TRANAAS
  • Oppdag
    • Filosofi >
      • Siste sannsiger i vest
    • Romaner >
      • Jotunkvad (2020) >
        • Tilbakemeldinger (spoilers)
      • Den som skal våkne (2012) >
        • Intervjuer >
          • Intervju i Namdalsavisa
          • Intervju i Nordlys
        • Tilbakemeldinger >
          • Anmeldelse i studentavisen Utropia
          • Forhåndsomtale i studentavisen Utropia
          • Anmeldelse fra ebokhyllami
          • Omtale på Bokelskere
          • Wiktionary+Wordsense+Definify
      • Ørnens klør (2006-2009)
      • Blodrøde stjerner (2004-2006)
      • Ufullstendig >
        • Lysalvspråk >
          • Concept art
        • Unge herre
    • Journaler >
      • Sol invictus >
        • Konseptalbum
      • Demonjournalen
    • Parodier >
      • Hva som egentlig foregår i Tromsø >
        • Reaksjoner
    • Artikler >
      • Forfatterkarrieren er over
    • Kortfortellinger >
      • Kriminelt sinnssyk (Del av Neohedning ca. 2004)
      • En matematikers bekjennelser (2010)
    • Dikt >
      • Hyllest til guder >
        • Under dette tegn forgår vi
        • Lysalvinnen taler >
          • Light Elfesse Speaks
        • Brønnbragd
        • Skiringssal
        • Om lyset må forlate jorden
        • Odinsmann får blod på tann
        • Etter Ragnarok >
          • After Ragnarok
        • Gullalder i Vanaheim >
          • Golden Age in Vanaheim
        • Vanaheim >
          • Vanaheim (English)
        • La oss ta deg
        • Indra (Gjendiktning)
        • Irpa og Torgerd Hølgebrud >
          • Irpa and Torgerd Hølgebrud
          • Interessant å se
        • Eos >
          • vakker tekst, Lysalv
        • Mithras
        • Åsa-Tor
        • Sol invictus
        • Alvespråk
        • Tempelet i Uppsala >
          • The Temple at Uppsala
        • Volund smed >
          • Volund the Smith
        • Fortuna
        • Kentauren Kheiron
        • Mars
        • Frøya
        • Merkur
        • Minerva
      • Øvrige >
        • Kaos er min stjerne
        • Svik & Splittelse >
          • Stillstand
        • Intet mørke der farger er
        • Politianmeld dette diktet
        • Farsarv >
          • A Father's Inheritance
        • Ytterst på barkrakken
        • Bare de renblodede
        • Vis natten i springende fargedrakt >
          • Show the Night in Leaping Colour Dress
        • Åpne hva som er skjult >
          • Open What is Hidden
        • Rør du ikke klinken >
          • Do not touch the handle
        • Sommerfuglen som drikker blod
        • For mye
        • Den felte dom
        • Hun som skulle elske
        • Til Milo
        • Til den tause gud
        • Brødreskaren
        • Lysalvspråk >
          • Light Elf Tongue
        • Lysalvs undergang >
          • Antenne bøyd
        • Poetens straff
        • Hardeste kamp
        • Til de sterke >
          • To the Strong
        • Gulltråden
        • Til den blodige kriger >
          • Dette er din smie
        • Kaotisk nøytral (gjendiktning)
        • Ta det bort
        • Den fryktelige galge >
          • Du skriver klangbevisst
        • Jeg som er motsatt
        • Lytt, du unge
        • Vintergrønn
        • Avgrunnsdanseren
        • LYSALVHEIMENSHERREVELDE
        • Da lyset var mykt
        • Spør herberget
        • Grusomme blomst
      • Infernoskrifter >
        • Mørkesti >
          • Reaksjoner
        • Ja til krig
        • Valkyrjekvad
        • En guddommelig samtale
      • Eldre dikt >
        • Natten synger ...
        • Det hvite skrømt
        • Stemmer fra de falne tårn
        • Tank Commander 1943
        • Spitfire
        • Bønn til materien
        • Slange
        • Våpen
        • Eg veit eit hi
        • I et nakent land
        • Garm's Tale ...
        • I woke
        • Slangens røst (gjendiktning)
        • Kirsebærblomsten (gjendiktning)
    • Video >
      • Konseptvideoer
      • Diktsamlinger
      • Podcast
  • Blogg
  • Om Tranås
    • Bibliografi
    • Venner >
      • Stian Mikael Landgaard
      • Psyence
    • Om fritenkning
    • Esoteriske inspirasjoner

Skyggesiden av mørk kapabilitet

5/31/2023

0 Comments

 
Jeg er jo fan av konseptet som kalles mørk kapabilitet. Dette er en intuitiv prosess som kortest fortalt følger følgende rasjonale: La oss si at du kommer over en kinesisk vase og synes den er meget fascinerende. Du tenker for deg selv: Kanskje stod det i palasset til en dynastisk keiser? Kanskje ved et snikmordforsøk, eller kan hende har Sun Tzu selv spasert forbi akkurat denne vasen? Eventuelt har det pågått HELT FANTASTISK sex med keiserens konkubiner med denne vasen i rommet. Så snur du om på keramikken. På bunnen står det made in China. Alle dine betraktninger viste seg å være feil.

Men det betyr ikke at dine betraktninger var verdiløse. Tvert om var de verdifulle. Fordi de nettopp sier noe om deg. Antakelig er du som meg svært opptatt av kriging og puling ... he he ... dersom du gjorde deg disse betraktningene. Slik en mann er, slik ser han, tross alt. Vasen ble et hjelpemiddel for å aktivere din intuitive prosess og gjøre et dypdykk i ditt indre sjelsliv.

Jeg pleier å høre sangtekster og former fortolkninger i mitt eget hode. Av og til er mine fortolkninger bedre enn det som faktisk ytres, fordi det indre sjelsliv er rikere og sterkere enn noe uttrykk, gitt at uttrykket må være noe forringet etter sin ferd fra gudeverdenen. Jeg ble helt rasert av å lese den faktiske teksten til denne sangen:

.Jeg hadde alltid fortolket sangen som noen som besøkte nasaret og påtraff Jesus. Han, altså frelseren, tok på seg vekten av alt arbeid og alle onder. Så viser det seg at sangen egentlig handler om noen som byrdes ned av alt og alle. Det er ingen frelse der, tvert om. I hemmelighet hadde jeg til og med vurdert å bli kristen, ene og alene på grunnlag av denne sangen. Min mørke kapabilitet dikterer her at jeg egentlig er en religiøs typus, og at noen som tar bort min store lidelse er det jeg ønsker meg mest av alt.

Nå må jeg dog se meg om etter mitt dype indre ønske andre steder. Det siste jeg trenger er å byrdes ned. Verst er selvsagt vekten av de svarte hullene og menneskelige jetmotorene som er narsissister, som kunne utsuge min livsvitalitet og sjelsinnhold i tiår etter tiår.

Dog ... kjærlighet, elsk og overskudd finnes kun for den sterke. Gudinnene vender sine ansikter bort overfor svakhet, samme hvor mye du led, og samme hvilket monster det var som trampet deg ned. Rettferdighet, oppreisning, til og med noen mening er menneskelige konsepter. Jeg vet nå at livet har slett ingen mening. Av den grunn ... la meg fortelle om min høyeste personlige verdi. Det var en tid hvor jeg ville kalle meg en sannhetssøker. Nå tror jeg på ingenting ... vel, det er en ting jeg tror på, og det er tyveri. Stjel fra mennesker. Stjel fra skjebnen. Det er den eneste lykke jeg har fått. Det er det eneste som forekommer meg å ha en slags mening. Det eneste jeg gjør for tiden er å lyve og stjele overfor dumme dåser og fjollete gjess. Etterhvert ønsker jeg å sette fyr på stedene der hvor de bor, og smadre alltingen de noensinne har trodd på ved å voldta dem. Det er en voldtekt som kommer til å skje uten glede for min sin del. Jeg forakter dem for mye til at selv rumpehullene til deres 16åringer har noen verdi ... både gutter og jenter, som kongen ville ha sagt. Kua i båsen forekommer meg i det minste litt mer sympatisk.

