Hvem er jeg? Vel, jeg er Odin. På tide å kjenne kongenes kraft.
For de som kjenner til Babylon 5, Vorlonene pleier å spørre "Hvem er du?" Skyggene spør deg "Hva vil du?" Dette signifiserer respektivt forskjellen på væren og tilblivelse. Egentlig er å svare på ett av disse spørsmålene er å utelukke det andre, men jeg ser det ikke på den måten. Min filosofi består på et vis av å kombinere både væren og vorden (tilblivelse). Hadde vært interessant å gått dypere inn i denne materien atter. Hvem er jeg? Vel, jeg er Odin. På tide å kjenne kongenes kraft. Hva vil jeg? Vel, jeg vil det Odin vil. Nemlig å beskytte Heimdalls ætt fra undergang.
0 Comments
Jeg snakker litt om hvordan jeg har tenkt å overleve det kommende ragnarok.
Dra? JA DET ER DEN TYPE TING VI IKKE GJØR HER. Må få ordnet den låsen på gullburet :/ Men det er akkurat det. Feene trigger min Fe, altså INTPens barnefunksjon, som er eksterne følelser. Jeg har et ekstremt simplistisk forhold til sommerlette hopp, kvinnesmil og dryssende blomsterstøv. Noen dypere form for følelse er uforståelig for meg. Jeg er jo bare et barn. Det trigger min Si også, altså den indre sansing, som er min ungdomsfunsjon. Men det er en historie for en annen gang. Come away, O human child! To the waters and the wild With a faery, hand in hand, For the world's more full of weeping than you can understand. Skulle du ha sett. Udyrene fikk i det minste en riktig om seg selv. Når det er sagt hater jeg den konforme middelklassen mer enn selv dem.
I denne verden har jeg blitt for lenge
Det eneste rettferdige er å forbanne dette liv Jeg er lei av å tape Lidelse forbi all lærdom La meg ikke lide mer Ikke lide mer Gå fra meg Vik fra meg La mitt skrik være taushet Bah, bah, bah, blir det ingen ende på de dårlige spådommene. Har lyst til å kaste alt og starte på nytt.
Four of Swords - Reversed In the Moon position Home matters. Meaning: Prison. Excessively strict environment. Exile and depression. Abandonment. Exhaustion caused by battling overwhelming odds over an extended time. Fruitless struggle. The Lovers - Reversed In the Mercury position Business matters and skills. Meaning: Temptation. Infidelity. Sweet nothings. Unworthy suitor. Careless treatment of others. Division. Conflict. Longing and frustration. Wasting in waiting. Love thwarted by interference and jealousy. Seven of Swords In the Venus position Love and relationships. Meaning: Resignation. Acceptance. Limited success. Releasing of the old renews the spirit. Rejecting outside expectations for an individually fashioned lifestyle. End of an ordeal. Negotiations. Independent thinking. Confidence. Release from the grip of material questing for higher pursuits. Queen of Cups In the Sun position Fame and achievements. Meaning: A woman of imagination. Romantic, compassionate air. One who encourages the dreams and talents of others. Generosity and care. A loyal lover. A genuine heart. Virtue. Protection. A cultured, refined woman who is wise in matters of the heart. For a male querent she can represent true love; for a woman a romantic confidant or rival. Even as rival she is just and honest, believing in fair play. The Wheel of Fortune In the Mars position Adversity and opposition. Meaning: Surprise. Change of fortune. Unexpected turn of events. Good luck. Progression. Windfall. Measurable time or natural cycle. Upturn of the wheel. Improvement. After struggles, obstacles give way and plans engage. Breakthrough and movement. Blind fortune. Chance. Moods of fate. Surmounting difficulties. Relief from another's oppression. The Wheel of Fortune can herald random change neither sought nor deserved, reminding us that fate sometimes rewards the unworthy while denying those deserving of luck. The card also carries a warning to the vain and fame seekers, in that what went up must come down, and at times depicts the figure atop the wheel with the ears of an ass. The wheel can represent a natural shift of circumstance or phase in life, such as the change from adolescent to adult, adult to middle age, etc. Nine of Swords In the Jupiter position Gain and expansion. Meaning: Nightmares, suspicion, and insecurity. Depression weighing one down. Worry and delays. Longing and misery. Pining for a loved one. Distress and obsession. The haunting of past hurts and injustices. Debilitating, unhealthy situation. Unrelenting enemy. Loneliness. Indecision. Bewilderment. Premature end. Eight of Wands - Reversed In the Saturn position Restrictions. Meaning: Change of heart. Remorse. Quarrels amidst partners and friends. Pangs of conscience. Cost of being unprepared. Choosing to let an opportunity or love die. Fear someone or something too hard to handle or a price too high to pay. Dette er til nå menneskehetens høyeste punkt. Ære endeløs. “Those who are hardest to love need it the most” - Socrates The Fairies follows the lives of the two beautiful fairies, Harmony and Rhapsody who live in Fairyland, at the Bottom of the Garden. The Fairies is “pretty, pretty, pretty” – with magic, fantasy, beauty, music and peace. There is always excitement around Harmony and Rhapsody and all of their Fairyland friends as the fairies explore their world through play and adventure - a magical world full of laughter, singing, dancing, and of course fan-fairy-tastic fun! Fairyland is a surreal, fantasy garden, entered through a door at the base of the Magical Mystery Tree. Only good things happen in Fairyland – it is a truly magical world where everyone drinks frothy banana milkshakes, flowers giggle, fairies appear and disappear with the twirl of a wand and music and dance abound.
