Skulle du ha sett. Udyrene fikk i det minste en riktig om seg selv. Når det er sagt hater jeg den konforme middelklassen mer enn selv dem.
|
Bah, bah, bah, blir det ingen ende på de dårlige spådommene. Har lyst til å kaste alt og starte på nytt.
Four of Swords - Reversed In the Moon position Home matters. Meaning: Prison. Excessively strict environment. Exile and depression. Abandonment. Exhaustion caused by battling overwhelming odds over an extended time. Fruitless struggle. The Lovers - Reversed In the Mercury position Business matters and skills. Meaning: Temptation. Infidelity. Sweet nothings. Unworthy suitor. Careless treatment of others. Division. Conflict. Longing and frustration. Wasting in waiting. Love thwarted by interference and jealousy. Seven of Swords In the Venus position Love and relationships. Meaning: Resignation. Acceptance. Limited success. Releasing of the old renews the spirit. Rejecting outside expectations for an individually fashioned lifestyle. End of an ordeal. Negotiations. Independent thinking. Confidence. Release from the grip of material questing for higher pursuits. Queen of Cups In the Sun position Fame and achievements. Meaning: A woman of imagination. Romantic, compassionate air. One who encourages the dreams and talents of others. Generosity and care. A loyal lover. A genuine heart. Virtue. Protection. A cultured, refined woman who is wise in matters of the heart. For a male querent she can represent true love; for a woman a romantic confidant or rival. Even as rival she is just and honest, believing in fair play. The Wheel of Fortune In the Mars position Adversity and opposition. Meaning: Surprise. Change of fortune. Unexpected turn of events. Good luck. Progression. Windfall. Measurable time or natural cycle. Upturn of the wheel. Improvement. After struggles, obstacles give way and plans engage. Breakthrough and movement. Blind fortune. Chance. Moods of fate. Surmounting difficulties. Relief from another's oppression. The Wheel of Fortune can herald random change neither sought nor deserved, reminding us that fate sometimes rewards the unworthy while denying those deserving of luck. The card also carries a warning to the vain and fame seekers, in that what went up must come down, and at times depicts the figure atop the wheel with the ears of an ass. The wheel can represent a natural shift of circumstance or phase in life, such as the change from adolescent to adult, adult to middle age, etc. Nine of Swords In the Jupiter position Gain and expansion. Meaning: Nightmares, suspicion, and insecurity. Depression weighing one down. Worry and delays. Longing and misery. Pining for a loved one. Distress and obsession. The haunting of past hurts and injustices. Debilitating, unhealthy situation. Unrelenting enemy. Loneliness. Indecision. Bewilderment. Premature end. Eight of Wands - Reversed In the Saturn position Restrictions. Meaning: Change of heart. Remorse. Quarrels amidst partners and friends. Pangs of conscience. Cost of being unprepared. Choosing to let an opportunity or love die. Fear someone or something too hard to handle or a price too high to pay. Jeg har utviklet en ny perversjon. Jeg forsøkte i det lengste å unngå dragningen mot sommerfuglvingene, men det er nok som vanlig fåfengt. Men det er i det store og hele logisk. Sånn fekostyme er (symbolsk sett) det ypperste av feminitet. Det er ikke annerledes enn en kvinne som ser videoer av muskuløse mekanikere flekket med olje. Dog, sannheten går nok noen hakk dypere når det gjelder meg. Det er to forklaringer som ikke er gjensidig utelukkende: Såg denne for en tid tilbake. Fra minnet: Autister liker sånt opplegg, fordi det handler om overseksualisering, ungdomsfiksering, en forenklet verden med tydelige sosiale signaler, lengselen mot barndom og traumer. Autisten er fra før av både overseksualisert og ungdomsfiksert (dette henger sammen) grunnet en mer maskulin hjerne og muligens grunnet høyere testosteron. Traumene forsterker disse trekkene, og en autist blir lettere traumatisert, grunnet ekstrem følsomhet. Er sikkert en del av fremstillingen her jeg ikke får med. Den andre forklaringen fant jeg i kommentarfeltet: Men who don't have women become obsessed with places where women are. Most of the characters in that show are female, and likable. If they were humans that had the same personalities, all of them would make exceptional partners. Writing them off as autists is a mistake. This is a modern version of hoard formation. In the past wild men would mass into an army and invade civilization looking for women. That instinct is distracted by the pretty colors coming out of the box. The same thing happens with anime. I suspect that if these men didn't have this type of outlet, society would have collapsed much sooner than it has. If feminists are successful in destroying shows like this, and anime, as they have gaming and comics, the last of the non-violent outlets will be closed and these lunatics will finally do something. Look for something a lot like a Western version of ISIS to form over the next few years. Alt dette er nok meg, og mer. Som noen påpekte det, forby anime og dataspill, og vesten kommer til å være gjenerobret av blodtørstende krigerhorder i løpet av få år. Jeg. Skal. Ha. Sommerfuglvingene. Fant enda mer gull i kommentarfeltet: Another aspect possibly overlooked is SPD or Sensory Processing Disorder, in some cases with autism or aspergers (myself included) there can be an increased sensitivity towards colour. If you look at some of the other subcultures such as furries for examples a lot of it can be all based around extreme colours. Dette er jo meg. Jeg er ekstremt fascinert av lys og farger. Det er som kokain for meg. Hva kan jeg si? Jeg ble født som en større sjel enn denne verdens steiner. Nå råker det mot tragedie for de fleste. Kanskje kan jeg unnslippe og bo som en neanderthaler i en geitegård, og kidnappe en sart skapning for å tilfredsstille driftene. Ytterst sett blir det å skape seg en jernborg og danne en jerngarde for å holde på feene. Edit: Min farmor begynte å se barnetv mot slutten. Åpenbart fordi hun hadde asperger. Kanskje var hun INTP også. Hadde vært interessant å finne ut, men jeg har ikke nok data. I så fall var hun omtrent det eneste mennesket fra den familien.
Som man vet er jeg både overtroisk og troende til nesten hva som helst. He he! Den jeg frykter mest på en Szondi-test er bildet av galningen, fordi den du frykter aller mest å møte i en mørk bakgate, er deg selv. Mitt poeng er at jeg lever i et rasjonelt og irrasjonelt univers til samme tid, og at begge disse eksisterer med samme grad av validitet, dog med varierende kraft. I et magisk og hedensk univers er synkronistetene mange, fordi dette er tegn fra gudene.