Det er som min egen frelser at jeg vender våpen, tann og klo mot deg og alle mine fortredere. Lang ut noen få ganger til før døden kommer på hurtig vinge. Når jeg er borte kommer jødene og demonene til å ha lyktes med å ha tatt bort all skjønnhet fra verden, gitt at den ariske rase, de ubrukelige sveklingene, er gjennomvaksinert. Da kan man med Savitri Devi like så godt dusje planeten med atombomber. Hvis jeg forvaltet ti atombomber, hadde samtlige gått til den lille og store Satan. Av annet ... siden jeg ikke er en renspikket sadist, burde jeg nok slått en ung utgave av min mor within an inch av sitt liv, om jeg bare kunne. Problemet er at det ikke var grenser for nedrighetene. Demoner og Demiurgen rår, tydeligvis. Hvis ikke universet var meningsløst, var det laget som torturkammer.

0 Comments

Rasjonalet for å flytte

5/29/2023

0 Comments

 
Alright, får vel skrive ned mine betraktninger rundt denne viktige saken. Det er ikke bra å være logosentrisk og avklare alt man tenker, på den annen side kan det være viktig å gjøre visse presiseringer i sitt sinn.

De siste fem årene har jeg vært offer for et fenomen jeg kaller selvmordsvintre. Fenomenet har forsterket seg med tiden. Det har vært stunder denne vinteren hvor jeg har hatt sterke selvmordstanker, samt tanker om mord og aggresjon. Angående sistnevnte kan dette være så ille at jeg skader meg selv i simulerte kamper, blant annet ved å rette slag og simulerte knivstikk mot min egen strupe. Du kan si at jeg i jungiansk forstand er offer for svært sterke psykiske krefter, til punktet at jeg skadet kneet ganske alvorlig på et tidspunkt. Denne indre malstrømmen er ikke redusert til kun vinterstid, men arter seg verst da. Kjernen er antaklig selvdestruksjon, fordi dette er hva man ønsker.

Man kan på en måte forstå hvorfor. Jeg har intet sosialt liv her jeg bor, og da mener jeg intet. Selv om jeg er sterkt introvert, betyr jo dette bare at jeg lader opp energien ved å være alene, ikke at jeg ikke er interessert i andre mennesker eller er foruten sosiale ambisjoner. Jeg har mistet svært mye av seg selv, fordi jeg ikke får dekket visse basale behov. Jeg lever ikke akkurat mitt beste liv. Litt av tragedien er at det ikke hadde behøvd å være sånn, og at jeg heller ikke trenger så mye for å få mine behov dekket. Sånn er det nok med mye. Enten har man det, eller ikke. Mellomtingen er bare et teorem som True Neutrals har diktet opp. På vinterstid skrenkes mine bevegelsesmuligheter ytterligere inn, og jeg ser ikke dagslyset på månedsvis. Resultatet er at jeg bokstavelig talt viser bort. Jeg er fragmentert og har ingen kraft. Ingen liv, lyst eller vilje. Dette er sant, sommer som vinter, for hvert år mister jeg mer av meg selv.

I 2017 flyttet jeg fra Trondheim. Jeg hadde en viss aktivitet på stedet jeg flyttet til, men møtte for mye motstand og et nytt sett med katastrofale hendelser. Antakelig løste jeg dette ved å flykte for langt bort. Jeg hadde jo også en viss survialistisk ideologi i tankene, men denslags, spesielt ervervelsen av bolig, krever penger. Slik jeg ser det nå bør man ikke flytte til bygdenorge med mindre man allerede har en partner. Alle nettverk er lukket. Ikke for det. Jeg har omtrent ingenting til felles med menneskene her jeg bor. På bygden er det generiske menneske sansorisk. De har ingen forståelse for noen med et indre liv, og vil vel gå til angrep på deg med alle midler dersom de skulle oppfatte det. Fra 2018 har pilene langsomt begynt å peke nedover på alle felter, fordi jeg er fjernet fra de enkle tingene jeg trenger. Dette viser hvor viktig det er å ikke tenke for kategorisk eller platonisk. Rett nok står jeg inne for en suvivalist-ideologi, men det er for andre, kanskje litt mer livssunne individer. Jeg er noe ganske annet, har andre ting å bestille, andre behov jeg må få dekket. Det er evig sant her i livet, man kan ikke være alt. En intellektuell skal være intellektuell og befatte seg med det, ikke forholde seg til kravene fra trailersjåfører, sosialitter, ideologier, osv. Man skal i alle tilfeller dø.

Mitt essensielle problem (i denne kontekst) er kan hende trefold. En dopaminsvidd hjerne, intet sosialt liv, og en kan hende usunn livsstil. Det er vanskelig å veie for og imot hvor mye hver faktor teller, men jeg vil tro at det sosiale har svært stor betydning. Ingenting av det jeg har forsøkt og gjort har brakt noen meningsfull forandring. Min dompaminsvidde hjerne er og forblir en brennmark. Jeg kan trene mye, eller være ganske sunn, men åkke som er jeg på rundt regnet samme nivå. Jeg gjorde en fryktelig oppdagelse nå i vinter. Jeg er nemlig nesten komplett ute av stand til å skrive. Min hjerne er for dopaminsvidd og har blitt for fragmentert, så jeg ikke greier å konsentrere meg. Ikke til noe. Ikke selv det minste. Hvis jeg under ekstrem innsats likevel skulle presse igjennom med et eller annet prosjekt, har jeg ingen oppfølgingskraft. Skriving er også mindre umiddelbart enn den videoredigeringen jeg bedriver, og jeg er for alltid festet til belønningene i tingene jeg ikke får. Ting jeg begjærer sterkt, men som jeg nå må late som ikke betyr noe, også overfor meg selv.  Med det blir kjensgjerningen den følgende. Jeg kan like gjerne rulle terningen og se hva som skjer. Jeg har nemlig ingenting å miste. Livet mitt slik det er nå er ikke verdt det, og jeg vil ikke bli gammel på dette stedet. Så jeg flytter på meg og ser om jeg kan finne meg noen av det jeg nå mangler.

Det sies at ved alder 40 har man i snitt kun en venn. Det synes jeg er lite og kjedelig, og jeg har ærlig talt begynt å miste venner på min kronglete vei. Men kan hende er ikke tingene jeg trenger direkte knyttet til venner, men til aktiviteter. Jeg trenger arenaer å utøve meg selv på, så får alt annet komme som en bonus. En interessant kjensgjerning er at enhver venn jeg noensinne har hatt nesten uten unntak har vært INTJ-typusen. Som jeg kom frem til ved andre avveininger, de er min type drittsekk, fordi jeg kan i det minste forstå motivene deres, og de synes tydeligvis jeg er sjarmerende med min ustadige form for egoisme. En arena ville vært nerderi knyttet til rollespill og slikt, men ... selv om det ville stimulere, er det ikke optimalt. Jeg trenger egentlig esoteriske gærninger å forholde meg til. Folk som er litt som meg.

Innerst inne har jeg egentlig ikke selvtilliten til å ta avgjørende valg, fordi så mange valg jeg har tatt har båret galt avsted, eller vist seg fruktløse. Det inkluderer ting jeg virkelig trodde på med hele mitt vesen. Men jeg skylder meg selv å prøve. Kanskje venter det meg ingen god skjebne, og vi lever uansett i vestens dødsfase. Det meste av det vi ser nå skal bli borte, og det før heller enn senere. Min tid er nå, og jeg trenger å stable noen gode år på bena. En annen ting er at jeg ikke skylder noenting til noen. Livet mitt er et resultat av forferdelige svik på måter som du ikke engang kan forestille deg. Jeg lever kun for meg selv, og alt det jeg eier er mitt. Hvis jeg får til noe som jeg greier å stjele fra eteren, skjedde det til tross for og ikke på grunn av. At jeg er i live er allerede et mirakel, fordi de fleste menn ville ha gått til grunne for svært lenge siden. Så er jeg kanskje ikke fullt ut en mann. Kanskje var jeg alltid en freak. Kvinner er kaldere og mer utholdende enn menn, og det er kanskje min kvinnenatur som har holdt meg gående gjennom tragedie etter tragedie.

