Åpnet en bok som jeg fikk fra min tid i Hare Krishna, som heter "Who are you?" Det store poenget der er at du ikke er kroppen din, men en udødelig "spiritsoul." Jeg fikk også en annen bok fra dem, selv om jeg ikke har den i hende per nå. Den het noe som: "Guds farshjerte." De hadde fått med seg at jeg hadde et dårlig forhold til min far. Slike kulter fungerer som narsissister, bare som et kollektiv. De finner dine svakheter og utnytter dem, for slik å skape et avhengighetsforhold til ikke-gjensidig utnyttelse. Så er det bare det at jeg nå har utviklet en ferdighet kalt "Immunity to narcissism," litt på samme måte som jeg er "Immune to mind control."
I denne boken er det et parti som er et perfekt eksempel på logosentrisme. Avsnittet er gjengitt ordrett, jeg har bare erstattet ordet "eksistens" med variasjoner av "kald."
Jagad Guru: It is a fact that I want to be cold. But my desire to be cold is based on the reality of my coldness. I want to be cold because I am cold. I want to be what I already am and already know myself to be: cold. I could not want to be cold if I wasn't cold, and you and other materialist could not want to not be cold if you weren't cold.
Being cold is the only reality for the self. As water cannot be separated from wetness, so you, the self, cannot be separated from being cold. Cold is an integral aspect of your essence.
Ulikt Nietzsche vil jeg ikke rase for mye mot denslags livsmumier. Jeg kaller dem så fordi denne form for logosentrisme er i realiteten vitnesbyrd om store nederlag i livet. Hvorfor? Ulikt Nietzsche krever jeg ikke kongruens fra mennesker, heller ikke fra meg selv. Kongruens er en stor tvangstrøye som hindrer deg i å tilnærme deg livet fra ditt unike ståsted. Bare en INTJistisk autist som Nietzsche krever at man skal være grammatikalsk korrekt i enhver sak, som et vitnesbyrd om dette kongruenskravet. Nei, huff. Da kan man ikke gjøre noe, og så gjøre noe annet, når øyeblikket er inne for det, skulle situasjonene man går inn i være tilsynelatende like. Sagt på en annen måte, man må tillate mennesker sine illusjoner, de som nærer og gir liv.
Våre problemer er tofold, og har ikke egentlig med logosentrisme å gjøre. Det første er at vi har glemt å forvalte vår seksualitet, noe som er den egentlige definisjonen på sivilisasjon. En rase kan bare perpetuere seg selv gjennom sine kvinner. Derfor må kvinner gifte seg innen en rimelig tid, få barn og oppdra disse barna, gjennom et minimum av sosial stabilitet, vel og merke. Ikke få barn med flere menn, altså. Dette representerer en form for seksuell egalitarisme som jeg står inne for. Kvinnene må fordeles mellom mennene i et samfunn. Hvis ikke har man ingen motivasjon til å forbli stående i en eller annen falanx. Ingen kvinne, ingen lojalitet. Slik har det alltid vært. Hvis du ikke tror det, er det bare å åpne en historiebok.
Det andre problemet er mangelen på stridbarhet. I disse dager har folk tatt en folkemyrdende gift fra Kina som bare skader vestlige befolkninger, simpelthen fordi flertall, flokk og såkalte autoriteter sier det. Her er greia. Du skal aldri, aldri gjøre som du blir fortalt, av noen. De er ikke deg, og som en ekstensjon av denne kjensgjerning, de vil deg ikke noe godt.
Denne jødinnen har nok rett, dessverre. Vaksinene er folkemord fra kineserne, som er laget for å utrydde vestlige befolkninger. De har lyktes på lang vei allerede.
https://rumble.com/v21t1em-shocking-vaers-data-reveals-4070-increase-in-miscarriages-naomi-wolf-interv.html
Dag for dag kommer mer av den fortvilende sannhet frem. Illusoriske vrangforestillinger var ikke problemet. Det hadde med noe som stikker dypere enn språk og grammatikk å gjøre. Jeg elsker kun den skapning som kan si: Jeg er meg og ikke deg, derfor vil jeg ha min kvinne og jeg vil ha min stridbarhet. Jeg gjør aldri som du sier, uansett. Stridbarheten innebærer at man vil eie seg selv og eie sin kvinne, og dette behøver ikke å rettferdiggjøres gjennom ord. En annen ting jeg har funnet ut om meg selv, er at jeg aldri behøver å rettferdiggjøre meg selv, eller oppgi grunnene mine til noen, om jeg nå faktisk har noen. Det alene er å gi dem for mye makt. Jeg bare gjør ting, og tingene jeg gjør og resultatet av det, er mine egne.