Så hvordan arter denne magiske urealismen seg? Vel .... her forleden stod jeg og vasket kopper. Jeg mistet taket i en kniv som skled fra meg. Da jeg tittet ned i kummen hadde to kniver og to gaflet tilsammen dannet en firkant. Gaflene pekte til hver side. Tåpelig nok bet jeg ikke merke til hvordan knivene stod. Om begge pekte opp, eller om den til høyre pekte ned. Har en forestilling om at den pekte ned, men dette kan være et falsk minne. Den til venstre pekte definitivt opp. Dette må da være et tegn, men på hva? Bestikket dannet hashtag symbolet, altså #, gafler til siden, kniver opp og ned. Det kunne minne om trippelkorset til jerngarden, men der er det altså tre streker som går opp og ned. Vi kan fortolke utifra denne drømmefortolkningen, fordi for meg er det ingen forskjell på en våken og drømmende verden: https://www.cafeausoul.com/oracles/dream-dictionary/utensils Kitchen utensils are associated with changes you are making. You use them to take what you need in order to find nourishment and self worth. Like food, the symbolism is exploring fulfillment. The difference between a fork and a spoon is their shape. A spoon suggests what you need to hold onto in order to feel satisfied, while the fork is more symbolic of taking a stab at something, or making a change in direction that will help you provide for yourself. The fork can also symbolize choices or a crossroad, as in a 'fork in the road.' The knife can symbolize ideas that are painful or the cutting away to get at the truth. A spatula is associated with turning something over or seeing another side of the situation. Dette er nok et slags varsel eller en kommentar til de livsforandringer jeg gjør nå. Det synes å si at jeg må handle og ta et stikk gjennom gaflene, og at jeg må kutte til sannheten med knivene. Handling/risiko og ytterligere sannhetssøken, altså. Dette var mønsteret som dannet seg for meg i kummen den dagen. Dog, jeg likte ikke at min tarot-reading var så negativ. Som sagt, mine fiender rører seg, og jeg vet på hvilket område .... ennå vet jeg ikke hva jeg bør gjøre, for jeg vil nødig sensurere meg selv, gitt gjenervævelsen av min identitet som ubalansert kunstner. Ifølge denne konsultasjonen er jeg nedlesset i fiender og vil fortsatt oppleve en periode med stillstand, til jeg tilslutt kommer ut av det. Jeg har en anelse om hva svina vil bruke mot meg. Lurer på hva jeg skal gjøre med det.
Nine of Swords - Reversed In the Querent position Represents the querent and the question, as well as the primary influences surrounding him or her. A court card here might refer to the querent or some dominant person. Meaning: Shame. An imposter. A state of denial. Unrequited love. Cruel gossip. Eight of Swords In the Subconscious Mind position Along with the next card, represents the subconscious mind of the querent. Gives information on the hidden influences which effect, but are not detected by the querent. Meaning: Frustration and fear. Feeling powerless and at the mercy of outside forces. The controlling behaviour of others. Unfair treatment. A pawn. Not having the ability to adequately protect oneself. Vulnerable to deceit. Scapegoat. Pleas falling on deaf ears. Being misunderstood. Being used. A temporary situation that will pass. Three of Cups - Reversed In the Subconscious Mind position Along with the previous card, represents the subconscious mind of the querent. Gives information on the hidden influences which effect, but are not detected by the querent. Meaning: Remains a positive card, but indicates material pleasures with a less emotional component. Small gains. Wasting resources. Exploiting the environment or kindness of people. Seven of Swords In the Conscious Mind position Along with the next card, represents the conscious mind of the querent. Gives information on the thoughts and feelings of the querent toward the nature of the question (which may or may not be in harmony with cards 2 & 3). Meaning: Resignation. Acceptance. Limited success. Releasing of the old renews the spirit. Rejecting outside expectations for an individually fashioned lifestyle. End of an ordeal. Negotiations. Independent thinking. Confidence. Release from the grip of material questing for higher pursuits. Queen of Wands In the Conscious Mind position Along with the previous card, represents the conscious mind of the querent. Gives information on the thoughts and feelings of the querent toward the nature of the question (which may or may not be in harmony with cards 2 & 3). Meaning: An intelligent woman with a warm heart. She is admired for being self-made, having earned her standing in the world by way of her own hard work and talents. This experience makes her sensitive to the struggles of others she finds worthy. Courage, conviction, high ideals. A steadfast supporter. A woman who stimulates and teaches those around her. A person of intellectual influence. Politics and education. While she enjoys luxury, she values accomplishment and attempts to leave her mark on society. Temperance In the Past position Along with the next card, this card sheds light on the querent's past. Indicates past events or influences which relate to the current question or problem. Meaning: Tempering. Moderation. Adaptation. Managing a volatile situation in a calm, thoughtful way. Grace under pressure. Healing. Balance, reflection, and patience. Having clear boundaries. A confident and outspoken survivor. Bridging two very different worlds. The successful mixing of two opposites. Combining materials. This tarot card is sometimes called the Art card and speaks of visionary art that brings ideas from one world to the next. Being of two worlds. Ability to adapt. Beneficial transformation. Successful combination of ideas, lifestyles, or people. Creating a nurturing, appropriate environment. Caring for one's health. Repose. Feeling protected and removed. Guardian angel. Self-control. Compatibility. Blending and harmony. Finding inner peace. A period of waiting and constructive use of time. Eight of Pentacles In the Past position Along with the last card, this card sheds light on the querent's past. Indicates past events or influences which relate to the current question or problem. Meaning: Employment. Commissions. Schedules and deadlines. Focus. Creative work. Skills and talents put to good use. Knowledge and experience. A large project or business running as a welloiled machine. Maturity of business. Accommodation. Achievement. Success. Income. Finding one¹s niche in life. Five of Swords - Reversed In the Final Outcome position Along with the next card, this card represents the final outcome or potential future events or influences. Meaning: Excessive force. Gossip and slander. A malicious person or group. A threatening situation. Ambush, sabotage. Need for caution. Protection in numbers. The Lovers In the Final Outcome position Along with the previous card, this card represents the final outcome or potential future events or influences. Meaning: Union of opposites. The promise or potential for love and romance. Partnership. Attraction, chemistry, lust. Magnetism. Harmony. Play. Joy. Humour. Romantic interlude or amorous encounter. Restless imagination. The crystallizing, projecting process of "blind love." High hopes. Flare of desire. Friendship, admiration, and affection. Communion. Sharing. On a deeper level it can represent transformational power of love. Inspiring feats to attain or secure love. Being made brave by love. Conviction and commitment. The mystic bond of familiar spirits. Mutual understanding. Fusion and energy. A pact. Symptoms of love: anxiety, vulnerability, short attention span. Being made useless by love. Poetry, daydreams, music. Expanding experience. Loss of the rational. Gratitude. Can represent a choice between what is desired and what is acceptable. Assessment. If a decision is involved, indicates happy outcome after struggles. Four of Swords In the Outside Forces and Psychological Implications position This is the crossover card from past to future. This indicates the psychological implications on the querent or the actions he/she will take in making whatever decision may be necessary. It may also indicate forces operating beyond the control of the querent to which