Noen kjærlighet er utelukket for meg. Som vikingene sa, det som har en dårlig begynnelse vil ha en dårlig ende. Du vet ikke om de tingene jeg har opplevd, men som jeg vet om, og som ville drept meg om jeg noensinne innlot meg på å føle det fullstendig. Jeg måtte være tilstede idet det skjedde.


Det er kanskje ikke bra å gjøre helomvending når det gjelder livsvei, fordi man må stadig begynne helt pånytt. På den annen side, årene som har gått har allerede tydelig demonstrert at dette ikke fungerer. Jeg er da også den radikale forandrings og den radikale handlings mann. Dette er hva jeg drømmer om. Hvem vet hva det er jeg egentlig vil gjøre? Og for det aksepterer jeg fattigdom og trangboddethet. Jeg har uansett vært fattig hele livet. Litt ro et sted er alt jeg krever. Alt annet er krav som er meg pålagt fra andre mennesker. Krav som jeg på ulike tidspunkt av mitt liv har vært tåpelig nok til å internalisere.

Noe fikk jeg ut av stedet. Jeg fant et sted å gjemme meg bort, etter å ha blitt forrådt av min hjembygd og fått hjertet revet ut av brystet nok en gang. Og her fant jeg en selvkontroll mot mine mest destruktive kompulsjoner, jeg fikk fjernet kilden til min lidelse, så denne ikke kan ha innflytelse noensinne igjen. Det vil si, jeg beskytter min psyke for første gang i mitt liv. Kilden til mine kroppslige problemer blir sitt eget mørke som man uansett ikke får gjort noe med. Som jeg skrev et sted, som asperger er deler av kroppen inflammert, med et delvis forandret immunforsvar, et hyperaktivert nervesystem og en høysensitiv hjerne. Men prisen ... er som vanlig ekstremt mange år for å erverve seg ting andre tar som en selvfølge, uten noensinne se frukt som resultat av sine særpreg. Jeg er lei av dette. Jeg ønsker å vinne på noen få eller kanskje et eneste område i livet. Jeg lar derfor terningen rulle. Måtte gudene tillate at min neve bryter igjennom til de ting som alltid var meg eslet. Ting de til nå har holdt skjult for meg. Måtte gudene gi hva gudene kan gi. Det er alt jeg krever fra dem. Fra meg selv forlanger jeg seier, og hvis ikke, så fall i undergang til synet av blod som spinnende går gjennom luften. Mitt eget, for det er det edle blod som skal spilles.

Gudene vil alltid ha blod. Ditt eller deres.
0 Comments

Forhåpentligvis ikke den siste reise

5/28/2023

0 Comments

 
Jeg har kommet hjem fra en lengre reise, (da jeg begynte å skrive teksten) etter ved en tilfeldighet ha snakket med min stemor. Hun tilbød meg husvære, noe jeg ikke sa nei til. Slik det var disponerer hun bolig både på Storelvdal og Rumle-elven. Saken er at jeg under sannsynlighet trenger å komme meg vekk fra Trøndelag. Skal skrive om rasjonalet for dette en gang senere.
 
Har fått sett og gjort mye, og truffet en rekke mennesker. Det er forsåvidt hardt for en shut-in som meg. Måtte kompensere da jeg kom hjem. Det gjorde jeg med den sedvanlige outspacingen og alkoholen. Det har jeg kommet meg fra nå, men ting tar tid. Av den grunn er jeg også sen om å forholde meg til forespørsler og forpliktelser. Fikk forsåvidt et tilfelle av alvorlig helseangst da jeg observerte noen legge fra seg grillklypa i gjørmete gress, for siden å miste et fat tomater i gjørmete gress. Da er det like før hjernen min blir oppspist av larver, ikke sant. Har heldigvis tatt en av mine siste doser ivermectin nå, som jeg bruker mot noe annet. Det tar seg av det meste, men ikke bendelorm, noe som er sjeldent i Norge. Må bestille mer av dette, men det med innebefatter visse problemer. Er andre små, tilsvarende hendelser som vekker min uro, men jeg kan ikke la meg dominere av det.

Vel, nå i ettertid mens jeg skriver dette, for denne teksten ble til over lang tid, gitt min lammelse, er jeg preget av sterk dysforia. Magen kjennes kriblende, så jeg sikker på at jeg har orm. Rasjonelt sett vet jeg at dette sannsynligvis ikke er tilfelle, men mitt sinn er ekstremt mottakelig for impresjoner og egenpålagte illusjoner, antakelig i protest mot andre, underliggende problemer. Den indre disharmoni uttrykkes kun som symptom. Hva denne indre disharmonien egentlig består i denne gangen, vet jeg ikke. På reisen brukte jeg vel antakelig opp siste rest av psykisk overskudd og psykisk kraft. Disharmonien er så stor at min egen kropp kjennes som en uakseptabel fiende. Jeg kan si dette: I direkte motsetning til konvensjonell visdom har jeg lært at følelsene, tankene og meningene til andre mennesker er ugyldige, gitt den realitet man kjenner på sin egen kropp. Jeg er nemlig ikke som dem, verken fysisk eller åndelig. Fornektelsen av min tilstand, i forsøket på å være som eller aksepteres av dem, skaper ødeleggelse.
 
Jeg ønsker ikke å vekke gudenes vrede, og jeg sier dette uten arroganse, men ved å møte min forlengede familie på farssiden, blir det atter meget klart for meg at jeg er langt mer intelligent enn dem, noe som ikke skal mye til. De opererer med det jeg kaller lineær-logikk, og en enkel en som sådan. En annet bilde jeg kan bruke er at de opererer med et eneste radiobånd, selvsagt infusert med statspropaganda og alt av modernitetens onder. Mine søsken på farssiden har et langt bedre utseende enn meg, det skal de ha. Intelligensen har jeg følgelig fra min mor. Schopenhauer mener da også at et barn arver sin fars karakter og sin mors intelligens. For enkelt, antakelig, men det kan være noe i et slikt utsagn, noe jeg skal komme tilbake til. Men jeg opererer på et annet nivå, noe som i denne Kali Yugas onde tid utgjør en straff i seg selv. Jo mer intelligent du er i disse dager, jo mer blir du straffet.  Jeg har en politibror som presterte å si til meg noe som: "Hvorfor skulle du bry deg om ting som kommer til å skje bortenfor din levetid?" Why, indeed? Som Dutton er inne på, idealisme fordrer en viss grad av intelligens, men i dette tilfelle vet jeg at intelligensen ikke er så dørgende bunnlav. Det blir følgelig snakk om en form for svik. Ikke for det, jeg greier ikke å holde munn når folk kommer med de verste former for statspropaganda. Siden min far var borte, ble det ingen uling, og boomer-sjåvinismen jeg opplevde som ung ble holdt til et minimum. Fellesnevneren i en lang vrede var altså alltid ham.
 
Det var forsåvidt interessant å se et hus med veggene fulle av henholdsvis masker og kniver. Dette er på mange måter narsissismens kjerne. Masken fordi man ikke har noe genuint indre liv, og knivene fordi man har en vilje til å skade. Min tanke er at folk ikke kan hjelpe for å gi uttrykk for seg selv på slike symbolske måter, også i form av klesdrakt og sine uttalelser. Det får meg til å tenke på hva som egentlig kjennetegner meg? Antakelig det at jeg går rundt i 20 år gamle skjorter og har bustete hår. Dette er uttrykk for det hat jeg har mot meg selv og livet. Min far hadde også et prangende elefanthode med svært kvasse og morbide trekk. Jeg greier ikke å uttrykke det bedre. Da jeg var barn tegnet han mye for meg mens han fortalte historier. Alle tegningene var av krigere, våpner og monstere. For å skape et slags generisk bilde, en goblin med spisse ører som sitter på en frådende ulv og holder et takke sverd, kommer i hu. Krigs og voldsforherligelsen, og de kvasse, prangende trekk som hører med var på en måte hans genuine uttrykk. I henhold til motsetningens lov var han selvsagt kristen. Han var egentlig den minst kristne person jeg vet om. Sånn er det som oftest med kristne. De er styggelige villdyr alle som en, med en svært slett natur.

