TRANAAS
  • Oppdag
    • Filosofi >
      • Siste sannsiger i vest
    • Romaner >
      • Jotunkvad (2020) >
        • Tilbakemeldinger (spoilers)
      • Den som skal våkne (2012) >
        • Intervjuer >
          • Intervju i Namdalsavisa
          • Intervju i Nordlys
        • Tilbakemeldinger >
          • Anmeldelse i studentavisen Utropia
          • Forhåndsomtale i studentavisen Utropia
          • Anmeldelse fra ebokhyllami
          • Omtale på Bokelskere
          • Wiktionary+Wordsense+Definify
      • Ørnens klør (2006-2009)
      • Blodrøde stjerner (2004-2006)
      • Ufullstendig >
        • Lysalvspråk >
          • Concept art
        • Unge herre
    • Journaler >
      • Sol invictus >
        • Konseptalbum
      • Demonjournalen
    • Parodier >
      • Hva som egentlig foregår i Tromsø >
        • Reaksjoner
    • Artikler >
      • Forfatterkarrieren er over
    • Kortfortellinger >
      • Kriminelt sinnssyk (Del av Neohedning ca. 2004)
      • En matematikers bekjennelser (2010)
    • Dikt >
      • Hyllest til guder >
        • Under dette tegn forgår vi
        • Lysalvinnen taler >
          • Light Elfesse Speaks
        • Brønnbragd
        • Skiringssal
        • Om lyset må forlate jorden
        • Odinsmann får blod på tann
        • Etter Ragnarok >
          • After Ragnarok
        • Gullalder i Vanaheim >
          • Golden Age in Vanaheim
        • Vanaheim >
          • Vanaheim (English)
        • La oss ta deg
        • Indra (Gjendiktning)
        • Irpa og Torgerd Hølgebrud >
          • Irpa and Torgerd Hølgebrud
          • Interessant å se
        • Eos >
          • vakker tekst, Lysalv
        • Mithras
        • Åsa-Tor
        • Sol invictus
        • Alvespråk
        • Tempelet i Uppsala >
          • The Temple at Uppsala
        • Volund smed >
          • Volund the Smith
        • Fortuna
        • Kentauren Kheiron
        • Mars
        • Frøya
        • Merkur
        • Minerva
      • Øvrige >
        • Kaos er min stjerne
        • Svik & Splittelse >
          • Stillstand
        • Intet mørke der farger er
        • Politianmeld dette diktet
        • Farsarv >
          • A Father's Inheritance
        • Ytterst på barkrakken
        • Bare de renblodede
        • Vis natten i springende fargedrakt >
          • Show the Night in Leaping Colour Dress
        • Åpne hva som er skjult >
          • Open What is Hidden
        • Rør du ikke klinken >
          • Do not touch the handle
        • Sommerfuglen som drikker blod
        • For mye
        • Den felte dom
        • Hun som skulle elske
        • Til Milo
        • Til den tause gud
        • Brødreskaren
        • Lysalvspråk >
          • Light Elf Tongue
        • Lysalvs undergang >
          • Antenne bøyd
        • Poetens straff
        • Hardeste kamp
        • Til de sterke >
          • To the Strong
        • Gulltråden
        • Til den blodige kriger >
          • Dette er din smie
        • Kaotisk nøytral (gjendiktning)
        • Ta det bort
        • Den fryktelige galge >
          • Du skriver klangbevisst
        • Jeg som er motsatt
        • Lytt, du unge
        • Vintergrønn
        • Avgrunnsdanseren
        • LYSALVHEIMENSHERREVELDE
        • Da lyset var mykt
        • Spør herberget
        • Grusomme blomst
      • Infernoskrifter >
        • Mørkesti >
          • Reaksjoner
        • Ja til krig
        • Valkyrjekvad
        • En guddommelig samtale
      • Eldre dikt >
        • Natten synger ...
        • Det hvite skrømt
        • Stemmer fra de falne tårn
        • Tank Commander 1943
        • Spitfire
        • Bønn til materien
        • Slange
        • Våpen
        • Eg veit eit hi
        • I et nakent land
        • Garm's Tale ...
        • I woke
        • Slangens røst (gjendiktning)
        • Kirsebærblomsten (gjendiktning)
    • Video >
      • Konseptvideoer
      • Diktsamlinger
      • Podcast
  • Blogg
  • Om Tranås
    • Bibliografi
    • Venner >
      • Stian Mikael Landgaard
      • Psyence
    • Om fritenkning
    • Esoteriske inspirasjoner

Manifestet (parodi)

6/30/2023

0 Comments

 
*NB! Denne teksten er markert som parodi, er en parodi og et kunstnerisk uttrykk som har ingenting med virkeligheten å gjøre.

Politioverbetjenten fnøs irritert ut nesen. Kollegaene hans var i ferd med å gjennomføre nok et upassende stunt. Rundt et halvt dusin av dem lå strødd rundt på parkeringsplassen blant alle patruljebilene. Med stive kropper og ansiktene mot asfalten "planket" de. Han trodde fenomenet hadde gått av moten en gang på tidlig 2000-tall og ble nødt til å stramme dem skikkelig opp, denne gangen. Derfor skjøt han nå ut brystkassen og strenet hurtig i deres retning. Politiets renommé og omdømme stod på spill.

Da han kom nærmere, så han hvordan de virkelig hadde gjort seg umaken verdt med spøken. Fortsatt lå kollegaene dørgende stille, og fra hodene deres rant det noe som så ut til å være bringebærsaft. En skygge krøp hurtig over billakken. Han ...

Stikkflammen forlot venstre øyenhuling og sendte kropp til asfalt lik en overfylt sekk potet. Bortsett fra hodet. Det spratt livaktig mot det harde underlaget både en og to ganger. En fot overtok synsfeltet til det gjenværende øyet, nå fylt med en glassaktig tomhet. Uniformsluen skygget for resten, nesten som en russelue, hadde politimannen bare vært russ.


Tranås skrittet over liket. I neven holdt han sin vante Ruger Blackhawk, med et løp lengre enn penis i erigert tilstand. Det irriterte ham. Og plaget ham. Og trøstet ham, sidet det fikk jobben gjort. Han var faktisk fylt med flere følelser på en gang, noe som virket forvirrende. Noen kjøtere bjeffet hodet av seg i en patruljebil. Bakluken skled opp, og noen kjappe skudd, utført med hanen kontinuerlig spent over en roterende tønne, fikk bukt med ulevenet. Tønnen fortsatte å rotere, og våpenet fortsatte å drønne, selv etter at pistringen hadde tatt kvelden. Men nå var det dag. Hans dag.

Fra patruljebilen skimter jeg en blond hestehale. Jeg røsker opp døren og griper fatt i den nevnte hestehale, som rett nok ikke tilhører en hest, men en politikvinne. Hun løfter hendene avvergende for ansiktet og setter i et vræl.

"Ikke skad meg! Vær så snill!"

"Hold kjeft, hore."

"Ikke skad meg!"

"Hold kjeft, hore."

"Mamma!"

"Hold kjeft, hore."

Jeg slenger henne mot murveggen på Steinkjer politistasjon, griper fatt i lårene og presser hardt, så lår og dinglende føtter løftes til værs. Neven røsker opp underdelen av buksen uten at det behøves å kneppes opp, for så hardt røsker jeg. Uten at jeg ser må dametrusen ha fulgt med. Hun er iallfall blottlagt. Jeg presser det fortsatt rykende revolverløpet direkte opp kjønnet hennes. Observerer hvordan øyeneplene hennes ruller tilbake, hører hvordan hun gurgler.

"Uhhnnnnn!"

Det går opp for meg at hun nyter det. Iallfall har inntrengningen den innvirkning, om ikke situasjonen har det, hva enn for slags situasjon dette er. Bryr jeg meg? Nei. Revolverløpet beveger seg taktfast. Langsomt først, så hurtigere og hurtigere.

"Skrik for meg, hore," hvisker jeg.

Nei! Du er en syk drittsekk! Dra til helvete!" hveser hun.

Jeg slikker meg om leppene. "Skrik for meg, hore. Skrik!"

Revolverløpet støtes frem og tilbake i kjønnet hennes, som et slags spyd.

"Ah!" erklærer hun.

"Mer! Høyere!" Hånden min går frenetisk, som en mongos hånd over en sykkelpumpe. Ansiktet hennes fortrekker seg i smerte, og hun skriker. Lyden skingrer mot trommehinnene og får det allerede brusende trykket der inne til å forløse seg. Jeg slipper hest, kvinne og kvinneuvesen fra meg, røsker opp gylfen og sender ejakulasjonsstrålen mot den harde steinveggen. Hun ligger i fosterstilling med hånden for underlivet, mens jeg stønnende forsetter å gjøre fra meg. Fordi jeg har vært helt fra meg. Lange, hvite klatter dekker snart den røde mursteinen.

Jeg zipper opp glidelåsen, vender om på meg og går. Etterhvert blir jeg klar over at jeg sitter på et bilpanser. I hånden har jeg en MP-5. Jeg må ha fått den fra bagasjerommet til en av patruljebilene. Hvor politikvinnen er, aner jeg ikke. Hun er iallfall ikke der hun var, og må ha kravlet bort. I det fjerne ser jeg solen. Stiger den? Synker den? Sannelig om jeg vet. Men solen vingler og svimler for synsfeltet. Jeg ser at den er like ujevn som meg. Like udefinerbar som meg. Slik en mann er, slik ser han, selv når han ser på det som skulle vært den høyeste Gud.

Har jeg gjort nok? Manifestet er skrevet og utgitt. I dette tilfelle er det snakk om 3023 sider som er sendt ut til 1024 epost-adresser, inkludert hovedkvarteret til Wagner-gruppen.

Nordens demring - et manifest i tre deler

- Hvorfor de vaksinerte må avlives

- Hvorfor kongedømme er eneste løsning

- Hvorfor, hvorfra og når jeg ble en kunstner som måtte gjøre min plikt


Det er underlig med nordmenn. Selv nå antar de nok at det de har hørt har vært fyrverki. Ingen instinkter igjen, ser du. I det fjerne hører jeg politisirener, men jeg vet at det er en stund til at de vil gjøre sitt nærvær kjent. Norsk politi er jo legendarisk for sin feighet. Tankefullt lar jeg ladearmen til maskinpistolen gli frem og tilbake. Jeg har sikret meg noen magasiner. Våpenet er bygget akkurat som den AG-3 jeg ble kjent med i militæret, og er derfor meget kjent. Et mye bedre våpen enn revolveren, som strengt tatt er en avlegs form for teknologi. Den har jeg nå mistet i et kvinnekjønn. Ser du? Liv følger lære, og jeg kan tenke dynamisk.


Jeg kan likesågodt forsikre meg, så jeg begir meg til nærmeste utsalgssted. En butikk? En kiosk? Det er ikke så viktig lenger. Jeg åpner døren, flytter på skyggen som dekker for terskelen, og går inn.

"HALLAI KAINN JAI HJALPA DAI MED NÅE?"

Maskinpistolsalven fjerner stemmen. Iallfall rives opphavsmannen ned, med inngangshull fra hals til underliv, og med armene og bena spredt på vinylgulvet, litt som på en sovende baby, denne gangen med tyrkisk svart hår. Det vil gjøre det lettere å vaske opp, tenker jeg irritert, og vemmes over at jobben nå gjøres lettere for den filipinske damen som antakelig arbeider her. Og der. Hun arbeider faktisk alle steder, og det er jo det som er problemet. Viftende med våpenet får jeg samlet alle som befant seg i butikken i et hjørne. Kvinner løfter hendene til sine ansikter, og menn går med sammenslunke skuldre. De har ikke anerkjent meg, for det kan de aldri, men de kan anerkjenne trusselen i mine never.

"Nå, si meg og si meg ærlig," sier jeg og smiler. "Hvem av dere er det som er vaksinert?"