Jeg har utviklet en ny perversjon. Jeg forsøkte i det lengste å unngå dragningen mot sommerfuglvingene, men det er nok som vanlig fåfengt. Men det er i det store og hele logisk. Sånn fekostyme er (symbolsk sett) det ypperste av feminitet. Det er ikke annerledes enn en kvinne som ser videoer av muskuløse mekanikere flekket med olje. Dog, sannheten går nok noen hakk dypere når det gjelder meg. Det er to forklaringer som ikke er gjensidig utelukkende: Såg denne for en tid tilbake. Fra minnet: Autister liker sånt opplegg, fordi det handler om overseksualisering, ungdomsfiksering, en forenklet verden med tydelige sosiale signaler, lengselen mot barndom og traumer. Autisten er fra før av både overseksualisert og ungdomsfiksert (dette henger sammen) grunnet en mer maskulin hjerne og muligens grunnet høyere testosteron. Traumene forsterker disse trekkene, og en autist blir lettere traumatisert, grunnet ekstrem følsomhet. Er sikkert en del av fremstillingen her jeg ikke får med. Den andre forklaringen fant jeg i kommentarfeltet: Men who don't have women become obsessed with places where women are. Most of the characters in that show are female, and likable. If they were humans that had the same personalities, all of them would make exceptional partners. Writing them off as autists is a mistake. This is a modern version of hoard formation. In the past wild men would mass into an army and invade civilization looking for women. That instinct is distracted by the pretty colors coming out of the box. The same thing happens with anime. I suspect that if these men didn't have this type of outlet, society would have collapsed much sooner than it has. If feminists are successful in destroying shows like this, and anime, as they have gaming and comics, the last of the non-violent outlets will be closed and these lunatics will finally do something. Look for something a lot like a Western version of ISIS to form over the next few years. Alt dette er nok meg, og mer. Som noen påpekte det, forby anime og dataspill, og vesten kommer til å være gjenerobret av blodtørstende krigerhorder i løpet av få år. Jeg. Skal. Ha. Sommerfuglvingene. Fant enda mer gull i kommentarfeltet: Another aspect possibly overlooked is SPD or Sensory Processing Disorder, in some cases with autism or aspergers (myself included) there can be an increased sensitivity towards colour. If you look at some of the other subcultures such as furries for examples a lot of it can be all based around extreme colours. Dette er jo meg. Jeg er ekstremt fascinert av lys og farger. Det er som kokain for meg. Hva kan jeg si? Jeg ble født som en større sjel enn denne verdens steiner. Nå råker det mot tragedie for de fleste. Kanskje kan jeg unnslippe og bo som en neanderthaler i en geitegård, og kidnappe en sart skapning for å tilfredsstille driftene. Ytterst sett blir det å skape seg en jernborg og danne en jerngarde for å holde på feene. Edit: Min farmor begynte å se barnetv mot slutten. Åpenbart fordi hun hadde asperger. Kanskje var hun INTP også. Hadde vært interessant å finne ut, men jeg har ikke nok data. I så fall var hun omtrent det eneste mennesket fra den familien.
Som man vet er jeg både overtroisk og troende til nesten hva som helst. He he! Den jeg frykter mest på en Szondi-test er bildet av galningen, fordi den du frykter aller mest å møte i en mørk bakgate, er deg selv. Mitt poeng er at jeg lever i et rasjonelt og irrasjonelt univers til samme tid, og at begge disse eksisterer med samme grad av validitet, dog med varierende kraft. I et magisk og hedensk univers er synkronistetene mange, fordi dette er tegn fra gudene.
Så hvordan arter denne magiske urealismen seg? Vel .... her forleden stod jeg og vasket kopper. Jeg mistet taket i en kniv som skled fra meg. Da jeg tittet ned i kummen hadde to kniver og to gaflet tilsammen dannet en firkant. Gaflene pekte til hver side. Tåpelig nok bet jeg ikke merke til hvordan knivene stod. Om begge pekte opp, eller om den til høyre pekte ned. Har en forestilling om at den pekte ned, men dette kan være et falsk minne. Den til venstre pekte definitivt opp. Dette må da være et tegn, men på hva? Bestikket dannet hashtag symbolet, altså #, gafler til siden, kniver opp og ned. Det kunne minne om trippelkorset til jerngarden, men der er det altså tre streker som går opp og ned. Vi kan fortolke utifra denne drømmefortolkningen, fordi for meg er det ingen forskjell på en våken og drømmende verden: https://www.cafeausoul.com/oracles/dream-dictionary/utensils Kitchen utensils are associated with changes you are making. You use them to take what you need in order to find nourishment and self worth. Like food, the symbolism is exploring fulfillment. The difference between a fork and a spoon is their shape. A spoon suggests what you need to hold onto in order to feel satisfied, while the fork is more symbolic of taking a stab at something, or making a change in direction that will help you provide for yourself. The fork can also symbolize choices or a crossroad, as in a 'fork in the road.' The knife can symbolize ideas that are painful or the cutting away to get at the truth. A spatula is associated with turning something over or seeing another side of the situation. Dette er nok et slags varsel eller en kommentar til de livsforandringer jeg gjør nå. Det synes å si at jeg må handle og ta et stikk gjennom gaflene, og at jeg må kutte til sannheten med knivene. Handling/risiko og ytterligere sannhetssøken, altså. Dette var mønsteret som dannet seg for meg i kummen den dagen. Dog, jeg likte ikke at min tarot-reading var så negativ. Som sagt, mine fiender rører seg, og jeg vet på hvilket område .... ennå vet jeg ikke hva jeg bør gjøre, for jeg vil nødig sensurere meg selv, gitt gjenervævelsen av min identitet som ubalansert kunstner. Ifølge denne konsultasjonen er jeg nedlesset i fiender og vil fortsatt oppleve en periode med stillstand, til jeg tilslutt kommer ut av det. Jeg har en anelse om hva svina vil bruke mot meg. Lurer på hva jeg skal gjøre med det.
