for hvorfor jeg måtte ta det valget. Jeg følte ikke at jeg ble godt behandlet på stedet. Jeg ble rett og slett ikke forstått av arbeiderne og kjøpmennene (folk som forholder seg til verden som materiell entitet kun) som utgjør den massive overvekt av medlemsmassen. Slik har det vært hele livet, og responsen fra arbeiderhold har gjerne vært forakt eller brutalisering. I tillegg er det en kjensgjerning at de mindreverdige sinn i disse dager er infisert med SJW-ideologi, og med det drev de muligens med angiveri og annen spionasje. Jeg ble rett og slett uvel av å lese noen av trådene der inne, gitt den korrektheten man nærmest kan krysse av på en sjekkliste. Jeg har forøvrig mistet troen på at man kan forandre mennesker, eller overhodet vinne frem via diskusjoner. Makt og status er det hunden og mennesket forstår, og noe annet forstår den vulgære fremtoning ikke. Kun den mann som er nærmest enn engel eller gud kan lytte til lindrende sannhet.

Det er vel nærmest tradisjon å lage en avskjedstråd når man drar fra stedet, men jeg ønsker meg minst mulig dramatikk. Jeg ønsker ikke at feil type menneske skal følge meg til stedene der jeg, livet og kunsten er.

Om jeg trenger råd for narkotiabruk og lignende, kan det hende jeg lager en throwaway-konto. Utover det vil jeg sky stedet. Prinsen er død. Du kan endog si at jeg har drept en prins. Det som skal ta hans plass, er en konge. Han må fødes, eller dø.

Ved ettertanke heter jeg fortsatt Sanjar på kvinneguiden, men det er greit. For kvinner (i visse sammenhenger) kan jeg godt være en liten prinsling.

Schizofreni og kunsten

10/10/2020

For en tid tilbake ble jeg kjent med materialet til en som kaller seg carenevo, og finner både musikk og konsept fascinerende. Selv om det blir, skal vi si, for mye enkelte ganger. En interessant tanke fra det hold er: Delen er større en helheten. Slik kan det være ... dersom man stokker kortene noen ganger. Delen er jo helheten, og helheten er utgjort av små punkter.

Jeg vet med sikkerhet at personvedkommende bak er schizofren, og har vært innlagt for tilstanden. Vedkommende har vært åpen om dette. Jeg baktaler sjelden, ihvertfall forsøker jeg å la være å baktale, da dette fornærmer meg selv. I alle tilfeller ... vedkommende hevder selv at schizofreni er den tilstanden som ligger bakut for hans kunst og tanke. Han understøttes av en viss Jan-Magne Sørensen i en organisasjon som heter Hvite ørn, som retter seg mot psykisk helse. Der hevdes det at schizofreni er en gave, nærmest et nytt trinn i evolusjonen.

Jeg tror dette er en sannhet med modifikasjoner. Det er svært menneskelig å forsøke å finne mening, spesielt der ingen mening er eller kan være. Med en såpass smertefull tilstand ... da er motivasjonen stor for at det skal være en hensikt tilstede. Jeg har også fulgt foredrag om schizofreni, som viser til at denne type schizofreni-positivisme stammer fra 60-tallet. Der har man fremdyrket visse kunstnere med schizofreni, og hevdet av de fikk sine visjoner og gaver på grunn av tilstanden. Dette er feil, mener man. Kunstgavene kom på tross av, ikke på grunn av schizofreni, som utelukkende er en tragisk tilstand. Også interessant ... schizofreni skyldes for mye dopamin i deler av hjernen. Parkinson-pasienter, som har sin sykdom pga lite dopamin, utvikler schizofreni-symptomer når de får medisiner som skaper en overflod av dopamin. På motsatt hold, pasienter som får medisiner mot schizofreni og som får dempet sitt dopaminnivå, utvikler parkinson-symptomer.

Jeg stiller meg midt i mellom disse standpunktene. Det ville være å gå for langt å hevde at en altomfattende tilstand ikke skulle ha noe med en person å gjøre og de tingene han utretter. Kunsten til carenevo er på mange måter farget av hans schizofrenitilstand, der allting blir sammenblandet. Autisme er ifølge Dutton motsatt. Med autisme blir verden puttet i strikte kategorier. For å ta det litt langt ... autisme kan på den måten sies å være utpreget mannlig, mens schizofreni, med sammenblanding av tenkning, følelse og sansing, blir kvinnelig ... Samtidig har nok de vitenskapelige naysayers et poeng i at tilstanden er vond/vanskelig/tragisk, og at kanskje noe av prestasjonene eksisterer på siden av det vi må se som en sykdom. Hvis en mann skader foten, kan vi ikke si at hans prestasjoner skyldes en skadet fot. Så for meg ... er det noe imellom.