Langt der borte, bak meg, alt mens fingeren krøkes om avtrekkeren, kan jeg mer enn ane bokstavene i et brennende skrift fortette seg og med det gjøre sitt inntog i verden, aldri til å benektes, aldri kan det fornektes. Strømmen av kuler legger vekt til mine ord.


*NB! Som sagt, dette er et kunstnerisk uttrykk. Slapp av.
0 Comments

Snikende ulogikk

6/30/2023

0 Comments

 
Uff, oppgavelinjen for Windows 10 ble plutselig gjennomsiktig, uten at jeg hadde bedt om det. Dette etter en slags dataglitch på skjermen. Det var en tilsvarende glitch som tilvirket kræsj da jeg spilte av viktige filer for litt siden. Kan som kjent ikke oppdatere drivere, da jeg ikke vil registrere meg per nå. Vet heller ikke om det er noe galt med hardwaren.

De gode nyhetene er at alt sammen forsvant ved restart. Det gikk tilbake som det var før. Men fant ingen instruksjoner på nett som forteller meg hvordan jeg justerer dette. I farger har jeg tydeligvis valgt en setting for gjennomsiktighet, men det er alt. Om Windows 10 er ille og ulogisk, er Windows 11 et helvete. Ingen av bruksknappene, som kopier, er engang umiddelbart tilgjengelig. Vil holde meg langt unna og håpe på noe bedre. Liker som sagt ikke denne ulogikken.

0 Comments

Har jeg vært blind?

6/29/2023

0 Comments

 
Picture
Jeg er antakelig en kollapset narsissist



Jeg har tenkt en del. Det synes meg nå en logisk mulighet at jeg skal være en narsissist, da av den kollapsede typen. Jeg har vinglet en del mellom standpunkter og vil gi mine avveininger for og imot. Bær i hu at det er kjensgjerninger og detaljer som må utelates i denne min personlige disputt. Det er også detaljer og dybdegåelse av diagnosen jeg heller ikke kan gå inn på nå. Min avveining er av personlig art og utgjør ikke en akademisk avhandling.

Saken er at jeg har blitt valset på hele livet av narsissister av verst tenkelig sort. Det ville være unaturlig om jeg ikke skulle utvikle forsvarsverker, et falsk selv, som siden det er et speilbilde ikke kan næres og ikke kan kjenne empati, verken for meg selv eller andre. https://www.narcissisticabuserehab.com/false-self/


No matter how masterful it may be in its manipulations, the false self is a solitary figure. The consequence of this disconnected existence is that the false persona is prone to binging on poor substitutes for unconditional love and acceptance i.e. alcohol, narcotics, sex, gambling, work, gaming, adulation, people, etc.

Dette burde få alarmklokkene til å gå, gitt at jeg har vært preget av sterk rusavhengighet hele livet. Grunnen er kanskje at jeg finner meg selv utålelig, en form for narsissistisk selvforakt. Jeg hadde jo en bestevenn da jeg vokste opp. Vi hang sammen som erteris og utviklet endog vårt eget språk. En av frasene jeg brukte hver gang noe galt skjedde, var: "Jeg hater meg selv." Kanskje var dette alltid den direkte sannhet, rett fra barnemunn. Min oppvekst gjorde at jeg aldri kunne fremhevde mitt ego. Som siden sier:

The child who develops a collapsed false self learns to obtain the conditional love of their caregiver(s) through compliance and submission. Pleasing their caregiver(s) keeps them safe from harm and so their best defense is to be infinitely agreeable.

To survive in the dysfunctional family they must show up as vulnerable, weak, and co-dependent. They are only acceptable if their ego is collapsed.


Hva er argumentene mot et slikt standpunkt? Vel, jeg er ikke spesielt manipulativ eller mishandlende. Jeg har aldri mishandlet noen verken fysisk eller psyskisk, selv de gangene jeg har hatt muligheten. På barneskolen gikk jeg med en type som var ADHDer og mobbeoffer. Ved alder 18 fortalte han meg at jeg var den eneste som ikke hadde tatt del i mobbingen. På den annen side, min autisme gjør at jeg ikke tar del i sosiale spill, og at jeg som gradsforskjell, men ikke vesensforskjell, unnlater å bry meg stort om sosial status. Som de fleste andre mennesker liker jeg å hevde meg og trykke andre ned, til en viss grad. Jeg gjør det bare mindre enn andre mennesker. For det meste beveger jeg meg i en verden der jeg lik en alfahann spør meg: Er det sant? Er det ikke sant? De fleste andre mener bare det de har fått sosial tillatelse til å mene. Autister og alfahanner er som kjent de eneste som bryr seg om sannhet og virkelighet. Ja, noen ganger tar autister og alfahanner feil. Poenget er at de er de eneste som prøver. Alfahannen dreper feil fiende og autisten skjærer som transe av seg ballene.

Denne siden bringer inn et forbehold: psychcentral.com/disorders/narcissistic-personality-disorder/covert-narcissistic-abuse


Not everyone with a narcissistic personality engages in abusive behaviors. And not all abusive behaviors, covert or not, are a result of narcissistic traits. But some people with covert narcissism do engage in actions that can be considered manipulative and toxic.

Hoveddelen av mitt traume skjedde rundt alder 12. Det er mulig at jeg med det har utviklet et sterkt indre moralsk kompass, som en 12åring er istand til, men at jeg har feilet med å utvikle meg følelsesmessig utover det. Jeg vil understreke at mitt problem ligger i amputert følelsesmessig utvikling, ikke i intellektuell erkjennelse. Selv om jeg skulle ha dette problemet, vil jeg fortsatt mene det jeg mener om dette og hint. Det er her tale om en personlig fallit, ikke at alt jeg har tenkt og gjort på noen måte skulle være ugyldiggjort.

Ikke manipulerende? Det er hva jeg sier. Men store deler av mitt liv, ja, hele mitt livsgrunnlag er basert på utnyttelse og manipulasjon. Saken er at jeg mener meg berettiget til å stjele hva som helst, og at jeg burde få ubegrensende priviliegier i nesten enhver sak. Fordi jeg er spesiell, et offer, og har spesielle behov, som ytterst sett er til alles beste ved sin oppfyllelse. Manipulasjonen har bare blitt mer sublimert og passivt aggressiv, siden den ikke kan gjøres direkte, gitt mine undertrykkende bødler.

Ikke mishandlende? Men min seksualitet er preget av en ekstremt sterk sadisme. Hovedsaklig rettet mot kvinner, men ikke bare det. Hengninger, halshugginger og pålespidding av kvinner får blodet til å brenne hos meg. Antakelig fordi jeg med det hevner meg mot min mor og alt kvinneslag forøvrig, som svek meg grovt. Grupper av menn som blir kastrert og menneskeflokker som blir kokt levende går også an. Mishandlingen har bare blitt flyttet til annet nivå. Jeg kunne ikke hevde meg i verden, så jeg hevner meg i ånden. Med det negeres mine ankepunkt og forbehold. Nå kommer de mest direkte beviser og anklager mot meg selv.

Jeg er ute av stand til å respektere noen. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har respektert en eneste av mine personlige venner. Det er alltid en eller annen tvil eller forbehold som gjør at jeg må rynke på nesen overfor vedkommende. Folk kan gjerne ha sterke trekk som jeg beundrer. Men de har alltid svakheter jeg nærer forakt overfor. Med det kan jeg aldri gi noe menneske min tillit eller respekt. Ytterst sett, i henhold til diagnose, skjer dette fordi jeg ikke kan respektere meg selv.

Som sagt mener jeg at jeg er berettiget til endeløse privilegier, at andre ikke kan forstå meg, gitt mine særpreg og eneståenhet, og at andre for all del ikke bør lesse sine problemer på meg, siden jeg strir med ting de ikke engang kan forstå. Med det blir min evne til å utvise empati overfor et annet menneske, begrenset. Det er kanskje redusert til 12årsnivået. Jeg forstår når noen har fått hjertet revet ut, slik jeg en gang gjorde overfor en pike, men ikke stort mer. En gang i tiden var det en kamerat som hadde gått i dass i kjærlighetslivet. Jeg sa rett ut til ham at jeg ikke kunne kjenne sympati mot ham. Hvorfor? Fordi han var mer seksuelt vellykket enn meg. Det ville blitt som en rullestolbruker skulle kjent sympati mot en løper med vondt i storetåen, sa jeg. Dette er også et kjennetegn på kollapset narsissisme. Man veier for og imot, istedet for å være tilstede i situasjonen og gi uforbeholden aksept.

Mine tanker om hevn er ubegrenset. Det betyr ingenting om noen har krenket meg for 20 eller 30 år siden, jeg ønsker fortsatt å skyte dem i munnen. I militæret var det en type som sparket løs på støvlene mine (med meg i) Jeg ønsker å ta livet av ham og hans familie med klubbe, enda i dag. Ved alder 16 var det noen jenter som hånte meg på en smertefull måte. Jeg nærer et personlig hat og en avstandstagen. Det ville vært en fryd å sparke dem ut i kulden på det grunnlag, fikk jeg muligheten. Situasjonen gjøres ikke bedre ved at en av dem tok parti mot meg i voksen alder, da jobben ble tatt fra meg. Tilgir jeg? Nei. Ironisk nok greier jeg ikke å kjenne noen hevntanke eller engang en følelse mot min verste bøddel. Antakelig fordi jeg erkjenner at dette er en automatisk robot, en maskin som ikke kan føle noe uansett, fordi han er en narsissist som antakelig fikk utslettet selvet fra spedbarnsalder av. Som jeg var inne på i en samtale med en venn, hevn er personlig og vedkommende må forstå hvorfor han eller hun drepes. Så jeg ville antakelig nøyet meg med å blotte roboten ut av eksistensen, uten tortur. Ikke så for de som kan føle noe.

La meg utdype litt hvordan mine hevntanker arter seg. Jeg har en stor tålsomhet, men overskrider du en viss terskel, blir du min personlige fiende for livet. Hvis du krenker meg på en betydningsfull måte, vil jeg alltid ønske å løfte ditt barn etter ankelen foran deg, og langsomt skjære over strupen til barnet. Hvorfor? Men dette var det jo du som gjorde, du som besørget. Å krenke meg er et valg. Ikke ta det valget.

For meg er det en utilgivelig forbrytelse at noen sex-partner ikke skulle være jomfru. Fordi dette krenker min personlige ære. Det vil alltid være et smertepunkt at en mann fikk mer enn meg. Av den grunn planla jeg å fortelle en kvinne at jeg aldri hadde elsket henne, i et scenario der vi hadde blitt gift. Denne følelsen er gjennomgripende og kan ikke forhandles om. En kvinne som ikke er jomfru er uren og har gitt bort seg selv til en eller annen usling. Hvorfor skulle jeg noensinne godta det? Det skulle anta at jeg var en svekling.

Det endelige bevis er at jeg alltid har levd i en fantasiverden. Jeg har alltid ment at jeg er spesiell og utvalgt. Jeg har ment at jeg er utvalgt til en god skjebne. I det siste har dette blitt invertert til at jeg har blitt utvalgt til en spesielt ille skjebne. Med et følger det at jeg er unik, at jeg har spesielle evner, og at jeg taler med guder og ånder. Alt jeg behøver er å få evnene og kraften ned på jorden. Det var på det grunnlag psykologene ville diagnostisere meg som schizotypal. De måtte nøye seg med å diagnotisere meg som en lett autist. Men jeg er mer enn en autist. Mitt høyeste ønske er å få en seier eller prestasjon som ikke kan benektes. (fordi alt ved meg har blitt benektet) Dette på flere områder i livet. Seksuelt og åndelig sett. Tanken om å vinne som atlet var vel mindre plausibel. Men så også, med det andre. Virkelighetens vegger har skrenket seg inn.