Nine of Swords - Reversed In the Querent position Represents the querent and the question, as well as the primary influences surrounding him or her. A court card here might refer to the querent or some dominant person. Meaning: Shame. An imposter. A state of denial. Unrequited love. Cruel gossip. Eight of Swords In the Subconscious Mind position Along with the next card, represents the subconscious mind of the querent. Gives information on the hidden influences which effect, but are not detected by the querent. Meaning: Frustration and fear. Feeling powerless and at the mercy of outside forces. The controlling behaviour of others. Unfair treatment. A pawn. Not having the ability to adequately protect oneself. Vulnerable to deceit. Scapegoat. Pleas falling on deaf ears. Being misunderstood. Being used. A temporary situation that will pass. Three of Cups - Reversed In the Subconscious Mind position Along with the previous card, represents the subconscious mind of the querent. Gives information on the hidden influences which effect, but are not detected by the querent. Meaning: Remains a positive card, but indicates material pleasures with a less emotional component. Small gains. Wasting resources. Exploiting the environment or kindness of people. Seven of Swords In the Conscious Mind position Along with the next card, represents the conscious mind of the querent. Gives information on the thoughts and feelings of the querent toward the nature of the question (which may or may not be in harmony with cards 2 & 3). Meaning: Resignation. Acceptance. Limited success. Releasing of the old renews the spirit. Rejecting outside expectations for an individually fashioned lifestyle. End of an ordeal. Negotiations. Independent thinking. Confidence. Release from the grip of material questing for higher pursuits. Queen of Wands In the Conscious Mind position Along with the previous card, represents the conscious mind of the querent. Gives information on the thoughts and feelings of the querent toward the nature of the question (which may or may not be in harmony with cards 2 & 3). Meaning: An intelligent woman with a warm heart. She is admired for being self-made, having earned her standing in the world by way of her own hard work and talents. This experience makes her sensitive to the struggles of others she finds worthy. Courage, conviction, high ideals. A steadfast supporter. A woman who stimulates and teaches those around her. A person of intellectual influence. Politics and education. While she enjoys luxury, she values accomplishment and attempts to leave her mark on society. Temperance In the Past position Along with the next card, this card sheds light on the querent's past. Indicates past events or influences which relate to the current question or problem. Meaning: Tempering. Moderation. Adaptation. Managing a volatile situation in a calm, thoughtful way. Grace under pressure. Healing. Balance, reflection, and patience. Having clear boundaries. A confident and outspoken survivor. Bridging two very different worlds. The successful mixing of two opposites. Combining materials. This tarot card is sometimes called the Art card and speaks of visionary art that brings ideas from one world to the next. Being of two worlds. Ability to adapt. Beneficial transformation. Successful combination of ideas, lifestyles, or people. Creating a nurturing, appropriate environment. Caring for one's health. Repose. Feeling protected and removed. Guardian angel. Self-control. Compatibility. Blending and harmony. Finding inner peace. A period of waiting and constructive use of time. Eight of Pentacles In the Past position Along with the last card, this card sheds light on the querent's past. Indicates past events or influences which relate to the current question or problem. Meaning: Employment. Commissions. Schedules and deadlines. Focus. Creative work. Skills and talents put to good use. Knowledge and experience. A large project or business running as a welloiled machine. Maturity of business. Accommodation. Achievement. Success. Income. Finding one¹s niche in life. Five of Swords - Reversed In the Final Outcome position Along with the next card, this card represents the final outcome or potential future events or influences. Meaning: Excessive force. Gossip and slander. A malicious person or group. A threatening situation. Ambush, sabotage. Need for caution. Protection in numbers. The Lovers In the Final Outcome position Along with the previous card, this card represents the final outcome or potential future events or influences. Meaning: Union of opposites. The promise or potential for love and romance. Partnership. Attraction, chemistry, lust. Magnetism. Harmony. Play. Joy. Humour. Romantic interlude or amorous encounter. Restless imagination. The crystallizing, projecting process of "blind love." High hopes. Flare of desire. Friendship, admiration, and affection. Communion. Sharing. On a deeper level it can represent transformational power of love. Inspiring feats to attain or secure love. Being made brave by love. Conviction and commitment. The mystic bond of familiar spirits. Mutual understanding. Fusion and energy. A pact. Symptoms of love: anxiety, vulnerability, short attention span. Being made useless by love. Poetry, daydreams, music. Expanding experience. Loss of the rational. Gratitude. Can represent a choice between what is desired and what is acceptable. Assessment. If a decision is involved, indicates happy outcome after struggles. Four of Swords In the Outside Forces and Psychological Implications position This is the crossover card from past to future. This indicates the psychological implications on the querent or the actions he/she will take in making whatever decision may be necessary. It may also indicate forces operating beyond the control of the querent to which he/she must adapt. Meaning: Reprieve. Vigil. Withdrawal and silence. Waiting. Isolation and asylum. Existence taking on a surreal feeling, as if one is veiled from life. A seemingly deathlike sleep phase in life, but a time which incubates future dreams. Exile. A freeze on life protecting one from injury or self-destructive behaviour. Recovery. Convalescence. Keeping hidden. Protection in silence. Possibly being forsaken. Warning that a quest may be endangering one's health. Need for help from others. Hospital stay or finding sanctuary. Jeg har kommet frem til at min sjel essensielt sett er firedelt. Disse delene kan for et overfladeblikk synes å stå i motsetning til hverandre, men det det store liv forstår er at det tilsammen danner et større hele. Og hva er summen? Noe som ikke har eksistert på jorden før. En ny og annen rase som kan leve der skogene er dype og skyggene strekker seg forbi en tumlende horisont. På grunn av mine, eh, mange tilbøyeligheter vet jeg at jeg er en libertiner. Jeg er i det store og hele fullstendig amoralsk. Ikke at jeg ville skade noen med vilje grunnet slike aktiviteter, med mindre jeg vil skade dem. Det er mer å regne som utilsiktet skade. På den annen