Blog Archives - TRANAAS

Trondheimstur

10/28/2022

Ville bare si at jeg fyker til Trondheim nå tidlig fredag og blir til søndagen. Skal hente en TV som visstnok skal være ganske bra. Det kan veie opp for mitt forfeilende prosjekt når det gjelder prosjektoren. Planen er å bruke denne til å nyte min egen multimedia, især når jeg har en romersk orgie. TV ser jeg ellers aldri på.

Det er mye som skjer i disse dager som jeg gjerne vil kommentere. Har ikke muligheten til dette før etter helgen, antakelig. Får muligens liten mulighet til å kommentere, svare og skrive eposter akkurat nå i helgen.

Om det er noen som vil møte meg i Trondheim er det forsåvidt bare å gi beskjed. Har noen sosiale planer, men ikke altfor mye. Det skulle altså være mulig å skvise noe (heh) inn.

Finn freaken

10/27/2022

For en tid tilbake fikk jeg endelig tilbakemelding fra det vi kan kallle "den gamle mann," personvedkommende jeg omtaler i denne posten.

Ekstremt kort fortalt, han hadde blitt tvunget til å førtidspensjonere seg grunnet sine aktiviteter på nett. Dette er det han skriver om situasjonen. Alt sammen på et lukket forum det er umulig å søke seg frem til.

There was animosity in the ranks. A simple search on my name and city would show my site as the #2 result (I have removed those tags). The subsequent behavior of co-workers and managers were obvious. The termination reasons were fraudulent for the most part, but they provided a good "retirement" package. At this time I was missing a lot of work from ailments. Also, they assured me that they would not question unemployment claims. Then came covid and the gov. free money. The covid caused extended unemployment payments. I then retired early for SS income. However, I soon found out that the marketing managers left, most assuredly due to the many applications that I had written for their clients and that the exec. managers refused to use, much less understand. They sacrifced the business to eject the evil within.

I have been running this site, or some version of it, since 1998.

I have about 160 patreon members and a half dozen more or so who made large donations and have a perm account. (I had to layer a login screen on my site due to url sharing)
There are millions of media file downloads each month. My site rank is fairly high. I know it was higher than DS.

Så hva av innsikter kan vi høste fra dette? Normies vil skade seg selv, sin bedrift og sitt levebrød for å fjerne det de oppfatter som en avviker. Med rette en avviker i dette tilfelle. Dette til tross for at avvikeren induserer relativt liten eller ingen smerte i deres daglige liv. Som med de fleste andre menneskelige foretakender, smerte og lidelse, for seg selv og andre er egentlig irrelevante størrelser. Du ville være villig til å gå gjennom en enorm lidelse for å få det som du vil. Du ville også utsette andre mennesker for en enorm lidelse for å få det som du vil. Det samme med alle andre, selvfølgelig. Men hva er imperativet til normies eller det gjengse menneske? Jeg kan ikke forstå annet enn at det er en slags indre harmoni for flokken. For en sau vil det mest utenkelige å gjøre være å neglisjere flokken, for med det unndrar man seg den centerlining og den kilden til trygghet som flokken representerer. En sau søker alltid å komme så sentralt inne i flokken som mulig, for da er man tilnærmet immun fra angrepene til rovdyr. De fleste mennesker er sauer på den måten.

Denne mekanismen er såpass viktig for normies at den gjenspeiles i krimlitteraturen. Det er en platt og dårlig sjanger til å begynne med, gjenspeilende deres intelligens. Der handler det alltid om å finne en eller annen avviker, rasjonalisere vedkommende, noe som er den verste form for drap, og så gjenopprette en eller annen latterlig samfunnsstandard.

Men dette er også et meningsløst, lukket og i dag logosentrisk system. Før i tiden ville en person bli utstøtt for eksempel for å være homofil. "Aha, trikkefører Sivertsen fikk en blowjob fra en femten år gammel gutt bakpå hjørnet. La oss ta fra ham pensjonen hans." I dag går de homofile fri, og det er andre relative avvikere som straffes. I dette tilfelle en som er i overkant sadistisk med kvinner, med hang til stringing og strimling av nevnte kvinne(u)vesen. Flokkens såkalte standarder er altså språkbundet, logosentrisk og fullkomment arbitrært. Du trenger bare fortelle dem hva de skal mene, gjenta det gjennom massemedia, institusjoner og skole(u)vesen, så vil de mene det også, samme hva det er.

Som jeg har vært inne på flere ganger, de fleste mennesker må være followers, og de har sin nyttige funksjon. Men deres sensur og forfølgelse bør være anrettet mot det lukkede systemet som er darwinistisk seleksjon, ikke alt annet logosentrisk som de kan bli fortalt. Sagt på en annen måte, alle deres følelser er oppkonstruerte, og alle deres meninger er en referanse. Det har ingen hensikt å ta disse skapningene alvorlig i det hele tatt, med mindre de skulle være gode gammeldage tradisjonalister, med meninger, smak og behag som har bevist seg selv gjennom årtusnene. Tradisjonalisme er som vi vet fungerende løsninger på varige spørsmål. La oss være presise. Jeg synes tradisjonelle høyretypuser er forferdelig trege og kan ikke ta hensyn til dem i min egen virksomhet, men jeg er i det minste i stand til å gjenkjenne at dette er snakk om relativt livssunne individer.

Det vil alltid være flytende overganger i hva som er for mye eksentrisitet, men som både Brett Stevens og Edward Dutton er inne på, jeg vil ha et samfunn med en relativ toleranse for eksentrisitet. Skandinaviske samfunn blir på den måten for gjennomkonforme. Idealet er det Victorianske samfunn, og en tid etter det på de britiske øyer. Der fikk autistiske psykopater og lignende et relativt fritt spillerom, og det var fritt frem å være sadist. Alle vet at britene er sadister og elsker smerte, som det heter seg. Men det ville altså vært tabu å være homofil. Det er dette jeg ønsker meg. Trikkefører Sivertsen skulle bli fratatt pensjonen sin, men ikke den gamle mann. Alt i henhold til et darwinistisk og tradisjonelt system, anrettet mot funsjonalitet. Dette systemet ville ikke gjelde for meg, til det er jeg altfor avansert, men det skulle gjelde for det vanlige menneske. Jeg kunne selvsagt late som jeg fulgte reglene nå og da, dersom dette var nødvendig. Trikkefører Sivertsen kunne også humpe smågutter i rassen så lenge alle parter holdt munn om det. Flokken skulle heller ikke ha mulighet til å drive oppsøkende virksomhet overfor alle former for avvik. Forbrytelsen måtte være oppe i dagen, litt som en pride-parade er det. Både en forbrytelse og oppe i dagen, mener jeg.

Er jeg en avviker? Egentlig ikke. Jeg er lyset og fremtiden og ønsker kun det beste. Alt det jeg gjør og ikke gjør er i seg selv gyldiggjort, fordi det er festet til denne fremtidens sol. Da sier det selvsagt seg selv at jeg ikke kan ta hensyn til noe, minst av alt den oppkonstruerte meningen til en sau.

Memetisk

10/25/2022

Denne var litt for treffende.

Det er to ting som holder meg tilbake. Man kan bare være det man er, så det er bare å slippe hestene løs. La oss se hva dette kan bringe.

En liten kommentar på normies:

Noe har oppstått

10/25/2022

Edit: Vent, posten er oppe, den endte bare lengre ned i feeden, antakelig grunnet sin tidligere datering. Svina i California greier nok ikke holde oversikt over hvert et ord man bruker på et fremmed språk. Mine poenger vedblir, derfor lar jeg dette innlegget stå.

***

Jeg skrev på en lengre post om narsissisme. Denne har jeg brukt flere dager på. Denne postet jeg. Nå har posten forsvunnet. Det er ingenting å lure på, egentlig. Jeg tror rett og slett alt sammen forsvant fordi jeg brukte et "prohibited" ord.

Dette er et enormt problem for meg, all den tid jeg hater alle former for sensur. Det blir rett og slett så uakseptabelt for meg at jeg nå vurderer å forkaste hele siden. Bær i hu at jeg har forlatt alle normie-sider av samme grunn. Jeg tåler ikke normies eller tankesensur i noen form eller drakt.

Problemet er at jeg er svært dårlig til å lage nettsider. Dette er en enkel løsning, som funket for meg, siden man ikke trenger noen tekniske ferdigheter for å lage en blogg. Det er også mye innhold her som må høstes ut. Jeg må rett og slett tenke på hva jeg skal gjøre, og hvordan.

Også irriterende med denne posten. Må antakelig skrive den pånytt og høste ut hovedpoengene. Huff. Har kostet meg for mye krefter allerede.

Slik det ser ut nå lever denne siden på lånt tid.

Den menneskelige komponent

10/25/2022

Kom over denne videoen fra vismannen og helgenen Cahlen:

Her argumenterer han for at de som tok "vaksinen" er redningsløst fortapt, og at de, altså globalistene, forsøker å forgifte oss på andre måter. Hensikten er å skape roboter, eller for å bruke et annet begrep, perfekte kommunister. Det gjelder de som overlever, selvfølgelig, antakelig det mest lydige sjikt av befolkningen, som er raseblandet nok til ikke ha en identitet, samtidig som de har en middelig eller funksjonell form for intelligens. Greit nok.

Så begynner han å argumentere for livet etter døden. Kortest talt, hvis du reinkarneres på jorden er det ikke sikkert at du vil greie å si nei til "vaksinen," i hvis tilfelle din sjel vil være redningsløst fortapt. Du ender kanskje med en forringet eller tapt sjel, eller låses til denne fengselsplaneten i en silikonboks. De veiledere du møter på den andre siden og som anbefaler deg å reinkarnere på jorden, kan muligens være demoner i forkledning. De ønsker nemlig å fange deg i dette helvetet.

I alle visjoner man har om etterlivet kan se den menneskelige komponent. Så også her. Det var en dame som mente at livet etter døden kom til å være som en stor skole, med klasserom, prøver og lærere og drit. Dette fordi hun er en autoritetstro person som liker å ligge med rumpa i været på den måten. Cahlen, derimot, er en som mistror autoriteter og flykter fra dem, uansett tilfelle. Som i livet, så også i døden, det han taler om er bare en videreføring av den han allerede er. Når det er sagt deler jeg litt av hans grunnvesen. Jeg sverger her og nå for meg selv at om jeg skulle stå ved en eller annen overjordisk terskel, vil jeg flykte bort og aldri komme tilbake til jorden, samme hva noen rådgir meg til, og samme hvem de er. Jeg ønsker meg et sted hvor slike som meg er godtatt (og mye annet jeg ikke bør nevne her). Det er bare det at den menneskelige komponent vi kan etterspore i alle visjoner om etterlivet, tar bort troverdigheten. Min mormor sa det nok best. Det er ingen som vet hva som skjer etter døden, fordi det er ingen som har kommet tilbake og fortalt om det. Her må selv vismenn og helgener gi tapt, har de enn rett om ethvert forhold og anliggende som skjer på jorden, som Cahlen har det. Det eneste han mangler er et realistisk forhold til vold.

Her snakker han litt om sin evige flukt, men han har nok rett i noe viktig. Ulike mennesker gjør ulike ting, og vi kan ikke putte alle våre egg i samme kurv. Men hvert egg må ruges det sted og med den temepratur som er riktig for seg. Det er derfor du nå kan kjenne meg som Lysalv.

Merkelig magi

10/23/2022

Denne sangen kunne like gjerne vært min euologi, for jeg har jo denne merkelige formen for magi. Antakelig burde jeg jobbet på et sirkus. Jeg ville vært lykkelig over å gi folk nøyaktig det de ville ha. Hvis de fikk det de ønsket seg, ville jeg fått det jeg ønsket meg.