Av detaljer kan jeg fortelle at han lærte meg nærstridsteknikker i en alder av fem, og at han betalte folk for å maskere seg (der har man maskene igjen) og bryte seg inn i huset, bare for å skremme meg. Og det var ikke det verste som pågikk, fordi vi, altså far og sønn, måtte også maskere oss, bryte oss inn i vårt eget hus og på lekevis holde hans kvinne som gissel, mens hun skjelvende forsøkte å ringe politiet og fikk ledningen trukket ut, med min far som latet som han skar over ledningen etterpå foran oss. Jeg måtte kontrollere henne med min lekepistol mens han plyndret huset. Så lurer man på hvorfor jeg er litt rar. Vel, denslags ser jeg bare på som karakterbyggende og en kilde til kreativitet. Det er andre ting jeg har problemer med.

Han hadde også bilder av åndelig art på veggene, bilder jeg likte. En kompis jeg en gang hadde observerte meg en gang på avstand, og så at jeg tankefullt gransket noen statuer i Trondheim by. Dette mens jeg ventet på bussen. Slik var også min far. Han kunne gå der og granske ting, og hadde huset smekkfult med litteratur. Vel, nå med tiden ble hans litteratur mindre og mindre interessant, merket jeg, men slik er det. Min far var rett og slett en kunsttypus, og dette har jeg arvet. Vi var begge typen for den lave form for tenkning og kunst. Den lave form for Odin, om du vil. Jeg har nok arvet kunstnerskapet og sansen for det morbid esoteriske fra min far.

Så er jeg langt mer intelligent enn ham, til punktet at jeg tankemessig sett løper sirkler rundt min far. Litt underlig, siden min farsside er middelklasse, og min morsside er arbeiderklasse (i røffe trekk) Intelligensen har jeg arvet fra min mor. Hun har en formidabel intelligens, vil jeg si, men en akutt mangel på visdom og karakter, og dette kan jeg si selv om og på tross av at hun er en kvinne. Mange av de gapende huller i mitt liv skyldes nok henne. Jeg kom forsåvidt over noen skrifter der jeg direkte kunne bivåne det intellektuelle nivået til min far. Jeg kom også over noe meget interessant. På det tidspunkt da jeg var bibliotekssjef, altså en 7-8 år etter vårt brudd, uttalte han at han "møtte meg av og til." En direkte løgn, nødvendiggjort av narsissisme. Ingen sannferdighet der i gården. Det var også siste gang jeg ble omtalt på noen måte. På motsatt hold har jeg en patologisk sannferdighet. Kanskje skyldes det asperger. Denne sannferdigheten gjør meg også diametralt motsatt alignert, politisk og verdimessig sett. Vel, enkelte på min morsside har sindige meninger med. Asperger er kan hende ikke det ene nøkkelpunkt til forstand, det er nok en cope. Videre vil jeg si at jeg nå har forstått sammenhenger, uhyrlige sammenhenger, om hvordan umoral, forbrytelser og mitt liv henger sammen, med et forvandlet immunforsvar og den avsvidde hjerne som fulgte. På mange vis kunne og burde jeg vært en annen mann. Nå er det eneste jeg har friheten og min røde pille, begge ervervet under ekstrem lidelse.

Jeg møtte forsåvidt to av mine fjerne slektninger, nemlig Elize Beila og hennes bror, som jeg aldri har møtt ... før jeg møtte ham. Begge er fanatiske vaksinemotstandere, nesten like fanatiske som meg (jeg er den mest fanatiske vaksinemotstanderen i landet). Det krevdes bare noen få sekunder samtale med dem begge for å se at de elsket meg. Vel, Beila likte meg jo fra før av, vet jeg. Vi antistatlige må holde sammen. Beila, som spanderte middag, fortalte meg mange interessante ting. Blant annet er vår begges favorittlolita, også en fjern slektning, både skrivende og uvaksinert. I en perfekt verden hadde jeg kunnet gifte meg med henne, med Beilas velsignelse. Det er godt å høre at små remnanter av nordisk skjønnhet ikke er forgiftet av den totale ondskapen. Den manglende vaksinestatusen var til og med på lolitaens egen volisjon. Det blir bare ikke bedre. På motsatt hold måtte Beila trygle en annen søsterlig kvinne, på sine knær, om ikke å gjøre det. Uten suksess. Den siste søsteren hadde knallrødt hår, var svært vakker, og døde brutalt da hun var 24. Han, altså hennes bror, likte meg som sagt, noe som er bra. Han lysnet opp da jeg antydet at jeg skulle søke meg opp mot området. Kanskje finner jeg en nyttig alliert der? Av annet interessant hun fortalte meg, er at den fortrykkelse jeg har opplevd på vår side av familien, ikke er et nytt fenomen. Hun hadde nemlig opplevd det samme en generasjon tidligere, da faderlig opphav og dennes bror som sagt underkuet hennes rettmessige vitnesbyrd. Å erkjenne at min familie er preget av nok et onde, lagt på alt det andre, er rett og slett sjokkerende. I konklusjonen av vår samtale kom vi frem til at både jeg og henne var blitt tvunget til realisme via prøvelser. Hun mente å hevde at hun hadde vært ultra-realist fra dag en av, grunnet den ondskap hun ble født inn i. Jeg tror henne.

Da kommer vi til et interessant punkt. Beila sa innledningsvis da jeg møtte henne at å være vaksinemotstander bare var et spørsmål om enkel tenkning og enkel logikk. Hun ble forsåvidt glad da jeg selv fortalte at min fars død nok skyldtes vaksinene, sånt kan man ellers ikke fortelle noen. Jeg har jo lenge rast mot enkelte av mine venner, som har nektet å ta avstand fra vaksinene. Hvorfor er det slik? Det finnes flere logiske muligheter. Det menneskelige ego vil fremfor alt nekte for å ha tatt feil eller å ha blitt lurt, spesielt satt overfor de man mener seg intellektuelt overlegen, noe INTJer gjerne mener, vet jeg, spesielt satt i sammenligning med følekvinner. Mark Twains sitat kommer i hu. Det er lettere å lure folk enn å overbevise dem om at man har blitt lurt. En annen fortolkningsmodell er rett og slett deler av blå pille i sin kost, på en måte som gjør at man aksepterer samfunnsstandarden og behagelige løgner. Men jeg tror det er noe annet der. For både jeg og Beila har som sagt blitt tvunget til beinhard realisme gjennom vår livsopplevelse. Det har ikke nødvendigvis andre.

Jeg har lenge ment at man nesten aldri skal stole på noen, med mindre det er snakk om en nær venn med bevist lojalitet, eller en godartet slektning. La oss si at man levde i en naturtilstand, la oss si Skottland på 1600-tallet. Hvis man så noen ukjente skikkelser nede i dalføret, kunne man være sikkert på at de var fiender. Man vet altså ikke hvem de er, bare at de er fiender. Dette gjenspeiler det Duttonske paradigme, hvor vesten er i ferd med å fragmenteres til den tribalisme man hadde i sen middelalder, nærmest. I en naturtilstand er det inngrupper og utgrupper, og dette vet et naturlig menneske på instinkt. Men så har de fleste mennesker blitt tamdyr. Reven i skogen vet at den må vokte seg. Det vet ikke en temmet rev, som lever med mennesker. Dermed har man mistet evnen til å forstå at når noen kommer og forteller deg noe, og denne noen ikke er en nær venn og en slektning, så er dette, ja, en fiende. Dermed vaksinerer man seg. Fordi man er et tamdyr og ikke evner å gjenkjenne at noen vil seg vondt, slik man gjør i naturen. Jeg og Beila kom til vår realisme, ja, men ble kvestet på kjøpet. Resultatet viser seg da også. Vi er begge barnløse. Jeg må dog nå åpne for muligheten at visse av mine venner ikke er falske, de vet bare ikke bedre. For å si det med Vorenus: "I can only speak of what I know." Vedkommende er kan hende ærlig i at man ikke ser det jeg ser, nettopp på grunn av at man er et tamdyr med et underutviklet register i så måte.
 