side må en massehenrettelse ad nødvendighet romme noen knuste egg. De kunne ikke ha skaffet en mer muskuløs type til den musikkvideoen. Heldigvis er han en slave, ellers ville jeg muligens følt meg mindreverdig. I mitt hjerte er jeg en anarkist. Men da en anarkist uten slavemoral, og uten noe politisk rammeverk. Absolutt ingen forteller meg hvem jeg er, hva jeg tenker, føler og mener, og jeg bestemmer hva jeg gjør eller ikke gjør med de ressursene som står til disposisjon. Det er ingen handlemåte jeg vil forby meg selv eller andre, men jeg vil heller ikke forby konsekvensene av disse handlingene, fordi siden konsekvensene er knyttet til handlingene, måtte dette ad nødvendighet medføre at man forbød handlingen i seg selv. Paradoksalt nok forbyr jeg meg selv å være en pragmatiker, da dette er et tegn på svakhet. De riktige handlinger og valg er harde. Denne sangen rommer sin andel slavemoral. Som å være medlem av KKK skulle være et problem. Det er litt av sjarmen med sørstatene, tenker jeg. Men "I won't do as you tell me," kan jeg absolutt skrive under på. Hva skal man kalle dette? Religiøs og tradisjonel idealisme det nærmeste jeg kommer, med et symbolistisk tilsnitt i kunsten og, eh, representasjonen av gudinnebildene. Jeg tror på tradisjon, på renhet, og på de riktige valgene, som er harde. Jeg tror også at en verdig mann kan ofre noe, endog livet. Kamikaze-pilotene er de edleste sjeler jeg og noen andre har bevitnet. Tradisjon taler om det som historisk sett har fungert, og våre forfedres ånd som springer fra blod. Purcell er en stor komponist fra verdens til nå største folkeslag, Anglo-Sakseren. Bare synd jødene og kristen-germansk dumhet har brakt dem til randen av utryddelse. Jeg er også en renspikket fascist. Dette fordi jeg tror på styrke, på dynamikk, på lynende handling og til en viss grad på hierarki. Jeg er gjennom-militant i mine disposisjoner, og mener styrke og militærmakt rettferdigjør alt. Den som vinner, vinner, og da må man ha den beste og mest fanatiske hæren, og den beste disiplinen. Historisk sett er den fascismen som Mussolini oppfant noe tull, jeg sier som Evola, jeg står over fascistene, fordi jeg er en super-fascist. En absolutt stat bør man unngå, her enes både Nietzsche og Stevens.
Denne sangen er rigid og taler om denne plutselige handling. Den bærer også imageriet til den overstrømmende solgud, noe som er mitt hjerte kjært. Solen er så sterk at den aldri kan røres eller påvirkes. Den gjør sitt diktat fra øyeblikk til øyeblikk, og det er alt. Så det er linjen. Røft regnet er jeg 25% libertiner, 25% anarkist, 25% religiøs, 25% fascist. En venstrejournalist ville selvfølgelig ikke representere meg riktig i denne sak, og enten hoppe på en av disse definisjonene (gjett hvilke?) eller bruke noen av mine uttalelser mot meg. Jeg nærer da også et intenst hat mot venstresiden, av både prinsipielle og dypt personlige grunner. Måtte gudene forbanne dem. La oss tenke nærmere på dette med rådgivning, for jeg føler for å nå en slags konklusjon om temaet i mitt eget sinn. Både Håvamål og jeg tror antikke kilder fra den gresk-romerske verden advarer mot dette med rådgivning, og om hvordan mennesker ofte gir dårlige råd. Hvorfor det?
Vel, for det første er det slik at sånær alle rådgir utifra seg selv, sitt perspektiv, sin kompetanse, styrke og evne. Det råd som ville fungert for vedkommende, er kan hende svært skadelig for en annen person. Underlig nok er det svært få som evner å ta steget utenfor seg selv. Av alle skapninger jeg har kjent, er det nesten bare jeg som har den evnen. Ikke bare skader rådgiveren mottakeren av hans hjelp, rådgiveren skader også seg selv. Som Voltaire sier, når du tenker på hvor vanskelig det er å forandre deg selv, tenk så hvor vanskelig det vil være å forandre noen andre. Rådgiveren kaster bort sin tid, og vil gjerne få et resultat som er motsatt av hva enn han hadde til hensikt. Men som en eller annen sa, det er gjerne onde menn som gir de beste rådene. Jeg vil tro på meningen til fiender og usle mennesker. Disse ser i det minste basale sannheter, der dine venner ser en ønskedrøm. Dette er egentlig den eneste form for rådgivning jeg vil godta, med mindre det skulle være snakk om meningene og rådene fra din likemann, en som står i samme situasjon som deg, og som evner det du evner. To aksjemeglere med samme type intelligens og portefølje kommer i tankene. "Hei, har du sett denne aksjen?" Skaleringen går altså som følger: Venn (dårlig), Likemann (ok), Fiende (bra). Det venner og især foreldre bør gjøre, er ikke å rådgi, men å engasjere seg, ikke med ord, men med sin kropp. Man bør kun øve innflytelse i den grad man er villig til å investere med sin egen livsenergi. Som Konfutse sier, jeg ser og jeg glemmer, jeg gjør og jeg husker. En far bør da aldri rådgi sin sønn til å dra på fisketur. Da er det snakk om et uhyre. En far bør dra på fisketur med sin sønn. Da kan sønnen lære disse tingene, istedet for å få dem fortalt. Det er forsent å klage og rådgi når sønnen har blitt 25, om far aldri tok ham med på fisketur. I mitt eget liv har jeg forlengst immunisert meg mot mine venner. I den senere tid var det dessverre noen som trodde jeg var hans likemann, og som dermed rådga meg. Vedkommende tok feil. Jeg er ham langt mindreverdig, dermed er også hans råd en selvmordsrute. Du må investere med din egen kropp med meg, for at jeg skal tro på deg. Slik er det nok også for alt av kvinneslag. Ord har svært begrenset verdi. Utøvd handling er alt. Ord er kalibreringen og finjusteringen av en fysisk tilstand, de kan ikke etablere den fysiske tilstanden i seg selv. Kun den som gir meg sin kropp kan gi meg sine råd. En reddik er skadet av vinteren. Den har brutt gjennom jorden, men bladene er røde og gule, og den vokser ikke. Det ville glede mitt hjerte mer om denne reddiken kunne vokse enn alle de andre som gror til. Jeg går ofte bort til den og ser. Halvveis i sin levetid, og alt står fast. Hva er det som skal til? Hva er det den mangler? Mer sol? Bedre jord? Kan ingenting nytte? Hvor er skaden festet? Det er deg, mest av alt, jeg ønsker å gi vekst. Jeg tror ikke at naturen eller engang universet består av kamp og motstand, av overvinnelse. Fordi det som blir skadet, blir sykt, og ender med gule blader. Jeg tror at universet består av vekst og den fullkomne form, av det som ikke skal røres. Kjærlighet er det doble trylleformular av la bli og la være. Det har slått meg at min verden er en av absolutt væren. Alt som skal hende må skje nå. Alt som skjer nå vil alltid hende. Og her står jeg med gule blader. Hva kan vel være bedre enn å få ha sin potensialitet, og få vokse seg inn i dette? Tid og prosess vekker raseriet. Motstand er per definisjon en begrenset potensialitet, og det er uakseptabelt, for den som har kjærlighet. Og jeg har forkjærlighet for det tapte liv. Jeg løsner deg, vekst, fra enhver forbannelse som rammet deg. Hver frostnatt og hver en tilbrakte grå dag. Kast av disse usynlige rammene, summen av det som knuger ved deg, og bli det du skulle ha vært. Man må klikke inn på videoen for å spille den.