Så er det bare litt forstyrrende å tenke på at det de fleste mennesker ønsker seg er å bli voldtatt analt foran sirkuseselet ... Detaljer er for idioter. Det er ikke mitt problem. Følgene, mener jeg. For å sitere Troy, alt jeg trenger å tenke på er min penis og ditt rumpehull, ingenting annet og ingenting mer. Resten er skrik i natten .... Det er ikke mine skrik du hører.

Spådom fra gudeverdenen

10/23/2022

Jau, jeg har hyret en ekte magiker denne gang, for å sette meg i kontakt med gudenes vilje. Budskapet ble fremsagt med brumlende bestefarsrøst.

Det viktigste kortet for meg er Yggdrasil, fordi det jeg gjør kommer til å få vidtrekkende konsekvenser. Ikke overraskende er Odin min veileder. Jeg er en spesielt farlig og ustabil form for den guden. Freyr blir nok for mye av en normie-gud og endte nok som min navngiver gjennom motsetningens lov. Freyr får ingen kvinne til å gråte, sies det, mens jeg får alle kvinner til å gråte. Endatil kysset jeg en gang en jente, med det resultat at hun brøt ut i gråt. Det er sin egen mørke historie. Det har vært mye mørke. Jeg vet også hva djevelkortet betyr, selv om spåmannen sjøl ikke vet det.

Av andre erkjennelser er at jeg vet hva jeg trenger å gjøre, og hvordan å gjøre det. "Råd" og intervensjoner fra andre mennesker er det siste jeg trenger, noe som burde ha kommet klart og tydelig frem innen nå. Spådommen tilsier at jeg bryr meg svært lite om penger, noe som er riktig. Den sier også at jeg bør holde meg positiv for å lykkes.

Dette er selvsagt delene av min stamme jeg nå engasjerer, for å sette oss alle i en rundgang av Hegeliansk anerkjennelse. Reglen går som følger: "Jeg anerkjenner at du anerkjenner meg." Det var jo dette Elliot Rodgers manglet. Fortsett anerkjennelsen i en evig sirkel, strekk den ut, og du skal se at vi alle føler oss svært anerkjent ...

Det hører med til historien at jeg ser mye av meg selv i disse skikkelsene. Jarlen sjøl kan minne om en ung utgave av meg. Idealistisk, militant, overseksualisert. Det er også likhetstrekk hos denne Wulfgar. Kanskje er det den intuitive kraften.

I alle tilfeller har jeg delvis gjort som spådommen råder meg til. Jeg holder den gamle kanalen oppe. Selv om jeg broadcastet min identitet til noen få, var det ikke som jeg ropte den ut i offentlighet. Jeg hadde dog behov for å snu ting på hodet som kaotisk nøytral. Uberegneligheten er en av min og Odins styrker.

Mer gråhorn

10/23/2022

Har figurert atter på gråhornet. Dette er den ubearbeidede videoen som ligger på youtube. Kan sikkert laste opp den bearbeidede versjonen her når denne kommer opp på vår tribale kanal på Odysee. Så lenge det ikke ender opp som vår tribale, øh, ja.

For å si det med Morten Harket: Men broder, her er problemet. Jeg blir alltid så nervøs det første minuttet jeg skal si noe og alles øyne hviler på meg. Dette henger naturlig nok sammen med mitt grunnvesen som kvinnelig høysensitiv og kan ikke så lett tas bort. Det eneste jeg har funnet som virker er alkohol, men det bringer andre problemer på bordet, blant annet redusert IQ, noe som er ufordelaktig spesielt ved så lange sesjoner som dette. Måtte innmari lekasjere mot slutten, noe som tok bort litt av konsentrasjonen. Ellers er jeg av det mest fanatiske og utholdende sjikt. Slik har det alltid vært. Som kvinner flest trenger jeg bare å varmes opp i begynnelsen.

På grunn av denne nervøsiteten får jeg ikke sagt det jeg ønsker å si. Ville jo nevne at jeg endte i tre forskjellige ordbøker på grunnlag av boken min, men fikk det ikke til. Jeg synes at det er så pinlig at jeg ikke får meg til å se disse videoene. Føler at det saboterer meg ganske kraftig, all den tid jeg ellers har alle egenskapene som kreves for å være med. Alternativet ville være å ikke delta, og det er uakseptabelt. Man er ment til å konfrontere sine problemer og karaktertrekk, antar jeg.

Cicero er jo kjent som en av de største talerne i historien, selv om han stammet. Han snudde sin svakhet til en styrke, for på grunn av dette ble han sett på som en oppriktig person. Det samme er tilfelle med meg, for jeg er jo en oppriktig person og blir nok sett på den måten. Det er dette man må gjøre. Snu sine svakheter til styrker. Dessuten henger denne nervøsiteten sammen med mine aller største styrker. Min høysensitivitet og tilværelse som menneskelig antenne har gitt meg innsikter og egenskaper som svært få mennesker er i besittelse av. Bare synd at dette straffes så hardt i møte med gorillaer og Kali Yugas forferdelige mørke.

På en måte blir dette en form for utøvelse som er i henhold til mine grunnverdier, for jeg har alltid ment at man skal rykke fremover og bare gjøre ting, uten å se seg så mye tilbake. Ulikt det narsissistene hevder kan man bare være det man er, og må for all del unngå å legge seg under noens tyranni. Det gjelder spesielt deres definisjoner og "meninger" om hvordan ting skal være, noe som er gift.

Når det er sagt, lurer jeg på hva jeg kan gjøre for å kompensere for mitt problem. Det er spesielt den innledende introduksjonsdelen som er vanskelig. Kanskje kan man jukse seg forbi det på en eller annen måte.

Dette er en gorilla

Prestefruen

10/21/2022

Det er en historie fra min hjembygd som forteller at prestefruen åpnet vinduet klokken ti på morgenen og ba tjenestefolket som drev med gårdsarbeid om å gå et annet sted, for hun skulle sove. Meget fornuftig. Jeg håper hun kjeftet dem skikkelig opp, fordi disse arbeiderne kan være irriterende. Vi aristokrater har selvsagt behov for vår skjønnhetssøvn i kontemplativ, meditativ og tankemessig forstand.

Selv sov jeg ikke en time i natt. Kveldsjobb og koffein har satt meg ut av gjenge, jeg måtte opp for tidlig, og jeg har alltid behov for å avreagere og riste av meg ufordelaktige inntrykk i minst like lang tid som de ufordelaktige inntrykkene varte. Jeg fikk utført mine ærend, men måtte ellers legge alle planer på is. Det var såvidt jeg greide å holde meg på veien, og det var også såvidt jeg greide å komme meg gjennom interaksjonene, der jeg beveget meg erratisk i rykk og napp. Besøket på søppelplassen ble det ikke noe av. Jeg fikk i det minste sluttet fred med husfruen. Det er som jeg trodde. Kvinner tilgir fysiske slights meget lett. Det er vel når man involverer følelser og sånt drit at det kan oppstå problemer. Jeg holdt på å komme med noen kommentarer om noen boliger i området og hvem som kan tenkes å flytte dit, men holdt munn. Meget klokt av meg.

Jeg var faktisk så trøtt at ting som ellers ville gitt meg raserianfall, ikke registrerte så mye. Blant annet greide jeg å lugge meg selv i håret da jeg tok en for liten genser på og av. Det får bli en passende julegave.

Nå har jeg fått sovet i fire timer, men merker at jeg er redux og at jeg går på tomgang, gitt den overnevnte mekanisme om avreagering. Får bare påbegynne mine oppgaver så smått nå, og så for alvor trå til i morgen. Det er alltid sånn. Når min rytme blir satt ut av gjenge fordi jeg må stå opp for tidlig, går en hel dag bort. Arbeiderne får jobbe dobbelt så hardt når jeg våkner, for å ta igjen tapt tid. Det er grenser for prestefruens tålmodighet.

Nye innkjøp

10/20/2022

Jau, da har jeg gått til innkjøp av ny laptop og to utgaver av Office 2021. I et sjelden anfall av fornuft unnlot jeg å kjøpe en dyr Gaming-PC. Istedet valgte jeg en laptop med 17 tommer skjerm. Denne skal jo kun brukes til skriving, og ekstra performance ville vært sløseri. Det er selvsagt surt å gi penger til massemorderen Bill Gates, men slike som han kan jo bare trykke penger uansett.

Planen er å installere samme versjon av word på både den stasjonære og laptopen. Den stasjonære skal fungere som multimediasenter her på stuen. Laptopen skal fungere som skrive-PC på kontoret/soverommet. Det kan være bra å unngå distraksjoner og ha et skifte av omgivelse.

Bare slike innkjøp er nok til å gjøre innhugg i mitt slunkne budsjett (men jeg budsjetterer ikke). Siden jeg unngikk de verste eksesser har jeg nå litt til overs. Det vil være nok til å sette visse planer i virksomhet når det gjelder både oppgraderinger, programmer og donasjoner. Jeg vil også ha nok penger til julegaver.

Neste måned blir det til å kjøpe stereoanlegg. Mitt gamle anlegg må holde ut en liten stund til. Så vil behover for svært dyre innkjøp minke, og jeg kan kanskje begynne ferden med å spinke og spare til et papphus og ei husmus.

I morgen skal jeg til Namsos, og da skal jeg sørge for å kjøre innom søppeldynga på Sørsia og se om jeg kan finne meg et brukbart bord til stereoen.

For referanse, her er laptopen jeg kjøpte: https://www.komplett.no/product/1192392/pc-nettbrett/pc-baerbar-laptop/acer-aspire-3-a317-33-173-hd

Får ikke til å lage en link, fordi Weebly er bugget akkurat nå.

Forhåpentligvis kødder ikke Komplett det til denne gangen, og gir meg et ordentlig produkt. Jeg skal jo bruke denne til å sortere min massive samling med skrift.

Her er Office-utgaven jeg kjøpte to versjoner av.

https://www.komplett.no/product/1198538/datautstyr/programvare/kontorapplikasjoner/microsoft-office-home-student-2021-norsk

Har en del å komme med og få unnagjort i den nærmeste fremtid, men jobb har stanset meg midlertidig. Nå er det meste unnagjort, så jeg kan burste videre.

Galskap og platthet i ett

10/20/2022

En av disse hedningene mine har med snill bestefarstemme spådd at jeg bør fokusere på det positive. Denne spådommen kunne jeg forsåvidt delt (Det gjorde jeg her), men da må jeg finne ut en måte å dele private videoer. Sentimentet er helt riktig, men jeg vil fortsatt gå litt i dybden på episoden som omtales her: Min drøm og skjebne Dette fordi jeg mener det erkjennelsesmessige innholdet er viktig. Jeg lar altså være å fokusere på følelser og negativer, men søker å forstå de kreftene som har vært i virksomhet.

Kort oppsummert: Jeg avsluttet min karriere som politisk aktivist og politisk podcaster. Jeg oppga grunnene til dette i en egen video, og tilbød deltakerne å komme inn i min kunstneriske verden, så lenge de godtok at dette er min verden og ikke deres verden. Jeg trenger å fokusere på mine kjerneoppgaver. Når ingen politisk løsning finnes er politisk aktivisme fåfengt. Jeg får ikke gjennomslag for mine ideer i et format som ikke har noen varig verdi. Ei heller er jeg en karismatiker, og den politiske aktivismen handler om copes og at man svinger rundt med sitt ego. Historien har vist at jeg ikke tåler oppmerksomhet fra normies og de utskjellinger og forfølgelser/politianmeldelser som hører til. Greit nok.