he/she must adapt. Meaning: Reprieve. Vigil. Withdrawal and silence. Waiting. Isolation and asylum. Existence taking on a surreal feeling, as if one is veiled from life. A seemingly deathlike sleep phase in life, but a time which incubates future dreams. Exile. A freeze on life protecting one from injury or self-destructive behaviour. Recovery. Convalescence. Keeping hidden. Protection in silence. Possibly being forsaken. Warning that a quest may be endangering one's health. Need for help from others. Hospital stay or finding sanctuary. Jeg har kommet frem til at min sjel essensielt sett er firedelt. Disse delene kan for et overfladeblikk synes å stå i motsetning til hverandre, men det det store liv forstår er at det tilsammen danner et større hele. Og hva er summen? Noe som ikke har eksistert på jorden før. En ny og annen rase som kan leve der skogene er dype og skyggene strekker seg forbi en tumlende horisont. På grunn av mine, eh, mange tilbøyeligheter vet jeg at jeg er en libertiner. Jeg er i det store og hele fullstendig amoralsk. Ikke at jeg ville skade noen med vilje grunnet slike aktiviteter, med mindre jeg vil skade dem. Det er mer å regne som utilsiktet skade. På den annen side må en massehenrettelse ad nødvendighet romme noen knuste egg. De kunne ikke ha skaffet en mer muskuløs type til den musikkvideoen. Heldigvis er han en slave, ellers ville jeg muligens følt meg mindreverdig. I mitt hjerte er jeg en anarkist. Men da en anarkist uten slavemoral, og uten noe politisk rammeverk. Absolutt ingen forteller meg hvem jeg er, hva jeg tenker, føler og mener, og jeg bestemmer hva jeg gjør eller ikke gjør med de ressursene som står til disposisjon. Det er ingen handlemåte jeg vil forby meg selv eller andre, men jeg vil heller ikke forby konsekvensene av disse handlingene, fordi siden konsekvensene er knyttet til handlingene, måtte dette ad nødvendighet medføre at man forbød handlingen i seg selv. Paradoksalt nok forbyr jeg meg selv å være en pragmatiker, da dette er et tegn på svakhet. De riktige handlinger og valg er harde. Denne sangen rommer sin andel slavemoral. Som å være medlem av KKK skulle være et problem. Det er litt av sjarmen med sørstatene, tenker jeg. Men "I won't do as you tell me," kan jeg absolutt skrive under på. Hva skal man kalle dette? Religiøs og tradisjonel idealisme det nærmeste jeg kommer, med et symbolistisk tilsnitt i kunsten og, eh, representasjonen av gudinnebildene. Jeg tror på tradisjon, på renhet, og på de riktige valgene, som er harde. Jeg tror også at en verdig mann kan ofre noe, endog livet. Kamikaze-pilotene er de edleste sjeler jeg og noen andre har bevitnet. Tradisjon taler om det som historisk sett har fungert, og våre forfedres ånd som springer fra blod. Purcell er en stor komponist fra verdens til nå største folkeslag, Anglo-Sakseren. Bare synd jødene og kristen-germansk dumhet har brakt dem til randen av utryddelse. Jeg er også en renspikket fascist. Dette fordi jeg tror på styrke, på dynamikk, på lynende handling og til en viss grad på hierarki. Jeg er gjennom-militant i mine disposisjoner, og mener styrke og militærmakt rettferdigjør alt. Den som vinner, vinner, og da må man ha den beste og mest fanatiske hæren, og den beste disiplinen. Historisk sett er den fascismen som Mussolini oppfant noe tull, jeg sier som Evola, jeg står over fascistene, fordi jeg er en super-fascist. En absolutt stat bør man unngå, her enes både Nietzsche og Stevens.
Denne sangen er rigid og taler om denne plutselige handling. Den bærer også imageriet til den overstrømmende solgud, noe som er mitt hjerte kjært. Solen er så sterk at den aldri kan røres eller påvirkes. Den gjør sitt diktat fra øyeblikk til øyeblikk, og det er alt. Så det er linjen. Røft regnet er jeg 25% libertiner, 25% anarkist, 25% religiøs, 25% fascist. En venstrejournalist ville selvfølgelig ikke representere meg riktig i denne sak, og enten hoppe på en av disse definisjonene (gjett hvilke?) eller bruke noen av mine uttalelser mot meg. Jeg nærer da også et intenst hat mot venstresiden, av både prinsipielle og dypt personlige grunner. Måtte gudene forbanne dem. La oss tenke nærmere på dette med rådgivning, for jeg føler for å nå en slags konklusjon om temaet i mitt eget sinn. Både Håvamål og jeg tror antikke kilder fra den gresk-romerske verden advarer mot dette med rådgivning, og om hvordan mennesker ofte gir dårlige råd. Hvorfor det?
Vel, for det første er det slik at sånær alle rådgir utifra seg selv, sitt perspektiv, sin kompetanse, styrke og evne. Det råd som ville fungert for vedkommende, er kan hende svært skadelig for en annen person. Underlig nok er det svært få som evner å ta steget utenfor seg selv. Av alle skapninger jeg har kjent, er det nesten bare jeg som har den evnen. Ikke bare skader rådgiveren mottakeren av hans hjelp, rådgiveren skader også seg selv. Som Voltaire sier, når du tenker på hvor vanskelig det er å forandre deg selv, tenk så hvor vanskelig det vil være å forandre noen andre. Rådgiveren kaster bort sin tid, og vil gjerne få et resultat som er motsatt av hva enn han hadde til hensikt. Men som en eller annen sa, det er gjerne onde menn som gir de beste rådene. Jeg vil tro på meningen til fiender og usle mennesker. Disse ser i det minste basale sannheter, der dine venner ser en ønskedrøm. Dette er egentlig den eneste form for rådgivning jeg vil godta, med mindre det skulle være snakk om meningene og rådene fra din likemann, en som står i samme situasjon som deg, og som evner det du evner. To aksjemeglere med samme type intelligens og portefølje kommer i tankene. "Hei, har du sett denne aksjen?" Skaleringen går altså som følger: Venn (dårlig), Likemann (ok), Fiende (bra). Det venner og især foreldre bør gjøre, er ikke å rådgi, men å engasjere seg, ikke med ord, men med sin kropp. Man bør kun øve innflytelse i den grad man er villig til å investere med sin egen livsenergi. Som Konfutse sier, jeg ser og jeg glemmer, jeg gjør og jeg husker. En far bør da aldri rådgi sin sønn til å dra på fisketur. Da er det snakk om et uhyre. En far bør dra på fisketur med sin sønn. Da kan sønnen lære disse tingene, istedet for å få dem fortalt. Det er forsent å klage og rådgi når sønnen har blitt 25, om far aldri tok ham med på fisketur. I mitt eget liv har jeg forlengst immunisert meg mot mine venner. I den senere tid var det dessverre noen som trodde jeg var hans likemann, og som dermed rådga meg. Vedkommende tok feil. Jeg er ham langt mindreverdig, dermed er også hans råd en selvmordsrute. Du må investere med din egen kropp med meg, for at jeg skal tro på deg. Slik er det nok også for alt av kvinneslag. Ord har svært begrenset verdi. Utøvd handling er alt. Ord er kalibreringen og finjusteringen av en fysisk tilstand, de kan ikke etablere den fysiske tilstanden i seg selv. Kun den som gir meg sin kropp kan gi meg sine råd. En reddik er skadet av vinteren. Den har brutt gjennom jorden, men bladene er røde og gule, og den vokser ikke. Det ville glede mitt hjerte mer om denne reddiken kunne vokse enn alle de andre som gror til. Jeg går ofte bort til den og ser. Halvveis i sin levetid, og alt står fast. Hva er det som skal til? Hva er det den mangler? Mer sol? Bedre jord? Kan ingenting nytte? Hvor er skaden festet? Det er deg, mest av alt, jeg ønsker å gi vekst. Jeg tror ikke at naturen eller engang universet består av kamp og motstand, av overvinnelse. Fordi det som blir skadet, blir sykt, og ender med gule blader. Jeg tror at universet består av vekst og den fullkomne form, av det som ikke skal røres. Kjærlighet er det doble trylleformular av la bli og la være. Det har slått meg at min verden er en av absolutt væren. Alt som skal hende må skje nå. Alt som skjer nå vil alltid hende. Og her står jeg med gule blader. Hva kan vel være bedre enn å få ha sin potensialitet, og få vokse seg inn i dette? Tid og prosess vekker raseriet. Motstand er per definisjon en begrenset potensialitet, og det er uakseptabelt, for den som har kjærlighet. Og jeg har forkjærlighet for det tapte liv. Jeg løsner deg, vekst, fra enhver forbannelse som rammet deg. Hver frostnatt og hver en tilbrakte grå dag. Kast av disse usynlige rammene, summen av det som knuger ved deg, og bli det du skulle ha vært. Man må klikke inn på videoen for å spille den.