"No weapon of any kind shall harm me nor will it prosper!" Jeg har det med å falle i meg selv. Den minste forandring/stimulanse gjør at jeg faller inn i den uhellige tosomhet av paranoia og passivitet. Denne gangen har jeg snudd på døgnet (kan bare snu det tilbake) og har nye tilløp til paranoia. Dette begynte først da jeg flyttet fra Trondheim by. Mindre stimulanse og mer tid for meg selv medførte at disse trekkene kom frem. Ironien er at stimulanse nå virker i motsatt hensikt, fordi jeg blir syk av det som kan kurere meg når det kommer i altfor små doser. Dessuten er stimulansen man får her mindre i henhold til min natur (med tanke på miljø og mennesker). En annen tanke er at ting ikke akkurat var på stell i Trondheim heller. Det er en endeløs kalibrering av noe som, historisk sett, ikke kunne bære. Fordelen nå er at jeg får det til å bære, i lengden.
Tenkte å kravle tilbake i sengen og starte dagen pånytt i morgen, men først tenkte jeg å snakke om min magiske tankegang. Saken er at jeg illegger små tekstutdrag tilnærmet profetisk kraft. Det er visse sanger, la oss kalle dem "Narcotic" og "Gorillaz" som nærmest beskriver livet mitt. Det er en ting. En annen ting er at jeg en gang laget en profeti for meg selv i min første journal. Den lyder som følger, iallfall i sin konklusjon: "Og kan jeg ikke nå, kan jeg aldri mer, da venter leiet i lyngen, hvor skyggene skal danse meg inn i glemselen." Jeg visste det allerede den gangen, hva som skulle skje. Her er et konkret utslag: Saken er at jeg har lekt med tanken på å kjøpe meg en prosjektor til 6000 kroner. Den skal visstnok kunne lage et 120 tommers bilde med en lysstyrke på 500 lumen. Men hvor bra er egentlig det, med tanke på mine tilbøyeligheter? Jeg har jo fått denne fascinasjonen for multimedia, men det blir for mye av det. En annen ting er at jeg ikke greier å motivere meg til å dra ut på teltturer, nå som jeg ikke har noe alkohol til å holde meg med selskap. En prosjektor i teltet ville kunne gitt en slik motivasjon. Et annet bilde kom frem, som jeg skrev i et eget notat: "En mann har en tårnende gudinneskikkelse på veggen via prosjektor. Kneler og strekker seg ut for å ta på henne. Hun blir borte ved berøring. Bare smilet hennes flikker over. Så det jeg tenker er at jeg må gjøre mitt for å omgå denne profetien. Kanskje heller bruke pengene på survivalisme. Jeg har sett meg ut en bra jakke, som eksempel. Men atter faller jeg på dette. Hvilken forskjell gjør det, med mindre jeg kan få noe til å bære frukt. Alt jeg har gjort frem til nå har vært fullstendig uten frukt. Det blir bare denne endeløse kalibreringen av det som uansett ikke kunne bære. Men ja. Unngå profetien. Kunne og gjøre. Profetien sier at dette er alternativet: "Før det skal jeg få deg til å tro på mitt raseri. Alle de mord jeg kunne begått, for jeg er fremfor alt en kriger, den kraften skal jeg nå vende mot deg. Jeg skal få deg til å krype sammen, til å frykte!" I tilfelle angivere kan jeg ikke si ting så presist som jeg ønsker. Men få dem til å tro på det, det er saken. Da må jeg legge til side paranoia, passivitet og skyggekvinnen, for nå, og se om jeg kan lykkes. I morgen er en ny dag. For å avslutte, som enhver god profeti har denne sin egen kryptikk: "Jeg er ikke den mannen jeg var, stygg, kvestet, sveklete, men dette er grunnen til jeg kravler ut av mitt hull, det er derfor jeg velger å leve." Ikke lenger, nei ... Mye jeg har på hjertet nå. Får starte et sted. Jeg har nå fått utført rydding som er konduktiv for videre produktivitet. Stuen var blitt et støvhull. Hvor lenge er det siden jeg sist støvsugde? Kanskje er det et halvt år siden. Svært ille. Det alene kan være en grunn til at jeg er tung i hodet. Jeg har fått renset hele stuen fullstendig. Må få vasket oftere. Terskelen er gjerne høy, fordi jeg føler at jeg må ta alt på en gang. Tok meg en og en halv dag, blant annet fordi jeg måtte vaske tastaturet. Samtidig har jeg funnet ut at jeg bør spise oftere. Nå som jeg begynte med mitt regime med å ikke slå på dataen før klokken har blitt seks på kvelden, merker jeg mitt store behov for mat. Vanligvis greier jeg å undertrykke sultfølelsen, noe som medfører at jeg ender opp med å være lavenergi. En annen ting jeg har gjort er å flytte skrivepulten en ny kardinalretning, en retning jeg aldri har hatt den stående før. Tror nord eller vest, kanskje begge deler. En av retningene vil jeg ikke at den skal stå, for der skadet jeg kneet. En annen retning (den jeg hadde sist) medførte lav produktivitet. Disse tingene pleier å bety noe. Jeg tror denne retningen er den beste. Jeg måtte slå av varmepumpen for godt for å få det til, for nå sitter jeg rett under den. Istedet bruker jeg oljeovn, og kan legge til en vifteovn for vinterstid.