La oss tenke videre. Hvis kvinner er lykkelige, blir de grunnet dopamin enda galere enn de allerede er. På motsatt hold, en mann skal være ulykkelig, for da lager han ordnede kategorier ...

Min egen tenkning blander momenter fra både autisme og schizofreni. Det første er min grunntilstand, det andre kan jeg oppnå ved drømmerier eller ved å gjøre ... andre ting. Tilsammen er dette potent i kunstnerisk sammenheng. Sykdom(mer) eller ei ... For kunstnen må vi evig vike.

L Y S A L V er tilbake

10/9/2020

Man vil registrere at kanalen lysalv er tilbake. Den finner du her: www.youtube.com/c/Lysalv

Som man vet tok jeg ned kanalen etter å ha blitt forfulgt på de verste måter av en kombinasjon av venstreradikalere og bygdedyr. Jeg har bare forakt til overs for de sveklingene. På den måten kan jeg ikke la dem få diktere meg. Jeg vil heller ikke ha materiale liggende ute som lavtstående mennesker kan bruke mot meg.

Jeg er litt usikker på hvordan jeg vil gjøre det. Kanskje kan jeg spørre mine bro's om råd i saken. Tanken nå er å kun ha svært offisielle videoer liggende ute på Lysalv, uten muligheten for hverken likes eller kommentarer. Jeg er heller ikke interessert i meningene til "mennesker" i 100-IQ sjiktet, eller meningene til moralister og arbeidere. Samtidig har jeg en annen kanal der jeg legger ut mer personlige videoer. Tanken har slått meg at dette er en forledelse, og at jeg egentlig burde samle alt på ett sted. Da lar jeg det som er dødt være dødt, og våger å stå for det jeg driver med, også i offentlighet. Men for nå ... lever det som var dødt, og lysalv er tilbake. Det som er fordelen nå er at jeg kan lage ting også normies kan se, uten at de får sjansen til sine feige apestreker.

Med andre nyheter er jeg tilbake på facebook, der jeg hovedsaklig er aktiv på en privat gruppe med en ansmaling mennesker som A) Har snevet av mot B) Har snevet av intelligens, noe som er alt jeg krever. Saken er at jeg for lenge har levd i sosial isolasjon. Facebook er en sosial krykke i så måte, men det er fortsatt noe. Slik det er, gir det meg det jeg behøver. Jeg får muligheten til litt interaksjon, og med det får jeg motet og styrken til å gå videre.

Se gjerne min Frøya-video på Lysalv. Kanskje blir det neste noe til krigsguden. Jeg er ikke bare sappy heller.

Edit: Kanalen i bruk heter nå Ingwaz.

Jeg er fortsatt sur for diverse skader og djevelskap, men det er intet nytt. Slik har det antakelig vært så lenge jeg har levd.

Gruppeseleksjon

9/28/2020

Svært interessant. Men som noen sa i kommentarfeltet, kristendommen synes å være en tikkende bombe. Det er funksjon inntil dysfunksjon. Det jeg tenker er at gruppelojalitet må ha et feste i alle festers forankringspunkt, altså jorden. Universalisme fører til denne uthulningen.

Siste sjanse for huden

9/25/2020

Da tar jeg til med medisinering mot min hudtilstand, rosacea, og skal være på relativt tunge medisiner i over to uker. Kunne sagt mangt og meget om saken og tilstanden, men må la det være. Verst er at jeg får svært mørke tanker om mitt opphav, min bakgrunn og genetikk. Kanskje kunne dette vært unngått, og hunder som har noe lignende, skabb pga demodex, anbefales å ikke avle videre ...

Bunnlinjen er: Fungerer det ikke nå, vil det ikke fungere. Teknisk sett er det nå en 70% sjanse for at jeg får full remisjon, i følge den research jeg har gjort. Fra før har jeg misset ut en kur som ga meg 40% sjanse på remisjon. Dette er en tilstand som er svært lite forstått. Hovedsakelig fordi legestanden er noen molboer. Jeg har utspilt mine muligheter etter dette.

Sigurd Wongraven uttalte etter å ha fått hjernekreft at vi alle har fått våre kort i livet. Det er nok sant. Det er også sant at han er millionær og en vellykket kunstner. Det minste man kan kreve av en slik mann er at han avler barn ... På tilsvarende vis, jeg har også fått mine kort. Ved å ta denne kuren, spiller jeg kortene best mulig. Så får man se hva som er i vente.

