Svært interessant. Men som noen sa i kommentarfeltet, kristendommen synes å være en tikkende bombe. Det er funksjon inntil dysfunksjon. Det jeg tenker er at gruppelojalitet må ha et feste i alle festers forankringspunkt, altså jorden. Universalisme fører til denne uthulningen.
|
Da tar jeg til med medisinering mot min hudtilstand, rosacea, og skal være på relativt tunge medisiner i over to uker. Kunne sagt mangt og meget om saken og tilstanden, men må la det være. Verst er at jeg får svært mørke tanker om mitt opphav, min bakgrunn og genetikk. Kanskje kunne dette vært unngått, og hunder som har noe lignende, skabb pga demodex, anbefales å ikke avle videre ...
Bunnlinjen er: Fungerer det ikke nå, vil det ikke fungere. Teknisk sett er det nå en 70% sjanse for at jeg får full remisjon, i følge den research jeg har gjort. Fra før har jeg misset ut en kur som ga meg 40% sjanse på remisjon. Dette er en tilstand som er svært lite forstått. Hovedsakelig fordi legestanden er noen molboer. Jeg har utspilt mine muligheter etter dette. Sigurd Wongraven uttalte etter å ha fått hjernekreft at vi alle har fått våre kort i livet. Det er nok sant. Det er også sant at han er millionær og en vellykket kunstner. Det minste man kan kreve av en slik mann er at han avler barn ... På tilsvarende vis, jeg har også fått mine kort. Ved å ta denne kuren, spiller jeg kortene best mulig. Så får man se hva som er i vente. Det er nok min skjebne å oppdage gårsdagens gudinner. Og når sant skal sies, er jeg veldig, veldig svak for blondiner. Hun her inngår temmelig høyt på mitt personlige blondine-hierarki. Liker hennes uttrykksfullhet. Dette er den forhenværende Baby spice. Tror virkelig jeg foretrekker den voksne utgaven.
Denne ultra-geniale filmen så jeg første gangen som 6-åring, og den må ha formet mitt barnesinn på utallige måter. Husker nesten hvert eneste bilde, uttalelse og indianer-skrik, samt den dramatiske musikken. Dette var fra tiden da barn fikk innprentet noe annet enn sinnssyke verdier. Nå er alt dette glemt, og kommer til å forbli glemt til den andre siden av sivilisasjonsfallet. Det forutsetter at noe blir igjen. En sivilisasjon mister sitt minne når den dør. Dette er forgjengeren. Den er ikke like bra. Av og til må man få prøvet sitt håndtverk før man kommer ut med et svært godt resultat. Det minner meg om tilstanden i bokbransjen i dag. De ikke-korrekte må være superperfekte for å bli utgitt. De korrekte blir tilgitt sine feilgrep og får utgitt selv diktsamlinger fra ungdomsskolen. De kan dermed gå videre med sin utvikling. Desto viktigere, altså, å lære å kunne gi slipp.
Jeg har lenge forsøkt å dyrke reddiker, som er en av de enkleste vekster du kan dyrke. Her er resultatet: Først ble alt sammen tatt av tyvunger. Jeg kunne ikke ha et blad som vokste opp, uten at det ble stjålet. Fint. Jeg plasserte en jordkasse på et avsidesliggende steinbrudd. Da jeg skulle hente opplegget etter å ha flyttet, var det en bonde som hadde fjernet kassen. Så forsøkte jeg igjen. Denne gangen har jeg bygget jordkassene utav trepaller og planker istedet for papp. Nå ble alt rasert av katter. Etter mye research fant jeg noe sånn pellets som funker mot dem. I det siste har alt blitt rasert av en lokal hund, som graver opp alt sammen og gjør fra seg i beddet. Alternativet er nå å finne en måte å heve alt fra bakken, eller bygge et nett rundt kassene.