Så det er greia. Mentalt rom er sikret, fordi huset er vasket og kommer til å vaskes oftere. Jeg har et nytt regime med å unngå datatid før klokken har blitt seks på kvelden. Jeg spiser oftere, og har flyttet meg mot en ny kardinalretning. (noe som kan være svært betydningsfullt). De gamle grekere sa jo at uten arbeid vil intet blomstre. De gamle vedere mente at en mann som skal lykkes må være som det rullende hjulet på en vogn. Hvis jeg nå får mitt hjul til å dreie, går jeg aldri tilbake igjen. Det har jeg ofte tenkt på i det siste. Jeg vil ha et nivå, og mer, og mer. Ingenting annet. Min verdi ligger i min evne til produksjon. Det er litt suspekt å skrive disse tingene i offentlighet, men jeg gir jo stort sett blankeste faen i "mennesker" og "meningene" deres. Jeg var altså på denne bygdefesten. Uten alkohol for min sin del. Det var altså snakk om denne rockekonserten. Jeg greide å komme i prat med en kvinne, rett og slett ved at hun oppsøkte meg. Hun var ikke helt min type, noen år eldre og i ferd med å bli bestemor. Min paranoia ble litt trigget av at hun viftet med en sigarett hele tiden, og var temmelig bedugget/ukontrollert. Likte det ikke med tanke på øye og jakke, som i teorien nå kan ha blitt forurenet. Synes jeg kjenner noe, men ... Jeg foretrekker mine kvinner torturert, eh, eller noe. Det jeg mener å si er at jeg må ha kontroll. Jeg unnskyldte meg ut av hele samkvemet etterhvert, og dro et annet sted. Som sagt, ikke helt min type. Det samme skjedde langt senere på kvelden, etter at jeg hadde vært hjemme og spist, og så kom tilbake. En blond trønderpie satte seg sammen med meg, fordi hun syntes jeg så ensom ut. Ja, ja. Hun var alt for fin for meg, da, og jeg er ikke rik nok. Nå er jeg ikke negativ, bare realistisk. Alt i alt blir man helt utafor av å ikke drikke og ikke ha noe nettverk. Det er vel ett år til tilsvarende festligheter også. Så mye for et sosialt liv. Men hyggelig å vite at jeg har en slags tiltrekningskraft likevel. Om jeg bare evnet å bruke den. Alt i alt er jeg en følsom og indirekte type. Jeg trenger en spesiell type kvinne. Normie-kvinner fungerer bare ikke. Det ble veldig tydelig for meg i samtalen med hun første. En lignende bakgrunn som meg, kanskje, noe som heller i INTP/INFP retning. En ENTJ hadde nok vært det beste, det er kvinnetypen for meg, men da måtte jeg nok være velfundert i min makt. Bortsett fra skrivingen ønsker jeg å få noe til å skje. Enten flytte til et sted hvor, vel, jeg kan ha noe sosialt, men prisene har jo blitt så sinnssvake over det ganske land. Eller jeg kjøper meg en tomt hvor jeg kan ha en galskapshage, og sette opp massevis med kule prosjekter. Tiden nærmer seg iallfall der jeg bør trykke på avtrekkeren overfor kvinner. Kunne også snakket om en magisk profeti som kanskje er litt relatert, men får ta det i en annen tråd. Verden er tross alt et magisk sted. Uff. Lugget hardt i barten med alkoholfrittøl kanne. Liker det ikke. Enda jeg snudde flipperten 180 grader. Trodde det skulle fikse problemet. Nå leser jeg at man skal snu den 90 grader. Skal gjøre det fra nå av. Liker det som sagt ikke. Det er alt som er galt i verden for meg. Fordi det er kaotisk, trigger min helseangst og får meg til å gjøre ting jeg ikke vil.
Var på sånn konsert på et sted, la oss kalle det "Folla." Jeg skjønte ingenting, og jeg må ha sett på et gammelt program, fordi jeg trodde det skulle være rockekonsert. Jeg ynket meg over at jeg hadde glemt å ta med øreplugger. Å være distre og kontrollfreak er ingen god kombinasjon. Så viste det seg at det var en slags klassisk konsert istedet. Jeg hadde bare vandret inn dørene på et ganske sent tidspunkt, rett før konserten startet.
Det viste seg at konserten egentlig kostet 250 kroner i inngang. Dette slapp jeg unna- Jeg har ikke engang dårlig samvittighet, selv om jeg ville betalt om jeg kunne. Jeg visste det var 250 kroner for rockekonserten, da, men trodde den var langt senere. Slik det var, er dette en bonus, en jeg gladelig tar imot. For la oss tenke på det. For selv om jeg ikke hadde til hensikt å snike meg unna betalingen, snek jeg meg unna betalingen, per automatikk. Hvorfor det? Vel, det er jo den energien jeg utgyter og lever i. Jeg er jo en slags levende skygge på dette stedet. Og alt i mitt liv bærer preg av å være en freeloader. Det man gjør vil man fortsette å gjøre, og forplante seg alle steder. Jeg kan ikke engang beklage, like lite som en uteligger beklager det når han stjeler en loff. Skulle likt å oppgradere pakken til å inkludere fritømming såvel som frilading. Men det så slår det meg. Den som frilader får ikke fritømme, og den som fritømmer kan ikke frilade. Alt henger sammen med alt. Så det som gjenstår er å frilade så mye som mulig. Det var en bra konsert også, dog noe kort. Min legning ble imøtekommet av gudene også, med sangen "Frejas Hymn" av Jens Ulvsand. En annen interessant sant var "Sela's Perle" av Torunn Johnsen, som ble laget i forbindelsene med at noen hadde gått fløyten. Ingen av sangene er tilgjengelige på nett, tydeligvis. Det finnes ingen tilfeldigheter, hevder enkelte som lager videoer om Jung og synkronisitet. Jeg vet ikke hva Jung selv mente om saken, men jeg tenderer å være enig. Da er det urovekkende at dette skjer. Tauet tilhører en henger hos noen vedkjørere. Det lå på bakken en sesong, og så var det noen som følte seg hjelpsomme nok til å slenge det opp i et tre, så noen kunne hente det. Det var det ingen som gjorde, i lang tid. Nå er tauet innomhus. Vær betrygget. Eventuelt motsatt. Løkker og knuter kan nå innøves. Jeg vurderte jo å kjøpe meg et tau, men følte at det var å ta det litt langt. Nå er avgjørelsen tatt for meg. På mange måter er jeg i ferd med å bli det en skikkelse, la oss kalle ham "Ken Jensen," var i unge år. Åpenbart fordi jeg alltid kommer til å være ung av natur.