Hjortedreper

9/16/2020

Denne ultra-geniale filmen så jeg første gangen som 6-åring, og den må ha formet mitt barnesinn på utallige måter. Husker nesten hvert eneste bilde, uttalelse og indianer-skrik, samt den dramatiske musikken.

Dette var fra tiden da barn fikk innprentet noe annet enn sinnssyke verdier. Nå er alt dette glemt, og kommer til å forbli glemt til den andre siden av sivilisasjonsfallet. Det forutsetter at noe blir igjen. En sivilisasjon mister sitt minne når den dør.

Dette er forgjengeren. Den er ikke like bra. Av og til må man få prøvet sitt håndtverk før man kommer ut med et svært godt resultat. Det minner meg om tilstanden i bokbransjen i dag. De ikke-korrekte må være superperfekte for å bli utgitt. De korrekte blir tilgitt sine feilgrep og får utgitt selv diktsamlinger fra ungdomsskolen. De kan dermed gå videre med sin utvikling. Desto viktigere, altså, å lære å kunne gi slipp.

Ødelagt grøde og den fryktelige syklus

9/8/2020

Jeg har lenge forsøkt å dyrke reddiker, som er en av de enkleste vekster du kan dyrke. Her er resultatet: Først ble alt sammen tatt av tyvunger. Jeg kunne ikke ha et blad som vokste opp, uten at det ble stjålet. Fint. Jeg plasserte en jordkasse på et avsidesliggende steinbrudd. Da jeg skulle hente opplegget etter å ha flyttet, var det en bonde som hadde fjernet kassen. Så forsøkte jeg igjen. Denne gangen har jeg bygget jordkassene utav trepaller og planker istedet for papp. Nå ble alt rasert av katter. Etter mye research fant jeg noe sånn pellets som funker mot dem. I det siste har alt blitt rasert av en lokal hund, som graver opp alt sammen og gjør fra seg i beddet. Alternativet er nå å finne en måte å heve alt fra bakken, eller bygge et nett rundt kassene.

Hvorfor er dette viktig? Andre mennesker får lov til å dyrke reddiker, og de får lov til å ha et resultat. Dette uten å måtte ty til ekstrem innsats, og uten å måtte møte ekstrem motgang. Til forskjell får ikke jeg lov til å utføre handlinger, uten å bli fratatt alt sammen. Og dette på toppen av alle andre av mine problemer. Hver gang jeg forsøker å gjøre noe, dukker en ny type ondskap opp.

Utover det. Litt kryptisk, men jeg har forstått noe av den fryktelige syklusen jeg befinner meg i. Mine kompensasjoner/demoniseringer gjør at jeg blir nær bevisstløs, og så kompenserer jeg med koffein og energidrikker. Siden april har det vært ekstremt, og det var også perioden jeg jobbet med et manus. Det går utover tennene. Og nå ... greier jeg ikke gjøre noe. Ikke noe. Det nytter ikke hva jeg gjør. Jeg kan trene, jeg kan rydde, jeg kan holde meg unna koffein og andre tilbøyeligheter. Alltid blir jeg innhentet. I tillegg er det tinnitus, som tok fra meg alle mine styrker som introvert, muligheten til å hvile og så eksplodere i handling, samt mine største gleder i livet ... stillhet, det å lese, og det å høre på musikk. Mitt intellektuelle potensiale er amputert på grunn av dette. Ansiktet mitt er ramponert av rosacea, så det sender meg til bunnen i muligheten til å vinne frem i karismatiske øymed osv.

Mitt liv er en forfeilelse, og det kan være over. Det er ikke mulig å møte så mye motgang, uten at det er over. Lenge har jeg hatt denne tanken: Jeg ønsker å bli født påny. Hadde jeg bare kunnet starte livet pånytt, under andre omstendigheter. Jeg skulle ønske alt var annerledes.

Det er ingenting her jeg kan bruke. Jeg har vært fryktelig sliten fryktelig lenge, og hver gang jeg utøver en handling, mister jeg alt. Jeg er allerede amputert og ved siden av livet, en forkrøplet skygge av det jeg skulle ha vært, fordi et uhyre tok fra meg alt sammen. Jeg ser ikke noen vei ut.