Hvorfor er dette viktig? Andre mennesker får lov til å dyrke reddiker, og de får lov til å ha et resultat. Dette uten å måtte ty til ekstrem innsats, og uten å måtte møte ekstrem motgang. Til forskjell får ikke jeg lov til å utføre handlinger, uten å bli fratatt alt sammen. Og dette på toppen av alle andre av mine problemer. Hver gang jeg forsøker å gjøre noe, dukker en ny type ondskap opp. Utover det. Litt kryptisk, men jeg har forstått noe av den fryktelige syklusen jeg befinner meg i. Mine kompensasjoner/demoniseringer gjør at jeg blir nær bevisstløs, og så kompenserer jeg med koffein og energidrikker. Siden april har det vært ekstremt, og det var også perioden jeg jobbet med et manus. Det går utover tennene. Og nå ... greier jeg ikke gjøre noe. Ikke noe. Det nytter ikke hva jeg gjør. Jeg kan trene, jeg kan rydde, jeg kan holde meg unna koffein og andre tilbøyeligheter. Alltid blir jeg innhentet. I tillegg er det tinnitus, som tok fra meg alle mine styrker som introvert, muligheten til å hvile og så eksplodere i handling, samt mine største gleder i livet ... stillhet, det å lese, og det å høre på musikk. Mitt intellektuelle potensiale er amputert på grunn av dette. Ansiktet mitt er ramponert av rosacea, så det sender meg til bunnen i muligheten til å vinne frem i karismatiske øymed osv. Mitt liv er en forfeilelse, og det kan være over. Det er ikke mulig å møte så mye motgang, uten at det er over. Lenge har jeg hatt denne tanken: Jeg ønsker å bli født påny. Hadde jeg bare kunnet starte livet pånytt, under andre omstendigheter. Jeg skulle ønske alt var annerledes. Det er ingenting her jeg kan bruke. Jeg har vært fryktelig sliten fryktelig lenge, og hver gang jeg utøver en handling, mister jeg alt. Jeg er allerede amputert og ved siden av livet, en forkrøplet skygge av det jeg skulle ha vært, fordi et uhyre tok fra meg alt sammen. Jeg ser ikke noen vei ut. Mitt håp nå er å kunne stabilisere ting nok til å kunne utøve en handling, så jeg kan ha et resultat ... og så, bruke dette resultatet og få en effekt. Men jeg deltar ikke velvillig mer. Burde ha blitt behandlet bedre. Jeg husker noe jeg leste et sted i et eller annet Edda-dikt. En kvinne forsøker å drukne seg, med grunngivelsen "Vred på Norner." Det er en av få ting jeg er istand til å gjenkjenne og si meg enig i. Jeg er vred på nornene. Jeg har pleid å bruke klienten Tinyupload for noen av verkene mine på denne siden. Dette av flere grunner. Dokumenter blir ikke søkbar via google på den måten, en fordel dersom jeg skulle skrive noe suspekt opplegg. Tinupload har en nedlastingsteller, så jeg kan holde oversikt over hvor mye jeg leses (Dette er antakelig noe jeg er litt for opptatt av.) Dessuten har weebly en filgrense på 10 mb, og journalen Sol invictus er nær dobbelt den størrelsen. I det siste har jeg oppdaget at Tinyupload ikke fungerer, ihvertfall ikke for å laste opp nye filer. Det blir et godt påskudd til å gjøre noe jeg lenge har tenkt, nemlig å få alt sammen av verker opp på denne siden. Jeg mister nedlastingstelleren (takk weebly), men det handler egentlig bare om mitt eget ego. Sol invictus har jeg splittet i to dokumenter. Det må brukes en file-merger eller du må kontakte meg for å få journalen i ett dokument. Fordelen er at alt jeg har skrevet nå blir tilgjengelig via google-søk. Hvor mange i dette landet er det som legger ut hele romaner og journaler online? Ikke mange. Dette blir en måte å eviggjøre siden på. Dessverre kan jeg bare betale for å ha siden oppe for fem år av gangen. Skulle gjerne valgt hundre. Ja, ja. Så var det å få til mer. Først må jeg kjempe meg ut av denne håpløsheten. Det har vært for mange knuste drømmer. Så var det tid for den daglige dosen med morfin. Dette var nær dødelig dose. Avgrunnen nærmer seg. Jeg er i ferd med å plante et frø i disse dager. De som kjenner meg vet hva det dreier seg om. Mer vil jeg ikke si, med tanke på angivere osv. Uansett hvor gode forberedelser man har gjort, innebærer det å så et element av håp. Man gjorde det man kunne, og så rulles terningen et eller annet sted i det usette. Jeg er forberedt på å skuffes. Likevel kunne jeg inderlig trenge en seier, fordi det har vært så få av dem, og så mange ulykker, forfølgelser, kvestelser og arr. Etter dette har jeg ikke så mye mer å gi. Grunnen til at jeg bruker så mye videolinker istedet for bilder, er fordi jeg tror weebly har en grense på 500 mb eller noe. Hva kan være en god video for anledningen? Det må bli denne av Manowar nedenfor. Jeg er her for å vinne. Derfor er jeg her. Det finnes ingen annen grunn. Dette er vel et av de undervurderte album fra mine Black metal dager. Som komposisjon har det nok sine begrensninger, som estetikk er det uovertruffent. Perfeksjon er nok en umulighet, med mindre du er Gud eller Mozart (Det samme). I dette tilfelle tror jeg opphavspersonen er en skikkelig drittsekk, men hvem har sagt at kunstnere skal være sympatiske?