Da jeg først ble forfatter, fantaserte jeg at om ansatte på universitetet utviste andektig respekt da de leste mine verker. Jeg skulle sitte på daværende Avalon for å signere bøker. Utenfor skulle det være en lang kø i regn, sludd og kulde. Jeg ville signert bøkene med en foraktelig mine overfor disse mine hutrende fans. Saken er at jeg ikke kan skrive med mindre jeg får feedback og reaksjoner, eller det er del av en storhetsfantasi. Tilbake i 2013 gikk jeg jo i dass med min forfatterkarriere. Jeg fant at jeg ikke kunne akseptere å skrive romaner som aldri ble lest og aldri ble forstått, og som kun ble stuet vekk på biblioteket dersom de mot formodning skulle bli antatt. Men jeg kunne skrive ...om jeg på Facebook kunne se navnet på hver leser av mine innlegg. Hundrevis av dem, og derfor skrev jeg. Jeg er altså avhengig av narsissistisk feed, en feed jeg stort sett ikke kan hente direkte.


Hva betyr alt dette? Narsissister er mine verste fiender, det er sant, fordi de har tatt alt fra meg. Min ungdom, min kropp, til og med min forstand, og fordi de som grunnvesen, tar. Jeg skyr dem som pesten. Dette gjenspeiler også mine reaksjoner fra 2016 av, da en kollapset narsissist trigget et raserianfall som varte minst et halvt år. Samtidig har jeg alltid vært en narsissist selv. Med det er jeg ute av stand til å gi noe, fordi jeg er et blødende sår og et svart hull.  Interessant nok skrev jeg som aforisme at jeg ikke vil ha den kvinne som vil ha meg. Hvorfor det? Dette er jo min selvforakt. Kvinner gjennomskuer meg. De ser hvor selverisk, kvinnehatende og undergravende jeg er. De eneste kvinner som vil ha meg er det noe særdeles galt med. (De er sjeldne). Dette visste jeg jo for svært lenge siden. Jeg har opplevd at kvinner har flyktet ut av rommet etter at jeg kysset dem og de hørte på mine uttalelser, som viste min kjerne.

Hvis vi går inn på det esoteriske og den dype viten, høstet fra kilder jeg ikke vil gå inn på nå ... Fordi jeg ikke kan få det jeg vil ha i verden, har jeg tatt avstand til min egen kropp, seksualitet og behov. Jeg har satt meg selv i limbo med det vesle som er igjen av mitt liv, fordi jeg ikke kan få noenting av det jeg egentlig ønsker meg, da som forsterket ønske. Det vil bare være halting og arr, noe som er uakseptabelt. Heller da, utslettelsen. Kollapsede narsissister er nært selvmordet, noe som har vært en gjenkommende tematikk i det siste. Det jeg tenker er at min personlige fallit på dette stedet ikke bare skyldes depresjon, ensomhet, nerver og manglende dopaminnivå i hodet. Jeg har hørt om folk som skriver bøker med 1/4 del av hjernen manglende, for helvete. Nei, det er snakk om en form for narsissistisk kollaps. Fordi jeg ikke på en plausibel måte kan opprettholde mine livslange fantasier, gitt av meg av min mor som erstatning for liv og verdighet, og fordi jeg ikke får noen feed fra andre mennesker, gitt den nevnte ensomhet. Resultatet er kollaps i livsprestasjon og det vinkende selvmord. Min mor har uttalt at min utslettede seksualitet ikke var så farlig, og at skrivingen var min hevn, fordi dette var det usle hjørne hun unnet meg. Det var komfortabelt, for henne.

Min løsning er som så meget annet ved meg, tofold. Det jeg tenker er at jeg overfor andre narsissister er heldig, gitt at jeg kun ble amputert fra tolvårsalderen av. Jeg kan altså videreutvikle den indre tolvåring, og lære å kjenne empati med meg selv og andre, dog med store utfordringer. Mange hevder at narsissister aldri vil kunne hente tilbake sitt fordrevne selv. Det er så. Kanskje er jeg dog en av dem som kan det, siden jeg først ble innhentet ved terskelen. Den andre del av løsningen er å gi meg selv feed, ved å bli notorisk og en folkefiende. Man skal aldri avsløre sine planer, men jeg har konkrete ruter inn dit. Kanskje kan kombinasjonen av disse to ruter, feed, blod og livsoverskudd, som jeg stjeler, og erkjennelse, føre meg til noe og noen som gjør noe, utøver noe. Slik det er nå, er det ingenting. I min ensomhet på dette stedet, mistet jeg alt, til og med mine fantasier og ønsker. Sol invictus var min religion, storhetsfantasi og oppmerksomhetssøken i ett, og det er det eneste som gir meg liv. Så jeg må gi meg selv liv, og noen nagler av jern som spikres inn i virkeligheten.

For å vektlegge mine ord, her er noen screening tests for kollapset narsissisme som jeg tok:

Picture
Testen finnes her: www.idrlabs.com/covert-narcissism/test.php
Picture
Dette er en annen, mer utarbeidet test: much-less.github.io/mcns-test/

Jeg er ute av stand til å gjøre noe med mindre det er preget av sterke følelser og sterk vrede, selv denne teksten. Derfor koster alt jeg gjør meg mye, direkte livsblod, og sånn har det alltid vært. Derav min lammelse, for jeg får ikke engang til å mønstre vreden, gitt min utstøtelse. Men her er kjernen. En narsissist kan aldri bli bedre, sies det av de vitende. Så jeg ønsker meg fortsatt oppreisning, hevn og storhet. En mann kan bare være det han er. Ingenting annet, og ikke deg.
Nietzsche sa at kun den som ikke fryktet hans mørke kunne få hans gaver (parafrasert) I mitt tilfelle: Hvis du vil ha mine blodrøde kronbloder, vit at de har blitt til utav ekte blod, og at rivende torner endeløst omgir meg. Disse tas aldri bort. Fordi smerten fra det opprinnelige svik aldri går bort.

Edit: Det skal legges til at jeg i mine første (egentlig andre) bokverk skrev om et tospann som narsissister, dette i form av en manns og kvinneskikkelse. Dette uten at jeg selv erkjente narsissismen i selv mine skikkelser, og uten at jeg erkjente bakgrunnen, som var en direkte gjenspeilning av tilstanden. Klarere vitnesbyrd får du ikke. Før den tid hadde jeg antakelig ikke blitt subvertert av ondskapen, psykologisk sett. Jeg måtte brytes ned over tid for i det hele tatt kunne leve med monstrenes nærvær. Dette var noe jeg selv valgte, utav hensyn og kjærlighet. Det var feil valg. Jeg burde ha elsket meg selv.

Hva gjelder min egen kollapsede narsissisme, sier disse testene at noe av det kan være overlappende med introversjon og neurotisme. Det er så, men bevismaterialet mot meg selv er overveldende, hvis vi tar den overveldende negativitet og aggresjon i betraktning. Et annet, mørkt sidenotat er at andre frø ble beskyttet av sin pater, det ble ikke jeg.

0 Comments

Mas fra Jesus.

6/27/2023

0 Comments

 
Spilte superviktig fil ble mas fra gudene. data kræsjet. likte det ikke. nå vet jeg ikke om superviktig fil er korrumpert av gudene likte det ikke. velkontrollerte fil mot fil og den var eksakt, men kan ikke erstatte fil med fil, fordi det kan forandre metadata. Kunne ikke forstyrres på dette viktige punkt og liker det ikke.


0 Comments

Ulogikk med strøm

6/18/2023

0 Comments

 
Uff, strømmen gikk på hoveddatamaskinen, uten at verken skjerm eller forsterker eller noe annet ble slått av. Var rundt området med støvsugeren, men var ikke borti noe. Mulig at vibrasjoner gjorde at strømledningen mistet kobling. Ille, for jeg spilte en sang, som ble avbrudd midt i. For å hevne meg på gudene og sikre meg mot bolverk måtte jeg restarte datamaskinen to ganger, slette alle sangene fra akkurat den spillelisten, og laste spillelisten pånytt. Liker det ikke. Min surge protector skal beskytte meg fra dette utenfra, men denne gangen kom det innenfra. Snikende korrupsjon av filer er det verste jeg vet. Jeg sjekket. Den nye og gamle versjonen av sangen har akkurat samme antall byte.
0 Comments

Woke-svina ødelegger alt

6/18/2023

0 Comments

 
I forbindelse med et prosjekt har jeg revisittert et musikkalbum fra min barndom. Knudsen og Ludvigens "Juba juba." Må si at det er noen slagere der, noen av dem laget med en overveldende kreativitet. "Spøkelsestoget" og "Måneland" kommer til tankene. Men woke-monstrene har vært og herjet også der. Håper ikke de har sensurert noe annet, men tittelen på sangen "Negermarsj" har blitt forandret til "Jeg synger fistel." Når man hører sangen, har de faktisk klippet og limet ut de relevante delene som lyd, ødeleggende sangen fullstendig. Ordene til Mark Twain kommer i hu. Sensur er å nekte en mann å spise biff fordi en baby ikke kan tygge den. Men det er selvsagt mer der. Man kan klassifisere woke-ideologien og alt ideologisk og sjelelig dertilhørende som en form for anti-estetikk. Alt de rører ved, ødelegges jo, og ideologien har også det stygge som endemål, all den tid det er en form for slavemoral i opprør mot det vakre. Som Nietzsche sier det, estetikk er den eneste form for etikk. Dette har han fra de gamle grekere, som mente at noe ikke kunne være godt med mindre det fører til det vakre. På grunn av valgene spesielt til vår foreldregenerasjon, blir skjønnhet og noe godt resultat mer og mer umulig. De dårlige valgene fører til det stygge, eller ingenting.

Før vestens endelige undergang er en realitet, vil også titler som Ambjørnsens "Hvite niggere" også sensureres, noe han intuitivt allerede har fattet og forsøkt å sikre seg mot. Det nytter ikke. Roald Dahls bøker ble jo rasert, enda han hadde stadfestet at forandring av materiale var en uting.

Jeg har ingen respekt for denne oversosialiserte form for menneske. Sjeletomme ideologiske roboter er hva de er, og de har blitt programmert til å jakte ned skjønnheten inntil siste blonde pike er fjernet fra jorden. Og hvem har programmert dem, tror du? Det overlater jeg til leseren å finne ut. De gamle vedere hadde rett. De som er båren to ganger og har hatt en åndelig fødsel er svært fåtallige. Før fylte de sjeletomme diverse funksjoner. Nå har de gått i ondskapens tjeneste.

Den morsomme originalen av Negermarsj
Den estetisk og musikalsk raserte woke-utgaven
0 Comments

Huma fra Dragonlance

6/17/2023

0 Comments

 
Jeg skal ikke skrive så mye vettugt akkurat nå. Det er det uansett en stund siden jeg har gjort på denne siden. Det kan synes som jeg lever opp til Duttons beskrivelse av "Cost of decadence crisis." Jeg lever like dekadent som verste form for britisk arbeiderklasse. Den eneste forskjellen er kanskje at jeg ikke er massivt overvektig, og at jeg ikke har sex i offentlighet med hvem det skal være. Det er vanskelig å komme utav det også. Nå som jeg har fjernet ondene i mitt liv har et massivt tomrom kommet opp. Dette tomrommet må ad nødvendighet fylles av noe. Jeg er forsåvidt svært lite sosial akkurat nå og i tiden fremover, og da er det ille at familien maser. Vil forholde meg til minst mulig. En dag med sosialt mas er en dag for mye.

Ble forsåvidt mast på mens giftstoffer i form av kjøkkenspray lå i kummen, noe som jeg gjorde at jeg ikke fant en nøkkel og måtte puste inn luften på kjøkkenet, når jeg ble tvunget til å lete etter nøkkelen, ikke sant. Likte det ikke. Nå er jo hjernen forgiftet av aerosoler. Nå må jeg altså leve med redusert IQ og dø av hjernekreft fordi noen måtte mase på meg over telefonen. Maset er forsåvidt sitt eget onde som bringer egne onder, noe jeg ikke ønsker å forholde meg til, da problemene allerede er for store.