Mitt håp nå er å kunne stabilisere ting nok til å kunne utøve en handling, så jeg kan ha et resultat ... og så, bruke dette resultatet og få en effekt. Men jeg deltar ikke velvillig mer. Burde ha blitt behandlet bedre. Jeg husker noe jeg leste et sted i et eller annet Edda-dikt. En kvinne forsøker å drukne seg, med grunngivelsen "Vred på Norner." Det er en av få ting jeg er istand til å gjenkjenne og si meg enig i. Jeg er vred på nornene.

Tinyupload avsluttes

9/6/2020

Jeg har pleid å bruke klienten Tinyupload for noen av verkene mine på denne siden. Dette av flere grunner. Dokumenter blir ikke søkbar via google på den måten, en fordel dersom jeg skulle skrive noe suspekt opplegg. Tinupload har en nedlastingsteller, så jeg kan holde oversikt over hvor mye jeg leses (Dette er antakelig noe jeg er litt for opptatt av.) Dessuten har weebly en filgrense på 10 mb, og journalen Sol invictus er nær dobbelt den størrelsen.

I det siste har jeg oppdaget at Tinyupload ikke fungerer, ihvertfall ikke for å laste opp nye filer. Det blir et godt påskudd til å gjøre noe jeg lenge har tenkt, nemlig å få alt sammen av verker opp på denne siden. Jeg mister nedlastingstelleren (takk weebly), men det handler egentlig bare om mitt eget ego. Sol invictus har jeg splittet i to dokumenter. Det må brukes en file-merger eller du må kontakte meg for å få journalen i ett dokument. Fordelen er at alt jeg har skrevet nå blir tilgjengelig via google-søk. Hvor mange i dette landet er det som legger ut hele romaner og journaler online? Ikke mange.

Dette blir en måte å eviggjøre siden på. Dessverre kan jeg bare betale for å ha siden oppe for fem år av gangen. Skulle gjerne valgt hundre. Ja, ja.

Så var det å få til mer. Først må jeg kjempe meg ut av denne håpløsheten. Det har vært for mange knuste drømmer.

Den som planter et frø

9/3/2020

Jeg er i ferd med å plante et frø i disse dager. De som kjenner meg vet hva det dreier seg om. Mer vil jeg ikke si, med tanke på angivere osv.

Uansett hvor gode forberedelser man har gjort, innebærer det å så et element av håp. Man gjorde det man kunne, og så rulles terningen et eller annet sted i det usette. Jeg er forberedt på å skuffes. Likevel kunne jeg inderlig trenge en seier, fordi det har vært så få av dem, og så mange ulykker, forfølgelser, kvestelser og arr. Etter dette har jeg ikke så mye mer å gi.

Grunnen til at jeg bruker så mye videolinker istedet for bilder, er fordi jeg tror weebly har en grense på 500 mb eller noe. Hva kan være en god video for anledningen? Det må bli denne av Manowar nedenfor.

Jeg er her for å vinne. Derfor er jeg her. Det finnes ingen annen grunn.

Lindring

8/20/2020

Det er en lindring (kan ikke bruke det andre begrepet, fordi det peker til ondskapen) fra himmelen at det er noen som er på min side, og at det er noen som kan si sannheten. Dutton må forøvrig være en av de mest intelligente you-tubere, så det varer nok ikke lenge før han blir fratatt sin plattform. Faen ta alle normies.

Dutton prater ganske fort. Jeg finner at å slå på teksting hjelper.

Forferdelig skjebne han forteller om, da. Logosentrisme er ingen god ting.

Konsultasjon med gudene

8/13/2020

Jeg føler meg ute av det i disse dager. Fullstendig ute av gjenge, og det er vanskelig å utføre handlinger. Det er mye jeg skulle ha gjort, men en altomfattende følelse av håpløshet hinder meg. Hvilket bedre tidspunkt å konsultere gudene?

www.llewellyn.com

Spådommen synes å være treffende. Alt jeg ønsker i disse dager er å løse opp i visse problemer og være i stand til å arbeide med noe igjen. Et resultat hadde også vært noe.

Selected Deck: Witches Tarot
Selected Layout: Ten Card Spread

Positively radiating witchy energy, this easy-to-use tarot showcases beautiful and evocative digital artwork. Echoing the traditional Rider-Waite structure, each card includes instantly recognizable Pagan symbols that resonate with today's Witch.

Strength - Reversed
In the Querent position

Represents the querent and the question, as well as the primary influences surrounding him or her. A court card here might refer to the querent or some dominant person.

Meaning: Feeling helpless. Inhibition, fear, doubt. Control issues.

Two of Swords - Reversed
In the Subconscious Mind position

Along with the next card, represents the subconscious mind of the querent. Gives information on the hidden influences which effect, but are not detected by the querent.