"No weapon of any kind shall harm me nor will it prosper!" Jeg har det med å falle i meg selv. Den minste forandring/stimulanse gjør at jeg faller inn i den uhellige tosomhet av paranoia og passivitet. Denne gangen har jeg snudd på døgnet (kan bare snu det tilbake) og har nye tilløp til paranoia. Dette begynte først da jeg flyttet fra Trondheim by. Mindre stimulanse og mer tid for meg selv medførte at disse trekkene kom frem. Ironien er at stimulanse nå virker i motsatt hensikt, fordi jeg blir syk av det som kan kurere meg når det kommer i altfor små doser. Dessuten er stimulansen man får her mindre i henhold til min natur (med tanke på miljø og mennesker). En annen tanke er at ting ikke akkurat var på stell i Trondheim heller. Det er en endeløs kalibrering av noe som, historisk sett, ikke kunne bære. Fordelen nå er at jeg får det til å bære, i lengden.
Tenkte å kravle tilbake i sengen og starte dagen pånytt i morgen, men først tenkte jeg å snakke om min magiske tankegang. Saken er at jeg illegger små tekstutdrag tilnærmet profetisk kraft. Det er visse sanger, la oss kalle dem "Narcotic" og "Gorillaz" som nærmest beskriver livet mitt. Det er en ting. En annen ting er at jeg en gang laget en profeti for meg selv i min første journal. Den lyder som følger, iallfall i sin konklusjon: "Og kan jeg ikke nå, kan jeg aldri mer, da venter leiet i lyngen, hvor skyggene skal danse meg inn i glemselen." Jeg visste det allerede den gangen, hva som skulle skje. Her er et konkret utslag: Saken er at jeg har lekt med tanken på å kjøpe meg en prosjektor til 6000 kroner. Den skal visstnok kunne lage et 120 tommers bilde med en lysstyrke på 500 lumen. Men hvor bra er egentlig det, med tanke på mine tilbøyeligheter? Jeg har jo fått denne fascinasjonen for multimedia, men det blir for mye av det. En annen ting er at jeg ikke greier å motivere meg til å dra ut på teltturer, nå som jeg ikke har noe alkohol til å holde meg med selskap. En prosjektor i teltet ville kunne gitt en slik motivasjon. Et annet bilde kom frem, som jeg skrev i et eget notat: "En mann har en tårnende gudinneskikkelse på veggen via prosjektor. Kneler og strekker seg ut for å ta på henne. Hun blir borte ved berøring. Bare smilet hennes flikker over. Så det jeg tenker er at jeg må gjøre mitt for å omgå denne profetien. Kanskje heller bruke pengene på survivalisme. Jeg har sett meg ut en bra jakke, som eksempel. Men atter faller jeg på dette. Hvilken forskjell gjør det, med mindre jeg kan få noe til å bære frukt. Alt jeg har gjort frem til nå har vært fullstendig uten frukt. Det blir bare denne endeløse kalibreringen av det som uansett ikke kunne bære. Men ja. Unngå profetien. Kunne og gjøre. Profetien sier at dette er alternativet: "Før det skal jeg få deg til å tro på mitt raseri. Alle de mord jeg kunne begått, for jeg er fremfor alt en kriger, den kraften skal jeg nå vende mot deg. Jeg skal få deg til å krype sammen, til å frykte!" I tilfelle angivere kan jeg ikke si ting så presist som jeg ønsker. Men få dem til å tro på det, det er saken. Da må jeg legge til side paranoia, passivitet og skyggekvinnen, for nå, og se om jeg kan lykkes. I morgen er en ny dag. For å avslutte, som enhver god profeti har denne sin egen kryptikk: "Jeg er ikke den mannen jeg var, stygg, kvestet, sveklete, men dette er grunnen til jeg kravler ut av mitt hull, det er derfor jeg velger å leve." Ikke lenger, nei ... Uff. Lugget hardt i barten med alkoholfrittøl kanne. Liker det ikke. Enda jeg snudde flipperten 180 grader. Trodde det skulle fikse problemet. Nå leser jeg at man skal snu den 90 grader. Skal gjøre det fra nå av. Liker det som sagt ikke. Det er alt som er galt i verden for meg. Fordi det er kaotisk, trigger min helseangst og får meg til å gjøre ting jeg ikke vil.
Var på sånn konsert på et sted, la oss kalle det "Folla." Jeg skjønte ingenting, og jeg må ha sett på et gammelt program, fordi jeg trodde det skulle være rockekonsert. Jeg ynket meg over at jeg hadde glemt å ta med øreplugger. Å være distre og kontrollfreak er ingen god kombinasjon. Så viste det seg at det var en slags klassisk konsert istedet. Jeg hadde bare vandret inn dørene på et ganske sent tidspunkt, rett før konserten startet.