En type som er INTP-A tilbød meg diverse samarbeidsprosjekter og at vi kunne holde politiske podcasts sammen. Dette takket jeg høflig nei til. Tilbudet er hyggelig, men jeg må gjøre det jeg har tenkt. Jeg gjentok i beste mening mine grunner. Dette godtok ikke vedkommende. Ingen forklaring var god nok. Han gikk så langt som å si at jeg kom til å angre på dødsleiet (men det blir intet dødsleie) og endte med å fornærme meg.

I et forsøk på å fortolke situasjonen foreslo jeg at vedkommende kanskje var blendet av en form for idealisme. En stund etter gikk sannheten opp for meg, og forståelsen kom i et glimt. Vedkommende er narsissist, og dette er en av de mest rystende eksempler på narsissisme jeg noensinne har opplevd, iallfall hvis vi isolererer det kun til sin intellektuelle komponent.

Hvordan kan jeg få sagt det? Den dagen jeg sluttet som politisk podcaster skulle jeg altså begynne som politisk podcaster, ene og alene fordi vedkommende sa det. Dette er i seg selv en mangel på respekt. At jeg skulle angre på dødsleiet indikerer at vedkommende er preget av en enorm arroganse og egenoppfattet viktighet for seg selv. Jeg forstod også at ingen av argumentene mine hadde blitt oppfattet, enn si akseptert. Manglende respekt, altså, et enormt hovmod, og det trekk der man ser andre mennesker kun som en forlengelse av seg selv, ikke som entiteter med egne grunner, ønsker og følelser. Det siste blir et eksempel på platthet og manglende visdom. Man er enormt uforstandig i møtet med verden når man opptrer på den måten, og har arrogansen til boot, så man ikke engang oppfatter det selv.

Det er en form for misforhold her som bare kan beskrives som galskap. Det blir som jeg skulle oppsøkt en person jeg ikke kjente og som jeg ikke visste noenting om, og gitt vedkommende befalninger om dette og hint. En gårdeier skulle starte som fisker, fordi jeg sa det. En bedriftseier skulle starte som vaskehjelp, fordi jeg sa det. Hans argumenter i motsatt retning ville vært for ingenting å regne. Og om jeg opptrådde sånn overfor en av mine venner, ville det vært direkte bevis for at jeg ikke respekterte vedkommende. Totalt uakseptabelt, med andre ord. I denne tilstanden ville jeg heller ikke oppfattet hvor malplassert jeg var med mine anskuelser og såkalte krav. Denne malplasseringen og dette misforholdet er forøvrig et kjennetegn på narsissisme. Jeg kunne fortalt enormt mange historier, men må la det være.

Min narsissistiske far er (var) nok perceiver. Det er sin egen historie. Ellers har omtrent alle narsissister jeg har vært utfor vært judgere. Av den grunn har deres krav, om enn så uhyrlige og malplassert de var, i det minste hatt et slags festepunkt i verden. Gnålet fra denne INTPen representerer til forskjell et fullstendig brudd med virkeligheten, all den tid han ikke har opparbeidet seg noen plass i mitt liv til å kunne øve innflytelse på meg.

Med sin fremferd viser han fellestrekk med en viss oversetter, la oss kalle ham "Proar Brølelsen." Denne personvedkommende var altså en covert narsissist, og skulle absolutt styre og overta livet mitt. Da jeg skrev på en filosofisk journal skulle jeg skrive romaner, fordi han befalte det. Da jeg oppga mine grunner til hvorfor det ikke kunne være slik, var det liksom jeg som var monsteret. Han nektet meg også å utgi på et lite forlag, fordi dette ikke var godt nok. Et par år senere egenutga han bøker selv.

La oss anvende oss av logikk og intuisjon til samme tid, fordi dette er min spesialitet. Det har gått opp for meg at svært mange av deltakerne i dette høyremiljøet, og det ytterste høyre som helhet, faktisk er narsissister. Dette miljøet består ellers av delinquents og selvstendige entrepenører, men svært mange, ja de fleste som er aktive og lager innhold, er preget av diagnosen. Dette gjelder også kua og hennes gemal, som også utstedet befalinger overfor meg. Da jeg nektet var jeg altså den verste form for uhyre. Når denne nye narsissisten nå dukket opp sånn ut av det blå, med en så kraftig form for diagnosen, blir det på en måte et eksempel på at dette miljøet er gjennomsyret av narsissister.

Dette bryter litt med Edward Duttons tese om at ytre høyre består av sosiopater, og venstresiden består av narsissister. På venstresiden har man de som bruker den "gode" sak som brekkstang for å skaffe seg fordeler, og man er også sjeletom nok til ikke å bry seg om konsekvensene. Man kan for eksempel starte en hjelpeorganisasjon og importere masse svartinger, og tjene penger på det. At landet og fremtiden blir ødelagt, bryr man seg ikke om. Dette er etter min mening et eksempel på en lett form for narsissisme. De på den ytre høyresiden, derimot, blir sterkere varianter av diagnosen, til punktet at man får disse utslagene av galskap og brudd med virkeligheten. Dutton har i det minste rett om noen av oss, for jeg og en viss person, la oss kalle ham "Slåtten," har nok sosiopatiske trekk. Men selv er jeg altså langt unna noen form for narsissisme. På mange måter er jeg det motsatte av en narsissist, sannferdig og frimodig som jeg er.

Her er intuisjonen. Under det kallenavnet jeg brukte, la jeg merke til at symbolene jeg brukte som avatar alle var preget av fargen sort. Og sort er narsissistenes farge. Det er fargen til negativitet og viser de sorte hullene disse personene egentlig er, all den tid de suger til seg all energi. Intuitivt visste jeg altså hva jeg drev med, hvilke krefter jeg svingte rundt og hva mine kumpaner var. Det er akkurat det. Narsisster er mørke hull og parasitter som suger seg fast til ansiktet ditt. De har intet skamvett, men forsøker å stjele alt det du har og alt det du er på direkten. Dette er jeg lei av. Jeg kommer alltid til å tro på de tingene jeg tror på, men det er nok bra at jeg nå forlater dette miljøet. Rett nok er jeg heller ikke underlagt en normie-gud, men jeg er i det minste en entitet for lys og farger, og en naturkraft som best bør etterlates i fred. Denne regelen gjelder alle: Trå varsomt. Observer, men ikke rør. Vulkanen må lyse, og dette lyset stammer fra en stor kraft. Denne kraften er ikke din, men min, og om du forsøker å ta den vil den brenne deg.

Narsissister vil også hevde at du skal finne deg i å til stadighet være gjenstand for kritikk(en.no), etterspørring av motiver og trakassering. Men dette er en egen form for angrep og sabotasje som krever energi. Velmenende som jeg er har jeg tradisjonelt pleid å forklare mine grunner. Dette slutter jeg nå med, spesielt overfor narsissister. En gamer kalt Beastyqt (tror jeg) forklarte best. Det å ikke finne seg i stadig kritikk og angrep er ikke svakhet eller emosjonalisme, fordi disse angrepene representerer en uønsket støy og en energuutsugning. En sort igle er faktisk et godt bilde, og denne iglen søker seg alltid frem til ansiktet ditt. Dra til helvete. Jeg er lei av å forklare meg selv, spesielt til de som ikke har kapasitet til å svinge seg i sfærene.

Hva kjennetegner narsissisme? Det er to ting. Insulering av ego og konstante maktspill. Insuleringen av ego gir opphav til fornektelse av virkeligheten. Det konstante maktspillet gir opphav til stadig misnøye og kritikk. Dette er folk som kan ligge på dødsleiet og ha tapt alt i livet, som fortsatt vil kunne si at de angrer ingenting og at de egentlig har vunnet. De har ingen kjerne. Sin sjeletomhet tar de ut på de med sin egen kraft. Hva kan jeg si? Solen lyser ikke for deg, og gudene vender sitt ansikt bort.

Min drøm og skjebne

10/17/2022

Da har jeg offisielt avsluttet min politiske kanal, etter at den politiske siden jeg frekventerte i Norge ble nedlagt. De som vet, vet. De som ikke vet hva jeg snakker om etterlates best i mørke. Samtidig avslørte jeg mitt ansikt og i praksis min identitet, fordi jeg lenge har hatt som et underliggende ønske å gjøre dette. Alt i henhold til min natur som kaotisk nøytral, fordi jeg gjerne vil snu ting på hodet. Først jobbet jeg med å skjule min identitet, selv om jeg la igjen masse spor som kunne googles frem i henhold til mitt underliggende ønske. Nå som alt er over avslørte jeg alt, uten at jeg bryr meg om eventuelle konsekvenser.

Fikk en del pepper for dette. En person som hadde sett videoene mine og blitt begeistret, ville absolutt ha meg med på samarbeidsprosjekter og sine podcasts. Jeg skulle altså bli en politisk aktivist den dagen jeg avslutter min karriere som politisk aktivist, alt i henhold til vedkommendes vilje og ønsker.

Jeg vet ikke hva det er jeg gjør som får folk til å respektere meg så lite, for det er alltid sånn. Folk lytter ikke til det jeg sier, men skal absolutt gjøre meg til seg. Dette var et ekstremt blatant eksempel, må jeg si. "Jeg avslutter min skikarriere - Kom og bli med på skiløp."

Det er mulig jeg var altfor krass, for da jeg skulle legge frem forklaringen på mitt valg, døde internett, og hele min velskrevne og forseggjorte kommentar forsvant. Det er bare meg disse tingene skjer med. Jeg måtte altså legge frem hele argumentet på en kursorisk måte, når jeg i praksis hadde gurglende raserianfall. Dette er forskjellen på en INTP-T(urbulent) som meg og en INTP-A(ssertive) som vedkommende er. De kan aldri forstå hvordan det er å kjenne fysisk lidelse på grunnlag av sine nerver.

Kortest fortalt er mitt argument dette. Jeg har ikke egenskapene som skal til for å lykkes som podcaster, og virksomheten avgir for liten gevinst. Dessuten er tidsånden mot meg og det finnes ingen politisk løsning. Begivenhetene vil uansett gå sin gang, samme hvilke copes vi tyr til og hva vi forteller oss selv. Jeg er heller ingen verdslig mann på den måten. Jeg er en esoterisk tenker og har andre oppgaver.

For å gjengi hva jeg skrev, uten å gjengi vedkommende. Man får gisten av argumentet:

Kommentar 1: Jeg går til det stedet jeg kom fra, tilbake til skyggene. Jeg tror jeg best kan arbeide med de tingene jeg tror på gjennom det esoteriske, ikke dette formatet med sære podcasts svært få bryr seg om.

Kommentar 2: Uff, youtube drepte kommentaren min akkurat da jeg skulle poste. Må skrive alt på nytt, svært forkortet. Interessant det du får til, og jeg takker for tilbudet. Men det står til rimelighet at jeg ikke vil begynne som politisk aktivist den dagen jeg slutter som politisk aktivist. Som jeg har sagt, jeg slutter som politisk aktivist fordi jeg A) Vinner ikke frem grunnet tidsånden og egne personlige kvaliteter. B) Politisk aktivisme fortærer meg og gjør at jeg ikke kan fokusere på min essensielle kjerneoppgave innen kunst og filosofi. Jeg er ingen karismatiker, populist eller engang en verdslig anlagt mann. Jeg er en slags mystiker. Som så mange andre er jeg fortvilet over det som nå skjer, men er maktesløs. Sterkere menn enn meg, blant annet Slåttavik, har måttet gi tapt på den politiske arenaen. Og ja, han er sterkere. Jeg kan ingenting annet enn å være sannferdig. Min oppgave er uansett en annen, og jeg kan ikke utslette meg selv for de tingene ikke engang supermenn får til. Sleng meg heller en epost, så jeg har deg i systemet. Så tar jeg kontakt den dagen det skulle bli aktuelt, og det er et stort om. Jeg er utbrent med dette, og det kan bli mange år til, om i det hele tatt.