Av annet å melde. Nede i Rumle-Elven var jeg og så på en leilighet til 7000-7500 i måneden. Det var en sokkel. Men der inne skjønte jeg straks hva dette var, jeg har nemlig vært der før, og en sterk frykt ble vekket i meg. Dette var altså snakk om en selvmordskjeller. Stort og tungt, med fortrykkende vegger, med utsikt til en plen og en trampoline (grøss) Eierne var besteborgerlige og svært nøye på det, antakelig både overvåkende og kontrollerende, og nabolaget var ekstremt borgerlig, som vanlig er det stedet. Mine besteforelde har nemlig bodd der den gangen de var besteborgere. I alle tilfeller, jeg ville ha måttet betale gjennom nesen bare for å være selvmorderisk, og overvåket og paranoid i tillegg. Her oppe blir jeg i det minste latt i fred. Jeg bestemte meg derfor for ikke å velge Elverum. Etter samtale med Beila, tror jeg nå Hamar er tingen, dette også hvis jeg skulle ende med noe relativt lite. Det er på Hamar at ting skjer, og det er det jeg trenger, gitt at jeg uansett er på en selvmordsquest. Hun, altså Beila, og broren, har sagt seg villig til å gå på visning, og de, altså dem, har oversikt over mine behov som forfitter. I tillegg har stemoderen sagt seg villig til å gå på visning i Rumle-Elven, i fall det skulle bli nødvendig. Så ja, det er hva jeg planlegger. Det blir en Hamar for min indre Amar, eller noe. Det er jo stedet den hvite rase har sitt virke, nå som Oslo har blitt overtatt av svartinger.

Beklager rotete fremstilling. Sånn er det bare. Kommer med et rasjonale og avveining om min flytting senere, om jeg bare ikke går av banen, eller veien ... Peace out. Jeg mener krig ut, altså krig inn, altså war out ... jau ...


0 Comments

Selvmord før selvmordet

5/27/2023

0 Comments

 
Jau, har fullført min selvmordserotika. Denne har jeg planlagt lenge, kanskje over et halvt år, og jeg har omtrent ikke drevet med noe annet etter min reise, hvis man ser bort ifra diverse tilfeller av uverdighet. Det er i avgrensningen mesteren viser seg. Jobbet en god del med utgaver som hadde mer tekst, men det ble for forstyrrende, så jeg endte med denne "rene" utgaven. Smooth som en lolitarumpe ved Sagtjernet i 1996, ikke sant. Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg antakelig har nedlagt over 100 timer med arbeid i dette. Robert Greene sier jo at man aldri skal avsløre hvor mye man arbeider, og heller gi motsatt inntrykk, at man gjør alt med letthet. Men så er da jeg heller ikke en jøde. Kanskje mitt grunnvesen er utpreget anti-jødisk i min avsmak for løgn og manipulering og det gjengse pengepugeri. Det er så, men en kunstner er glad i oppmerksomhet. Kommer vel til å få rundt 100 views og en deling for dette prosjektet i all sin levetid. Ingen er tross alt som meg. En time med arbeid tilsvarer altså en view fra en halvslapp (heh) type som ser i 15 sekunder. Det er ingenting rasjonelt med å drive på sånt. Kunst må altså være en egen form for galskap, noe som har blitt sitt eget imperativ. Ja, ved ettertanke må definisjonen på galskap være det som har blitt sitt eget imperativ.

Har altså jobbet hardt, men det er noen få ufordelaktigheter. Bildeglitcher og slik, og lydkvaliteten på musikken måtte ad nødvendighet lide. Dette er altså det beste jeg kan prestere innen mine egne forstandsmessige grenser. Jeg har omtrent kjørt min egen helse til grunne over denne vesle halvtimen. Jeg måtte sette foten ned overfor meg selv, med mindre jeg skulle gå helt til grunne i en veritabel avgrunn, alt sammen før min tid.

Det var altså viktig for meg å få dette gjort, kanskje for å få utløp for negative følelser etter reisen, og for å uttrykke min selvmordsideering som har stått sterkere enn noensinne denne selvmordsvinteren. Jeg vet at jeg ikke kommer til å bli meget gammel. Det er det nemlig ingen vits i. Hvem er det vel som vil tortureres av negerhelsepersonalet i et forfallent helsehus, mens overstyrersker med kommunegrått hår fullvaksinerer deg, liksom? Nettopp. Jeg tenkte for kategorisk med min survivalisme, for selv om min ideologi er riktig, har jeg andre, irreduktive behov, og min tid kan bare være nå. Men jeg har altså levd som en gris for å få dette gjort, og på grunn av det har absolutt ingenting annet blitt gjort. Jeg lever i en grisebinge her jeg sitter.

Raser jo en del mot konvensjonsnordmenn og andre utslag av feighet i beskrivelsen av prosjektet, som du finner i tekstboksen i selve prosjektet, sperg. Det er jo sant. Jeg har alltid prioriterert kunstnerisk integritet og sannsiging, og av den grunn har mitt liv blitt slaktet. Det tilgir jeg aldri. Jeg har beveget meg på kanten med mange ting i dette prosjektet, for det er sånn jeg ruller. (Men ingenting ulovlig) For kunsten må vi evig vike. Så i tillegg til de hundre seerne kommer det vel en politianmeldelse med tid og stunder. Jeg pleier også å miste "venner" hver gang jeg gjør noe av betydning. Nå har jeg etterhvert begynt å få ganske få venner, så kanskje mister jeg bare en halv venn eller noe, denne gangen. Slik har linjen vært i årevis. Så er da også integritet og sannferdighet direkte proporsjonalt med fordømmelse og personlig ødeleggelse. La meg nevne en annen jøde, nemlig Kafka. Han har et sitat som er meget treffende for meg. Parafrasert: "Hvor skamfull var jeg ikke da jeg oppdaget at livet er et maskeball, og jeg hadde gått rundt der med mitt sanne ansikt." Utsagnet er meget slående for meg.

Det er faktisk en god mental øvelse å tenke at de fleste mennesker går rundt med masker på. Det er jo en direkte analogi over virkeligheten, vil jeg si. Ingenting av det du ser eller hører fra folk er genuint, det er bare et skuespill, blitt til utav behov for trygghet og komfort. Kanskje verre er det at det er ingen substans eller kjerne bak den maskerte skikkelsen. De gjemmer seg fra seg selv like mye som fra deg, som det heter seg i de kaotisk nøytrale kretser og fremstillinger. Det er jo en Sith i Star Wars som var så full av hat at han bare ble en omvandrende maske tilslutt. Så også med mennesker. Som en av de få, edle sjeler må jeg lide, fordi jeg bærer et sant ansikt, og fordi min kjerne er av lys. Som utenfor, så innenfor. Viste du falskhet, var din kjerne et svart hull, en anti-eksistens av menneskelighet, er det noe jeg fordømmer.

Det interessante er at hver gang jeg settes under etterforskning, er det øyensynelig flere politimenn og kvinner som settes på saken. Jeg får jo massive spikes på seere og besøkende når så skjer. Når man er i 100 til 115-IQ sjiktet, er det nok vanskelig å forstå hva man ser på, eller forholde seg til noe meningsfullt. I deres tilfelle tenker altså flere hoder bedre enn ett. Med meg forholder det seg selvsagt motsatt. Intervensjoner er skadelige og gudene kan ikke forstyrres.

Vel, som jeg vil formulere det, du kan gjerne fordømme min performance, men du kan aldri nekte meg min tanke eller følelse. Dessverre er det nettopp dette mine landsmenn gjør.