En mulighet ville vært å ta opp jogging, men kneet plager meg. Jeg har jo tenkt på dette med kickboksing, men det er kan hende en massiv cope. At treningssenteret ble stengt var en massiv tragedie for meg, siste dråpe på dette stedet. Men jeg kunne altså sluttet å sutret og jogget. At jeg ikke gjør så viser at problemet ligger hos meg. Drikking og hurtigmat råder grunnen. Veksle på disse dag for dag. Gjenta.

Det slo meg at jeg på mange måter lever som Huma fra Dragonlance-serien. Etter at han døde, vel å merke. Jeg er jo ingen levende helgen. Da ble han tildelt en hageplett av gudene hvor det var meningen at han skulle tilbringe evigheten. I den hagen var det noen ubeleilige hauger, gitt at han hadde vært litt for stolt, og i det fjerne kunne man høre skrikene fra folk som ble straffet. Men alt i alt var det ganske greit der. Det var bare svært lite som skjedde, så han ble bare gående rundt og vanne blomster. Gudene kunne i det minste hivd med litt vin og noen horer, etter alt han hadde gjort for dem. What gives? Men de skjønte vel at han var lawful good og derfor nøyde seg med lite. Jupiters digre kuk ønsker vel å ha samtlige horer for seg selv, og gir dem ikke bort med mindre det er absolutt nødvendig.

For min sin del orker jeg ikke å bearbeide min egen hage, og jeg skulle gjerne hatt disse forespurte horene. Eller helst feer. Men da måtte jeg vel tjent noen kaos-guder som så seg nøyd med det jeg gjorde, og da er ikke en slapp hage og stillstand godt nok. Kvinner kommer bare dersom man fyrer løs med flammekaster i et eller annet kaos-helvete. The path to ruin, that is the way to hell.

Forsåvidt har en helt ny og intens fantasi entret mitt hode. En som på et vis er mer ekstrem enn alt annet. Det er interessant. Men disse tingene farer forbi meg som impulser og bilder. Det er svært vanskelig å få det nedskrevet som sammenhengende narrativ. Jeg skal si hva det er også, da det forsåvidt er interessant. Fantasien innebærer en kvinne som trygler en mann om å langsomt skjære av henne hodet og plassere det ulike steder, på bymurene, svaiende fra saddelen, eller simpelthen på hennes bak, men denne forespørselen forekommer bare som seksuell lek. Det er altså ikke meningen at han egentlig skal gjøre det, ikke sant, det er bare det at hun, og ostensibelt han, tenner på tanken. Jeg er ikke engang sadist av den stygge og mørke typen (også kalt narsissister). Jeg er fremfor alt en estetiker, der de vil seg det stygge og anti-estetiske. Det er bare det at jeg er ekstremt kreativ, ser det estetiske i alt, og liker ydmykelse. Derfor pervaderes mitt sinn av disse fantasiene som jeg enn så lenge ikke greier å gjøre noe med. Kanskje en dag vil jeg kunne sette noe av det ut i livet, eventuelt ut i sivet, som faktisk spennende seksualitet, eller i form av kunst. Til og med filosofisk sett er det interessant. Min psykologi er jo ... vel ... hva kan jeg si? Kanskje er grunnen til at jeg er så selvmotsigende og udefinerbar at jeg stadig går gjennom hver en tilstand du kan tenke deg, hurtigere enn hos noen annen. Du kan ikke stave morderisk eller selvmorderisk uten 'mor.'

En gang møttes to av mine venner som aldri hadde møtt hverandre før. Den ene var ISTJ, den andre INTJ. INTJen fortalte etter fem minutter var gått at han fantaserte om å voldta noen med gaffeltruck. ISTJen trakk på skuldrene til dette, og ble overhodet ikke satt ut. Åpenbart at ISTJen uansett er vant til meg, og at INTJen ikke var en innleid figur som skulle late som han var min venn, for du kan ikke finne på disse tingene. Virkeligheten, mitt liv og de og det som omgir meg er sprøere enn noe du kan finne på. Selv foretrekker jeg ikke å bruke slike hjelpemidler. Kanskje en vinsj for å svinge et garn med vaksinerte ned en silo med kokende vann, for der omdannes til lim. Man må jo tenke rasjonelt og litt på nytteverdi, i tillegg til bare underholdningsverdi. Tanken om å koke og kappe opp mennesker er noe av det som gir livet mitt verdi ... men her er greia, det er selvsagt alltid av ulike grunner. Noen ganger et uttrykk for mishag, andre ganger ... et uttrykk for største velbehag. Her er også greia. Alle er egentlig sånn (slik en mann er, slik ser han) De vet det bare ikke. Eventyret om snøhvit er jo oppfunnet, og der skulle vel jegeren skjære ut hjertet hennes. Man fant på dette fordi tanken er besnærende. Bare genier som meg ser dypt og bredt nok, og for dette blir vi hensatt på en hageflekk. What gives? De kunne i det minste slengt ved noen horer.


0 Comments

Tåkeferd gjennom Nihil

6/16/2023

0 Comments

 
Jeg later ikke som mer. Alt er bisart og gjenkjenner meg selv hos dette feite svinet. Aner ikke åssen de fikk Eminem på teamet, men det er ikke mitt problem. Ved ettertanke er svært lite mitt problem, bortsett fra hver en drapskandidat.
0 Comments

Hva er galt?

6/16/2023

0 Comments

 
Jøss. Dette er gøyalt. Den form for dionysisk galskap man kan ønske seg.

Å rave rundt i galskap og meningløshet er jo deiligere enn noen sier til deg, fordi de er løgnere. Alt er motsatt og det samme. Alt det du har blitt fortalt er en løgn. Spring derfor utav baren og start en nevekamp. Meningen? Vel, dette er jo ditt utpulte rumpehull (Ikke skyld på meg).

0 Comments

Stjele alt du har

6/16/2023

0 Comments

 
Dog, for meg er det dypere. Det er en mor som forsvarer endeløs ondskap og endeløs forfølgelse, og hvis ikke er du ond, for ikke å godta det. Jeg er ferdig med narsissister, for svært lenge siden. Dette er en biologisk mekanisme der du ødelegger din konkurrent, og en narsissist kan aldri godta at du hadde noe, var noe, følte noe. Faen ta de monstrene. Jeg var ikke engang sånn. Mitt liv har lært meg respektivt å hate normies (flertallsmennesker) og hate narsissister.
0 Comments

Husvask uten musdask

6/16/2023

0 Comments

 
Har endelig fått vasket huset som helhet, bortsett fra noen små detaljer jeg ikke orker å ta meg av akkurat nå. Det inkluderer skrivepult, området bak datamaskinen og tastatur. Det trengtes. Gitt at jeg har sittet i en selvmordsdepresjon er det antakelig fem måneder siden sist. Nå behøver jeg antakelig ikke å gjøre det igjen før jeg flytter. Det er bra å fasilitere en mentalhygiene. Jeg behøver ofte å gjøre ting i riktig rekkefølge. Når sant skal sies har jeg levd som i et fjøs.

Gulvet har blitt dratt over av en våt mopp. Nå trenger jeg bare å dra kuken over med en våt fitte. Vulgært, men sant. Slik taler truckere på en arbeidsplass med bare menn ... man trenger en kul kvinnelig sekretær i administrasjonen eller noe, for å døyve tendensene. Kvinnelige tendenser er selvsagt verre.

Hvorfor var dette så vanskelig? Mitt filter har blitt svakere, gitt hvordan jeg har forandret meg. Gikk delvis inn i autistisk meltdown når kables ikke ville trekkes ut på korrekt måte og det gikk opp for meg at jeg hadde glemt å ta bilder av ledningsoppsettet. Resultatet er at jeg koblet skjermen til feil HDMI-hull, noe som gjorde bildet mye verre og at datamaskinen begynte å tenke. Fikk koblet riktig hull, men i teorien kan skaden alt ha skjedd. I teorien kan drivere ha blitt avinstallert, og jeg kan ikke installere nye. NDIVA krever at jeg registrerer meg for det, og det har jeg ikke orket. Skal kanskje orke det senere. Siden jeg ikke er en gamer som spiller moderne spill, er jeg fornøyd med hvordan jeg hadde det. Jeg brukte NDIVAS klient til å installere nye drivere, inntil de som sagt krevde denne registreringen. Det er mange slike små detaljer jeg utnerves av. Mitt utgangspunkt er alltid at jeg vil forholde meg til minst mulig. Siden folk har lesset klær og utstyr på meg, er mitt hus atter preget av clutter, en tilstand jeg i det lengste forsøkte å unngå.

Nå som jeg har et nytt oppsett, ser jeg at youtube via firefox ikke tillater at jeg høyreklikker på en video for å åpne den i en ny fane mer. Det tillates jeg i bare en av ti tilfeller eller noe, uten grunn. Håper at akkurat det problemet går over av seg selv.

Tok meg bare fem minutter å finne ut at frontpanelet på datamaskinen kunne svinges opp, noe som gjorde at jeg kunne støvsuge området for første gang. Jeg får også for første gang tilgang til DVD-spilleren, som har vært sperret inne av det kryptiske panelet. Til mitt forsvar er det ikke min datamaskin. Jeg fikk den for fem hundrekroner av en god venn. Det er antakelig en av de nyttigste gaver jeg har fått. Litt gammel nå, men solid som bare faen. Også interessant at kabinetet er hermetisk lukket, så støv nesten ikke kommer inn. Min kompis kommenterte faktisk dette fenomenet.

Denne vennen flyttet på et tidspunkt ned til Stavanger, som er 16 timer med bilkjøring eller noe unna. Det gjorde nok at min ensomhet bygget på seg. Jeg var alltid ensom her oppe, men jeg satte pris på å ha denne vennen tilgjengelig. En INTJ, ikke sant. Den eneste mennesketype som liker meg i det lange løp. I dette tilfellet har løpet sannelig vært langt. Vi har vært venner siden tidlig barndom. Et barn som ønsker å erobre universet, skape pengebinger som fylles opp av slavene på slaveplaneter og teleportere sine erkefiender til 999de dimensjon er virkelig noe ... Slik det er, er det kun min skjebnes fullbyrdelse som kan redde meg. Det innebærer det åpne rom og det åpne liv.

Jeg har noen ting å kjøpe før jeg flytter. En ny harddisk til å lagre gudinnene. Det ville vært tragisk om den ene jeg har bare kollapser. En RCA-kabel, da den jeg har skranter og antakelig alltid var lavkvalitet. Og denne forbaskede tursekken jeg aldri har orket å få kjøpt. Jeg trenger dessuten en ny batch med hestemedisin. Jeg ser at dette selges atter på ebay eller amazon (husker ikke hvilket). Stoffet forsvant jo under globalistscammen og plandemien. Problemet er at det lages i Canada. Jeg ser levende for meg at de putter kreftfremkallende midler i stoffet for å drepe konservative. Ikke at konservativisme er noe å trakte etter, men du skjønner hva jeg mener. Når det gjelder stoffet som menneskeføde har man ivermectin.com, men jeg har en antakelse om at man må hoppe gjennom hoops for å få opplegget på døren. Jeg greide jo ikke å skaffe modafinil på en saklig måte, da jeg forsøkte dette. Jeg må hive meg rundt nå, så lenge jeg har denne postadressen, ikke sant. I denne sak er det viktig å ha et lager. Jeg vil ikke være avhengig av andre mennesker og deres velvilje, verken når det gjelder medisinering eller influx av veritable zergs, noe som alltid er en logisk mulighet.