Det viste seg at konserten egentlig kostet 250 kroner i inngang. Dette slapp jeg unna- Jeg har ikke engang dårlig samvittighet, selv om jeg ville betalt om jeg kunne. Jeg visste det var 250 kroner for rockekonserten, da, men trodde den var langt senere. Slik det var, er dette en bonus, en jeg gladelig tar imot. For la oss tenke på det. For selv om jeg ikke hadde til hensikt å snike meg unna betalingen, snek jeg meg unna betalingen, per automatikk. Hvorfor det? Vel, det er jo den energien jeg utgyter og lever i. Jeg er jo en slags levende skygge på dette stedet. Og alt i mitt liv bærer preg av å være en freeloader. Det man gjør vil man fortsette å gjøre, og forplante seg alle steder. Jeg kan ikke engang beklage, like lite som en uteligger beklager det når han stjeler en loff. Skulle likt å oppgradere pakken til å inkludere fritømming såvel som frilading. Men det så slår det meg. Den som frilader får ikke fritømme, og den som fritømmer kan ikke frilade. Alt henger sammen med alt. Så det som gjenstår er å frilade så mye som mulig. Det var en bra konsert også, dog noe kort. Min legning ble imøtekommet av gudene også, med sangen "Frejas Hymn" av Jens Ulvsand. En annen interessant sant var "Sela's Perle" av Torunn Johnsen, som ble laget i forbindelsene med at noen hadde gått fløyten. Ingen av sangene er tilgjengelige på nett, tydeligvis. Det finnes ingen tilfeldigheter, hevder enkelte som lager videoer om Jung og synkronisitet. Jeg vet ikke hva Jung selv mente om saken, men jeg tenderer å være enig. Da er det urovekkende at dette skjer.  Tauet tilhører en henger hos noen vedkjørere. Det lå på bakken en sesong, og så var det noen som følte seg hjelpsomme nok til å slenge det opp i et tre, så noen kunne hente det. Det var det ingen som gjorde, i lang tid. Nå er tauet innomhus. Vær betrygget. Eventuelt motsatt. Løkker og knuter kan nå innøves. Jeg vurderte jo å kjøpe meg et tau, men følte at det var å ta det litt langt. Nå er avgjørelsen tatt for meg. På mange måter er jeg i ferd med å bli det en skikkelse, la oss kalle ham "Ken Jensen," var i unge år. Åpenbart fordi jeg alltid kommer til å være ung av natur.
Dette får være en tråd med de mange tema, for sånn er jeg. Jeg har funnet ut at jeg er nødt til å innføre en ny leveregel på ubestemt tid. Saken er at jeg sitter alt for mye foran datamaskinen. Hvor mye, spør du? Jeg overdriver ikke når jeg sier at det stort sett er døgnet rundt. Jeg har ikke så mye annet å gå til. Enkelte ganger har jeg opplevd en angst for å forlate skjermen, antakelig på grunn av tomheten som venter. Og hva driver jeg med? Ofte er det videoredigering av obskur og tvilsom art. Jeg kan holde på i seks timer uten verken vått eller tørt, noen ganger. Motsetningens lov dikterer at for mye datatid ødelegger datatiden. Jeg har ingen kraft, energi eller konsentrasjon til overs for å skrive, etter å ha våknet, spist foran skjermen, og alt sittet der i seks timer, bare for å fortsette med det samme hele dagen. Å skrive i seks timer etter å ha sittet foran dataen i tolv timer, liksom? Men i dag, når jeg bestemte meg for å slå av greia, fikk jeg en forløsning av kraft. Tanken hadde slått meg på morgenen. Jeg må innføre denne nye regelen. Hva er denne? 1) Datamaskinen min skal være avslått til klokken seks på kvelden eller til tidspunktet hvor jeg har spist middag. Slik motiveres jeg til å flytte døgnet i gjenge. Jeg liker å spise middag foran skjermen, så det tillater jeg meg. Ingen vits i å være for hard mot seg selv. Tiden hvor dataen ikke er på kan brukes til hva som helst. På grunn av skjerm-klistringen får jeg ikke engang gjort husarbeid. Jeg behøver å klarere stuen og flytte pulten, så jeg kan ta tak i noen viktige ting. Lage meg et mentalt pusterom, ikke sant. En større del av tiden foran dataen skal brukes til skriving. Mindre tid på Minds, youtube, endeløse videolinker og videoredigering, altså. Enn så lenge gjør jeg dette til et forsett og ikke en regel. Jeg tenker at regelen vil ivareta dette behovet, nå som jeg frigjør kraften og begrenser datatiden. Utover det har jeg fått en reddik over alle reddiker, en skikkelig chad-reddik. Se bare her:  Jeg plantet disse reddikene den 1 mai. Den tiende mai var alt dekket av snø. Rundt en tredjedel av reddikene døde, en tredjedel er bittesmå og misfargede og ser ikke ut til å ville komme seg, og en tredjedel lar veksten vente på seg. Men en eneste av reddikene har vokst seg stor og rund. Av absolutt alle i to jordkasser er dette den eneste. Suprem genetikk? En fantastisk plassering i mulden? Kanskje begge deler. Saken er at jeg planlegger å ikke spise denne, men la den gå i frø og bli opphavet til en ny generasjon. Jeg har sånne syltetøyglass jeg kan bruke.
Jeg vet ikke hvor lang tid det tar og hvordan slike nye frø høstes, men det finner jeg ut. Alfaen kan stå ute hele sommeren, og om nøvendig tar jeg den inn for å stå i en liten krukke og lage frø for meg. Husvertinnen skulle gi meg noen agurker å ha i drivhuset, men alle døde grunnet den kalde sommeren. Har vært netter med fem varmegrader her ute. Så jeg skal kjøpe chili som er ferdiggrodd på felleskjøpet, det skal være billig, og ha det ute istedet. Utover det har jeg fikset sykkelen. Oljet kjede og pumpet dekkene. Alt funker supert. Trengte bare et mindre raserianfall for å få det til. Fortsetter det slik vil jeg snart huske hvilket hull som passer i pumpen, og bli en mestermekaniker. Sykkelen kan brukes til noen dagsturer. Jeg kan bruke den nye skogsveien inn til demningen. Det blir bra. Kan ikke bare rydde huset med den tiden som er frigjort. Har hatt en ganske intens drapsfantasi nå nettopp. Satt ute og spiste en burger og drakk iskaffe ved en kai, så kjørte jeg til en parkeringsplass hvor en elv renner forbi. Da var fantasiene allerede godt i gang. Jeg fantaserte om at jeg drepte en navngitt fiende. Jeg skjøt ham i underlivet og halte ham til fjæra etter ankelen, for der langsomt å drukne. Jeg ville egentlig sparke ham ned i elvestrømmen som fører til stranden, men elven er for liten akkurat nå. Det har kommet inn en utfordring fra min mailingliste om å spise tolv egg iløpet av en lengre uke. Ting klaffer, for jeg har allerede kjøpt inn det antallet egg på tilbud. I dag kjøpte jeg Chorizo og ost på tilbud også. Jeg tenker å ete omelett til middag en del dager, så den utfordringen tar jeg på strak arm. Med skal jeg bruke paprika og chili. Har ingen ideer om noen radikale oppskrifter akkurat nå, noe som også ble etterspurt. Jeg skal gi dem en utfordring om å gjøre sakral-chakra øvelser tilbake. Ingenting for krevende eller omstendelig, det er ikke meningen med slike små utfordringer, men det kan være greit å teste ulike ting.  Dette er hva jeg ønsker meg. Teknisk sett er det 6 måneder igjen, noe som skulle være inngangen av året 2023. Men siden jeg teknisk sett ikke har gjort en hard reset, men en myk en, kan det være at tiden som kreves er lengre. Jeg må innrømme at jeg har vanskelig å se det for meg, all den tid jeg er både en anomali og et ekstremt ytterpunkt, og fordi jeg er kjørt på dunken med store morbiditeter. Dette er iallfall dit jeg er på vei. Jeg har ikke feilet, og kommer heller ikke til å feile.