Meaning: Being forced to face your suppressed emotions. Conflict, injustice, obstinacy.

Knight of Cups
In the Subconscious Mind position

Along with the previous card, represents the subconscious mind of the querent. Gives information on the hidden influences which effect, but are not detected by the querent.

Meaning: A romantic and intuitive young man with blond hair and green or blue eyes will arrive soon. This court card often represents a sensitive, gallant, and chivalrous man. He is perceptive, empathic, and maybe a little reserved. He carefully protects his feelings, which is illustrated by the armor. The Knight of Cups characterizes someone who is faithful and true, who believes in magick, chivalry, and honor. They are the best friend a person could hope for, and they will probably love once and love deeply. This card often turns up when there is about to be a proposition or tryst. This card also symbolizes movement and travel or a kind or chivalrous act. Expect romance, visions of what is to come, magick, and new, creative opportunities.

The challenge of the Knight of Cups is this: will you scry within the surface of the cup to see what will be or look for a vision of your future lover? Flow with the element of water, and seek your mystical answer.

Keywords: A romantic young man. Romance, a proposition or a tryst. A chivalrous act, integration of the Divine Feminine, dreams, a quest, movement and travel.

Four of Swords - Reversed
In the Conscious Mind position

Along with the next card, represents the conscious mind of the querent. Gives information on the thoughts and feelings of the querent toward the nature of the question (which may or may not be in harmony with cards 2 & 3).

Meaning: Feeling that you have been banished from a group. Rejection, exhaustion.

The Lovers
In the Conscious Mind position

Along with the previous card, represents the conscious mind of the querent. Gives information on the thoughts and feelings of the querent toward the nature of the question (which may or may not be in harmony with cards 2 & 3).

Meaning: The Lovers is a card of relationships and choice. This card illustrates the power of love, desire, destiny, romance, and attraction. It celebrates challenges overcome so that two lovers can be together. The angel in this Major Arcana card may be thought of as a matchmaker, but she may also be a protective force for the couple. The angel is a symbol of destiny. She is there to show us how every choice we make can affect our future. The angel reminds us to choose wisely.

Keywords: Sexual love, beauty, a romantic relationship. Decisions, commitment. Choices to be made. The choice you make now will affect your future. Love heals.

Karma - Reversed
In the Past position

Along with the next card, this card sheds light on the querent's past. Indicates past events or influences which relate to the current question or problem.

Meaning: Bad judgment, regret. Feeling the unfortunate consequences of the magickal rule of three. What goes around comes around.

Queen of Cups
In the Past position

Along with the last card, this card sheds light on the querent's past. Indicates past events or influences which relate to the current question or problem.

Meaning: This card represents a mature woman who is mystical, empathic, sensual, loving, and emotional. She is a water-sign woman, a loyal wife and mother, and a best friend. A natural Witch, she loves nature, animals, and her children and partner with equal intensity. This is a card that denotes a gifted psychic and a woman of strong intuitive and magickal talents. Physically this card may represent a fair woman with blond hair and blue or green eyes. This card has link to the High Priestess card as well, since both are cards of female power and intuition.

When the Queen of Cups washes up into your readings, remember that all psychic talents are affected by your emotions. The message of the Queen of Cups is reflection. Calm your emotions, and be loving and gentle. Allow the healing and magick of the element of water to wash over you and bring visions into your world.

Keywords: Serenity, love. A water-sign woman. Dedication, a loving wife and mother. A natural Witch or talented psychic. Reflection, emotional healing, the gifts of clairvoyance and empathy.

The Wheel of the Year
In the Final Outcome position

Along with the next card, this card represents the final outcome or potential future events or influences.

Meaning: This card symbolizes the magick of the four seasons and the energies of the Wheel of the Year. When this card turns up in a reading, it is a message to work with the energies and the cycles of nature that are currently around you, and not against them. This means rest and introspection in the winter; new beginnings, growth, and opportunities in the spring; energy, excitement, bounty, and vibrancy in the summer; and abundance and reminders to prepare, gather, and remember in the autumn. Expect there to be change, as all of life is forever transforming and growing. This card classically represents good luck, opportunity, and a fortuitous event.

Keywords: The Wheel of the Year, celebrating the sabbats and esbats. Good luck. Working with the energies and magick of each season.

Eight of Cups
In the Final Outcome position

Along with the previous card, this card represents the final outcome or potential future events or influences.