Joda. Å flytte alle disse boksene og maskinene, og vaske var et viktig trinn. Jeg er alltid best til å eksplodere i kraft fra stødig og ren grunn. Det er bare det at jeg har blitt en verre versjon av meg selv, gitt min deprivasjon av absolutt alt. Pule, drepe, det er alt som betyr noe, men jeg starter fra et lavt trinn. Jeg ser frem til å skaffe nye venner som kan skaffe meg det jeg trenger. Vi intuitive er jo litt som kvinner og trenger derfor menns støtte. Nietzsche ville vært nødtvunget til å være enig.

0 Comments

Visjon og innblikk

6/15/2023

0 Comments

 
Burde ikke skrive dette, så derfor skriver jeg dette. Dette er jo mitt frihetssted for selverkjennelse, og historien har vist at jeg driver ikke med sosialmanipulering eller gjør ting for å ta meg ut.

Har hatt min første utløsning på svært lang tid. Faktisk er det ganske nøyaktig 20 måneder og 15 dager siden sist. 15 juni, ikke sant. Betegnende nok har jeg ikke hatt spontanutløsninger på all denne tiden. Det skjedde handsfree, simpelthen ved at jeg støtte ut i luften. Siden det var handsfree var det ikke veldig kraftig, men det var fortsatt smertefullt. Det viste seg at heller ingen c-effekt ble trigget, men det visste jeg jo fra før av, som narsissistene ville ha sagt. Jeg har nemlig nådd en ny tilstand for lenge siden, den evige vorden er nemlig mitt eie. Alt i alt tror jeg at jeg sjelden eller aldri skal onanere igjen. Jeg har heller intet ønske om dette akkurat nå, og fortsetter som før.

Da jeg lukket øynene etterpå, så jeg en malstrøm i en særegen blåfarge. Antakelig en form for flytende, blå krystall, som gjenkom i form av flytende små øyne senere på dagen. Det er jo som hyperseksuell at jeg har hatt mine gudegaver, som kan brukes for erkjennelse innen for eksempel filosofi, den tiden jeg drev med det. Uten er jeg verre enn en vanlig mann. Det skal dog sies at gavene glapp for meg før jeg sluttet med min hyperseksualitet. Det er altså ikke et ensartet bilde. Det var gaver til en enorm pris. Hjernen min er antakelig å ligne med ganger i helvete, der brennende demoner har vandret med piggkølle og klinger. Nå vandrer ikke skapninger der mer. Kun brennmerkene er igjen. Jeg likte ikke meg selv den gangen, og jeg liker ikke meg selv nå.

Forut for dette hadde jeg masert vagus-nerven på en mer intens måte. Jeg traff nøyaktig rette punkt i øret, og la mye og intenst press der. Det er vanskelig å beskrive effekten med ord. Det var som å få en syl kjørt inn i hjernen, men på en god måte. Det er jo den tilkoblingen jeg mangler, ordinært sett. Jeg har jo en akutt mangel på serotinin og dopamin i mitt hode, ble antakelig født på den måten, da stressede mødre føder stressede barn. Ved denne nye formen for massasje skjedde to ting. Da jeg lukket øynene så jeg spiraler jeg kunne dykke inn i. I flere dager hadde jeg ingen trang til å røre vagus-nerven. Det var som en ny del av hjernen var tilkoblet. Det skal dog sies at syndromet med "verre enn en vanlig mann" vedblir.

Da jeg fortsatt ravet i gudeverdenen, hadde jeg jo en sterk visjon om slanger som gjennomboret kosmos og ble grepet av en neve. Dette skjedde på psykiatrisk, true deal. I kjelleren, ikke sant, mens jeg ventet på time. Dette ble brukt i Sol invictus. Jeg hadde også en visjon om kausalitetens ubrytelighet på et legekontor. Jeg var aldri ment til å være en vanlig person.

Problemet er som sagt at det er brent bort, og at prisen er enorm. Jeg har lyst til å oppsøke en ny form for intensitet, men lurer på hva det kan være. En logisk mulighet ville vært kickboksing eller noe, men ... det er for hardt, jeg er for skadet og i dårlig form, og jeg liker det egentlig ikke. Man må på en måte gi alt for å entre den minste sfære, og det er ofte en pris jeg ikke er villig til å betale, spesielt innen det kroppslige. En av tingene jeg misliker er å være i et fysisk hjul, det man sover, våkner, spiser, trener, repeter. Kreativitet er jo den fristilte tanke. Så hvor en ny type intensitet skal komme fra, vet jeg ikke. Alternativet er at det tar seg opp, slik at nye skapninger igjen begynner å vandre i gangene. Ja, for det var jo det som skjedde. Etter all denne tiden, fikk jeg en visuell hallusinasjon (den blå malstrøm) utifra relativt lite ekstremitet. Eh, det jeg fantaserte om involverte naturligvis bunader. Flere detaljer vil jeg ikke gi.

Løsningen er kanskje å skaffe psykadelia. Men da må jeg skaffe en neger som kan skaffe dette. Blir antakelig lettere når jeg flytter. Jeg er jo flink til å snakke med negere. Kjenner også sånn halvveis en ekte gærning som holder til nede i Oslo. For å tenke videre, disse gudegavene er naturlig nok en slags schizoaffektiv tilstand, blitt til gjennom overfloden av dopamin. Det er jo dette som er så vanskelig, siden jeg har svidd alle synapser. Et annet problem, annet enn å nå galskapen, er den manglende arbeidsevne. Gitt mine avsvidde synapser makter jeg ikke å være regulær, overhodet. Så jeg må på en måte kjempe på to fronter, gå i to retninger samtidig. Gjenvinne en arbeidsevne og oppsøke galskapen til samme tid. Denne tosomheten definerer jo i alle tilfeller mitt liv. Jeg har alltid vært og gjort flere ting samtidig, gjerne motstridende ting. En av kaos-gudene i Warhammer (orker ikke å grave frem navn) lager jo stadig planer mot seg selv.

Men ja. Dette er hva jeg ønsker meg og søker meg. Det er min misjon og plikt i livet. I de visuelle hallusinasjonene og de ville museringer ligger hemmeligheter jeg skal bringe ned til jorden. Siden kan jeg dø. Hadde selvsagt ønsket meg litt takknemlighet også. Den gærningen jeg kjenner har øyensynelig gitt slipp på all skam og all frykt (det samme). Det bør jeg også. Faller jeg, for eksempel ved å dumme meg ut i en podcast, fortsetter jeg som før. Perfeksjonskravet er jo for kvinner, narsissister, INTJer og de svake. De er relatert, på sitt vis, og jeg er jo ikke som dem. Jeg er overskridende og fryktløs, og gjør og er ting du aldri i verden kan forstå.

Intensitet og galskap er det eneste jeg er. Det eneste jeg kan være.
0 Comments

Reddet av en liten jente

6/15/2023

0 Comments

 
Var på stranden i går. Da jeg skulle dra derifra, oppdaget jeg at bilnøklene hadde falt utav mine altfor trange lommer. Går jo vanligvis ikke med shorts, så det blir liten plass der inne. Backtracket mine steg og lette i circa et kvarter, mens jeg holdt det autistiske raseriet på avstand, men åkke som, jeg kunne ikke finne nøklene. Hvilket verre var, av en eller annen grunn hadde jeg etterlatt bilen ulåst, og jeg måtte ha gått i 30 km for å hente reservenøklene, etter først å puttet i dem nye batterier. Det ville kanskje også blitt gnål den dagen jeg skulle kvitte meg med bilen, da to sett med nøkler er ønskelig. Alternativet ville vært å tatt en charisma check og fått noen til kjøre meg, men da måtte jeg fortalt flere sett med løgner enn jeg er komfortabel med, begynnende med: "Hvem er du og hva driver du med?" Ved andre forsøk støtte jeg på en mor til tre barn som spurte om jeg lette etter noen nøkler. De hadde blitt funnet av en av barna på kirkegården og plassert på en søppeldunk, derfor fungerte ikke min backtracking. Denne damen var øst-europeisk. Det er vel tydeligvis bare de som får barn i disse dager. Jeg spurte hvem av barna som hadde funnet dem, og det viste seg at det var et blondhåret pikebarn på circa fem år. Jeg ga denne piken en hundrelapp i finnerlønn. Egentlig ville jeg gitt henne alle pengene jeg hadde i lommen, hele 750 kroner, da jeg alltid sørger for å gå rundt med kontanter. Penger er jo som vann for meg. Men da ville antakelig moren blitt mistenksom eller sur.

Interessant nok er det først nylig at jeg har begynt å gå gjennom kirkegården for å komme ned til stranden. Før i tiden skydde jeg stedet av en eller annen grunn, og foretrakk å gå gjennom vått gress fremfor å passere gjennom. Antakelig av en eller annen form for tabu eller respekt. Også betegnende at det er så mange øst-europeere på et så lite sted, en liten bøgd med 350 innbyggere. Jeg passerte noen standard arbeidermenn som var øst-europeere, og fantaserte om å plante neven i ansiktet på en av dem. Enda i dag måler jeg jo alt i nærkamp. Det handlet ikke om ham, selv om jeg misliker å se som mange øst-europeere, men om meg. Antakelig er dette uttrykk for en stigende vitalitet.

Var såpass rystet over hele situasjonen at jeg kjøpte meg en 6pack. Hadde egentlig tenkt å drikke den på en benk i skogen, men endte foran datamaskinen med et nytt evighetsprosjekt. Ble av en eller annen grunn tungt beruset, selv om jeg innen nå antakelig er en (dys)funksjonell alkoholiker. Sovnet og våknet først sent på kvelden. På et tidspunkt ble jeg bekymret over at jeg ikke hadde spist middag. Så oppdaget jeg at jeg faktisk hadde spist. En voldelig og ustabil person hadde også vært inne på datamaskinen min og gjort forandringer.

Langt forut for dette var det en gang to guttunger på rundt åtte år som var inne i hagen min. Jeg var ikke bekymret for at de skulle stjele noe, da de ikke var svartmusket. Forsøket ville antakelig knust dem, da f.eks matkassene kunne ha veltet over dem. De var små, de tassene. De forsøkte å ta seg ned skråningen som en eller annen form for snarvei. På et tidspunkt slo tanken meg. Hva om de skulle skli, renne nedover, og bli analpenetrert av en pinne? Sånne tanker har jeg hatt i det siste. Med eller uten niste.

En annen gang hørte jeg mistenkelige barnelyder. Hjemmet mitt er jo flankert av to trampoliner, heldigvis ikke rett foran vinduet, som den gangen da jeg nesten mistet alt vett. Jeg følte en trang til å se på barna og avklare at det var barn jeg kunne godta, men kunne ikke komme meg ut, gitt min tilstand. Jeg var både naken og svett. Jeg ville ikke bli stående og titte ut bak gardinene som en gammel kjerring, men det var altså det jeg gjorde. Ingen i hagen, men jeg hadde altså ikke utsikt til trampolinen. Da jeg kom til meg selv igjen var mange timer gått, og alt var stille. Og da tenkte jeg ... hva om ... hva om jeg ble nødtvunget til å gå ut der og brølende løfte trampolinen i et Herkulesløft, med barna på? De ville falt av og rullet ned skråningen, så ville trampolinen fulgt etter som et digert rullende hjul. De ville endt som små bylter som jeg kunne skride over på stylter. Ville de skreket, eller ville de ha vært tause? Det er slike spørsmål man kan ha.

Noen ganger kommer det stemmer inn i rommet mitt. De flyter nemlig gjennom luften opp skråningen, og høres svært nære ut. En gang mens jeg satt naken foran datamaskinen, hørte jeg en hånlig flirende mannsstemme rett ved øret. Andre ganger hører jeg kvinnestemmer, som ler, eller kanskje kommenterer. Men denne mannen plaget meg virkelig. Jeg så for meg at han kom kravlende gjennom vinduet. Hva skulle jeg da ha gjort? Stemmen minte meg om en massiv, storvokst mann som plaget meg før i tiden på et utested, en som satte seg ned og ville snakke med meg, uten at jeg hadde bedt om det eller ville det. Han ville heller ikke gå, og fortsatte å stille spørsmål i timevis. Jeg ser for meg at alle mine ville slag ville prellet av om denne vedkommende kom kravlende inn vinduet, med siklende lepper og smaskende trutmunn. Dessuten er det vanskelig å kjempe naken. Så jeg flyktet lengre inn i huset.