Et dilemma har dukket opp. Neste uke er det sånn bygdefest et sted. Jeg har store sosiale mangler, og har nå lekt med tanken på å delta, også med alkohol. Men med det sviker jeg ett forsett, og putter et annet ett i fare. Kanskje bør jeg bare valle rundt, uten alkohol? I det generelle: Jeg liker ikke at folk stiller meg spørsmål, men hva kan du gjøre? Jeg har også bedrevet litt skyggearbeid. Hva er det jeg ikke erkjenner om meg selv? Jo, jeg liker ikke å forkastes og ikke være god nok for andre mennesker. Jeg liker ikke å ydmykes. Det har dessverre vært realiteten med en lang streng med nederlag, hvor kjernen i dem alltid har vært meg. Men jeg har noe godt i meg, og en del av manglene skyldes ting jeg fikser nå. Folk har det med å misforstå meg, både det jeg gjør og hvem jeg er. Jeg fortjener altså bedre enn ... vel, den totale utstøtelse. Et annet ømt punkt er at ingenting av det jeg gjør eller kan tenkes å gjøre noensinne vil aksepteres av nordmenn. Enn så lenge har jeg heller ikke greid å forkaste det norske språk. Jeg har naturlig nok heller ikke energi nok til å skrive tekstene mine i parallell. Først på norsk og så oversette til engelsk. I disse dager skriver jeg knapt noe. Det er jo en "leap of faith," men noen av mine store ønsker er å få en drabelig arbeidsevne, samt en slags plass blant mennesker. Andre av ønskene mine kan ikke benevnes utifra rettslige hensyn. Min fremtidige advokat vil få en helvetes jobb om jeg fremsier alt ... he he. Som jeg har sagt til meg selv: En gang var jeg jo i alvorlig depresjon. Det skal jeg aldri la skje igjen. Hvis jeg noen gang kommer ut av denne anhedonien eller hva det heter, med ekstremt lav energi, går jeg ikke tilbake. Jeg ønsker en lengre periode, resten av de relevante delene av mitt liv, til å utføre disse arbeidene. Mye tid går tapt. Jeg ønsker å få gaven av meg selv i hende, samt fortsatt ha tid til å utøve visse handlinger. Så er det over. Ytterst sett finnes det jo ingen fremtid for slike som meg. Det har etterhvert blitt mange av oss, men det er en annen sak. Jeg er på en måte designet til å gå til grunne uten å etterlate meg stort av det mennesker verdsetter her i verden, som en familie. Men det finnes andre ting å oppnå. Depresjonen bygger dessverre på seg. Hadde et øyeblikk der jeg ikke greide å spise og knapt greide å holde på forstanden. Jeg visste at om jeg ikke greide å komme meg ut av døren ville jeg falle ned i et mørke og bli der i lang tid. Heldigvis greide jeg å karre meg ut, tilslutt.
Betegnende nok, jeg drakk en energidrikk og følte at jeg våknet til liv. Dette viser hvordan min dysfunksjon er dopaminrelatert. Jeg blir som en mumie som er avhengig av blod for å anta en menneskelig form. Erstatt blodet med dopamin og du har tegningen. Alt jeg kan gjøre er å aktivere meg på ulikt vis, og håpe at delene av hjernen som jeg mangler gror tilbake. Datamaskinen er en stor fiende. Jeg blir sittende å klikke frem og tilbake på youtube og på Minds. På Minds er det en dame som poster minst tre videoer dagen som på sitt vis er interessante. Problemet er at det tapper livet av meg og dreper all tiltakslyst. Jeg vil helst slippe å røske ut nettverkskortet. Det også, er en kilde til galskap. Det har jeg prøvd. Jeg må altså forsøke å disiplinere meg med databruken også. Slik det er, nå er det bare å holde hodet over vannet en stund. Komme seg ut døren når avgrunnen og håpløsheten kaller. Detaljer er muligens for idioter, men jeg målte hvilepulsen min, og endte på 68 slag i minuttet. Min teori er jo at jeg generelt har høyre puls enn andre, grunnet autisme, men siden normal menneskelig hvilepuls varierer mellom 40-100 slag i minuttet blir det vanskelig å si noe definitivt. Må muligens revurdere skjematiseringen der, selv om det som alltid når jeg er inne på noe, er noe der, altså en eller annen faktor som sammenfaller med andre.
Europa kan være i mer trøbbel enn vi aner. Dog, det skal sies at fyren er så pro-russisk at han ikke ser virkeligheten. Han mener at NATO ikke tør gå inn med soldater, simpelthen fordi den russiske hæren er for god. En tenker er mindreverdig når han ikke greier å gå forbi sine egne fordommer. Om epistemologisk insulering. Et meget kjent og sørgelig fenomen. Såg en langt tyngre teorimodell over dette fenomenet et sted, men finner ikke tilbake.
En grunnleggende kritikk av meg og min omgangskrets er at vi har opptrådd som platonikere. Det stemmer nok. En annen kritikk, min egen, er at enhver diskusjon og avklaring legger et ekstra lag på handling. Det er altså langt på vei skadelig. Som jeg formulerte det nå nettopp: Filosofi handler om å komme frem til det åpenbare.
Joda, trist nok gjenkjenner jeg mye av opplegget her. En pletoria av tema, ustabilit innhold, spredning av innsats. Folk liker nok best kanaler med et enkeltvis tema.
Egentlig har jeg gått enda lengre, med dansedamer, mykpornografi og lefling med både det ene og andre. Redrum. Det eneste jeg ikke har gjort er å selge merchandise eller kreve penger. Det siste fordi jeg er for lat/udugelig til engang det. Joda, litt sirkulært dette her, med preg av repetisjon, men dette er tross alt min private side.