Kommentar 3: En ørliten selvmotsigelse i uttalelsen din. Poenget er at det ikke er et pinglete valg. Det er det riktige valg. Det er bare ikke det valget som faller inn under dine kriterier. - Her presterte vedkommende å si at han respekterte mitt valg, men at han syntes jeg var pinglete. Denne kommentaren har forsvunnet. Huff, som jeg hater Youtube.

Kommentar 4: Som sagt, mann, når jeg lager en video der jeg slutter som politisk aktivist og podcaster, og oppgir grunnene for dette, må jeg ha såpass til integritet at jeg ikke reverserer min avgjørelse bare fordi noen sier det. Hvis jeg hadde kunnet gjøre noe med situasjonen, ville jeg gjort det, men det er utenfor evnen til noen mann. Det er slik jeg ser det. Dette betyr ikke at man skal gi opp, men situasjonen nå handler om å bringe frøet inn i fremtiden. Det er en form for ego og cope når man tenker at man skal snu situasjonen, når fienden eier alle institusjoner og tar livet av oss dag for dag. Evola kunne ikke stoppe det, og jeg er ikke Evola.

Kommentar 5: Utover det vil jeg si at du er blendet av idealisme, som mange av ditt slag. Det er antakelig et nordisk trekk. Det resulterer i at du ser de tingene du vil se. Du ser ikke meg med et klart og sobert blikk. Et INTP-råd. Ta fem steg tilbake og se igjen. Ta fem nye steg og se en gang til. Kanskje vil du da se at det er som jeg sier.

Kommentar 6: Jeg ser deg gjerne lykkes, det ville vært til stor hjelp. Jeg kan bare ikke være med på ferden. Dessuten gjør jeg nå det beste jeg kan gjøre for vår sak, men dette må jeg gjøre som esoterisk tenker og filosof. Du kjenner deg selv bedre enn jeg kjenner deg. Din arena er antakelig politisk virksomhet. Men da burde du levne meg den ære at jeg faktisk kan tenkes å ha et innblikk i meg selv og tingenes tilstand. Folk pleier å ha grunner for sine valg, selv om noen av disse grunnene er usette.

Saken er at jeg kjenner godt til mennesketypen, for jeg har vært utfor denne typen for INTP før. Svært mange INTPer er preget av en sterk idealisme. Så er det bare det at det er ikke jeg. Jeg deler ikke denne type natur. Alt i alt synes jeg dette er et brutalt utslag, fordi denne idealismen gjør at vedkommende ikke lytter til noe av det du har å si, og egentlig ikke har respekt for deg i det hele tatt. På en måte er det snakk om det samme enderesultatet som narsissisme. En narsissist ser deg bare som en forlengelse av seg selv grunnet en emosjonell umodenhet, egentlig en sårbarhet. Denne form for idealisme er kanskje en intellektuell form for umodenhet, idet man ikke forstår og godtar at andre mennesker har andre perspektiver, en annen natur og egne grunner til det man gjør.

Det beste jeg kan si er at vedkommende antakelig (kanskje?) mener det godt, og at jeg var preget av internettproblemet og mine sterke nerver. Hvorom allting er kan jeg ikke la vedkommende eller noen andre for den del, overstyre meg. De forsøker tydeligvis stadig, og jeg trodde jeg hadde gjort disse tingene klart nok innen nå. Hva er det som skal være klart? Jo, noe som dette: Jeg gjør nøyaktig som jeg vil. Jeg har mine egne mål som du ikke forstår, og gjør det som er nødvendig å gjøre for å nå disse målene.

Jeg tjener vår sak best ved åfølge min visjon og natur, ikke ved å gi kast på all integritet "at the drop of a hat." Ja, det er noe i det. Grunnen til noe av mitt sinne er fordi vedkommendes primitivitet viste seg så altfor tydelig. Primitive INTPer finnes de også. Jeg er et offer for menneskers primitivitet og vil ikke ha det.

Jeg er en esoterisk tenker og må være en esoterisk tenker. Jeg er på alle måter som Griffith i Berserk-serien, det er derfor den scenen der han snakker om sin drøm er så sterk for meg. På samme måte som han vil ha en venn som forsvarer sin drøm, endog mot ham, må han også forsvare sin drøm når andre vil ta den bort. En venn må vite å holde avstand, ja, man kan kanskje si at en venn for Griffith og meg kjennetegnes av sin avstandstagen og distanse. Beundre ildfuglen. Ikke røre ildfuglen. Mitt problem er kanskje at jeg forklarer meg i beste mening overfor de som er for primitive til å forstå meg. De to siste gangene dette har skjedd, har det vært med INTPer.

Uansett er jeg nød til å legge denne ballen død nå. Jeg har ikke tid til flere forklaringer. I morgen (egentlig i dag) kveld skal jeg ha nok en 5timers podcast med mine religiøse hedninger, og jeg må skrive notater før det. Dagen etter må jeg jobbe, og neste dag der igjen. Jeg ser mange Fjordland i min umiddelbare fremtid. Bare det ikke blir en Fjordman. Han er utrolig nok enda mer utstøtt i dette landet enn selv det jeg er.

Edit: Nei, tenkte litt. Vedkommende er nok narsissist. Kan skrive litt om dette, men akkurat nå har jeg ikke tid.

Et innblikk i nået

10/15/2022

Jau, hadde sånn "lønningspils" over nett for en av jobbene mine. Før i tiden måtte jeg skjule hvor mye jeg drakk. Nå må jeg skjule at jeg ikke drikker. Jeg har bare sånne store høretelefoner, og de begynner å bli slitsomme å ha på, siden jeg gjerne sitter med dem i fem timer av gangen. Snart har jeg nye podcasts. Burde finne meg noen ordentlige øreplugger å bruke. De jeg har er i ferd med å ta kvelden.

De som deltok var to idrettsfolk, en spergedame, en partyjente og en sånn praktisk pulegutt. Det var også en eldre fyr som var gift og bodde i Mexico. Det var forsåvidt mye som kom frem og jeg kan ikke gå inn på alt. Denne praktikeren hadde kjøpt seg bil da han var 16 som stod i den gamle eierens navn. Han hadde til og med blitt stoppet av politiet og vist dem mopedkortet sitt, uten at de var i stand til å skjønne hva som foregikk. Det synes jeg er kult. Loven er tross alt noe oppkonstruert noe.

Denne spergedama hadde alle trekkene jeg forbinder med diagnosen. Hun var obliviøst opptatt av å "Ja, ja, ja, jobbe-jobbe" og det kom dessuten frem at hun var aseksuell. Jeg har støtt på begge deler når det gjelder spergedamer, og måtte spørre om hun hadde diagnosen, noe hun svarte bekreftende på.

Med min intuisjon skjønte jeg at hele situasjonen ga et innblikk i fremtiden, egentlig i nået, fordi fremtiden er her nå. Hun spergedama bodde i et kollektiv med 16 personer, og viste oss hele opplegget med kameraet. Det var i det store og hele snakk om en lang gang med tallkodede dører. I denne gangen var det store langbord og kjøkkenbenker i midten, og noen små stuer med TV i hver ende. Rommene var på 11 kvadrat. Til og med kjøleskapene hadde tallkode for det respektive rom det tilhørte. I sitt delte kjøleskap hadde hun to hyller til disposisjon, fylt med yoghurt og fjordland. Hun pleier dessuten å drikke 4 redbull hver dag. På en av stuene var det en fyr fra midtøsten som satt, dessuten var det noen mørkhårede partyjenter på vei ut til byen.

Det er sånn globalistene ønsker at vi skal bo. For meg er det på alle måter en foraktelig tilværelse, for ingenting får du eie, og aldri får du fred. Det fyller meg med fortvilelse å tenke på at jeg på sett og vis valgte dette da jeg bodde i Tromsø, et slags lignende kollektiv, når jeg kunne ha valgt noe annet. Kan ikke si for mye om dette andre jeg burde ha valgt. Av idrettsfolkene var en av dem en neger. Det er på en måte snakk om representasjonen av kulturtap, utlendighet i form av han som valgte Mexico, eller steril trangboddhet i form av spergedama. Ikke et godt bilde. Det gjør meg glad for mine valg nå, selv om jeg burde ha valgt noe annet oppe i Tromsø. Jeg vil leve og dø fri som en hedning oppe i skogene. Som Bronze age pervert er inne på, det store liv krever det åpne rom.

Snakket litt om det jeg drev med, men viste dem intet, noe som er bra. Til og med noe som denne siden ville være nok til å fungere som en atombombe for normies sosialiserte sinn. På samme måte som jeg er fysisk distansert og tilbaketrukket, alle disse i Norge bor i Oslo-gryta, må jeg være åndelig tilbaketrukket. Ytterst sett skal jeg se skipet deres synke mens jeg driver bort på livbåten i en eller annen stjernefylt polarnatt.

Utover det, ekstremt mye å gjøre. Jeg forsøker å skrenke inn mine foretakender, men til og med det har jeg vansker med. En mann bør aldri forklare seg og de tingene han driver med, men jeg vil i det minste lage en slags avskjed. Det koster energi jeg ikke har. Det er vanskelig å finne dager som jeg har til disposisjon. Nøkkelen er å slanke min virksomhet ned til det essensielle.

Komplikasjoner i natten

10/12/2022

Hadde en litt uheldig episode. Etter å ha hatt hjemmekontor med hodetelefoner en hel kveld, kom jeg over noe bra musikk jeg satte sammen som video. Jeg var lei av å ha på hodetelefoner og glemte tiden på døgnet, så jeg blastet på autistisk vis den samme sangen igjen og igjen. Inntil husvertinnen på en voldelig måte røsket ut kabelen på internett, uten at jeg riktig skjønte hva som foregikk først. Jeg har aldri hatt problemer med at det er lytt tidligere, og hun har også sagt at jeg bare må spille høy musikk. Men her overskred jeg nok en del grenser både når det gjelder lydnivå og tidspunkt, alt på grunn av at jeg var sliten og tankeløs etter jobb. Noen ganger når jeg er sliten får jeg ikke til å sove. Etter å ha vært nattevakt pleide jeg ofte å sitte oppe til elleve om morgenen, som eksempel. Både overtrøtt og giret, høy på kortisol som jeg var den gangen.

Får bare ligge lavt og håpe det blåser over. Det skaper ekstra irritasjon å unnskylde seg, vet jeg, og folk mister respekten for deg. Det er bedre å være som en alfahann og si at "Mistakes were made" om temaet noensinne kommer opp, som Chateau Heartiste rådga til i hin hårde. Kvinner tenderer å tilgi fysiske slights langt lettere enn følelsesmessige slights, vet jeg, og hun fikk nok tilfredsstilt sin vilje til makt ved å røske ut kabelen. Når det er sagt har jeg en egen evne til å provosere mennesker enkelte ganger. En ting er å gjøre feil. En annen er å gjenta dem. Det, i det minste, skal jeg ikke gjøre. Vi kan kalle dette "colleteral damage" for kunsten.

Får håpe det er som i Caster of Magic. Hvis du har provosert noen, er det et barometer som tikker nedover over tid, så fremt du ikke gjør noe annet. Det spillet simulerer narsissister godt, synes jeg. Kanskje det også simulerer andre sosiale faktorer også. Vi autister kan bare forstå ting gjennom logikk.

Dette ble iallfall resultatet. Har en egen versjon uten symboler jeg skal laste opp på kvinnekanelen min.