Av og til plager det meg, for det er som om noen store lepper er like under vindussprekken, smilende og ventene på å si noe, eller flire hånlig. Og det er for mange barn her. Heldigvis er jeg en ansvarlig person. Jeg begir meg ikke ut naken. Mammaene deres må ikke oppdage at barna deres lukter fisk.

0 Comments

Cormac McCarthy er død

6/14/2023

0 Comments

 
Det har kommet meg for øre at Cormac McCarthy har gått bort. www.document.no/2023/06/14/den-amerikanske-forfatteren-cormac-mccarthy-er-dod/
89 år er en anseelig alder, for noen.  Som de gamle grekere sa, du kan ikke regne en manns liv for å ha vært godt før han faktisk er død.  McCarthy fikk tid, og han fikk realisere seg og være på en åndenes høyde, en stund. Når det er sagt er livsens betingelse hard, for noen. Og selv om man som individ har levd godt, er det betenkelig å forlate og etterlate en verden hvor et knugende mørke overtar. Jo sterkere noen er, jo større er plikten. Jeg ville ikke vært fornøyd, var jeg ham.

Cormac McCarthy var av irsk herkomst. Det er interessant å tenke på hvordan irene har mestret både sang og språk, med eksempel i James Joyce og Luke Kelly. Dette fra sin vesle øy. En øy som ikke kan avvikles fort nok av globalistene. Jeg deler ikke agget mot Irland som visse har, la oss kalle dem "Brett" og "Stevens." Men det er nok sant som visse sier: Det er de tapende menn som lager sanger. Med det kan man undre om ikke vi germanere skal begynne å lage sanger snart? Best, selvsagt, er kombinasjonen av krig og sang. Da har man velbalansert Eros og Ares, som de gamle grekere.

For hver av disse størrelser som forlater denne verden, tenker jeg på mitt eget liv. Det finnes nemlig en annen type mann, den mann som ikke har fått noe. En sannhet er at jeg må lære å elske meg selv. Jeg er nemlig mer enn verdig kjærlighet og rike gaver i overflod. Måtte derfor denne gudekraft dryppe ned på meg, nå som kraftens forhenværende eier er borte.

0 Comments

Gjem mitt navn

6/10/2023

0 Comments

 
Få meg av, for faen. Gjør jo viktige ting i disse dager. Da er det viktig at ingenting saboterer meg. Noe av det verste er en mannlig eller kvinnelig variant av nabokjerringa, som googler opp ditt navn og bestemmer seg for å forfølge deg. Det ville vært livsfarlig for meg å være på Facebook, som eksempel. Jeg var der en kort stund i forbindelse med jobb, og ble kontaktet av en NRK-journalist som ville lage dokumentar om meg. I Norge er selv det å ha en tanke eller følelse i det hele tatt en utilgivelig forbrytelse.

Jeg har til og med sett mekanismen i virksomhet. Jeg nevnte noen navn og kjerringa begynte straks og google det opp, og kom til sider der jeg absolutt ikke ville at hun skulle være, gitt sin rudimentær-intelligens, eller ingen intelligens i det hele tatt. Fra før av slettet jeg jo benevnelsen av mitt navn fra denne bloggen spesifikt, men du kommer fortsatt til denne siden via bokanmeldelser, og derfra er veien kort til denne bloggen, og med det, normiens forfølgelse og sanksjoner, programmert som dyd fra barnsben av.

Derfor har jeg nå fjernet mitt navn selv fra anmeldelsen av DSSV. Rettere sagt, jeg har forvansket det, erstattende første bokstav med 'X.' Men nå leser jeg at google bruker opptil åtte uker til å indeksere små sider pånytt. What gives. Det er i disse dager at jeg trenger å trickste vilt.

I fremtiden vil det nok lønne seg for meg å gå helt under jorden. Det vil si, gi dem svært lite å gå på. Mitt navn kan sikkert graves opp, men det vil bety lite, fordi det er ikke festet til noe spesielt. Likeledes kan ikke tilfeldige normies gjøre tilfeldige søk og finne min indre verden. Et tankeliv tilgis jo ikke.

Som et sidenotat skulle jeg gjerne hatt opp mitt navn mer på google, i forbindelse med positive saker i nyhetsmedia og sånt. Men det kan bli en stund til. Alt om meg er meget gammelt blitt. Jeg vil selvsagt unngå nyhetsmedia i en negativ kontekst, får vi håpe ... he he. Å vinne seg et navn vil kreve arbeid.

0 Comments

Bitre innsikter

6/10/2023

0 Comments

 
Ikke presist omtalende situasjonen, men det er innsikter her. Blant annet: En narsissists mor er hans fremste enabler. Det er nok sant. Det er også sant at hun vil unnskylde og normalisere all dysfunksjon og overgrep. For min sin del innebar det gaslighting i tillegg. Jeg trodde det var noe galt med meg, når det var noen andre det var noe galt med. Den eneste formildende omstendighet er at dette bare kunne skje med mitt samarbeid, grunnet min selvoppofrende natur.

Hva er det Hegel sier? Nevenes (dette skal være et annet navn for Minerva) ugle flyr alltid ved skumring. Litt sent nå. For meg ble resultatet livsvarige arr på kropp og sjel, det samme. Visdom, men enn så lenge, foruten evnen til å bruke den.

Det finnes dypere kanaler om narsissisme der ute, men denne dama er kortfattet og treffende, og tar for seg de viktigste mekanismene. Har sett nesten samtlige av videoene hennes. Med det kan du forstå narsissismens grunnvesen og særskilte ondskap.

For meg var det spesielt vanskelig å fatte at noen vil være sånn, og at de ødelegger deg for å opprettholde det minste snev av sitt ego. En av de verste feil vi kan gjøre er å tro at andre tenker og føler som oss, er i stand til de samme tingene, eller motsatt, ikke kan noe vi selv ikke er i stand til.

I alle tilfeller er det over nå. Jeg skal aldri ha med monstrene å gjøre igjen. Men arrene vedblir.

0 Comments

Råd fra de vinnende

6/10/2023

0 Comments

 
Tittet på denne podcasten i går. Jarlen har det med å få profilerte skikkelser på sitt show. I dette tilfelle en slags kjent komiker innen Hollywood. Han er til og med "druide," hva enn den benevnelsen betyr i moderne tid. Men jeg likte hans forståelse av at alt er i vorden, reflektert i variasjonen på diktene man bruker. Noen linjer er korte, andre lange, og man bruker ulike deler ettersom man selv forandrer seg. Tilslutt vil diktet selv forandre seg. Denne dynamikken er ulik bibelen, der alt er satt i stein. Og selv om fyren er gammel, vil han hele tiden forandre seg og gjøre nye ting.

Det var vel også noen råd innen fortellerteknikk. Fikk ikke med meg alt, og får vel gjense, men det handler litt om å ta over sinnene til publikum. Selv har jeg en enkel og genial kunstforståelse, den til kontrast, for uten kan ikke mennesker ha meningsfulle opplevelser. Hvis man skaper opplevelsen av kulde, vil man samtidig skape behovet for forløsning og varme. Alt dette kan settes i en dramaturgisk kontekst (kondenserte følelser) der man skaper lag på lag med slike konflikt og kontrastlinjer, og ikke alle trenger å forløses samtidig, om i det hele tatt.

Med denne skikkelsen fulgte det en viss libtardisme, men det er vel uungåelig for å overleve i Hollywood. Også interessant er at fyren er lett autistisk som meg, og mener å ha sabotert seg selv i tiår etter tiår, fordi han ikke mestret enkle sosiale grep. Han pleide å se over sine samtalepartnere, hvilket fikk dem til å tro at han ville snakke med noen andre som var viktigere. En annen ting er at med mindre en avtale finner sted i umiddelbar fremtid, så gjelder den ikke. Løfter er tomme, der som andre steder.

Han har også et skrivekurs på midsommer. Burde nesten hive meg med der. Lære mer.

Den viktigste lærdommen var dog denne. Man er ikke hjelpesløs og kan styre fremtiden. De mest vellykkede mennesker tar mest mulig kontroll over sin skjebne. Det kalles å ha en kalender. Man bør sette deadlines og datoer for tingene man tenker å gjøre, gjerne  inkrimentelle steg. Ellers ender det gjerne med å bli druidisk drømmeri. Her har jeg mye å lære. Det er faktisk en av mine største svakheter. Implementerer lærdommen i disse dager.

I går, den første sommerdag, hadde jeg den første gode dag på så lenge jeg kan huske. Både høst, vinter og vår har vært preget av tung depresjon og tåke for meg. Nå, for første gang, kjente jeg meg faktisk optimistisk. Det kan ha med solen og været å gjøre. Antakelig burde jeg bodd i sydlige strøk, og hatt en prostituert som ga meg velvilje og avslag på prisen. Som en viss person sa, den nordiske rase når kun sitt potensiale i sydlige strøk. En annen logisk mulighet er at jeg har tatt opp noe som har gitt meg et slags dopamindrypp i hodet, uten at demonene har kommet tilbake. Det er interessant. Mitt håp er jo at mitt hode ikke skal være slik en ødemark, men gro ut visse reseptorer. Hjerneforandringene som kom med asperger og tinnitus kan vel stort sett ikke gjøres noe med. Har forøvrig stimulert vagus-nerven mye også. Følelsen gjør meg nesten så optimistisk at jeg kjennes ut som en normie. Kanskje er normies slike lufthoder fordi de går rundt perpetuelt optimistiske hele tiden? Så er det bare det at de flykter fra det minste snev av ubehag, lar heller verden og familien med brenne fremfor å konfronteres med en eneste ufordelaktighet.

0 Comments

Om menn og selvmordere

6/9/2023

0 Comments

 
Jeg burde ikke si dette heller, men jeg var nettopp på en park ved en innsjø. Stedet var helt tomt, men dette er altså den første sommerdagen jeg har opplevd så langt. Den første dagen med skinnende sollys og en temperatur over 20 grader, med meg utenfor døren, iallfall. Sollyset skinte over gress og blomster i en blomstereng med løvetann. Jeg tenkte at om jeg hadde hatt en pike tilgjengelig, ville det vært tilrådelig å slenge henne ned, spre håret hennes utover greset, pynte og dandere henne litt, med blomster i håret og greier, og så ravagere henne. Nei, what gives man. Dette er jo selvmordsdrivstoff. Jeg har jo sterkere følelser og sterkere fantasi enn noen. Hver en impresjon får meg til å rave og siden kave. Og så kaver jeg og så raver jeg. Siden blir jeg politianmeldt. Eller folkeskydd. Av hvilken grunn jeg skyr folk for tiden.

I den forbindelse kom jeg over denne interessante selvmordsvideoen:

Han, altså denne, altså Forever alone, er en av kompisene og inspirasjonskildene til Dbdr, av hvis selvmorderi blott er en blek skygge av sin forgjenger. Forever alone er interessant nok en norsk-pakistaner fra Bergen, og antakelig i midten av trettiårene nå. Han skal ifølge sitt eget kommentarfelt ha et temmelig elendig utseende. Fyren ibor visse tredjeverdenstrekk. Alle mennesker fra den tredje verden er jo essensielt de samme. Hypersosiale, følende, melodramatiske, de er den generiske form for forfeilet menneskehet. Som en italiener piner han over norske jenter, noe verken han eller italienere burde ha lov til. Disclaimer: Her fulgte en lengre beskrivelse av dette og hint, som ville fått meg lovdømt av det gjennomkorrupte rettsvesenet med ondskapsparagraf 185. Jeg vil ikke gi de korrupte svina den muligheten. Tok vare på beskrivelsen i egne notater. Jeg hater selvsagt venstretypuser og de sveklinger som antakelig leser denne bloggen med lupe for å få noe på meg. Gid jeg kunne knekke hvert eneste bein i kroppen deres. Jeg plukker av dine brilleglass og pulveriserer dem i neven, før jeg knuser din nese med en rett høyre.