Jeg er preget av mangelen på dopamin nå som jeg har kuttet alle rusmidler. Først nå går det opp for meg hvor alvorlig dette problemet er, med alvorlig så mener jeg følgene, og at det kommer til å være langvarig. Sånne Meth-heads gror ikke tilbake dompamin-reseptorene sine før et år har gått. I mellomtiden ... hva gjør jeg? 27 år med misbruk. Det er fristende å ty til flaska, men det kan bli en erstatning, eventuelt bringe tilbake problemet. Og tro meg, det er ille å ikke kunne utføre en handling. Jeg har ikke drive til å skrive en epost, og så en ny epost. Alt går tapt for meg. Jeg skjønner mindre og mindre. Kanskje er friluftsliv er løsningen. Men også der preges jeg av mangelen på tiltakslyst, til punktet at jeg ikke orker å sette opp et telt. Jeg føler jeg sviker den jeg er, og noen av de viktige, få oppgaver jeg hadde i livet ved å være borte fra alt. Noe må skje. For øyeblikket har jeg dog denne negative intuisjonen mot alkohol, også for 2023. Det også, er et dopaminstoff. Hard trening skal hjelpe, dopaminmessig. Jeg leste også at en kompensasjoner å få adrenalinet til å pumpe. Det hjelper ikke på dopaminsituasjonen, men bringer deg i det minste til liv. Det forklarer på en måte mine åndelige bestrebelser i den senere tid også. https://treehouserecoverypdx.com/emotional-flatlining-how-to-deal-with-anhedonia-3/
Som det heter seg: Man kler seg ikke naken for sin venn, men noen ganger viser man frem bavianrumpen i offentlighet. Jeg er en sammensatt og mangefasettert skikkelse, med mange skjulte identiteter. Denne skyggetilværelsen er bokstavelig talt en form for splittelse. Jeg tror det vil representere en forløsning av kraft for meg å forene noen, men ikke alle av disse identitetene.
Egentlig ibor jeg min egen filosofiske tese, Motsetningens lov. Du kan kalle meg hva som helst og det vil ha en grad av sannhet. Jeg er alt du kan kalle meg, men også det motsatte, for hver ting har en skyggeside. Slik er det med alle mennesker. Siden jeg er en svært ren person er dette dobbelt sant for meg. Sagt på en annen måte der igjen, jeg har skap i skapene. Hvis jeg først kommer ut av et skap, må jeg komme ut av et nytt igjen, og denne prosessen vil antakelig foregå i det uendelige, all den tid mennesket er en irreduktiv skapning. Som alt som er verdig og stort unnflyr jeg enhver definisjon, fordi denne form for undermenneskelighet har jeg ikke tid til. Så hva er det som er sant for meg? Vel, jeg er en sadist. Mer enn 50 nyanser av sadisme, for å være ærlig. Dette skyldes antakelig visse livserfaringer, men også at jeg muligens har sosiopatiske trekk. Ikke at jeg er en fullblods sosiopat på noe vis. Jeg er en slags underlig høyretypus, og som Edward Dutton er inne på, disse har gjerne sosiopatiske trekk, der venstretypuser har narsissistiske trekk. Begge ytterligheter er en form for fast life strategy. Sosiopaten tiltrekkes av fare, vold og lidelse. Narsissisten lyver om alt mulig. Slik har det alltid vært. Ikke vent at jeg skal beklage noe av dette. Alt i alt er nok min sadisme anrettet mot det jeg oppfatter som høyverdig. Det kunne aldri falle meg inn å torturere noe jeg oppfatter som lavt. Noe malplassert er det kvinner min sadisme kretser rundt. Ytterst sett er det svært lite verdig med kvinner, men det er nå engang mitt ideal. Så du kan si at min sadisme kretser rundt mitt idealbilde av kvinnen. Jeg gjør dem til dette, fordi jeg vil at de skal være dette. Slående nok vil jeg også si at jeg har svært stor empati. Det hevder forøvrig et ekte monster jeg har vært i berøring med om seg selv. Det er underlig hvordan det henger sammen. Det er sørgelig at jeg i vår onde tid må komme med denne disclaimeren, men her er den: "Det er viktig å huske at dette er et kunstnerisk uttrykk. Lysalv er en ekstrem kunstner. Ingenting av dette er ulovlig. Verken spissede uttalelser eller fremstillingen av mord. Enhver etterforskning vil avdekke det samme. Samtalen er inspirert av Darraðarljóð."
Satt bak betalingsmur av forstandsmessige grunner. Hovedsaklig fordi jeg ikke vil at noen fiender skal bruke dette materialet mot meg.
Jeg har brukt en intuitiv metode for å sette dette sammen, og lot uttalelsene falle som kommentar til klippene, uten pretensjon i det hele tatt. Resultatet ble et særdeles hedensk verk, hvor skam (og lov, orden, dom) rett og slett ikke finnes. For å raffinere dette burde jeg kanskje fjerne rasismen og heller gjøre den om til et spørsmål om høy og lav stand, men jeg har ikke underskrevet en kontrakt på at jeg skal forholde meg til detaljer. Jeg driver med meget viktig og har ikke tid.
Interessant nok kan disse Valkyrjene ses på som mine indre (kvinnelige) animaer. Jeg lurer på om de har historiske navn? Jeg har ikke gitt dem noen. Den lyse Valkyrjen er definitivt min rasjonelle del. Hun er garantert INTP. Hun kommer med filosofiske og prinsipielle betrakninger til det som skjer, og ellers bitende bemerkninger. Men hun er også mild, ettergivende, (litt) empatisk og til tider endog underdanig sin søster. Den mørke Valkyrjen er nok ENTJ og representerer min motsetning, eller skyggeside. Hun er utålmodig, blodtørstig, brutal og enkel. Hun bøller litt med sin søster. Hun er også pågående og krever handling. Hun representerer antakelig noe litt mer sanselig. Avskyelig, sier du? Men dette er jo ikke mitt problem. Jeg har gitt meg selv til kunsten, og det er til disse kunstens gudinner at min aktpågivelse går. "Følelsene" og "meningene" til alt lavt menneskeliv bryr jeg meg ganske enkelt ikke om. Husk nå på at det er jeg som egentlig er disse Valkyrjene. He he. Så da kan du tenke litt på hva disse Valkyrjene tenker om deg. Normies og undermennesker kan heller aldri forstå at en rasistisk sadist kan være den som står bak denne renskjærede formen for skjønnhet nedenfor. Men det er akkurat det. Halindir ser ut som en brutal nynazist. Han er en brutal nynazist også. Men det er jo akkurat han som lager den sarteste følelsesmusikken om alver som danser rundt i en blomsteregn. Nettopp. For å ha dybde i en retning, må du ha dybde i den annen. Alt henger (pun) sammen med alt. Kanskje er dette grunnen til vår flathet i dag. Vi mistet kontakten med vår skyggeside. Alt ble siden ganske platt, som en plattform i et mariospill.
Nå kan man lure på om politianmeldelsene kommer til å rulle inn for dette opplegget. Jeg frykter lite av det, ganske enkelt fordi jeg aldri har gjort, og aldri kommer til å gjøre noe ulovlig. Denne påstanden underbygges av at rullebladet mitt er helt rent. Enhver etterforskning vil avdekke det samme.