Det er en lydglitch her som ikke finnes i originalkilden. Svært irriterende, men jeg fikk ikke til å ta det bort selv ved å rendere videoen to ganger. Jeg kan heller ikke ødelegge meg selv i forsøket på å utbedre det. Antakelig er det bare jeg som legger merke til disse tingene.

Hjernene til NPCer vil nok kortslutte, siden jeg sporter hakekors og det er snakk om en indisk gud. Det er indiske hakekors, kan du si. Det er den primitive skapning som alltid forsøker å plassere deg i et kategoriskjema. Til det kan jeg si at jeg står over all nazisme, all den tid jeg er en nasjonal-monarkist. Super betyr over, ikke sant, derfor jeg både en super-nazist og en super-anarkist idet jeg står over alt det der. Det jeg hater er sosialmennesker og den sentraliserte staten.

Min symbolisme er iallfall tifredsstilt. Det scepteret er opprinnelig et symbol på Indra, som nåværende buddhistene fortolker som en uimotståelig tordenkile som penetrerer inn til sannheten. Det er jo noe av det jeg ønsker å kommunisere. Både rå makt og en slags sannferdighet om verden.

Det er mye som foregår i disse dager, og jeg er også sosialt forpliktet i helgen. Jeg må svare både hedninger, venner, nøste opp i etterskudd og forklare et viktig valg jeg har valgt å foreta. I mellomtiden får Indra beskytte meg hvis det er noen nye som kommer etter meg.

Dualism in Norse Religion (lecture notes for Ragnarok and the End Times series)

10/9/2022

Aristotle famously states it’s a sign of an educated mind to be able to entertain a thought without accepting it. This is what I will ask you to do, to entertain the possibility that Norse religion had, or was in the process of developing dualistic aspects. It is important we don’t let logical possibilities become logical facts in this regard.

As we know there are direct links between Vedic, ancient Iranian (Iran means land of the Aryans) Greco-Roman and Norse religion, because these traditions derive from the same Indo-European roots, but were of course separated by time and by distance, and intermixed with local cults. The concept of a mother goddess is probably not Indo-European, likewise with the tribe of the Vanir, probably.

Interesting to note is that all these cultures have tales of the order of the world being created out of a battle between the gods and the giants. In Greek mythology, depending on the source, because there is some confusion between the battle against the giants and battle against the Titans in the Gigantomachy and the Titanomachy, respectively, most Titans are imprisoned in Tartarus. The exception being certain benign Titans, like Helios (the sun), Eos (the dawn) and Selena (the moon). In Norse mythology the giants have their own realm, and often wander into the world of humans and even gods. In an article I wrote in Norwegian (here: https://akroma.no/hedendom-var-naturlige-religion-er-invertert-hinduisme/) I speculate this is because the forces of nature appeared wilder, more uncontrolled and dangerous for the Norse, and more under control in the mild and temperate Mediterranean region, hence the disparity of the power between the giants of these two cultures. As I also noted, both the Norse, Vedic and Iranian tradition have the same class of gods, named the Æsir, Ashuras and Ahuras, respectively. This class or tribe of gods is associated with the human sphere, and war/law/oaths in particular.

Interestingly the Ashuras in later Indian mythology are degraded. Indra, corresponding to Thor, being a red-haired thunder god, is reduced to a drunkard. All in all, the Ahuras are painted as demons and as enemies of the gods, whereas the Devas have risen to prominence. The Devas can be understood as benign forces of nature, like fertility, peace and sunlight.

It is tempting to connect the Norse Vanir with the Devas, but we have no direct proof of that. There might also, like mentioned, be the remains of other, non-Indo-European cults inside the Vanir moniker. Ironically, Vanir based paganism survived the longest in Sweden, where Freyr was worshipped up until the 19th century in the form of the grain god. Survive the Jive has a video on this, but only on Odysee (here: https://odysee.com/@SurvivetheJive:c/corn-god:a) In my opinion the longest surviving pagan tradition overall must be the Norwegian Hulder, this supernatural creature being revered up until modern times.

The Norse and Iranian religion embraced the Æsir and Ahuras, whereas the Indians distanced themselves from that particular class of gods. It is easy to see why. Both Norse and Iranian paganism retained the militant outlook which also was a feature of the Aryan invasions into the Indian subcontinent. The Norse relegated the Vanir to a secondary role (without me offending the gods here), whereas the Iranians with the advent of Zoroastrianism forbade the Devas outright, the worshipper having to denounce the Devas after the gradual reformation of their religion from ancient Iranian paganism into Zoroastrianism.

Before I go into Zoroastrianism, I want to make a short note on the characteristics of early paganism, as seen in the Rig Veda, Iranian paganism, as well as Norse and early Greek religion. These early forms of paganism are very bodily, physical and can even be said to be naive. As Augustus Hare states: The virtue of paganism was strength, the virtue of Christianity is obedience. Kind of depressive for us older folks, the best you could be in ancient Iranian religion was a 15-year-old boy, probably because of physicality and virility. Make no mistake about it, this is the master morality and to use Norwegian - The Lord Human - Nietzsche speaks about.

Later iterations of paganism got more abstract, more decadent, more law-bound and more dualistic in a certain sense. In the Greek world this turn had its definite display under the auspices of Platonism.

Nietzsche notes in his Birth of Tragedy there is a distinct difference between early and late Greek religion. The early religion was characterized by tragedy, that is to say, the strong man going under in his battle against destiny and the gods. This can also be seen in Norse religion with the constant struggle against destiny there. Later Greek religion was more rationalized and law bound. Do good, obey, and you will get good results. This is not a feature of the earlier Greek tragedy. As for Iranian religion, their move into the abstract came in a definite way through Zoroaster or Zarathustra and his reformation of the ancient Iranian religion. So, who was Zoroaster? We can’t really place him in time. The estimates vary from 1200 BC to 500 BC, but a common estimate is to place him around 700 BC. What we do know is that he is one of the most important human beings in history. This is because he was the first to introduce the concepts of good and evil.

Zoroastrianism holds the world to be inherently good, but that it has been corrupted by evil. We can fix the world through good thoughts, words and deeds. We can defeat the corruption of the evil spirit and create a heaven on earth. The world will be made perfect after evil is destroyed. Also worth noting is that Zoroastrianism represents a movement towards monotheism, and even introduces the concept of free will for humans in our choice between good and evil. Zoroastrianism encourages moderation when it comes to pleasure. The main god in Zoroastrianism is Ahura Mazda, who will judge everyone in the end, in an event similar to the Christian judgement day. The evil god is Angra Mainyu. These represent the principle of good and evil, life-furthering and life-destruction, respectively.

There is a debate on whether Angra Mainyu is an extension of Ahura Mazda’s will, like Satan is ultimately subordinate to God in Christianity. So, what happened to the old Iranian gods? Well, they remained gods for a while, but were increasingly seen as aspects of the supreme god, Ahura Mazda. As mentioned, a believer also had to foreswear the Devas - only embracing the Ahuras. We can envision how the priesthood perhaps was more set on Ahura Mazda only, whereas a rural person retained many gods for the various sides and functions of life. The religion became more rationalized and abstract, because the gods were reduced to twelve in number. We recognize something similar in the later Greek pantheon - with the designation of twelve main gods.

This is a list of the twelve gods retained in the Zoroastrian pantheon - all possibly just manifestations of Ahura Mazda:

Ahura Mazda - King of the gods
Angra Mainyu - Principle of evil, chaos and discord
Mithra - God of the rising sun, covenants, contracts and kingship
Hvar Ksata - God of the full sun
Ardui Sura Anahita - Goddess of fertility, health, water, wisdom, war
Rashnu - An angel, the righteous judge of the dead
Verethragna - Warrior god who fights against evil
Tiri and Tishtrya - Gods of agriculture and rainfall
Atar - God of the divine element of fire, personification of fire
Haoma - God of harvest, health, strength, vitality, personification of the plant with the same name bringing enlightenment, similar to Soma
Vayu - God of the wind who chases away evil spirits
Zorvan (Zurvan Akarana) - God of time, personification of infinite time

To be very brief, the Avesta is the holy scripture of the Zoroastrian religion. It is said to have been much more voluminous, but that most of it was destroyed by Alexander the great in his plundering of Persepolis. For that reason and more he was called Alexander the cursed by the ancient Persians. In this ways Alexander has much in common with Caesar, who burned the library of Alexandria. It is hard separate Zoroastrianism and the earlier ancient religion from each other in what little sources remain. Of peculiarities that can be mentioned is that Zoroastrians left their dead on platforms in the wilderness to be eaten by wild animals. Fire being holy to them, they kept everlasting fires at various locations. The very term “magic” derives from their priestly class, the magi, who indeed were said to possess magical powers.

The Zoroastrian religion was in practice exterminated by the Arab invasion and the expansion of Islam. Some adherents fled as far as China. It took centuries of persecution, but gradually their religion was removed. Now only a few hundred thousand adherents remain. The reason for the downfall? They expended their strength and their nobility in wars against the eastern romans, the rest was lost to plagues. There was little left when the Arab invasion came.

Then some words on dualism. In my opinion it’s a natural developmental line for a religion to turn to dualism when it moves away from its original state. Human perception, after all, is dualistic in so many ways. We separate good from bad, tall from short, healthy from sick, etc. When we turn abstract and create a system to understand the world, dualism is often the result. But there are different kinds of dualism. I once attended a philosophical seminar where it was stated that dualism is not so much about complicating things, but about protesting against an unreasonable oneness. This is probably a quote from a thinker, but I just overheard this and don’t know which one.

I believe dualism in a Jungian sense is philosophically sound. In brief: Every good aspect has a darker side, and you can’t bring something good into the world without directly producing a corresponding evil. Example: Reduce infant mortality and you get more sickly children, maybe even lefties, compliments from the teachings of the biologist Edward Dutton (check him out here: https://odysee.com/@JollyHeretic:d) Narcissism is often created in children by too much praise and neglect, simultaneously. As the philosopher Spinoza states: No matter how thin you slice it, things will always have two sides. This is true, and a form of dualism in-the-world. The problem arises when we create a dualism which is out-of-this-world, and where qualities, no matter what they are, are fully separated from each other. Light without shadow, absolute truths, results without effort. These are the qualities of both Platonism, Zoroastrianism and Christianity, representing a huge philosophical mis-step. I cannot stress this enough, the keyword here is out-of-this-world and trying to isolate singular qualities. In-this-world (and reality) the thing will always have two sides.

One example of such an unreasonable form of oneness can be found with the philosopher Epicurus. The Epicurean paradox points out the contradiction between the existence of evil in the world and the supposed existence of a God who is omniscient (all-knowing), omnipotent (all-powerful), omnibenevolent (all-loving), and omnipresent (present everywhere). The Epicurean Paradox is one formulation of the problem of evil and is an argument against monotheism, that is to say, it touches into the very core of why we are polytheists and pagans.

To summarize:

Duality in-the-world (good)

Duality out-of-this-world (bad)

When it comes to ancient Iranian religion, as well as the proto-Indo-European religion in general, it must be stressed there were always certain dualistic aspects. The cosmological dichotomy between order and chaos being an obvious example. In ancient Iranian religion, this was taken further and manifested in the pantheon of gods itself, where the divine beings were separated into gods and demons. The struggle between truth (Arta) and lies (Drauga) was a central tenet. Even animals were separated this way, between useful (good) and dangerous (bad) animals. Up until modern times Norwegians have referred to deep water fish as un-fish and thrown them away, despite such species being edible and, in many cases, now held to be a delicacy.