Denne laget jeg for en tid tilbake. Mest for gøy, ikke sant, men jeg delte den ikke, for jeg ville ikke at jarlen skulle dele den, så folk ville tro at dette var altfor "viktig" for meg. Det henviser jo til forbindelsen mellom vold og sex, Eros og Ares. Det er på mange måter et rudimentært poeng, noe den åndelige forlengst har forstått. Så etterhvert må jeg nok jobbe med å si noe annet, er poenget aldri så gyldig. Men gøy er det med gyngende pupper og brølende blodtørst. For oss dionysiske overmennesker er jo allting en lek, de gangene vi ikke, eh, planlegger en terroraksjon. (dette er humor, idioter).
Denne laget jeg til min kvinnekanal under de verste tilfeller av svineri. Jeg tror før jeg begynte arbeidet med selvmordserotikaen. Det er jo en slags kjerne der, og denne Lorie var veldig vellykket som lolita, den gangen hun var en lolita. Problemet er at ansiktet hennes er litt for langt, og at hun er fransk, med perversjonene og irritasjonene med medfører. I videoen figurerer hun med knekk i håndleddet, noe som gjør meg rasende. Jeg er jo en renhetsdyrkende germaner og vil ha meg frabedt den type froskeri. Vel, på grunn av forbannet copyright kunne jeg ikke få den opp på min kvinnekanal, så jeg fikk den opp på Light Elf-kanalen istedet. Hvorfor ikke? Det er jo en slags kjerne der. Jeg hater dagen, ingen elsk for morgendagen, og slikt. Direkte sant for meg mens jeg laget videoen, men som Jung sier det, ingen kan leve uten inkonsistens. Jeg tillater meg å ha en følelse, og så en annen følelse. Dette er det vanskelig for en person med 115 IQ å forstå.

Interessant nok oppdaget jeg at min kvinnekanal har fått en norsk abonnent og seerske (i flere betydninger, hun driver med tarot) Nemlig: www.youtube.com/@Linda_elixor/featured Linda fra norden, og greier. Hvem kan dette være? En av mine konspirasjonskvinner, eller kanskje en av venninnene/de pårørende til Dronningkobraen? Er dog glad for besøket, da dette forøker sjangsene for knullings tilslutt. Sånn er det jeg tenker. Sånn tenker alle, ikke sant. De innrømmer det bare ikke, for å sitere den umoralske søsteren i filmen Coming to America. Kanskje ... kanskje vil dette være en kvinnerelasjon som ikke umiddelbart utsetter meg for skrikende fordømmelse, ei heller skvikende forsømmelse. Man må gjøre seg sine håp.

Mer selvmordsideering og galskap vil komme senere. Vi erratiseres. Nå må jeg oppta handlingene jeg skulle utført for 14 dager siden, før jeg satte meg i denne kokegropa som er kunstens tilblivelse. Det kunne vært verre. Man kunne satt meg i en bunny boiler, og da er det plutselig jeg som kommer med truslene. Det som er interessant med meg er at omtrent alt det jeg sier er sant.

Edit: Fanden, nå ser jeg at Silenus, altså satyren, ikke en av black metallerne, forsvinner uten å fade. En liten glitch. Dog, det kan kanskje passe med det abrupte akkurat her. Det får være imperfeksjonen som peker mot perfeksjon, som Poetrixx ville ha sagt. Plasseringen av bildet ble faktisk til ved en feiltakelse, noe som altså fungerte bedre enn min egen vurdering. Likeledes benytter jeg meg ofte av gudenes vilje når det gjelder videomateriale, og lar ting falle som gudene vil, hvor første input ofte er det beste. Av annet jeg gjør er å benytte meg av numerologi. Tallet seks fungerer godt til sex og kvinner, det samme med tallet tre. Tallet åtte til Thor, tallet ni til det hellige, slike ting. Alt omgjort til sekunder. Dette er en måte å benytte seg av sin intuitive prosess. Millionærer benytter seg ikke av astrologi, det gjør milliardærer. Likeledes så i kunsten.

Edit2: Jau, og nå er sulamitten, for ikke å si elamitten (dæven, den var intern) delt av jarl og gråhornet. Bevis nedenfor. Der monsteret Kissinger argumenterte for "political brinkmanship" i si tid, utøver jeg kunstnerisk brinkmanship. Jeg balanserer på avgrunnen og lykkes med det. Men som med Hitler, hvis du er en gambler vil det før eller siden gå til helvete. Det er sin sak. Den dagen er ikke nå. Ikke vent av meg å gråte for de spydmenn som endelig skal innhente meg i en eller annen grusom fremtid. Som et sidenotat synes videopad å ha blitt bruddent av hele prosjektet. Alt lagger og blir ikke bedre. Leste et sted at man bør reinstallere programmet i så tilfelle, og det er vel det jeg bør gjøre. Det utførte sin hensikt, og jeg er vel nøyd. 

Picture
Edit3: Så kan man spørre seg selv hvorfor det er så viktig for meg ikke å holde tilbake i denne sak? Svaret gir seg selv. Det er fremstillingen av mitt foreslåtte selvmord det er snakk om. Tiden for å fyre på alle sylindere må være nettopp da, og av alle ting man kan si om saken, det er fremfor alt mitt eget. Integritet og eierskap er viktig for meg, og det er jeg som har retten på egen kropp og eget liv, ingen annen. På mange måter er jeg en edel romer.

Edit4: Jeg simpelthen elsker Odysee, som lar deg foreta nyopplastninger av videoer. La merke til at glidningen av skrift var litt hakkete. Derfor økte jeg frameraten til 60fps. Det synes å ha hjulpet. Gjorde også en av, eh, sprikejentene klarere. Utførte dette i fylla og perfeksjonskravet er stort, men jeg kan ikke la dette nevrotisere meg. Ved alle åremål har ting nå blitt forbedret, la oss si med tilsammen 5%. Jeg er nå nærmere å utføre gudenes vilje her på denne jord.

0 Comments

Nervekollaps

5/20/2023

0 Comments

 
Nå har det skjedd. Har praktisk talt hatt mitt endelige nervekollaps. Åpnet kjøleskapet og et lass med colabokser veltet ut fra øverste hylle. To av dem eksploderte. Det var bare av typen 0.335 liter eller noe, men hele kjøleskapet, hvert eneste hylle og vegger, innenfor og utenpå, store deler av fryseren, gulvet og veggene i en radius på 2 meter ble oversprøytet, inkludert meg selv. Om jeg hadde gitt deg boksene og bedt deg søle mest mulig, hadde du ikke klart å lage en lignende katastrofe. Utrolig.

Tar dette som et slags åndelig tegn. Tror det skal handle om uforløste og forspilte følelser/relasjoner/muligheter. Saken er at jeg har vært utnervet etter min reise. Brukte nok opp mitt vesle psykiske overskudd på turen. Er enormt på etterskudd og underskudd med de mest basale handlinger. Det er grunnen til at jeg ikke kan svare folk, heller ikke på melding eller epost. Det er ille, fordi jeg har svært mye jeg burde få gjort, både skrivemessig og praktisk.

Ikke bare det. Jeg veksler mellom å være angstfull, drikke og space ut, uten at jeg er i stand til å komme ut av tilstanden, uansett hvor mye jeg drikker eller hva for sprøtt noe jeg gjør. Noen av tingene jeg driver med er så twisted at det overrasker selv meg. Du ville ikke engang være i stand til å forstå det. Jeg har blitt til en ekstremutgave av meg selv, en slags shut in autist som driver med ting som forlengst har forlatt forstandens grenser.

Nå nettopp var det en svært attraktiv kvinne (true deal) som nikket underdanig hei til meg. Antakelig fordi jeg var så borte at jeg hadde et sånt fjernt psykopatblikk. Synes synd på den kvinne jeg skulle få full makt over (ikke at det skjer). Hvor fornedret tror du noen kan bli? Tro meg, jeg tar det meget mye lengre. Jeg er jo et geni i depravasjon og Eros. Var forøvrig en gubbe som sa hei til meg da jeg leste et skilt, antakelig fordi han trodde jeg så på ham og barna. Skal tro om han mistenkte noe? Ikke at det er noe å mistenke. Må bare si det. Etterpå gikk jeg mellom bilene, noe han kanskje fant mistenkelig. Men han tvang meg til det, da han ikke lot meg være i fred til å gå en mindre mistenkelig rute, forbi bilene.