Det eneste jeg frykter i så måte er husransakelse (grunnet ubeleiligheten i dette) og beslagleggelse av datautstyr (fordi mine skrifter er hellige). Men dette har myndighetene ikke hjemmel til, fordi jeg aldri har gjort og aldri kommer til å gjøre noe ulovlig. Jeg bør nok også gjemme skriftene mine på steder de aldri kan finne dem, nå i vårt ondskapens Kali Yuga, hvor man forfølges av politiet for å si at kvinner ikke er menn, og at menn ikke kan føde barn. Forløsning av kraft, ja. Jeg trenger antakelig mye av det. Jeg har vurdert å komme ut av skapet når det gjelder mine politiske aktiviteter også. Som Platon sier, den som ikke interesserer seg for politikk er dømt til å styres av sine mindreverdige. I våre ulykksalige tilfeller, av 25-årige sinnsforvirrede pikebarn som kommer nyutdannede fra kommunist-universitetet. Men det er noe som hindrer meg. Den ene er min svært, svært lave samfunnsmessige status. Det andre er mitt utseende, som antakelig er litt subpar og gjør det vanskelig å alfadominere noen. Mennesker tror som kjent på bare det de kan se, og oppfatter status og autoritet, ingenting annet. Så enn så lenge er det prospektet på vent. Den tenkende ape svikter aldri. Du kan alltid stole på at han er seg selv. Dypt realistisk og dypt deprimert. Inntas best i små doser, dog. Har ikke sett denne gjesteopptredenen ennå, men skal gjøre det. Det er i høyeste grad relevant i disse dager, hvor jeg finner ut hvordan jeg kan og skal leve med min autisme. Skriver kanskje en kommentar under når opplegget er sett. Misforstod nok litt. Med ascending menes tilgang på sex, ikke frelse, og det var frelse jeg så etter. Ekstremt lang video, men 50 minutter inn kan jeg si meg enig i opplevelsen av å ha fått noen svært gode kort, og noen svært dårlige kort. Videre, at man ikke kan gjøre noe med det, og at kortene kommer til å være med deg, alltid. Jeg kan også underskrive på viktigheten for en mann å ha en bra, eh, rumpe.
Dette er frustrasjonsnotater, så ta det med en klype salt. Jeg er ikke så irrasjonell som det fremstår her. Egentlig er jeg enda mer irrasjonell: Skulle kjøre bilen til butikken for å skaffe mat. Dette på en tid der jeg vanligvis ikke pleier å gjøre dette. På grunn av dette kunne jeg ikke parkere der jeg parkerer, men måtte parkere et annet sted, ved et steinklumpgjerde. Da jeg kom tilbake, tok vinden tak i døren og sende døren inn i steinklumpgjerdet. Likte det ikke. Ble et hakk der, som jeg ikke tror var der. Det er der ihvertfall nå. Forsøkte å stoppe det, altså døren, som jeg forsøkte å stoppe, men var for utsultet til at jeg greide å stoppe det. Dette i en tilstand der jeg fra før av ikke greier å bygge sten på sten. Kan ikke bevege meg en centimeter ut døren, uten at noe galt skjer, noe jeg ikke har råd til. Var også utsultet, og fikk raserianfall. Kun stoisisme er istand til å fastnagle meg til et snev av forstand. Jeg har skjønt dette om meg selv, jeg er en ekstremt nevrotisk person, og er dominert av negative følelser. Det finnes heller ikke noe skjulested. Min rusfrihet har avslørt den urimeligheten som er mitt liv. Jeg er vred på nornene som skulle spinne min tråd så frynsete. Jeg finner heller ikke noen mening i noen handling, fordi kostnaden er for stor, fordi underskuddet er for stort. Ingen frø gror, men alt blir fratatt meg. Dette uten grunn. På et vis tenker jeg at jeg burde påføre min disharmoni verden. Jeg forestiller meg ofte at jeg skjeller ut både den ene og andre person. Kanskje bør jeg gjøre mer enn det. Skulle ønske jeg kunne grave meg ned til det var over, men det er jo det jeg har forsøkt å gjøre. Ingenting hjelper. Forsøkte å spise. Fikk ikke til å spise. Altså, jeg spiste, men bare noen skjeer med gryterett, før jeg ble mett. Hva kan uttrykke min smerte? Jeg har det verre enn skaperen av dette albumet. Han måtte bare lide under depresjon, nevrotisme og avhengighet. Jeg må lide under forfeilelse i tillegg, samt sterkere utgaver av alt det andre. Jeg lider som andre menn, bare mer og sterkere. Hva er det de sier? Forskjellen på konspirasjonsteorier og realitet er i dag to måneder. Dette var svaret jeg fikk til mine svermerier ... Alle uttalelser inneholder en grad av sannhet. Hvor sant er ikke dette?  Slike menn kunne ikke reddet landet, for politikerne har allerede solgt både land og folk. Dette er en internasjonal agenda, og noen menn med våpen i Norge eller andre land vil ikke klare å stoppe det som skjer. Politikerne er tvers gjennom onde og korrupt, og dette har smittet ned gjennom hele systemet, også de fleste i folket er smittet av ondskapen. Politikerne har hatt flere tiår til å så ondskap,hat og splittelse i folket, og det har pågått så lenge at folk flest vet ikke at de selv er blitt en del av ondskapen. Dette gjelder desverre spesielt for de pk-kristne, som også får sin dose av ondskap gjennom kirker og menigheter.  Skallet? Briller? Med denne holdningen er det intet problem. Dette må være en av de beste skurkene i filmhistorien. Uavhengig av politikk ellers, for begge parter har sine svin på skogen i denne konflikten. Dette er et ikonisk bilde.  En av verdens største hærer, nesten en million mann sterk vil ha tak i ham, og de vet hvor han er. Likevel greide de det ikke, i mange måneder. All verdens ildkraft var ikke nok. Dette viser styrken i den menneskelige ånd. Kan man greie dette, kan man greie hva som helst. Til inspirasjon i kampen mot globalistene.
På Intel Slava sies det at denne mannen nå er tatt til fange. Sergei Volonsky, brigadekommandør for ukrainske marinesoldater. Men det er mulig jeg tar feil. Trodde dette var en av kommandørene for Azov-bataljonen. Detaljene er litt hazy. Det er bra jeg ikke er eneste kilde til disse hendelsene. Historikerne ville revet seg i håret. Det er mulig begge deler er tilfelle. Han er en marinesoldat som er kommandant for Azov-bataljonen i Azovstahl. Edit: Lederen for Azov i Sazovstahl er Denys Prokopenko, men jeg tror ikke dette er ham. Jeg tror dette er nestkommandanten. Nå venter nok livstid i et russisk fengsel. Av en eller annen grunn er russerne butthurt overfor visse former for estetikk og modig fremferd. Kombinasjonen av dette, mener jeg. |
Author
Tenkeren som kan tenke og siste sannferdige mann i vest. En større erotiker enn Sokrates og Sade, og den som har utkjempet kriger lenge før noen kunne forstå og akseptere at det var en krig. Det skrikende blod og skjebnen, det er Tranås Categories
All
Archives
June 2022
|
RSS Feed