Meaning: This card symbolizes the need to move on in your life. The need to move forward might be a physical relocation such as moving for a job or moving to a new home, or this may be an emotional shift. Either way, the message of the Eight of Cups should be honored. If your move is emotional, then set some healthy boundaries. Put the past behind you and go forward with determination to a better, happier, and healthier place. If you are physically moving, then go forward and enjoy the positive changes in your life.

Keywords: Moving on with your life, leaving the past behind you, setting healthy boundaries.

Five of Swords
In the Outside Forces and Psychological Implications position

This is the crossover card from past to future. This indicates the psychological implications on the querent or the actions he/she will take in making whatever decision may be necessary. It may also indicate forces operating beyond the control of the querent to which he/she must adapt.

Meaning: When the Five of Swords appears in a reading, it is a signal that the querent is feeling humiliated and embarrassed. This is only a partial defeat, and they are still in control. Don't give up! Shift things around and look for more possibilities. Allow the element of air to bring some fresh air and a new perspective into your life. Heed the message of the dragonfly and see through the illusions of others. Transform your life into something bright and wonderful.

Keywords: Embarrassment, illusion, trickery. Learn to laugh at yourself and keep going forward.

Forpulte Onedrive

8/10/2020

Og akkurat når jeg trenger det aller minst, når jeg skal systematisere opplegget mitt, skal Onedrive nekte meg å forandre eller slette foldere, og samtidig forandre datoene på filene. Dette med mine viktigste filer. Faen ta det opplegget. Det er bare jeg som må plages og terpe og tvere med den type ondskap. Jeg har ikke råd, og jeg sluttet å ha råd for lenge siden.

Ikke kødd med meg. Ikke kødd med filene mine. Rør ikke mine sirkler, fordi dette er mitt.

Du sa ikke det magiske ordet

8/6/2020

Har skiftet passord over hele linja. Antakelig over et dusin kontoer har fått lengre og vanskeligere passord. Kanskje en bagatell for noen, men for meg er det vanskelig å gjennomføre slike ting. Trenger kontroll på nervene og backup av absolutt alt før jeg begir meg ut på en slik forandring.

Så da skulle jeg være sikret mot ondsinnede krefter, til et visst punkt. Key-loggers og statlige aktører blir en annen sak. Jeg vet at jeg har åpne og skjulte fiender og vil ikke gi dem noe gratis.

I den forbindelse var jeg kort inne på Facebook, men fant at Normie-verdenen ikke var noe for meg. Jeg hater de onde (narsissister, sosiopater), det er sant. Men jeg hater også den gode flokk.

Demonen

7/30/2020

Øynene mine er kanskje blå, men verdenen jeg har sett er rød med vrede - Jotunkvad (2020)

Dette blir vel mest et internt notat som kun de nært meg vet noe om.

Kortest fortalt sliter jeg med å ha en avhengig personlighet, som gjør at jeg ofte misbruker koffein og energidrikker, og som er skadelig for helsa. I tillegg er jeg svært nervøs og neurotisk, noe som har medført at jeg har gjort de utroligste ting mot meg selv, med konkrete og reelle skader. Jeg har en skade (tinnitus) som gjør det vanskelig å bære livet, samt en god del andre ting jeg ikke aksepterer. Av ulike grunner kan jeg knapt utstå mitt eget selskap, og har vansker for å konsentrere meg, spesielt over tid. Verst er min store avhengighet, demonen, som har ødelagt store deler av livet mitt.

Hver gang jeg har prøvd å fikse problemene mine, har jeg feilet. Dessuten har jeg gått fra nederlag til nederlag i den ytre verden, gjerne på spektakulære måter. I livet, slik det har blitt, sitter jeg på noen svært dårlige kort.

Likevel er jeg den som aldri gir meg og som kjemper til siste slutt. Mindre menn ville bli drept, men ikke jeg. I ordtaket heter det seg: "Fall syv ganger, reis deg åtte." Derfor prøver jeg igjen, fra og med 1 august 2020. Syv ganger er ikke langt unna gangene jeg har feilet i denne saken, og dette er sant.

Dette krever at jeg ser saken fra nye vinkler. Hvorfor har det blitt sånn? På hvilken måte var min tilnærming feil?

Bakgrunnen tror jeg er enkel, uten at jeg skal gå i detaljer. Jeg er født følsom og sensitiv, og tidlig i livet ble jeg utsatt for belastninger jeg ikke kunne tåle. Dette ga meg skader på kropp og sjel som vises ennå. I måten jeg er på, og i måten jeg regulerer følelser. Dette er min tragedie, for det ville vært umulig for meg å kjempe meg ut av det med betingelsene som var gitt. På mange måter var demonen min overlevelsesmekanisme, men nå er denne demonen min den store dreperen av alt. Jeg tillot mine overgripere å skyve meg ut av livet. Et liv der jeg aldri var sterk.