I’m of the opinion that dualism in-the-world is central to our pagan religions, to the point where the primordial giant in its original inception aways were two beings, one good and one bad. In ancient Iranian religion, these primordial twins were called Man and Yima, the good Man killing Yima and fashioning the world. In continental Germanic paganism, the primordial giant was called Tuisto, most likely meaning twin. Snorre picked from three traditions when he accounted for the Norse Ymir, but for some reason the twin aspect is lost. I consider this a corruption which deviates from the other sources we have.

And now some words on Norse religion as pertains to dualism. All in all, I think Norse mythology is a riddle we cannot fully solve, because we don’t have access to all the parts and components of the riddle. What we do know is that the golden age ended with the figure of Gullveigi and the three maidens visiting the gods, but we do not who they were and can only speculate. Neither do we know whose heart it was Loke ate in the Iron Forest. What we do know is that the world and Yggdrasil is subject to constant entropy were things get progressively worse, particularly Loke himself - going from a helpful trickster to fully evil. I suspect this entropy, based on the diminishing of Aether as some interpreters would have it, is what gives rise to a sort of split or indeed dualism in the world. We go from a world without strife to a world that cannot hold together, where the forces seemingly negate each other at Ragnarök. And in Voluspa with the prophecy of Ragnarök I see the same dualism as was described in the very beginning of the world with the primordial giant, only having a break at the golden age, where the gods and various forces seemingly were one.

Because here is what I want you to consider, what if the entities that kill and negate each other at Ragnarök, really are representations of the same type of force?

Freyr is described as a light god, “the shining one.” He is killed by the fire giant Surtr after having given away his sword. This directly leads to the end of the universe. Could it be that Freyr and Surtr both are aspects of the good and bad qualities of light, which can bring life but also burn?

Loke the trickster and Heimdall the guardian kill each other. As Dumézil noted, the functions of Heimdall cannot be easily discerned, because he has no equivalent in the other Indo-European pantheons, but he is most definitely a guardian.

The law god Tyr and Garm guarding the entrance to the underworld, kill each other. I suspect Tyr is a simplification of the law-pair Mitra-Varuna found in Iranian mythology, much like Ymir at one point was simplified into one being. But the upholders of the order of the world and underworld become each other’s undoing.

Odin, his name meaning divine fury, and Fenrir, also a raging one perhaps representing a bad aspect of rage and vindictiveness, kill each other.

Thor or his Vedic equivalent, Indra, is described in the Rig Veda as the one smashing all obstacles. He kills the serpent Vritra which has blocked the life-giving flood and all the waters of the world, the name itself meaning something akin to “obstruct.” In the Norse end time the picture is bleaker, and Thor and Jörmungandr become the bane of each other. The aspect of the irresistible releaser of all things in form of Indra/Thor and the constrictor of all waters in the form of Vritra and indeed the world itself in the form of Jörmungandr, are seemingly forces in direct opposition to each other, which at the ending of the world become the negation of its counterpart.

In Ragnarök the dead and the living will possibly destroy each other, representing another negation. Another interpretation is that it’s the heroes of Asgard, the einherjar, and the cowards from Nástrǫnd who will be each other’s undoing. The souls of the righteous dead will after all be found in the highest of heavens.

Due to my childlike nature, I’ve always wondered about the destiny of the other gods, like Njord, possibly representing the good and abundant aspects of the sea, and his daughter, the many-faceted Freyja. There is no way to know, neither about their origin or their ultimate destiny, for we do not have full access to the riddle that is Norse mythology.

Snorre tells us there all in all is nine heavens. Three of them are named. The first heaven is Asgard itself. Then there is Andlang, meaning something like “wide expanses of the spirit” where the righteous dead will live. The third heaven, Víðbláinn, is mysterious. Possibly the dead will be allowed to inhabit it, but for now it is not known who dwells there, except for maybe Light Elves. It is there the new hall of the gods, Gimle, is said to be found. Soon this hall will require a new master.

Comments

ChildOfAsh420 replies: love it ... I totally agree, although I believe it had the dualistic aspects far before. There was always a duality to it, from the Joining of the Aesir and Vanir. The Order and ingenuity of man, With nature's power and chaos. From the first tales of Thor and Loki you can see the Balance. I think it's more of a balancing than a split duality. But both things go hand in hand. Great post and I look forward to doing another Video with you.

Lysalv replies: You might very well be right. Like Jung and Spinoza point out, reality must by necessity be bound to dualism. Because all things are interconnected, all things must have a double aspect of some sort. However, the golden age as recounted in various Indo-European myths seem to have other qualities. It is interesting to think of the "Cave Song" I mentioned, the original title being Grottasöngr. There the giantesses create a mini-golden age for King Frodi, by grinding wealth out of nothing and creating peace, to the point it is stated that nobody would kill the murderer of their own brother, even if he was brought bound before them. It is by looking at Hesoid that we get a clearer picture of the golden age. There are rivers of milk and honey, and the grain grows and is harvested, without the need for work. So seemingly this is a deviation from the double aspect, which dictates you won't get results without efforts, no light without shadow, no good without a corresponding evil.

Why is this? Plato presents a myth where the original humans were two-headed creatures, which were separated having us spend the rest of our existance searching for our second half. This is interesting on many levels, but at least we can say for sure this speaks about the creation of gender. Maybe the golden age then points towards a very primitive state, like one celled organisms having no need for gender? Possibly, but this doesn't cover the other aspects of physical reality, which, like I mentioned, must have this dual aspect.

I believe the golden age is a divine mystery we cannot access and cannot solve in this Kali Yuga, the age of Iron. We, the lesser men of rust can't even conceive how such a mystery is possible. Discovering this is for other beings in another age.

Det som kommer

10/9/2022

Denne siden er ikke en nyhetsfeed, men jeg fant begynnelsen på denne videoen interessant nok til å dele.

A Hill To Die On: Battle For Bodily Autonomy Rages On While Mis-Leaders Sabotage EVERYTHING GOOD

Hva lyder dette som?

Tvangsvaksinering med en steriliserende, DNA-forandrende og livsfortkortende genterapi.

Fjerning av fossile brennstoff

Fjerning av bruk av kunstgjødsel

Fjerning av forsyningslinjer

Drastisk reduksjon av buskap

Dette er befolkningsreduksjon og det er veldig enkelt. Før dette har de forsøkt og forsøker de fortsatt å utvanne våre homogene befolkninger gjennom Kalergi-planen.

Enhver motstand mot dette er godt, og hver mann og kvinne som deltar i denne kampen kan trygt kalles bror og søster. Og det er ingenting du kan gjøre mot disse monstrene som er for ille.

Ingenting.

Hvis du ikke er del av løsningen er du del av problemet. Hvis vi ikke tar deg med bak låven når dette er over, er det beste du kan håpe på posisjon som den laveste og mest foraktede form for trell. Her i Kali Yugas mørke må de sterke, vakre og gode vise hvem de er, og aldri, aldri vike for globalist-monstrene.

Gammel kjempe

10/9/2022

Drøm: Drømte at jeg på et eller annet vis hadde overtatt kroppen til en eldre Mike Tyson ved slutten av sin karriere. Jeg skulle bokse mot en annen neger, som var mye yngre og kraftigere. Det var ikke sannsynlig at jeg skulle vinne, men selv om jeg skulle tape ville jeg, altså den virkelige meg, motta en million dollar. Ved seier langt mer. Alt var klart ved bokseringen. Jeg måtte bare på do først. Da jeg kom tilbake var det på minuttet nøyaktig innen tiden, men dommeren var sur. Han mente at man måtte møte opp ca 3 minutter før kampen skulle starte, ikke innen minuttet slik jeg gjorde. Kampen var altså avlyst og jeg ville ikke motta denne ene millionen med dollar. Jeg tilbrakte resten av drømmen for å forsøke å rettferdiggjøre dette i diskusjoner med andre skikkelser, noen av dem kvinner, og meg selv. - I drømmesammenheng er negeren et maskulinitetssymbol. På et eller annet vis føler jeg altså at jeg ikke får lov til å være maskulin, at det er forsent. Drømmen kan også ha sammenheng med min svært lave inntekt.

Spar denne boomeren

10/8/2022

Som er tilfelle med oss ustabile kan jeg ikke ha det bra uten å falle ned i motsetningen neste dag. Har hatt en hel dag med ... outspacing, kan du kanskje si. Oppdaget at jeg hadde sittet i syv timer uten verken vått eller tørt etter å ha stått opp. Etterpå måtte jeg sove, bare for å resette hjernen og komme til en slags menneskelighet. Det er nå engang slik jeg er.

Men det er ikke uten frukt. Se bare her:

Jeg er jo en stor kjenner og erotiker. Jeg har nok vært inne på det før, det optimale liv for meg hadde nok vært å være en slags filmregisør eller modelljeger i California en gang mellom femti og syttitallet. Så lenge det var før jødene fylte opp stedet (og alle andre steder) med beaners for å myrde den ariske rase. Det er et rent praktisk hensyn, egentlig, all den tid jeg ikke kan fordra fargede kvinner. De, altså kvinnene, altså de uten kullør, måtte også putte ut for mine tjenester. Vel er jeg en sensitiv mann, men det har aldri gått så langt at jeg kan beskrives som en idealist. Kvinnene er selv med på dette spillet.

For å si noe personlig, man legger jo noe av seg selv i slikt materiale. Som sangen beskriver, jeg har også opplevelsen av aversjon mot enkelte inntrykk, idet det kan vekke minner eller assosiasjoner. I mitt tilfelle har det vært gater jeg ikke kunne gå nedover uten å føle meg uvel. Det var en del år jeg simpelthen nektet å gå ned enkelte gater i Trondheim, og med rette. Meg har blitt gjort megen urett.

Bakgrunnen for hvordan jeg fikk tak i dette materialet er meget interessant. Jeg oppsøkte en gammel video og gjorde meg et hjertesukk. Jeg ville ha tak i materialet uten vanhelligende watermarks. Dette var umulig å oppdrive noen steder, etter årevis med opplastninger.

Vel, innen 12 timer var gått hadde tp Video Restorations etterkommet min forespørsel, og lastet opp materialet i høy kvalitet og uten watermarks. Det er så sant som det er sagt. Spør og du skal motta. Loven om tiltrekning er en fordummet fornenkelse, det er sant, men den er basert på en delvis sannhet.

Så hva er det neste jeg vil be om? Kanskje mine fiender på knærne i et flammehav, mens jeg løfter pistolen til avrettelse. Eller kanskje en hel ungdomsskoleklasse linet opp, gutter som jenter, til en leksjon i ... kreativitet. Jeg er en fri mann og kan si dette, for jeg har ingen jobb som sosialist-rottene kan ta fra meg. Det er friheten jeg elsker mest av alt.

Det jeg hater mest av alt er den norske middelklassen. Det går ikke engang an å myrde dem, for de jobber iherdig med sitt selvmord på egen hånd. Det er også et spesielt sted i de iskalde deler av mitt hjerte for boomerne, denne svikende generasjon. Luksus eller død krevde de, og nå er alt de skal få død. Men når det gjelder tp Video Restorations ... Denne boomeren vil jeg spare når rasekrigen tar til. Gjennom kunsten kan meget tilgis.

Her er forøvrig en video av ham fra 1986. Han solgte musikk over disk og post. Det var før globalist-rottene ødela vår økonomi, gjorde alt til mega-korporasjoner som knuser små bedrifter, og fratar oss muligheten til å bruke kontanter. På alle vis en bedre verden. Enda bedre var denne verdenen da vi hadde en gullstandard og kvinner var jomfru til ekteskapet. Og selvsagt ... å se en muslim i Oslos gater ville vært uhørt.