Dette får være en tråd med de mange tema, for sånn er jeg. Jeg har funnet ut at jeg er nødt til å innføre en ny leveregel på ubestemt tid. Saken er at jeg sitter alt for mye foran datamaskinen. Hvor mye, spør du? Jeg overdriver ikke når jeg sier at det stort sett er døgnet rundt. Jeg har ikke så mye annet å gå til. Enkelte ganger har jeg opplevd en angst for å forlate skjermen, antakelig på grunn av tomheten som venter. Og hva driver jeg med? Ofte er det videoredigering av obskur og tvilsom art. Jeg kan holde på i seks timer uten verken vått eller tørt, noen ganger. Motsetningens lov dikterer at for mye datatid ødelegger datatiden. Jeg har ingen kraft, energi eller konsentrasjon til overs for å skrive, etter å ha våknet, spist foran skjermen, og alt sittet der i seks timer, bare for å fortsette med det samme hele dagen. Å skrive i seks timer etter å ha sittet foran dataen i tolv timer, liksom? Men i dag, når jeg bestemte meg for å slå av greia, fikk jeg en forløsning av kraft. Tanken hadde slått meg på morgenen. Jeg må innføre denne nye regelen. Hva er denne? 1) Datamaskinen min skal være avslått til klokken seks på kvelden eller til tidspunktet hvor jeg har spist middag. Slik motiveres jeg til å flytte døgnet i gjenge. Jeg liker å spise middag foran skjermen, så det tillater jeg meg. Ingen vits i å være for hard mot seg selv. Tiden hvor dataen ikke er på kan brukes til hva som helst. På grunn av skjerm-klistringen får jeg ikke engang gjort husarbeid. Jeg behøver å klarere stuen og flytte pulten, så jeg kan ta tak i noen viktige ting. Lage meg et mentalt pusterom, ikke sant. En større del av tiden foran dataen skal brukes til skriving. Mindre tid på Minds, youtube, endeløse videolinker og videoredigering, altså. Enn så lenge gjør jeg dette til et forsett og ikke en regel. Jeg tenker at regelen vil ivareta dette behovet, nå som jeg frigjør kraften og begrenser datatiden. Utover det har jeg fått en reddik over alle reddiker, en skikkelig chad-reddik. Se bare her: Jeg plantet disse reddikene den 1 mai. Den tiende mai var alt dekket av snø. Rundt en tredjedel av reddikene døde, en tredjedel er bittesmå og misfargede og ser ikke ut til å ville komme seg, og en tredjedel lar veksten vente på seg. Men en eneste av reddikene har vokst seg stor og rund. Av absolutt alle i to jordkasser er dette den eneste. Suprem genetikk? En fantastisk plassering i mulden? Kanskje begge deler. Saken er at jeg planlegger å ikke spise denne, men la den gå i frø og bli opphavet til en ny generasjon. Jeg har sånne syltetøyglass jeg kan bruke.
Jeg vet ikke hvor lang tid det tar og hvordan slike nye frø høstes, men det finner jeg ut. Alfaen kan stå ute hele sommeren, og om nøvendig tar jeg den inn for å stå i en liten krukke og lage frø for meg. Husvertinnen skulle gi meg noen agurker å ha i drivhuset, men alle døde grunnet den kalde sommeren. Har vært netter med fem varmegrader her ute. Så jeg skal kjøpe chili som er ferdiggrodd på felleskjøpet, det skal være billig, og ha det ute istedet. Utover det har jeg fikset sykkelen. Oljet kjede og pumpet dekkene. Alt funker supert. Trengte bare et mindre raserianfall for å få det til. Fortsetter det slik vil jeg snart huske hvilket hull som passer i pumpen, og bli en mestermekaniker. Sykkelen kan brukes til noen dagsturer. Jeg kan bruke den nye skogsveien inn til demningen. Det blir bra. Kan ikke bare rydde huset med den tiden som er frigjort. Har hatt en ganske intens drapsfantasi nå nettopp. Satt ute og spiste en burger og drakk iskaffe ved en kai, så kjørte jeg til en parkeringsplass hvor en elv renner forbi. Da var fantasiene allerede godt i gang. Jeg fantaserte om at jeg drepte en navngitt fiende. Jeg skjøt ham i underlivet og halte ham til fjæra etter ankelen, for der langsomt å drukne. Jeg ville egentlig sparke ham ned i elvestrømmen som fører til stranden, men elven er for liten akkurat nå. Det har kommet inn en utfordring fra min mailingliste om å spise tolv egg iløpet av en lengre uke. Ting klaffer, for jeg har allerede kjøpt inn det antallet egg på tilbud. I dag kjøpte jeg Chorizo og ost på tilbud også. Jeg tenker å ete omelett til middag en del dager, så den utfordringen tar jeg på strak arm. Med skal jeg bruke paprika og chili. Har ingen ideer om noen radikale oppskrifter akkurat nå, noe som også ble etterspurt. Jeg skal gi dem en utfordring om å gjøre sakral-chakra øvelser tilbake. Ingenting for krevende eller omstendelig, det er ikke meningen med slike små utfordringer, men det kan være greit å teste ulike ting. Dette er hva jeg ønsker meg. Teknisk sett er det 6 måneder igjen, noe som skulle være inngangen av året 2023. Men siden jeg teknisk sett ikke har gjort en hard reset, men en myk en, kan det være at tiden som kreves er lengre. Jeg må innrømme at jeg har vanskelig å se det for meg, all den tid jeg er både en anomali og et ekstremt ytterpunkt, og fordi jeg er kjørt på dunken med store morbiditeter. Dette er iallfall dit jeg er på vei. Jeg har ikke feilet, og kommer heller ikke til å feile.