For min egen del har nok estetikk utspilt sin rolle. Jeg har havnet i den situasjon som Kierkegaard omtaler, der estetikeren tilslutt ikke finner lindring mer. Siden jeg lever under skyggen av Ketu, må jeg nok antakelig søke meg det som er høyere, ansporet av de tap livet har påført meg. Den som lever under Ketus herjinger, må søke seg opp mot åndelighet/Gud. Ketu signifies the spiritual process of the refinement of materialisation to spirit and is considered both malefic and benefic, as it causes sorrow and loss, and yet at the same time turns the individual to God. In other words, it causes material loss in order to force a more spiritual outlook in the person. (Dette er min livserfaring) Ketu is a karaka or indicator of intelligence, wisdom, non-attachment, fantasy, penetrating insight, derangement, and psychic abilities. Ketu is believed to bring prosperity to the devotee's family, removes the effects of snakebite and illness arising out of poisons. He grants good health, wealth and cattle to his devotees. (Sant nok. Jeg har alltid hatt god helse. Økonomisk er jeg fristilt) Ketu is considered responsible for moksha, sannyasa, self-realization, gnana, a wavering nature, restlessness, the endocrine system and slender physique. (Jeg er både urolig og tynn) The people who come under the influence of Ketu can achieve great heights, most of them spiritual. Rahu, being a karmic planet would show the necessity and urge to work on a specific area of life where there had been ignorance in the past life. To balance the apparent dissatisfaction one has to go that extra mile to provide a satisfactory settlement in the present lifetime. Rahu can remove all negative quality of every planet while Ketu can emphasis every positive quality of the planet. Exaltation and Debilitation: This has been a debatable point in astrology, as per BPHS Ketu is exalted in the sign of Scorpio and debilitated in Taurus, however, many astrologers have disputed this and most modern astrologers now seem to agree that Ketu is exalted in Sagittarius and debilitated in Gemini. This stands to logic as Ketu is a torso and a prominent part of Sagittarius is big horse torso attached to a male upper body. (Jeg er jo skytte, hvilket skulle bety at dette er en bra kombinasjon) Negative Significations: While Ketu is considered malefic and has been mostly associated with negative things. Most people consider it a difficult planet as it brings lot of troubles on the material plane. It often brings a sense of complete detachment, losses, mindlessness, wandering, and confusion in one's life. Positive Significations: There is a much deeper side to Ketu and it has been called the most spiritual of all planets. Ketu has been considered the planet of enlightenment and liberation. As the one who has “lost his head (worldly senses)” Being a personification of renunciation (torso without a head who needs nothing). Ketu the ascetic that wants to go beyond the mundane life and achieve the final liberation. Et trinn på veien, før jeg søker meg opp mot stillhet (som er vanskelig, gitt Tinnitus) er å bruke dette albumet som startpunkt. |
Author
Tenkeren som kan tenke og siste sannferdige mann i vest. En større erotiker enn Sokrates og Sade, og den som har utkjempet kriger lenge før noen kunne forstå og akseptere at det var en krig. Det skrikende blod og skjebnen, det er Tranås Categories
All
Archives
November 2023
|
RSS Feed