For at det vakre skal bli til i verden må aristokratiet innføres, så man kan bli kvitt den motbydelige middelklassen og alle deres såkalte "idealer," noe som kun er feighet, grådighet og smålighet satt i system. Vel er jeg stor i Eros, men jeg skal tjene Cæsar når tiden er inne.

Viljen til erratisme

10/7/2022

Har fått et nytt utslag av mitt paranoide sinn. Dette er forsåvidt et nytt trekk jeg har lagt til meg etter årene 2014-2016. Jeg var ikke sånn i gamle dager. Man hadde kimer av det, men ikke disse fulle utslagene.

Hadde altså besøk. På et tidspunkt var det noen som skulle peke på noe på skjermen min. Fingeren berørte skjermen så svarte ringer viste seg momentært. Dermed var paranoiaen aktivert. Hvordan arter denne paranoiaen seg? Vel, det er en forplantende tilstand. Nå kan jeg ikke vite om skjermen er skadet uten at jeg vet det, noe som kan medføre forandret frekvensoppdatering og uharmoniske fargekonstellasjoner (uten at jeg vet det) som påvirker hjernen min over tid (uten at jeg vet det) eller når jeg gjør noe særdeles viktig (uten at jeg vet det). Når man leser seg opp forstår man at det skal svært mye til at noe ufordelaktig har oppstått, men poenget er at man ikke kan ha en endelig viten i noen retning, og dermed fortsetter det psykiske nervehjulet, potensielt endeløst til punktet av kollaps.

Dette er jo noe som handler om meg. En ting er å introdusere og bekjempe kaos og ufordelaktige hendelser, men det er en del av meg som VIL at det skal være sånn. Det ville ikke stilt seg annerledes om jeg hadde en rekke barnehageunger i bilen som sparket i setet med skitne støvler. Da ville setet kjennes skjevt på permanent basis, noe som ville forplante seg til ryggen (og til slutt IQen og penis) Et annet scenario kunne være om noen justerte speilet i bilen min. Da kunne ikke jeg vite om speilet var korrekt justert slik jeg ville ha det, eller om kulen som holder speilet på plass så det ikke siger ned på ufordelaktige måter, slik at jeg ikke har tilgang på speilet på kritiske tidspunkt, når det teller aller mest. Det ville altså bare være et spørsmål om tid før jeg ble påkjørt bakfra av tungtrafikk.

Dette er altså et utslag av et ekstremt kontrollbehov og en eskalerende disharmoni når jeg ikke får denne kontrollen, i en slags strid med entropi og en verden hvor jeg ikke har oversikt.

En slik neurotisk natur kan være en fordel på enkelte områder. Ulikt denne Stijin Fawkes er jeg en som tar vare på mine gjenstander. Jeg vil gjerne ha tingene mine slik de er ut sin levetid, og om de må byttes ut, er det jeg som bestemmer når og hvordan. Jeg unngår også blatante former for utnyttelse og løgn, slik som de globalistiske steriliseringsvaksinene. Men samtidig må jeg godta at jeg lever i en verden av entropi, hvor jeg ikke kan ha kontrollen på alt.

Det er to skoler som kommer inn her. Nietzsche hevder at jeg må kontrollere min natur med en mestervilje? Og hva er denne mesterviljen? Jo, det er mitt stoiske verdisett og min kjerne som apollinsk entitet. Stoikerne hadde som praktisk grunntese at det er ting jeg kontrollerer og ting jeg ikke kontrollerer. Jeg må fokusere på det jeg kan kontrollere, nemlig mine reaksjoner på en verden av ukontrollerbarhet og entropi.

Pærekraftig utvikling

10/7/2022

Jeg jobber på vegne av en hjelpeorganisasjon for å avklare, kommunisere og redegjøre hvordan man kan utbedre, planlegge og tilpasse et inkluderende samarbeidsprosjekt, med hensikt av å effektivisere, konsentrere og utarbeide en tilrettelagt innhøstingsprosess.

De subsidierte jordbrukstproduktene, 1 stk bærsamarbeidsinnhøster, samt 1 stk inkluderingsristebrett, kostet tilsammen 60 kroner.

Jeg glemte å si at man kan bruke reddiker enten til å lage frø av, eller spise rotfrukten. Man får sjelden til begge deler, da rotfrukten blir gammel når frøene er klare. For en bærekraftig innhøstingssyklys må man altså oppstykke, oppdele og avtelle hvor mange produkter som går til henholdsvis frø og rotfrukt.

De som ikke samarbeider plaffes loddrett ned av mine barnasoldater på crack og kokain.

Stoisismens triumf

10/5/2022

Jeg nådde et nytt bunnivå forleden. Som en gave til meg selv hadde jeg kjøpt en prosjektor. Den ankom i defekt tilstand, til punktet at ingen av knappene virket. Gaven til meg selv ble altså omgjort til frustrasjon og en demonstrasjon av uflaks, for det virker som om disse tingene bare hender meg. Utrolig. Fra et emosjonelt perspektiv var det altså katastrofalt. Det er ikke akkurat nyheter, men jeg fikk selvfølgelig erratisk raserianfall av å holde på med opplegget, egentlig en lang periode før, hvor en knappenål ikke kunne falle til gulvet uten at jeg kollapset.

Jeg måtte altså sende opplegget tilbake og ta meg av det snarest. Dette i en tid hvor jeg er på kronisk underskudd med alt det jeg holder på med, hvor nye forpliktelser maser, og jeg må til og med ta meg av det omkringliggende rundt sosiale besøk, osv. Det nådde et punkt hvor jeg følte at jeg ikke kunne mer, at nå ville alt kollapse, og at jeg ikke ville greie å gjøre de rudimentære tingene som er ventet av meg. Svært sjelden har jeg kjent en så dyp negativitet.

For første gang på lenge var jeg fristet til å ty til flaska. Jeg har jo en flaske cognac stående som jeg fikk som 40-årsgave. Jeg ville bare glemme alle problemene. Trangen til å drikke ble ledsaget av at jeg lyttet til denne sangen av Afroman:

Dette er nok en av hans beste sanger og tilkjennegir en dyp smerte. "Kanskje vil ingen dø denne gangen." Det er også en tilkjennegivelse av en mann som er dypt festet til sitt ego og sine følelser, som han ikke er villig til å gi slipp på. Smerten er felles, men vår natur er ulik. Jeg vandret altså til sengen uten å ha tydd til flaska. Å legge meg er forøvrig den eneste måten jeg føler en slags lykke og komfort, på grunn av kombinasjonen av fantasi og kroppslig varme. Da jeg våknet hadde den negative følelsen forsvunnet. Alkoholen ville altså bare vært et lag i mellom denne prosessen av forløsning, som mye annen rus, sikker nok. "This too will pass," lyder ordene fra de vise.

Jeg unngikk i det minste den kollapsen jeg fryktet og avveide nå mine valg. Jeg er såpass rystet over denne prosjektoren at jeg helt har mistet lysten på et sånt verktøy, for nå. 6000 kroner vil komme min vei snart for dette "mandagsproduktet." I tillegg har jeg penger fra to andre kilder. Jeg kunne doublet down og kjøpt en ny og dyrere prosjektor av et annet merke, men nei. Jeg kunne også gått survialist og kjøpt ti nye av den skotypen jeg samler på, men det gikk opp for meg at sko med fordel ikke kan lagres i mer enn 20 år, på grunn av at gummien hardner og forvitrer. Det er altså ikke noe poeng.

Kanskje var dette en intervensjon fra gudene, eller i det minste noe jeg kan vende til min fordel. Hva trenger jeg? Jeg trenger en ny bærbar med Office på, og en eller to harddisker til å lagre skrifter. Kanskje bør jeg vie en større periode for å få sortert alt sammen, fordi på grunn av det kaoset jeg lever i er det omtrent umulig for meg å skrive noe. Jeg har nådd veggen, fordi alt fremstår som meningsløst rot som lammer meg. Istedet står denne hovedpc-en her som en multimediamaskin som alltid stjeler oppmerksomheten. Jeg må bort fra dette maskineriet, men kan ikke overvinne den ansikt til ansikt, fordi rotet er umulig å skille fra det jeg trenger å arbeide med, og jeg vil alltid falle for blinkende lys og lette oppgaver. Den gamle bærbaren jeg har er innen nå blitt for treg til å kunne gjøre stort.

Jeg kjøpte jo en ny arbeidspult av en grunn. Så kan jeg lage en ny nukleus med bare skrevet materiale, på en disk eksklusivt til formålet. Dette på en bærbar med en stor skjerm. Jeg har allerede en god kandidat i syne.

Det er interessant å vite at jeg har overvunnet de deler av meg selv som ville hensynke i fortvilelse, eller som ville ty til rusen på grunn av en immanens med følelse og ego. En gang var jeg sånn, kanskje, men jeg har forandret meg. Som det heter seg: Lidelse er et valg. Man trenger ikke føle noe som helst.

Jeg gjorde meg også noen svært gode filosofiske tanker. I meg lever denne ånden av genius, fordi jeg når frem til ting bare de største menn ellers får lov til å berøre. Jeg er nok denne todelte Odinsskikkelsen, kombinasjonen av svært høy og svært lav, kongen og tiggeren.

Nye forsøk, altså. Det kan jeg påkoste meg. Ingenting av dette er varig uansett.

Apen tenker igjen

10/3/2022

Den tenkende ape har tenkt igjen, og han er god til det. Etter min mening representerer han det ypperste av black pill eller rasjonalisme du kan få som lett tilgjengelig podcast. Av den grunn er han farlig, og bør best inntas i små doser.

Jeg er i det store og hele enig i det som blir sagt. Motgang kan virke oppbyggende og kan hjelpe deg å bygge muskler av ulikt slag, men for mye motgang ødelegger deg og sørger for at du aldri reiser deg igjen. Verden er et fysisk sted og du kan ikke anvende deg av en avgrunn. Ethvert spedbarn trenger melk og kjærlighet på de kritiske tidspunkt, og hvis ikke er det umulig å vinne frem. Slik det er har flere og flere menn blitt gjenstand for denne drepende motgangen, fordi menns behov ikke betyr noe i denne vår kvinnestyrte (og døende) sivilisasjon.

De brøleapene som kauker at man bare skal presse gjennom fordi det var det de gjorde, viser en "Survivor bias," fordi de kun var gjenstand for den type motgang man reiser seg fra. En fiolinist blir ikke et geni av å øve i 10 000 timer, fordi det er noe som heter talent, og dette er iboende og fysisk. Likeledes reiser man seg ikke etter å ha blitt sparket ned hundre ganger, fordi man har sin fysiske begrensning. Noter at det mentale og det fysiske er direkte forbundet med hverandre, ulikt det platonikerne sier.

Det jeg tar fra dette er hvor stor avstand jeg tar fra de som filosofisk sett mener at "Everything is mind." Sannheten er motsatt. Det er det enkle og basale som gav opphav til forestillingen i en Schopenhauersk fortstand. Når ting ikke funker er det ikke nødvendigvis din skyld, fordi du tenkte på den måten. Det er festet til enkle fysiske kjensgjerninger. En mann kan ikke tenke seg ut av en rullestol, og afrikanere blir straffet for å være afrikanere ... fordi de er afrikanere, ikke fordi de hadde feil holdning.

Så ja, survivorship bias fra brauterne og sinnelags-platonikerne som kulminerte i den latterlige loven om tiltrekking står i veien, og hindrer faktisk utbedring av noen tilstand. En ting er å bare tenke negativt og beseire seg selv på den måten. En annen ting er å omfavne illusjoner og ønsketenkning. Her er både flokkmennesker og narsissister like skyldige, fordi ingen vil ha ødelagt sin illusjon.