Neil Young synger jo i Barstool blues om tanker som raser avgårde. Så også med meg. En fantasi overtas av en fantasi, men ingenting som jeg kan feste meg ved. Det er praktisk talt umulig for meg å konsentrere meg. Jeg har ikke motivasjon til noenting. Det er fysisk umulig for meg å gjennomføre noe, da dette er en kjensgjerning ved hjernen. Det er noen få unntak. Blant annet har jeg nå lært meg å fotomanipulere for å fjerne vannmerker på visse bilder. Bare porno motiverer meg, altså. Det er vel logisk på et eller annet nivå (eventuelt innlysende).

Må bryte syklusen. Det jeg trodde skulle hjelpe, altså drikke og space ut, hjelper ikke overhodet, selv om jeg har hatt sterke ønsker og behov om dette. Jeg må grounde meg selv. Slutte å drikke, og få fikset ting. Ser ikke ut her. Verken i ytre omgivelse eller sjelelig sett. Spruten fra colaen var bare prikken over Ila, eller noe. Sannheten er at jeg finner tilværelsen, og meg selv, utålelig. Så er jeg da også hjerneskadet, og hjerneskadet igjen. Det er rett og slett deler av hjernen jeg mangler. Skal tro om jeg kan gro noen neuroner eller noe?

Et tegn på min store angst er at jeg alltid setter meg med to øl. En i reserve til den jeg åpnet, som en slags trygghet mot angsten. Til og med kvinnen jeg besøkte kommenterte dette. Det minner om filosof-dagene, da jeg gjerne måtte downe 3 øl på kort tid for å forholde meg til filosofforedrag. Nå gjør jeg noe av det samme for å holde angsten fra livet, eventuelt motsatt.

Egentlig burde jeg snakke med en psykolog eller prest. Så er det bare det at helsevesenet består av blåpillede cucks som vil ha deg innenfor samfunnsstandarden, og de prestene jeg har snakket med er lidisister som fokuserer på lidelse. De er altså kristne. Jeg har fjernet meg så langt fra menneskeheten at jeg egentlig ikke kan si et ærlig ord til noen. Skulle jeg sagt sannheten til deg, noen sannhet, ville du enten kollapse i angst eller gå fysisk til angrep på meg, eventuelt ty til en politianmeldelse, som kvinner gjerne gjør. Voldta en kvinne. Drep en politimann. Første trappetrinn i tårnet. (Dette er et kunstnerisk uttrykk, idioter).

Må rudimentere. Må grounde meg selv i det praktiske. Colaspruten er et tegn på at jeg ikke kan fortsette sånn. Galskapen må ta slutt.

Jeg hater denne dag. Ingen elsk for morgendagen

Som noen skrev i kommentarfeltet: Marilyn Manson var en freak i 1995. I disse dager et veltilpasset individ. For meg gjør nok tankene om øksedrap, supervoldtekt og skummende, siklende depravasjon at jeg ikke, eh, passer inn. Legg til det endelige brudd med hver en norm du kan tenke deg. Og det er egentlig bare begynnelsen ... Jeg vil bringe innholdet i en annen dimensjon ned til jorden.

Visste du at jeg vil oppsøke deg, ja, akkurat deg, og gjøre ting med deg som vil gjøre deg likedan som meg, og ta fra deg alt det du har på kjøpet? Det er derfor dette skjer. Motsetningens lov slo til. Jeg mistet meg selv når konfrontert med kun meg selv, ble min egen negasjon i all min ensomhet.

Edit: "De elsker deg når du er på alle forsider." AHA! Så da vet jeg hva jeg må gjøre. Locker og loader min Tech-9 i dette øyeblikk (også et kunstnerisk uttrykk, undermennesker/nordmenn).

0 Comments

Den svarte jokeren er ikke for meg

5/17/2023

0 Comments

 
Tilbake i 2006 bodde jeg ekstremt fattigslig på Breidablikk etter min utenlandsreise. Det var da jeg møtte en mor og hennes datter som var "modell" etter en fotoshoot, men det er kanskje en annen historie. Rommet mitt var på 10 kvadrat og jeg greide akkurat å skrape sammen nok penger til å skaffe bøker av Will Durant på biblioteket. En av disse dagene da jeg gikk ned gata, fant jeg dette kortet:
Picture
Jeg tenkte at den svarte jokeren kan være den han vil, og så det som et slags tegn. Siden har jeg gått rundt med dette kortet hver eneste dag i lommeboken. Men hva betyr egentlig dette symbolet? www.badwitch.co.uk/2021/04/jokers-and-their-meaning-in-cards-and.html

The Joker can represent eccentric genius, a psychic awakening, surprises and unexpected changes in fortune. If you are using a deck with more than one style of Joker, then red cards are generally seen as representing good fortune, and blue or black cards indicate problems to be faced.

Saken er at mens jeg satt i bilen, og før jeg leste dette, fikk jeg en vag mistanke. Jeg hadde åpnet lommeboken og tittet på kortet, og det gikk opp for meg at det har vært med meg all denne tiden. Jeg er ikke fornøyd med resultatet. Psykiske krefter, kanskje, men også problemer. Svært mange problemer. Jeg tenkte en stund, så rev jeg kortet i filler og kastet det. Overraskende vanskelig, siden kortet var laget av hard plastikk. Det var på den måten det hadde overlevd lenge nok til å komme frem til meg, og det var på den måten det hadde vart så lenge hos meg.

Nå er det nok. Jeg trenger noe annet. En annen ånd skal råde.

Utpå kvelden samme dag skulle jeg kjøre til butikken. Jeg kunne gått inn på detaljer, men orker ikke. Alt jeg kan si er at det lønner seg ikke å hypnotisk fokusere på detaljer. Jeg var nært ved å havne i en til dels alvorlig bilulykke. Jeg ville klart meg, men bilen ville ha blitt smadret. Det jeg tenker er at det er jokeren som utøvde sin siste hevnende kraft. Det satte et kraftig støkk i meg som varte ut dagen, og jeg kunne bare takke mine guder. Men her er greia. Jeg har jo merket Aegishjalmur tatovert på venstre side av armen. Derfor er jeg immun for skade fra venstre, mens all kroppslig skade mot meg har kommet med dobbelt kraft på høyre side. Det var fra venstre side at bilen kom, derfor kunne den heller ikke ramme meg.

Nå håper jeg at jokerens makt er over, og at jeg får en ny begynnelse uten alle disse problemene, eller at en ny ulykke skal ramme meg fra høyre side. Jeg trenger en ny talisman å ha i lommen. Hell, jeg trenger hell. Det har vært så mye av ufordelaktighetene, og det begynte før jeg fikk ha et valg.

0 Comments

Ingenting å feire

5/17/2023

0 Comments

 
Jeg har jo en massiv fetish for jenter i bunad. Ikke for det. I henhold til Dutton er det jo slik at autisten lettere former fetisher enn andre, fordi man allerede er hyperseksuell og hypersensitiv av disposisjon. Dog, denne preferansen er en av mine sterkeste, vil jeg tro. Jeg har aldri hatt sex med noen jente i bunad, bare i kystdrakt, og dette bare en kort stund før min mor ødela alt sammen med mas og gnål. Planlegger å lage en større hyllest til min kvinnekanal, gitt innsats og gudenes velvilje, men det er vel sånn at Youtube throtler alt sammen uansett.

Når det er sagt er denne dagen ingenting å feire. Jeg våget meg knapt utenfor døren, selv på dette lille stedet. Påminnelsene om vår undergang er for mange og for mye. Vi pleide å ha disse former for renhet og skjønnhet, men ikke mer. Nå gjør globalistene oss til en minoritet i vårt eget land, og storparten av befolkningen har vært utsatt for steriliserende, genforandrende vaksiner. Velstand, industri og jordruk, selv strømforsyningen føres ut av landet, mens landskapet raseres av vindmøller. "Du skal eie ingenting og være lykkelig." Før det har det vært den seksuelle revolusjon og parlamentarismen, veien mot undergang.

Nå venter en krig i en eller annen fremtid, så får man se hva som er igjen. I den nye verden kan ikke venstretypuser eller de vaksinerte ha noen plass, for de viste allerede at de var forrædere for svært lenge siden.