Som bildet viser, er det to utgaver av meg. En robotisk fasadeutgave, og en utgave som har gått til grunne hele livet. På mange måter blør jeg ihjel.

Hva så da med min tilnærming og ideologi? Som man vet, er jeg svermerisk hedensk. Jeg tror på tilstedeværelse og utøvelse i livet, og at et monster kan erstatte et annet ett. Det viktige er å utøve kraft. Dette har vist seg å være feil. Slik det er, mine guder har ikke kunnet hjelpe meg. I vestlig tradisjon handler bønn/meditasjon om å fylle seg selv med Gud/gudene. I østlig tradisjon handler dette om å fylle seg med tomhet. Jeg er villig til å prøve noe nytt. Kanskje startet jeg i feil ende, for de hedenske haller er forsterkninger, ikke fravikelse av verden. Ikke for det. Ved å oppsøke tomhet og nihil, søker jeg samtidig å konfrontere meg selv.

Jeg kom på sporet ved å se denne videoen. I trege trøndelag og ellers i landet er det tabu å tenke slik som dette, (alt jeg gjør er tydeligvis anti-norsk) men om jeg noensinne skulle bli akseptert av dem (normies) er det toget gått for lenge siden. Jeg må være det jeg er.

Det denne personen sier er riktig. Avhengigheten skyldes at jeg ikke kan utstå mitt eget selskap og mine egne følelser. Hvis jeg ikke gjør noe med det, vil det følge meg hele livet. Han foreslår noen metoder som virker lovende, og det står i den østlige tradisjon. Allerede har jeg forsøkt meg med dette, og beviset på at jeg ikke tåler meg selv viste seg veldig snart, uten at jeg skal gå i detaljer her.

Så her er min plan: I tiden fremover skal jeg unnaholde demonen. Jeg skal begrense inntaket av koffein og alkohol drastisk. Jeg skal nøste litt i mitt eget liv, men fremfor alt skal jeg, de gangene det er høvelig, meditere minst 1 time per dag, med denne enkle metoden. Jeg skal bare sitte stille, ikke gjøre noe, og se hva som kommer frem. Som personen sier: De fleste mennesker er ikke villig til å gjøre dette, men det er jeg. Det ville være den største overvinnelse å fjerne min avhengighet. På mange måter ville det gjøre meg til en storslått helt. Dette ønsker jeg meg. Jeg går derfor bort fra den hedenske vei, det jeg tenkte meg, der en stor utøvelse erstattet en annen. Jeg søker meg nå tomhet, kanskje eterens sanne ansikt. Mye har alt vellet opp, og jeg har fått inspirasjoner. Ved å konfrontere mitt eget ubehag direkte, trenger jeg ikke å handle for å fjerne dette ubehaget med eksterne midler.

Utover det skal jeg jobbe en del. Rydde opp i tekstene mine, en viktig oppgave, og kanskje produsere noen artikler. I tillegg skal jeg fortsette ferden med Jotunkvadet på ulike måter, og se hva det blir til. Det er egentlig alt.

Som man kanskje ser, er jeg ikke et glansbilde eller fasademenneske. Jeg må være det jeg er, og jeg ønsker å oppnå mine mål, ikke målene som alle andre sier du skal ha. I dette ... søker jeg å overvinne meg selv, uten å stille krav til den ytre verden i så måte. Det andre er at jeg søker å finne en plass i verden for skrivingen min.

Det er i det store og hele alt i denne omgang.

Tar ferie

7/21/2020

Jeg tar en slags ferie nå, og reiser opp til min familie en ukes tid. Det er egentlig langt på overtid. Trenger å få nullstilt både hode og kropp.

Mine siste forsøk på omskriving/ekspandering av prosjektet har vært mislykket. Det kan være et tegn på at alt er helstøpt og ikke trenger å forandres på. Man skal ikke jage etter tweaks og detaljer i forsøk på å tilfredsstille kravet om å favne alt, eller for å tekkes kriterier som ikke er dine egne. Et siste alternativ gjenstår for boken, men igjen, jeg er redd for at det blir for eksplisitt og overtydelig, og bringer frem i lyset ting som har skyggelagt med god grunn.

Arbeidet med dette, mens man egentlig har gått tom, har tæret på helsa og andre ting. Kjenner det blant annet i tennene, pga energidrikker. Ikke bra. Merker også at min rosacea ikke har gitt seg, om jeg kan si det på den måten.