Men hvor var jeg? Som uttrykk for en mann er videoen selvsagt patetisk. Det sier seg selv. Som performance er den uovertreffelig. Tenk deg om en dramatist hadde satt seg på en scene og fremført dette som monolog, med tilsvarende dirrende, halvkvalte stemme. Da ville vedkommende vært et geni. Av den grunn kan man forstå ... at kunsten oppstår i et tomrom ... noen ganger tomrommet fra en knust sjel. Men det er utenkelig at noe slikt gjøres i disse dager, fordi kunstverdenen styres over av kvinner og kvinnemenn. Følgelig forsøker man å si minst mulig. Kunst skal for all del ikke handle om noe eller si noe essensielt, fordi det kunne fornærme noen. Slik tenker kvinner, fordi kvinner ødelegger hvert foretakende de kommer i berøring med. Hvordan? Antakelig fordi de søker å ufarliggjøre, det motsatte av risiko og mot. Som romerne visste, mangelen på mot står i veien for ethvert store foretakende, og mot er grunnlaget for alle dyder.

Av den grunn kan vi forstå at kvinnen som kvalitet er kun kvinnen som kropp, eller ku. Og folk fra den tredje verden bør selvsagt sendes heim. Til sitt eget beste, for da kan de være melodramatiske og oversosiale der. For min egen del kunne jeg tenke meg å banke løs på en blomstereng, om nødvendig ved bruk av teppebanker.

0 Comments

En bunadsflik av mitt forsterkede ønske

6/8/2023

0 Comments

 
Jeg burde virkelig ikke skrive dette, derfor skriver jeg dette. Jeg er jo kaotisk nøytral. Derfor utøver jeg alltid handlingene som er provoserende, selvsaboterende og muligens forandrende. Alt jeg vil er å se (denne) verden brenne, så den verden jeg vil ha kan stige opp. Om jeg må gå til grunne for det bryr meg ikke det minste. Flammen, det er meg.

Jeg har jo spionert på diverse piker i mine herjinger gjennom nett. Med eller uten bunadsflik. Det kom meg for spionerende øye at den søteste og herligste av dem faktisk het ... hun heter Cornelia. Men det er jo helt fantastisk! Jeg kan nærmest ikke se for meg et bedre navn for en pike, med mindre det skulle være Frøydis eller Elfrida eller noe. Hun, altså Cornelia, kommer beviselig fra en god familie, noe som viser seg i hennes søte fremtoning. Etymologisk sett betyr jo navnet også noe som "Horn" på latinsk.


Cornelia

Et jentenavn av latin opprinnelse. Cornelia var på sitt mest populære i 2011 og er for tiden på 108. plass på listen over jentenavn i Norge. Betydning: latin:av romersk slektsnavn med betydn 'horn' , kan være et uttrykk for 'ære, stolthet, pryd', - kan også ha sammenheng med kornell-busken (øker endel, 48 nye i 2006). Det er 969 personer i Norge som har dette navnet.


Dessverre er vel kanskje hun også gjennomvaksinert av ondskapen. Så mye av det vakre og edle som finnes nå skal utryddes av jøder, demoner og teknokrater. Mest av alt blir det vakre utryddet av såkalte menns likegyldighet. Som Jesus er det likegyldigheten jeg hater aller mest.

I en bedre tid, for meg selv, ville jeg tenkt at jeg kunne stjele en slik pike og flykte til en skog. Nå tror jeg ikke engang det. Men jeg håper noen kan gjøre det, så noe vakkert kan overleve. Selv er jeg opptatt av å brenne. Bensinkanne, fyrstikker, det kan ikke skje fort nok, og min flamme kommer til å være lysende, lik en lysalv på en eller annen absurd horisont.

Ikke skyld på meg. Dette er ikke mitt ansvar. Jeg valgte ingenting av dette. Det jeg vet er at det var du som valgte ondskapen, ved å stille deg så sabla likegyldig.



0 Comments

Kjøttmeisbesøk

6/8/2023

0 Comments

 
Fikk ganske nylig en kjøttmeis på besøk. Den hadde forvillet seg mellom vinduet og gardinene. Trodde først at det var en av naboene som var vel innpåsliten. Fikk holdt vinduet åpent nok til at den kunne smette ut. Dette må selvsagt være et tegn fra gudene. Tok en titt her: spiritandsymbolism.com/tit-spiritual-meaning-symbolism-and-totem/

Må nesten velge meg den åndelige tradisjon som står meg nærmest. I dette tilfelle blir det den keltiske:

Tit Bird Celtic Symbolism

The tit bird has long been associated with Celtic symbolism. This is largely because ancient Celtic culture’s druids often believed in birds’ power as messengers between their world and the spiritual realm. In particular, the tit bird was viewed as a symbol of fertility and abundance, representing the transformation of life through death.

It was thought that seeing a tit bird in one’s path was a sign to persevere and trust in the positive outcome that lies ahead. The tit bird is an optimistic reminder to make the most of any challenge presented before you, for your efforts will be rewarded with eventual good fortune.


Tit Spiritual Meaning


The tit bird has a deep spiritual meaning that varies depending on the culture and environment from which you view it. In many cultures, the tit bird is thought to represent innocence and purity. In addition, it symbolizes good luck and a positive outlook for your future.

Additionally, some cultures see the tit bird as representing courage and strength in times of difficulty, encouraging us to persevere through tough times. Other cultures may use the tit bird as a symbol of boldness or risk-taking, that sometimes to reach our goals, we must venture into unknown realms and take chances.

The tit bird can help us to remember that anything is possible with faith in ourselves and perseverance.


Tit Bird Encounters and Omens

People have long believed in mysterious powers attached to strange animal encounters, none more so than the tit bird. Experts claim that spotting a tit bird is considered to be an omen of unexpected luck and prosperity, penetrating deep into folklore and myth.

To meet a tit bird is thought to bring good fortune in business deals, indicate success with health or personal goals, or even suggest that solutions to seemingly impossible situations may soon appear.

However you interpret it, a tit bird encounter often causes us to pause, reflect on our current path, and consider if any course amendments are needed for future success.


Tit Bird’s Meaning in Mythology and Folklore


The tit bird, a dainty little bird, often found in gardens, has a magical meaning associated with it in mythology and folklore. In some cultures, it is thought to represent the wisdom of nature and the balance between good and evil. In ancient Greek mythology, the tit bird was believed to be a companion of Apollo and headed by Nike, Apollo’s messenger.

According to legend, it was said that having a tit bird as your companion brought good luck, success, and health. Additionally, people associate the tit bird with love and fidelity in other cultures due to their loyalty to mates they find during mating season. As such, this tiny symbol continues to bring joy and evoke feelings of innocence wherever it is seen.


Jau, så dette betyr at Apollon har sendt Nike for å gi beskjed om at alt kommer til å klaffe snart. Jeg behøver en positiv outlook, initiativ og utholdenhet.
0 Comments

Unge rumper innen svartpillen

6/7/2023

0 Comments

 
Som man vet er unge rumper de beste. Det inkluderer innhold innen svartpillesfæren. Har hørt på denne unge spergen i det siste:
På en måte blir dette et alternativ til Hær-Tyr nå som denne har lagt inn årene. Den tenkende ape blir ellers for intellektuell og livsmumifisert for meg, selv om han gjør seg noen svært gode True Neutral poenger. I en verden av lawfulness og ondskap blir han nærmere min legning og alignment enn ellers, jeg værende Chaotic Neutral. Som med Hær-Tyr elsker jeg å høre syke anekdoter fra arbeidsplasser og familieliv, gitt at jeg har levd i samme type absurde helvete selv. Liker spesielt hvordan denne unge fyren gjør sin beretning med tilgjort stemme for alle skikkelsene han gir sin karakteristikk av. Svært karismatisk og underholdende, vil jeg si. Familieliv er stort sett en egen form for pine og tortur.

Dog, må si at det er noe søkt at en fyr på 22, som angivelig er fem fot elleve (hva er det, 190?) og som står posisjonert til å bli millionær når han som enebarn arver sin alkoholiserte far, skal være så livmumifisert og kjørt på dunken. Det må være noe galt med hans krigerånd, litt som det er noe galt med kjønnsorganene til karrierekvinner.

For min del hadde jeg en ukuelig form for livsmot og håp i tiår etter tiår. "Ja, det er ille nå, men snart får jeg min oppreisning. Kanskje så tidlig som til neste år." Det vil si inntil året 2014, da en Stacy fikk inn nok stikk til å endelig rive meg ned, og avsløre min livsløgn forøvrig. Det endelig sammenbrudd kom ikke før år 2016, men da mistet jeg til gjengjeld alt, og jeg har spiralert i tomrommet siden. Egentlig hadde sprekker i fasaden vist seg lenge før 2014, spesielt på det seksuelle området. Jeg nektet bare å erkjenne det. På den måten blir tilgrunnegangen til en 22-åring litt vel søkt, men vi har vel alle våre grunner til å være som vi er. Det er svært sjelden jeg fordømmer noen på grunnlag av personlighet, anlegg og tilbøyelighet.

Edit: På et tidspunkt snakker han, altså Dbdr om å komme forsent til en pizzabuffet som analogi. Alle de vanlige pizzaene er tatt, og det eneste som er igjen er pizza med ananas og sopp. Men dette er jo min favorittpizza. Jeg synes pizza med ordinær skinke og ost er dødsens kjedelig, til punktet at jeg ikke liker å spise det. Heller da litt syrlige, kontrasterende og smaksforsterkende smaker, tenker nå jeg.

0 Comments

Ignoransens tempel

6/7/2023

0 Comments

 
Gjorde denne kule sangen tilgjengelig på nett. Dungen Synth er jo mitt hjertebarn om dagene. Ignoransens tempel kunne like gjerne vært temasangen til familien min. Det inkluderer naturlig nok meg selv. Sjelden har vel noen så aktivt og grundig gått inn for å være uvitende. Det vil si, inntil vaksinene kom på bordet. Mitt familieliv er bare et ekstremt eksempel på Kali Yugas ugjendrivelige mørke, der selv (angivelige) genier som Elon Musk tar en eksperimentel genterapi fordi noen sier det. Jeg har mistet repsekten for alle rundt meg. Det inkluderer naturlig nok meg selv. Det er bra vi har musikken for å uttrykke lidelsen på den minste måte. Skrive om det kan jeg enn så lenge ikke.
0 Comments

Jeg tar avstand til min egen ideologi

6/7/2023

0 Comments

 
Lastet opprinnelig denne til min Light Elf-kanal, men fikk kalde føtter, hovedsaklig fordi tematikken ikke er lys(!)tig. Som jeg skriver under videoen: Det er ikke bra å være så negativ, men dette representerer antakelig mine innerste tanker. Ikke at de er spesielt avanserte. Våre innerste tanker er gjerne ikke det. Dette er hva jeg egentlig tror og mener om meg selv, derfor er det verdt å ta vare på. Erkjennelsen er som følger: Jeg har ingen fremtid. Jeg har tenkt altfor platonisk og kategorisk rundt min egen ideologi, noe som ikke har dekket mine egentlige behov. Jeg trenger egentlig bare å meske meg i de få tingene jeg kan stjele, før pluggen trekkes ut. Sånn er mine egentlige behov, da jeg alltid har levd i en verden der noen har køddet med strømforsyningen.