Picture
0 Comments

Boligen

5/15/2023

0 Comments

 
I min bolig er veggene rillede. Gulvet likeså. Ofte sitter jeg og leser ved et bord hvor stearinglyset er tent. Jeg lukker min almanakk. Regner det der ute? Jeg går bort til det kjøttfulle forhenget for å skyve det åpent med begge hender. Stikker ansiktet ut for å konstantere. Det gjør visst det. Allting setter i bevegelse atter. Veggene fluktuerer vagt. Bord og stol gjør små hopp over gulvet.  I det fjerne lyder vage drønn. Her er alt som det skal være. Her er alltingen trygt. På et tidspunkt i alt dette sovner jeg til en betagende rytme.

Jeg kommer til meg selv på gulvet. Ingenting rører seg, alt står visst stille. Jeg går bort til forhenget og presser det fra hverandre. Setter ut foten og stiger ut. Med hendene bak ryggen spaserer jeg rundt i en stor hule. Kjempen sover. Her er intet å se, bare et sterilt landskap med stalkamitter, grått ut av hvelvingen gjennom årtuseners ensomhet. Med et sukk snur jeg og stiger inn i kjempens vagina igjen.

Men der inne får jeg ikke fred. Hva er det jeg merker? Lukter det ikke fra veggene, en vag, ubehagelig dunst? Jo! Jovisst! Rytmen har forøket seg til en hurtig marsj. Drønnene ljomer og jeg vil ut. Jeg setter avsted til forhenget og forsøker å presse meg forbi, kropp eller hode, det samme, men den kjøttfulle massen har snurpet seg sammen. I panikk løper jeg rundt i sirkler, i smertefull visshet om mitt fangenskap. Ferden tar i vanvare ende ved at jeg velter baklengs over bordet. Stearinlyset freser mot gulvet. Det lyder et brøl og ferden går enda hurtigere. Det er innesperret at jeg bringes fjernere fra enhver menneskelighet du kan forestille deg. Her, i ensomhetens bolig og ved forstandens ende. Drønnene bringer meg stadig fjernere, like til verdens ytterkant. Ugjendrivelig og uopprettelig, for den som har åpnet horisonter vil etterlate seg et hulrom. Det var jeg selv som gjorde det. Jeg mente meg forfulgt, kravlet inn og ble brakt vekk.

0 Comments

Alvorlig

5/15/2023

0 Comments

 
Nå skal jeg snakke om noe meget alvorlig her. Jeg har ved opptil flere anledninger observert Michael Jackson med blackface. Dette på forskjellige steder på internett. Jeg blir så sint. Vurderer politianmeldelse og innrapportering til antirasistisk senter. antirasistisk.no/meld-fra-om-rasisme/
Det er ingen som fortjener dette. Ta dere sammen! Ja, hvis dere ikke er helt foruten medlidenhet og empati?
Picture
0 Comments

Til et ukjent prosjekt

5/3/2023

0 Comments

 
*ble til på engelsk denne gangen

The human mind recoils from oblivion, much as you recoil from your true mother. Unbe, unsuffer, I am the negation of your nightmares, the core of every dream. Each crossroad has brought you here. Will bring you here. Figure of vax, what are you? Thus I undo the spell. You cried and stumbled, and there is stillness at my feet.
 
I heed you now, true mother, beckoned at last, by something signless. They are not. I am not. A dream fullfilled by its ending. Cannot be! Shall not be!


0 Comments

Reise vekk

5/3/2023

0 Comments

 
Jeg reiser bort til helgen og blir vel borte i rundt ti dager. Jeg skal ned til "Rumle-Elven" og se meg om i området der, og finne ut om det er noen muligheter. Aktiviteten på denne bloggen vil nok stå stille en stund. Har egentlig fryktelig mye jeg bør få gjort før jeg reiser, både av praktisk og intellektuell art. Blant annet behøver jeg å frigjøre min nye bærbare for bruk, og det er vanskelig når hele mitt livsverk ligger splittet der.

Ikke for det. Jeg lukter nå på muligheten for å lage meg en ny nettside. En som er litt mer seriøs enn denne, hvor jeg skriver om mine raserianfall bare en asjett settes for hardt ned på bordet. Anfallene er ekte, men det er sannelig mangelen på autoritet også. Noen har sagt seg villige til å veilede meg angående nettsted, og det er jeg meget glad for. Har ennå ikke kjøpt domene, men vet nå hvor jeg skal gjøre det. Var egentlig flaks at jeg ikke gjorde det på en amerikansk side. Prosjektet må nå legges brakk inntil videre. Jeg kan ikke styre med det når jeg blir borte så lenge, men i fremtiden vil det være et sted hvor jeg kan få utløp. En problemstilling er selvsagt hvem jeg bør la kommentere på et slikt sted. Rett nok er jeg "kunst-anarkistisk" som jeg ønsker å betegne meg, men historien har vist at verden ikke er et ideelt sted, og det er enkelte som ganske enkelt ikke bør bli gitt innpass. Før i tiden ville jeg reklamert hemningsløst for en ny nettside. Nå har jeg brent meg en gang for mye.

Gjennom noe new age (kan ikke avklare detaljene) har jeg forstått at jeg har en slags natur jeg til nå ikke har anerkjent. I boken "Sjeletegn" kom jeg frem til at jeg må være det som kalles en vandrersjel. Jeg er avhenig av å vandre, enten fysisk eller i tankene, og saken er at jeg har stått stille for lenge. Dette tegnet, som er assosiert med elementet luft, er innadvendt, og har det med å isolere seg ved motgang. Så er et bare det at det er det motsatte av hva jeg trenger. Jeg behøver at noe skjer, og jeg behøver det åpne rom. Ser forsåvidt at Studio Blikket i Steinkjer stenges, fordi eieren mente at det ikke var vekstrom for kunst i den byen. Det tror jeg på, og jeg erfarer det samme selv. Dette stedet er sjelelig dødt, iallfall for en av min disposisjon. Jeg trenger noe annet og noe mer.

En kvinne ga meg en gang et sjakkbrett i marmor, fordi hun er et jordtegn. Hensikten var god, men ... det binder meg ned. Jeg kan ikke la meg bindes ned. Jeg skal levere tilbake denne byrden i stein.

På tide å starte min lange vandring. Jeg skal aldri stå stille igjen.

Picture
Mektige vandrer, min sønn.

Hører for tiden på min favoritt-blackpiller, Den tenkende ape. Av en eller annen grunn er denne mannen behagende for meg.
0 Comments

De sover

5/1/2023

0 Comments

 
Picture
Tranås listet seg stille rundt. Gaven Adolf Hitler hadde sendt ham for lang og tro krigstjeneste, sov visst. Så hadde de da også innpakket i gavepapir reist helt fra fe-verdenen i en annen dimensjon.

Vingene måtte behandles forsiktig, så derfor stod bare to av tre muligheter åpne.

0 Comments

    Author

    Tenkeren som kan tenke og siste sannferdige mann i vest. En større erotiker enn Sokrates og Sade, og den som har utkjempet kriger lenge før noen kunne forstå og akseptere at det var en krig. Det skrikende blod og skjebnen, det er Tranås

    Categories

    All
    Ares
    Eros
    Filosofi
    Generelt
    Litteratur
    Musikk
    Parodi
    Podcast
    Praktikk

    Archives

    November 2023
    October 2023
    September 2023
    August 2023
    July 2023
    June 2023
    May 2023
    April 2023
    March 2023
    February 2023
    January 2023
    December 2022
    November 2022
    October 2022
    September 2022
    August 2022
    July 2022
    June 2022
    May 2022
    April 2022
    March 2022
    February 2022
    January 2022
    December 2021
    November 2021
    October 2021
    September 2021
    August 2021
    July 2021
    June 2021
    May 2021
    April 2021
    March 2021
    February 2021
    January 2021
    December 2020
    November 2020
    October 2020
    September 2020
    August 2020
    July 2020
    June 2020
    May 2020
    April 2020
    March 2020
    February 2020
    November 2019
    July 2019
    April 2019
    December 2018
    October 2018
    September 2018
    July 2018
    May 2018
    March 2018
    February 2018
    September 2017
    August 2017

    RSS Feed

Powered by Create your own unique website with customizable templates.