Antakelig skal jeg fare litt opp og ned. Har blant annet noen urter her hjemme som antakelig må vannes. Jeg skal besøke noen grotter (he he) og kanskje Jernaldergården på Tranås. Reisen til Hamar skjer antakelig utover høsten.

Utover det ... vel, det er ting jeg er svært lite glad for, men jeg har også fått gode økonomiske nyheter. Spørsmålet er om jeg kan bruke det til noe. Med tanke på ting som har skjedd og hvordan det går ... Jeg har mistet troen på verden, og meg selv for lenge siden. Det viktige nå er å utrette handlinger som gir en positiv gevinst, noe jeg vil ha. Hadde jeg noensinne dette? Sannelig om jeg vet. På mange måter lever jeg på siden av den skjebnen jeg burde ha hatt.

En hedensk velsignelse

6/5/2020

På mine vandringer gjennom internett fikk jeg plutselig en hedensk velsignelse fra en indisk person: You have blessing from all the Old Gods, med henvisning til følgende vediske tekst.

Det tar jeg selvsagt med meg. Budskapet er det ingenting å si på. Endeløs styrke i krig og i fred, og at de bare får bare tale når de er trykket ned i underdanighet. Åpenbart et tegn fra gudene.

For tiden er det dog fredsommelige aktiviteter som gjelder for meg. Vanir-elementet må tilfredsstilles.

Den du forakter er den du lengter etter å være

5/28/2020

Jeg må innrømme at jeg har kjent en slags forakt mot denne youtuberen, Alexander Grace og hans rasjonalisme. Jeg måtte stoppe opp og undre på hvorfor det er slik. Det gikk opp for meg at han er det jeg lengter etter å være, iallfall deler av meg. Han kan snakke med autoritet om ulike temaer (især kvinner) er tilbakelent og rasjonell, og betraktes på den måten, og får sponset sitt frihetsliv av sin trofaste following. Min forakt var altså bare en forsvarsmekanisme. Vel, enn så mye jeg ønsker å være den mannen, er jeg ikke ham, på godt og vondt. Slik har jeg det også med en del andre skikkelser (stikkord: INTJ) Mine styrker og svakheter er litt annerledes plassert. Når det er sagt, det kan være verdt å få med seg hva en slik skikkelse, som trigget min ufrivillige beundring, har å si.

Her argumenterer han for hvorfor han ikke vil ha likes og comments på sine videoer mer. Det jeg umiddelbart ville tolket som en fallitterklæring, har jammen noe for seg, og siden jeg skjønner jeg har en del likhetstrekk med den mannen, er hans hovedsaklige grunner også mine. Jeg også vil ha full selvstendighet, ha skaperglede, og utvikle kunst for kunstens skyld, tenke tanker for tankenes skyld. Du kan på en måte si at det var derfor jeg ble forfatter til å begynne med, for å slippe unna normie-verdenen, hvor du ikke får lov til å ha disse tingene. En egen integritet og autonomi, full frihet rundt din person. I normie-verdenen må man nemlig ta hensyn til status og følelser, og dette går på bekostning av tanken og kunsten. Jeg vil også være en uavhengig skaper.

Slående nok, jeg kan si det samme som han i at min avgjørelse finnes kun i dette øyeblikk, og jeg har ikke forpliktet meg til noe i den ene eller andre retning, men det virker riktig. En ting er videoer av mine dansedamer (no disrespect til Frøya) eller useriøse videoer der jeg soser rundt. Det andre er ting og verker jeg mener er viktige. Hvorfor skal jeg ha comments og likes på dette, når jeg med verket i seg selv søker å gjøre meg uavhengig av mennesker og deres ondskap. Nettopp ... En forfatter fra den gamle tiden satt heller ikke med rumpa oppi alles meninger om det han gjorde i ett og alt. Slik vil jeg også ha det. Skape for skapelsens skyld, og kun det. Som Grace så grasiøst sier det, de som kommenterer er gjerne de enkleste som blir følelsesmessig og negativt påvirket. Hvis man vil frita seg selv det, må man gjøre grepene. Så der har man det. Man kan lære av de man forakter, og per ekstensjon, i hemmelighet beundrer ...

Author

Tenkeren som kan tenke og siste sannferdige mann i vest. En større erotiker enn Sokrates og Sade, og den som har utkjempet kriger lenge før noen kunne forstå og akseptere at det var en krig. Det skrikende blod og skjebnen, det er Tranås

Categories