Måtte drikke meg full for å makte å gjøre denne innspillingen, og ble fullere under og etter. Er derfor litt repetetiv. Nå er jeg kanskje ikke egentlig sånn som det presenteres her. Jeg har andre sider. På den annen side, det ville vært dumt å kaste alltingen bort etter at jeg gjorde slik en innsats. Bruker min throttlede Ingwaz-kanal til denne. Det synes mest nærliggende, selv om jeg etterhvert har begynt å hate Youtube som plattform.

Etter slik drikking, jeg drakk tilsammen 12 halvlitere, ender jeg opp som et skjelvende vrak. Bør kanskje slutte fullstendig. Får se.

Som et sidenotat til enkelte. Dette er bua jeg har sittet med en helt annen identitet. Jeg snakker også om å bruke bua som skjulested etter å ha skutt på inntrengere. Tanken om vold er vel det siste som glipper hos den disagreeable. Nå skal jeg ikke gjøre det, da AG-3en jeg eier er nedgravd et sted :=)

Men det er akkurat det. Myndighetspersoner, flertallsmennesker og inntrengere ... hva er egentlig verst? De verste forrædere er de som ikke vet at de er forrædere. Hadde jo en legetime her forleden. Nok et eksempel av kvinnen som lufthode, ikke sant. Det gjelder "mennene" med. De fleste menn er egentlig kvinner, da de ikke har noen kapasitet til å vite og forstå.


0 Comments

Antistatlige holdninger

6/3/2023

0 Comments

 
Vi antistatlige må holde sammen. På venstresiden finnes det prinsippfaste mennesker. De mangler bare deler av hjernen (og sjelen) når det gjelder visse spørsmål. Vel, jeg ber ikke mitt sverd om å utvise min følsomhet, ei heller pennen om å utøve min sterke vilje. Hva vil jeg? Hvert eneste medlem av Blackrock og storkapitalen må fjernes. Så kan man frigjøre Europa og sette inn et godt styre. For de fleste mennesker innebærer dette et fall til realisme.
0 Comments

Litt om legning

6/2/2023

0 Comments

 
Nå skal jeg snakke om noe veldig pinlig her. Kanskje det mest pinlige hittil. Vel, på denne siden har jeg ikke holdt mye tilbake. Det er bare visse detaljer innen mitt endelige sosiale selvmord som er reservert for en siste detonativ performance, men det er kanskje en annen sak.

Som man vet liker jeg som sperg å kategorisere ting. Jo mer interessante tingene er, jo mer bør de kategoriseres. Blant de mest interessante objektene er selvsagt kvinner. Jeg gjorde meg en analyse av dette bildet: cdn5-images.motherlessmedia.com/images/1ACD9C3.jpg

Til referanse. Bildet lastes ikke her, gitt at jeg må spare plass. Det er altså snakk om jentegruppen Girls Aloud, med et "Top" skilt bak dem. Som en ytterligere mirth fra gudene forekommer bildet på "Motherless." Ikke at jeg aktivt søkte det opp der. Jeg kom over det via en russisk søkemotor, når jeg uansett drev med de tingene som er som, eh, bensin for meg.

Jeg liker jo når kvinner forekommer i tospann eller grupper, for da kan man sammenligne dem, og det skaper ofte en behagende kontrast. Ulikt konvensjonell visdom tilsier, vil jeg si at utseende ofte betyr noe med tanke på personlighet og endog prinsipper og krefter i virksomhet. Å glane på kvinner kan derfor innebære dypeste filosofi. Her reiser det seg straks en interessant betraktning. Ville det ikke da ligge samme filosofiske mulighet i å glane på menn? Jo, forsåvidt gjør det nok det. Man kunne for eksempel glane på ungdomsskoleelver eller en militærtropp, men saken er jo at menn som prinsipp innebærer noen som søker å imposisjonere seg på deg, hovedsaklig, og det finner jeg støyende og forstyrrende. På motsatt hold representerer kvinner fruktbar grunn for alt som måtte befrukte dem, dermed denne behagende effekt som strekker seg dypere enn filosofien, og filosofien er ikke særlig dyp, ved ettertanke. Jeg vil si at en skinnende rødfarge på en rips er dypere enn all filosofi. Jeg nevner her ikke vitenskap, fordi jeg vil ikke sammenligne søppel med pene rips.


Det sier kanskje noe om hvor overfladisk jeg er, men jeg har ikke engang orket å lære meg navnet på alle i denne jentegruppen. Jeg forholder meg til alt på samme måte. Hyperfokuserer på noe, overser resten. På den måten kan man fange det essensielle, eventuelt gå glipp av alt sammen ...

Det sier seg selv at alle disse damene er smellvakre, det er sant. Jeg vil si at hun rødhåret, som heter Nicola, nærmest har det perfekte lolitapreg, noe som også har vist seg, eh, andre steder. Men det er ikke henne jeg fokuserer meg på. Legningsmessig fokuserer jeg umiddelbart på kvinnen som alfamessig står i midten, den nå avdøde Sarah Harding. Insidensielt var hun forhatt av de andre damene i bandet. Kvinne er kvinne verst, og de likte vel ikke hennes alfarolle og harde festing, oh well. Men kanskje er det noe annet de ikke likte også. For hva er det jeg merker? Jo, et visst maskulint preg. Ser du det? Det gjør jeg. Jeg er jo en ekstremt visuell person, og legger merke til ting innen kunst og kvinnene som går andre hus forbi. Det er både den høyreiste kroppsformen, det litt lange ansiktet, og måten håret hennes løveaktig rammer inn ansiktet. Og det har selvsagt en slående effekt på en som meg. Jeg er dypt fascinert av denne kvinnen, samtidig som jeg er villig til å overse selv den perfekte lolita. Den harde festingen burde kanskje også indikere noe maskulint. Utover det vil jeg si at jeg aner ingenting om personligheten til noen av dem, og at den antakelig ville forekommet meg horribel om jeg noensinne skulle bli utsatt for det. Jeg tuner jo ut når jeg hører intervjuer med disse jentene. Der sies ingenting interessant, til punktet at det er så uinteressant at det er interessant ikke å høre på det. Jeg må selvsagt tenke at Sarah Harding ville fått en bedre skjebne om hun under trussel av dødsstraff ble lenket til meg. Jeg er nemlig alt det hun trenger, interessant for evig og alltid. Hun visste det bare ikke.

Men joda. Jeg tenner som bare faen på denne dama, og det er lett å forstå hvorfor. Siden jeg har et feminint grunnvesen er maskuline kvinner tingen for meg. Unntaket er selvsagt hyperfemininitet i form av feer, men da er det snakk om så fruktbar grunn at du bare bades i det. Egentlig ville jeg funnet slike hyperfeminine personligheter irriterende, med den konstante pruning og regelfølging. Heller da, den harde festingen. Denne formen for min legning burde blitt gjort klar nok med den adonis-statuen jeg kjøpte til mine besteforeldre, avbildet andre steder på denne kanalen. Hva innebærer en slik maskulin kvinne? Det kan ikke engang være snakk om en judgeristisk form for struktur, som jeg har likt å tro. En kvinne som kan disiplinere meg inn i en form for virkende og funksjonibelt liv. Nei, det er her snakk om en rendyrket seksuell kraft, og denne kraften kan godt være kaotisk og perceiverisk. Hva det innebærer, vet ikke jeg. Vil jeg at hun skal råpule meg, eller jeg råpule henne? Sannelig om jeg vet. Men fra min side innebærer det nok et visst submissivt element. For å gjenta, regler fra judgerne er altså ved siden av saken. Det var bare snakk om en cope fra min side, en flukt fra min egentlige natur.

Og da må jeg gjøre meg følgende betraktning. Burde ikke dette tilsi at jeg bør knytte meg til feminiserte menn? Jeg har lite erfaring. Riktignok har enkelte menn det med å ville forsvare meg, for eksempel i form av en to meter høy svenske som holdt på å slå ihjel mitt søskenbarn, da denne grep tak i meg etter at jeg hadde kastet opp mellom puppene på bardama. Det er sin sak. De maskuline mennene liker eller hater meg (ofte det samme) men det tilsier ikke at jeg liker dem. Faktisk vil jeg si at jeg har problemer med de maskuline mennene. Se for deg en hårete type i snekkerbukse, bar overkropp, og med en oljete skiftnøkkel i hånden. Det blir for mye mas og gnål fra den kanten, og de vil ting jeg ikke vil, for eksempel å få meg engasjert i arbeidslivet. Så da må jeg tenke, burde ikke en femininisert mann være tingen for meg, i arketypisk form en slags filolin eller pianolærer, med langt hår og hippieskjorte? Man kan så undre. Det måtte i så fall være en form for amoralsk kraft, fordi jeg misliker sosialiserte og femininiserte venstretypuser sterkt, på samme måte som jeg misliker pudgy homser. Venstretypusene er tilsvarende spede og pudgy, har jeg merket. Nei, det måte være litt vekst der, litt intelligens og et langt ansikt.

Intelligente mennesker er ofte runde og med brede ansikter, har jeg merket. Det er spesielt sant når jeg har skaffet meg venner av INTP-typusen, for INTP-er ser ofte sånn ut. Men så er det bare det at de ikke interesserer meg overmåtelig. Rundheten og bredheten vitner om en livlig og kvikk energi, gitt uttrykk i et tilsvarende kjapt hode. Men jeg ønsker meg altså denne langlemetheten og det lange ansikt, innrammet i løvemanke, hos enten mann eller kvinne. Dette tror jeg innebærer en viss psykopati, R-seleksjon og amoral, som antakelig utgjør andre del av min legning. Ja, for jeg trenger noen som er intelligente, og som kan gjøre hva som helst ... som et slags speilbilde av den jeg er.

Og hvordan tiltrekker jeg meg dette? Hvordan kan jeg få Sarah Harding, eller en mannlig utgave interessert? Det jeg har å tilby er den mannlige form for Kassandra, en kaospøl ridd av demoner, og det er alt. Men da burde umoralen og den store følsomheten stilt overfor være nok. Jeg føler nemlig hvert støt og hvert hammerslag, til det fulle. Hva er det de sier? Den følsomme fascist. Jeg er bare motsatt. Jeg går ikke i uniform med jernkølle, jeg surrer rundt i fillete klær og med rotete hår, men ønsker meg det samme. Nedsparkede kropper i en bakgate. Det er bare det at jeg ser hvor erotisk dette er, der fascisten bare er en utøver. Og med meg må man være forsiktig, for hvis ikke vil raseriet vekkes. Men jeg står fortsatt til tilrådelighet. Bare det feminine eller maskuline blikk vil seg selv og ikke de andre, er det akkurat det jeg vil.


0 Comments
<<Previous

    Author

    Tenkeren som kan tenke og siste sannferdige mann i vest. En større erotiker enn Sokrates og Sade, og den som har utkjempet kriger lenge før noen kunne forstå og akseptere at det var en krig. Det skrikende blod og skjebnen, det er Tranås

    Categories

    All
    Ares
    Eros
    Filosofi
    Generelt
    Litteratur
    Musikk
    Parodi
    Podcast
    Praktikk

    Archives

    November 2023
    October 2023
    September 2023
    August 2023
    July 2023
    June 2023
    May 2023
    April 2023
    March 2023
    February 2023
    January 2023
    December 2022
    November 2022
    October 2022
    September 2022
    August 2022
    July 2022
    June 2022
    May 2022
    April 2022
    March 2022
    February 2022
    January 2022
    December 2021
    November 2021
    October 2021
    September 2021
    August 2021
    July 2021
    June 2021
    May 2021
    April 2021
    March 2021
    February 2021
    January 2021
    December 2020
    November 2020
    October 2020
    September 2020
    August 2020
    July 2020
    June 2020
    May 2020
    April 2020
    March 2020
    February 2020
    November 2019
    July 2019
    April 2019
    December 2018
    October 2018
    September 2018
    July 2018
    May 2018
    March 2018
    February 2018
    September 2017
    August 2017

    RSS Feed

Powered by Create your own unique website with customizable templates.