Blog Archives - TRANAAS

Magisk affære

1/31/2023

... i en sfære. Til ære. For en pære?

Fordi mine veier er mystiske. Ved ettertanke så mystiske at ikke engang mitt gjennomtrengende blikk kan overskue hvor deres ferd dreier seg. Mitt breddeblikk gjenkjenner mønstre, min dybdegåelse henter opp juveler av konsentrert kraft, men jeg ser ikke skjebnen. Kanskje til det beste, for som grekerne sa, hvilken lykke ville mennesket da ha, om det visste sin fremtid?

Jeg liker hekselooken til hun dama. Ulikt Edward Dutton liker jeg de mørke og plagede, så lenge de ikke er narsissister. Vent. Disse kan ikke være plaget, da de ikke har en sjel. Og refrenget er svært kvinnelig. Passiv aggresivt, ikke sant. Gjør hva du vil, men tenk på tegnet. You do you, men tenk på konsekvensene, som en annen heksemester, la oss kalle ham Raven Wulfgar, pleier å si. Siden det fanger en kvinnelig essens, er jeg fornøyd. Det viser at sangen berører noe hentet fra eteren eller har favnet en kjerne. Jeg synes også at versene til negeren fungerer som en bra maskulin kontrast.

Det er også den drivende og repetetive melodien. Jeg lever og puster lys og melodi, variasjoner av det samme. Kan dette kalles et midpunkt mellom Dionysos og Apollon? Det jeg tenker er at det må være et krysningspunkt mellom Eros og Ares, fordi vold og sex er nært forbundet.

I dag gikk jeg og tenkte ut hva en skikkelse, la oss kalle ham Ken Jensen, burde ha gjort for 25 år siden. Han burde ikke sluppet sitt prosjekt som en varm potet da det var ferdigstilt, og han burde latt seg intervjue av Natt & Dag på den tiden, iført sin persona. Under intervjuet burde han ha kommet med uttalelsen: "Vold faller meg like naturlig som å puste."

Kanskje er det vår persona som er vårt egentlig selv? Bakenfor er det ingenting.

Et blikk inn i fortiden

1/29/2023

Jøss. Musikken er egentlig rass, men du verden så mange uvaksinerte damer det er der, som er klare for pulings med hvem som helst. Ingen mobiltelefoner. Ingen sosiale media. Og damene var som sagt klare. Og mindre kritiske. Om alt. Man kunne gå rundt og si hva som helst, fremstå som hvem som helst, og de ville sikkert tro på det. Illusjoner er alt og det finnes ingen kjerne. I dag må man bypasse tjue år med marxistisk indoktrinering i en vag forhåpning om å få kontakt med noe annet enn en ideologisk robot eller en sjeletom forbruker.

Har egentlig ikke sett videoen. Ser den litt nå. Jeg er altså ikke ansvarlig for innholdet. Det er snakk om et interessant tidsdokument, ikke sant.

90-tallet var en forfallstid, en del av en forfallstid som har var svært lenge. Første verdenskrig var nok utslagsgivende for å starte vestens definitive dødsprosess, men før det var det parlamentarismen og frasigelsen av et aristokratisk sinnelag (og institusjoner) som varslet om at døden var nær. Det blir som en mann som var svært livskraftig, som bruker lang tid på å dø. Slik var min morfar. Han døde da nesten ingenting var igjen av ham. Ingenting kunne stoppe hans svært sterke hjerte. Likedan så med vesten. Bare hjertet slår. Kroppen og alt omkringliggende er allerede helt borte.

Dette er ikke så lenge siden, likevel er realitetene lysår unna det vi har nå. Kvinnene var attråverdige på en helt annen måte, ikke bare i kropp, men også i form av en slags uskyld og naivitet, en slags sjelens renhet, kan du si. Dette på et korrupt sted (et house party eller noe) i et korrupt land (USA, tror jeg). Hva har vi ikke mistet? Slike som meg vet mye av det, for jeg var i live den gangen.