Et dilemma har dukket opp. Neste uke er det sånn bygdefest et sted. Jeg har store sosiale mangler, og har nå lekt med tanken på å delta, også med alkohol. Men med det sviker jeg ett forsett, og putter et annet ett i fare. Kanskje bør jeg bare valle rundt, uten alkohol? I det generelle: Jeg liker ikke at folk stiller meg spørsmål, men hva kan du gjøre? Jeg har også bedrevet litt skyggearbeid. Hva er det jeg ikke erkjenner om meg selv? Jo, jeg liker ikke å forkastes og ikke være god nok for andre mennesker. Jeg liker ikke å ydmykes. Det har dessverre vært realiteten med en lang streng med nederlag, hvor kjernen i dem alltid har vært meg. Men jeg har noe godt i meg, og en del av manglene skyldes ting jeg fikser nå. Folk har det med å misforstå meg, både det jeg gjør og hvem jeg er. Jeg fortjener altså bedre enn ... vel, den totale utstøtelse. Et annet ømt punkt er at ingenting av det jeg gjør eller kan tenkes å gjøre noensinne vil aksepteres av nordmenn. Enn så lenge har jeg heller ikke greid å forkaste det norske språk. Jeg har naturlig nok heller ikke energi nok til å skrive tekstene mine i parallell. Først på norsk og så oversette til engelsk. I disse dager skriver jeg knapt noe. Det er jo en "leap of faith," men noen av mine store ønsker er å få en drabelig arbeidsevne, samt en slags plass blant mennesker. Andre av ønskene mine kan ikke benevnes utifra rettslige hensyn. Min fremtidige advokat vil få en helvetes jobb om jeg fremsier alt ... he he. Som jeg har sagt til meg selv: En gang var jeg jo i alvorlig depresjon. Det skal jeg aldri la skje igjen. Hvis jeg noen gang kommer ut av denne anhedonien eller hva det heter, med ekstremt lav energi, går jeg ikke tilbake. Jeg ønsker en lengre periode, resten av de relevante delene av mitt liv, til å utføre disse arbeidene. Mye tid går tapt. Jeg ønsker å få gaven av meg selv i hende, samt fortsatt ha tid til å utøve visse handlinger. Så er det over. Ytterst sett finnes det jo ingen fremtid for slike som meg. Det har etterhvert blitt mange av oss, men det er en annen sak. Jeg er på en måte designet til å gå til grunne uten å etterlate meg stort av det mennesker verdsetter her i verden, som en familie. Men det finnes andre ting å oppnå. Kom over denne enorme samlingen middelaldermusikk fra en enkeltperson kalt Ravnskjold, på hele 8,5 timer. Tror det skal være mye bra der også. Lastet dette, så har jeg noe å lytte til uansett omstendighet. Kan være nyttig til jeg gjenopptar mitt dataspilleri også, rent spesifikt Caster of Magic. Den berømmelige Hær-Tyr er tilbake, etter en pause på 3 måneder. Dette er en av mine favorittpersoner, så det er grunn til feiring.
https://anchor.fm/hilloftyr/episodes/Hill-of-Tyr-Episode-64-Return-after-a-long-long-break-e1jpupe Ikke overraskende har han sluttet i jobben sin, på ekte INTJ-vis etter å ha blitt trakassert av noen ondsinnede kvinnemennesker. Hvor lyder det kjent? Problemet nå er at han ikke har en jobb. Edit: Nei, han har visst fått seg jobb på et atomkraftverk. Bra for ham. I alle tilfeller ønsker jeg ham det beste. En ekte person i denne ondskapens Kali Yuga. Hvis jeg kunne få Hær-Tyr til å knekke beina på noen av mine fiender mens jeg så på, ville det veie opp for mye. Jeg bare sier det, liksom. Depresjonen bygger dessverre på seg. Hadde et øyeblikk der jeg ikke greide å spise og knapt greide å holde på forstanden. Jeg visste at om jeg ikke greide å komme meg ut av døren ville jeg falle ned i et mørke og bli der i lang tid. Heldigvis greide jeg å karre meg ut, tilslutt.
Betegnende nok, jeg drakk en energidrikk og følte at jeg våknet til liv. Dette viser hvordan min dysfunksjon er dopaminrelatert. Jeg blir som en mumie som er avhengig av blod for å anta en menneskelig form. Erstatt blodet med dopamin og du har tegningen. Alt jeg kan gjøre er å aktivere meg på ulikt vis, og håpe at delene av hjernen som jeg mangler gror tilbake. Datamaskinen er en stor fiende. Jeg blir sittende å klikke frem og tilbake på youtube og på Minds. På Minds er det en dame som poster minst tre videoer dagen som på sitt vis er interessante. Problemet er at det tapper livet av meg og dreper all tiltakslyst. Jeg vil helst slippe å røske ut nettverkskortet. Det også, er en kilde til galskap. Det har jeg prøvd. Jeg må altså forsøke å disiplinere meg med databruken også. Slik det er, nå er det bare å holde hodet over vannet en stund. Komme seg ut døren når avgrunnen og håpløsheten kaller. |
Author
Tenkeren som kan tenke og siste sannferdige mann i vest. En større erotiker enn Sokrates og Sade, og den som har utkjempet kriger lenge før noen kunne forstå og akseptere at det var en krig. Det skrikende blod og skjebnen, det er Tranås Categories
All
Archives
November 2023
|