I denne boken er det et parti som er et perfekt eksempel på logosentrisme. Avsnittet er gjengitt ordrett, jeg har bare erstattet ordet "eksistens" med variasjoner av "kald."
Jagad Guru: It is a fact that I want to be cold. But my desire to be cold is based on the reality of my coldness. I want to be cold because I am cold. I want to be what I already am and already know myself to be: cold. I could not want to be cold if I wasn't cold, and you and other materialist could not want to not be cold if you weren't cold.
Being cold is the only reality for the self. As water cannot be separated from wetness, so you, the self, cannot be separated from being cold. Cold is an integral aspect of your essence.
Ulikt Nietzsche vil jeg ikke rase for mye mot denslags livsmumier. Jeg kaller dem så fordi denne form for logosentrisme er i realiteten vitnesbyrd om store nederlag i livet. Hvorfor? Ulikt Nietzsche krever jeg ikke kongruens fra mennesker, heller ikke fra meg selv. Kongruens er en stor tvangstrøye som hindrer deg i å tilnærme deg livet fra ditt unike ståsted. Bare en INTJistisk autist som Nietzsche krever at man skal være grammatikalsk korrekt i enhver sak, som et vitnesbyrd om dette kongruenskravet. Nei, huff. Da kan man ikke gjøre noe, og så gjøre noe annet, når øyeblikket er inne for det, skulle situasjonene man går inn i være tilsynelatende like. Sagt på en annen måte, man må tillate mennesker sine illusjoner, de som nærer og gir liv.
Våre problemer er tofold, og har ikke egentlig med logosentrisme å gjøre. Det første er at vi har glemt å forvalte vår seksualitet, noe som er den egentlige definisjonen på sivilisasjon. En rase kan bare perpetuere seg selv gjennom sine kvinner. Derfor må kvinner gifte seg innen en rimelig tid, få barn og oppdra disse barna, gjennom et minimum av sosial stabilitet, vel og merke. Ikke få barn med flere menn, altså. Dette representerer en form for seksuell egalitarisme som jeg står inne for. Kvinnene må fordeles mellom mennene i et samfunn. Hvis ikke har man ingen motivasjon til å forbli stående i en eller annen falanx. Ingen kvinne, ingen lojalitet. Slik har det alltid vært. Hvis du ikke tror det, er det bare å åpne en historiebok.
Det andre problemet er mangelen på stridbarhet. I disse dager har folk tatt en folkemyrdende gift fra Kina som bare skader vestlige befolkninger, simpelthen fordi flertall, flokk og såkalte autoriteter sier det. Her er greia. Du skal aldri, aldri gjøre som du blir fortalt, av noen. De er ikke deg, og som en ekstensjon av denne kjensgjerning, de vil deg ikke noe godt.
Denne jødinnen har nok rett, dessverre. Vaksinene er folkemord fra kineserne, som er laget for å utrydde vestlige befolkninger. De har lyktes på lang vei allerede.
https://rumble.com/v21t1em-shocking-vaers-data-reveals-4070-increase-in-miscarriages-naomi-wolf-interv.html
Dag for dag kommer mer av den fortvilende sannhet frem. Illusoriske vrangforestillinger var ikke problemet. Det hadde med noe som stikker dypere enn språk og grammatikk å gjøre. Jeg elsker kun den skapning som kan si: Jeg er meg og ikke deg, derfor vil jeg ha min kvinne og jeg vil ha min stridbarhet. Jeg gjør aldri som du sier, uansett. Stridbarheten innebærer at man vil eie seg selv og eie sin kvinne, og dette behøver ikke å rettferdiggjøres gjennom ord. En annen ting jeg har funnet ut om meg selv, er at jeg aldri behøver å rettferdiggjøre meg selv, eller oppgi grunnene mine til noen, om jeg nå faktisk har noen. Det alene er å gi dem for mye makt. Jeg bare gjør ting, og tingene jeg gjør og resultatet av det, er mine egne.
RSS Feed