Det minner meg om en artig episode. Jeg skulle samle inn penger til speideren eller noe, og banket på et hybelbygg. Ut kom den vakreste jenta jeg noensinne hadde sett, noe som lammet meg fullstendig. Jeg greide ikke å puste eller si noe. Vet ikke hva som skjedde eller hva enderesultatet ble, bare at det ikke, eh, ble noe. Det verste er at jeg nå ikke husker hvordan hun så ut. Tror det var snakk om solide svensk-lignende gener av en viss art. Husker i det minste den nederlendske flyvertinnen jeg så da jeg var fjorten. Ja, ja. Hun hadde oransje krøllete hår og en struttende stump bak et stramt skjørt. På et vis har jeg nok alltid ment at dette er det eneste som betyr noe, og ettersom årene går blir jeg bare mer og mer sikker på min sak. En lekker rumpe festet til en smekker ung kvinne. Gjerne med litt glamour. Det er universets viktigste punkt. Alt annet er tomt karbon eller jødegnål. Min mor skulle ha sendt meg til et bordell i alder fjorten, istedet for å utsette meg for gorillaer.

Siste dagers erratiske

1/29/2023

Er så nedsarvet og på etterskudd at det finnes ikke ord. Greide endog å slå meg selv på penishodet så en negl grov seg inn. Hvordan? Vel, jeg åpnet et kjøleskap, og en boks med alkoholfritt øl glapp fra hånden min. Da jeg på instinkt fanget den i luften, slo jeg meg samtidig i underlivet. Disse tingene skjer bare meg. Det var en periode hvor jeg ikke engang kunne slå på en lysbryter uten å få sammenbrudd, da jeg ikke greide å slå på lysbryteren uten å slå lyset av og på tre ganger, så skjelvende og umotorisk var jeg. Dette fikk jeg selvsagt gurglende raserianfall over. Under en autistisk meltdown satte jeg meg i bilen og fikk et hvesende raserianfall da et lys traff meg i øynene. Dette var mine egne baklys da jeg skrudde på motoren.

Hvorfor er det sånn? Vel, jeg er nedsarvet i gjøremål og forpliktelser. Jeg måtte passe en hund i to dager, og to dager gikk bort. Jeg fikk bare en dag fristil, altså søndagen, der jeg måtte lage ribbe som jeg har kjøpt på tilbud. Hvis ikke ville den råtne. Tiden går bort til det også. Etter denne ene dagen må jeg jobbe to dager, noe som tar alle krefter og all forstand bort. Dette på det kritiske punkt der jeg ikke har tid, og har enormt mye av særdeles viktighet å forholde meg til. Jeg må få overført skriveriene mine. Jeg har vasket huset, og må få vasket området rundt skrivepult og datamaskin. Jeg må også montere et nytt stereoanlegg, noe som erfaringsmessig krever ro og forstand om jeg ikke skal rive meg selv og gjenstander i biter. Dette må også gjøres innen rimelig tid, om jeg må sende opplegget tilbake etter 14dagersfristen. Jeg får som sagt blendende raserianfall om ting ikke er som jeg vil det. Men nå er det altså ytterligere sosiale forpliktelser til uka, dette på det kritiske punkt der jeg ikke har tid. I den forbindelse må jeg nullstille browseren og gjemme bort nesten alle filene jeg har på desktoppen. I morgen må jeg også ringe noe formelt for å snakke om drit som det ikke blir noe av, bare utav plikt. Nå kan jeg ikke skrive noe, fordi jeg kan ikke skrive noe, fordi filene jeg kan skrive på er i limbo fordi jeg har ikke overført filene jeg skal skrive på. Jeg hadde et bra oppsett som jeg skulle til å utføre, men så kom pliktgnålet jeg ikke kunne si nei til, da jeg hadde sagt ja til pliktgnålet en måned i forveien, da jeg ikke visste at jeg kom til å være opptatt. Øretelefonene falt forøvrig ned og forverret tilstanden med øretelefonene, da fliken av dynen sveipet dem ned da jeg måtte reise meg fort, idet noen ringte til meg for å gnåle på meg med bekreftende mas jeg alt hadde bekreftet. Nå er lyden altså ytterligere skjev, med mer lyd på den ene siden. Må kjøpe nye. Disse var billige, men stress og liker det ikke.