For min del ble jeg slått erratisk altfor tidlig og kan ikke reise meg som et helt menneske. Jeg kan bare gjøre de tingene jeg gjør med de tingene jeg har, og jeg kan bare gjøre det på min måte. Forklaringer og "godkjennelse" fra de som ikke er som meg, og som ikke engang kan forestille seg å være i mine sko, utgår. Jeg er lei av dogmer og regelrytt.

Forførelse

10/3/2022

Laget denne vesle remedieringen av mesterverket Barry Lyndon, satt til musikken av de dødsdyrkende The Doors

De sier at dette er den største forfølelsesscenen i historien, og jeg tenderer å være enig. Spesielt siden jeg er for lat til å se så mange forførelsesscener. Opp igjennom tiden har det mest blitt til at jeg spolte meg frem til sexscenene. Det interessante er at forfølelsen skjer ordløst, for bare snakket har jo uansett begrenset verdi, og at mannen vinner frem ved å utvise sårbarhet. Det er en felles sårbarhet, kan vi si.

Det har blitt sagt at jeg ligner skikkelsen Barry Lyndon, og det stemmer nok. Kanskje en kursorisk likhet i utseende, men også i moralsk karakter og i ulykksalighet gjennom livet. Når det er sagt har jeg nok mer til felles med Lady Lyndon i denne scenen. Hun er "skittish" (jeg misliker å bruke engelsk) og herjet av sitt liv, og behøver noen til å redde henne.

Det kunne jeg behøvd også, men virkeligheten fungerer ikke på den måten. Jeg er jo en freak sammensatt av krefter og størrelser som ikke kan bli godtatt av noen, og naturen og kvinner (det samme) kan ikke tilgi de tingene jeg har gjort mot meg selv.

Mens jeg satt der i mitt personlige mørke, som berettet om nedenunder, gikk det på et tidspunkt opp for meg at jeg ikke kan få noen av de tingene jeg ønsker meg. Selv ikke i det minste. Jeg er fraskilt mine egne ønsker av en uoverstigelig avgrunn.

Ustabilitet

10/3/2022

Som mange av mitt slag er jeg inherent ustabil og kan bli slukt av mitt personlige mørke, gjerne på tilfeldige tidspunkt. Når dette skjer mister jeg meg selv, alt av idémessig innhold og det jeg arbeider med, men også meg selv i en fysisk forstand. Dette har nå skjedd atter, i en periode som varte fra lørdagen og frem til nå på mandag.

På søndagen skjønte jeg at jeg ikke ville greie å lage mat for å spise noe. Jeg vurderte å gå ned til bensinsstasjonen for å kjøpe en pølse, men syntes det ville koste for mye hvis jeg kjøpte en brus i tillegg. Ja, jeg har en ny periode som blakk. Jeg utsatte avgjørelsen, endte i sengen, og da jeg ville rusle ned for å skaffe mat og brus, var det blitt for sent. Jeg hadde altså et helt døgn uten annen mat enn en gammel salat. Det ga meg raserianfall da gaffelen på fatet falt ned og traff høytalleren, uten at jeg kunne velkontrollere om det ble hakk i den, altså høytalleren, da jeg ikke oppfattet på hvilken måte gaffelen falt.

I slike perioder eksisterer jeg i en fantasiverden og holder på med svært mørke ting. Jeg skaper en del narrativer, men dette er gjerne ting som er utenfor rekkevidde for de fleste mennesker. Med andre ord tjener jeg ikke noe på det.

Nå har jeg stabilisert meg selv og kan begynne prosessen med å rydde huset. På fredagen får jeg besøk, noe som gjør at jeg må flytte notater og skrifter på datamaskinen, og rydde opp i bokmerker. Det hjelper ikke på mitt personlige kaos, for jeg har mistet oversikten for svært lenge siden. Besøk er på den måten anstrengende, men selvsagt velkomment på andre måter. Denne gangen skal jeg holde med en person som vet å opportunere seg, til punktet at vi skal gå på skattejakt.

Hva gjør jeg med dette mørket? Det aner jeg ikke. Prisen er høy, men det blir i det minste noen kule gudinnevideoer utav det. Jeg må nok leve i hundre år før jeg får en femhundrelapp (med influasjon) for dette materialet. Kunsten er i sannhet tapt.

Brorskapet har gjenoppstått

10/1/2022

Jeg har gjort som jeg henledet til og figurert i offentlighet med min tisselur. Dette hos hedningeforbundet som kaller seg Greyhorn Pagans. Så lenge det ikke ender med å bli gråhårs paygays. Hehe!

Det er noen ankepunkter. Jeg pleier alltid å bli nervøs når jeg har alles øyne på meg i enhver offentlig sammenheng, det være seg en tale eller fremføring. Denne nervøsiteten varer alltid rundt et minutt, og så er jeg varmet opp og kan egentlig snakke med hvem som helst om hva som helst, uten problemer. Dette henger sammen med min natur som kvinnelig hypersensitiv og neurotiker og kan tilsynelatende ikke utbedres, heller ikke med trening. Hvis ikke kunne jeg betalt ti mennesker til å lytte til meg, mens jeg gikk inn og ut av et rom og gjorde samme type innledning. Det skal legges til at vi hadde sittet og snakket sammen en stund før den personlige presentasjonen av oss. Det er altså når det er noe offisielt og viktig at nervøsiteten kommer. Jeg greier ikke å jukse meg forbi det, med mindre jeg skulle drikke meg full. Det gjorde jeg en gang ved en biblioteksfremføring i Tromsø klokken elleve på dagen, noe som naturlig nok innebærer andre problemer. Jeg fremstår nok litt nervøs i begynnelsen, og litt distre utover, fordi jeg klarer ikke å navgi helt de tingene jeg snakker om. Ellers gikk nok opplegget er greit, selv om jeg synes det er pinlig og ikke får meg til å se på videoen. Utover det er det vanskelig å få inn et ord hos disse ekstroverte og snakkesalige amerikanerne, men det er jo en del av gamet. I de vellykkede delene snakker jeg om dualisme i norrøn og iransk religion, og kommer med noen filosofiske korrigeringer. Opplegget varte svært lenge.

Jeg har jo en inhibert skamfølelse og er generelt temmelig bekymringsløs i livet, derfor bryr jeg meg ikke stort. Slike podcasts har bare en forbigående verdi og vil stort sett bli glemt, dette til og med hvis du er eller skulle bli en kjent skikkelse. Selv motstanderne til Richard Spencer orker ikke å dra frem det han eventuelt skulle ha sagt og gjort i offentlighet i gamle pods og fremføringer, fordi absolutt ingen av partene oppfatter det som viktig. Gjorde meg ekstensive notater som jeg skal transkribere her på bloggen i en egen bolk. Jeg er jo på tross av meg selv en ganske boklig, formell og nøye person.

Men her er opplegget. Jeg hadde jo eksplisitt tatt avstand fra enhver form for brorskap og knekteri. Dette i denne svært gamle videoen, som jeg heller ikke husker detaljene av nå:

Uansett mine forsøk viser det seg at brorskapet bare gjenoppstår, fordi jeg kan ikke unnslippe meg selv. Menn er mine verste fiender, det er sant, da gjerne i form av mannlige sosiopater og narsissister, eller en mobb. Men menn er mine nærmeste allierte og støttespillere også. Jeg har omtrent ikke et forhold til kvinner i det hele tatt. I det minste kan man si at jeg har byttet brorskapskrets. Mitt forrige brorskap bestod av skrivende og intellektuelle, men det ble for lite "hands on" og for mye sitting i et platonisk og livsfjernt elfenbenstårn for min del. Jeg har også frasagt meg vennskap med en politisk aktiv narisissist i den senere tid, samt en allianse med en mann som er langt sterkere og mer kompetent enn meg, fordi to som er så ulike på absolutt alle felter ikke kan holde sammen uten kræsj og tragedie. Men disse hedningene er altså på mitt nivå på omtrent alle områder. Hvor skal jeg begynne? Punkt en er vel når det gjelder genfeil og den mutational load i Duttonsk sammenheng. Jeg kunne ikke sittet sammen med granittkjevede chads som puler milevis med kvinner, fordi, øh, da måtte jeg skyte dem med fem skudd med hulspiss fra min Glock 17 (hei blå!). Vi er også på omtrentelig samme nivå når det gjelder intelligens, selv om jeg mener at jeg har spesielle evner innen kunst og filosofi og til enhver tid evner å unngå at logiske muligheter blir til logiske fakta på arbeidermåten, samt når det gjelder verdier, selv om disse er aktive i livet og med kvinner, der jeg er amputert. Disse menneskene er også hands on i livet, og deler mine verdier med selvberging og det å unnslippe moderniteten. Jeg lyver til meg selv om jeg sier at jeg vil være en gårdbruker som står opp hver morgen for å gjete geiter. Jeg vil være en aktiv intellektuell som er fritatt moderniteten i mitt eget frie område. Det innbærer kanskje en liten gård der jeg er fri fra normies (lawful goods, neutral goods) sosiopater og narsissister (neutral evils, chaotic evils) innvandrerhorder (true neutrals) og globalister (neutral evils), der jeg fortsatt kan drive med det jeg driver med, i henhold til min sensitive og skapende natur. Denne gården må ha et ekstensivt matlager, et skjult maskingeværrede for å holde politiet unna, og hvis de kommer tar jeg en 10-12 av dem med meg. Ideelt sett skulle jeg hatt en kvinne og egne barn der, men det er nok noen lysår unna mine muligheter, dessverre. Men da kunne jeg altså ta kvinne, barn og geiter bakfra og virkelig selvrealisere meg selv. Hehe! Det er ikke helt sant. Det vil være sant hvis du fjerner en av kategoriene. [Insert politianmeldelse her]. Jeg vil altså ende med å pule ungene og geitene. (Stav navnet mitt riktig til politianmeldelsen.)

Her er greia. Jeg fikk et rush og et kick av å delta i denne fremføringen, og en slags følelsesmessig tilfredsstillelse. Dette viser hvor isolert jeg lever og at jeg har behov for denne type sosial utveksling, og mer. Sånn nettgreier er jo en ting, men det er iallfall en begynnelse. Jeg mener jo også at Nordmenn ikke er mitt folk mer, og at vi likesinnede må søke oss sammen i denne vår sivilisasjonsundergang. Ytterst sett kunne jeg tenke meg å ha noen av disse menneskene gående på gården min som væpnede henchmen og støttespillere. Man må starte helt på nytt og jeg er en som bygger og skaper, er jeg enn svært lite praktisk av meg. Et fellesskap må det være, og det er nok noe av det jeg savner. Det må bare være min type fellesskap. Slike fremføringer handler ytterst sett om å svinge egoet sitt rundt, og fellesskapsfølelsen. Jeg har altså behov for å fremme mitt ego og befinne meg i et fellesskap med min type menneske. Jeg føler jeg har dette med flere av disse skikkelsene, spesielt rollespilleren med de stikkende øynene, og jarlen sjøl. Han havnet jo i slåsskamp med en dørvakt som forsøkte å påføre ham masketvang, og likte nok at jeg sa at jeg håpet at han påførte dørvakten smerte den vesle stunden slåsskampen varte, noe som er helt genuint, fordi jeg hater den type flokkmenneske. Han så også en stor sannhet om meg, fordi han uttalte at de nøgne damer "Lys" og "Mørk" er mine museer, som jeg er avhengig av for kunstens skyld. Han har så rett, så rett, og han så dette fordi vi utifra min vurdering deler en natur, sånn røft regnet. Som meg er han en hyperseksuell, amoralsk skikkelse som er opptatt av personlig frihet og unnslippe modernitetens onder. Hva kan jeg si? Jeg trengte dette. Nervøsitet eller ei, måtte det bli mer.