Jeg fikk forøvrig fryktanfall da jeg åpnet postkassen og det lå et brev fra Østre Innlandet Tingrett der. Trodde kanskje jeg hadde blitt politianmeldt igjen, eventuelt blitt oppfanget av mine overvåkere (ja, jeg vet de er der) for aktivitetene for en av mine mange identiteter på nett, noen av dem ganske flytende da den, eh, oppgitte alder varierer. Men det var altså bare et informasjonsbrev om at jeg var kontaktperson/arving for min fars dødsbo. Dessverre blir det som sagt antakelig ikke noe penger utav det, da vedkommende levde som en nomade hele livet. Dessuten orker jeg ikke å drapstrue mine egne søsken for kanskje å motta tjuetusen eller noe.

Ikke for det. Selv små summer ville hjulpet meg mye. Jeg må nå vurdere å komme meg bort herifra. Det blir for lite stimuli, når det ikke er for mye stimuli. Jeg behøver positivt stimuli, mener jeg å si, istedet for alt dette gnålet når jeg trengte det aller minst, på de kritiske punkter. Her er jeg sperret inne inne (norsk språk) ved fjorden. Trengingssenteret er stengt, og det koster meg 140 kroner i globalistpenger å dra inn til byen. Jeg behøver noe mer og noe annet. Alt er en avveining, men på et tidspunkt flyktet jeg og gjemte meg bort. Jeg flyktet for langt bort og ble der for lenge. Dessverre har samfunnet blitt et galehus i mellomtiden, hvor vaksinerte "personer" vandrer rundt overalt nå, og sprer sin kroppslige gift i form av spikeproteiner og liptoner eller hva det er, hvor DNA-forandrende kapsler kanskje kan endre din kropp dersom du er for nærgående med din nærkontakt. Det er ikke bra. Vil også se minimalt med utlendinger når jeg vandrer rundt, hvis ikke kan jeg få raserianfall.

Det eneste jeg kan gjøre nå er å gneldre med gnålet nå på mandag og tirsdag, egentlig nå ja. Av ribben spiste jeg som en indisk småfugl, og måtte fryse ned resten. Jeg er døgnvill og det tar meg minst fem timer å sovne for å sove fem timer. Først på ondsdagen kan jeg ta for meg steroen og siste vask ved skrivepult. Så kan jeg overføre filer. Dette forhåpentligvis uten å innhentes av ytterliger gnål. Dette var som sagt det kritiske punkt. I tillegg er ikke tegnene fra gudeverdenen spesielt gode. Likte det ikke. Liker ikke noe av dette. Jeg må få fred og bli latt i fred, så jeg kan være i fred og gjøre det jeg gjør. Hvis ikke greier jeg ikke noenting. Siden min kapasitet er så liten vurderer jeg å forkaste denne jobben, kanskje forkaste mer. Jeg må frigjøre meg på en eller annen måte.

Dette speiler selvsagt min skrivende kvinnelige slektning. Hun greier ikke å skrive noe om hun må ta en formell telefon to dager etter. For meg er det for mye gnål på en eneste gang, når jeg står i et balansepunkt og limbo med det jeg holder på med. Det viktige er å bli latt i fred, så man kan forholde seg til det man forholder seg til.

Forbered rumpehullet

1/29/2023

Forestill deg at du blir invitert til et eksklusivt show av keiser Neros favorittarrangør av orgier. Han lover deg at det kommer til å være den mest uhørte, pirrende og skandaløse forestilling noensinne. Du haster avsted for å møte opp til riktig tid. Dette er det som møter deg:

Beskjeden er gitt. Forbered rumpehullet. Mitt show er i ferd med å begynne. Jeg løy ikke. Det er bare det at du nå er del av forestillingen. Snakk om immersiv fest!

Det er sånn jeg egentlig er. Jeg lyver nesten aldri. Likevel er jeg den mest uberegnelige person du noensinne skal møte, uten at jeg med det på noensinne var ondsinnet. Ditt rumpehulls skjebne var bare collateral damage. Et offer til kunsten, ser du.

Når det er sagt blir det ikke en skikkelig hagefest uten minst en voldtatt neger. Ikke rart at jeg er Keiser Neros favorittarrangør. It's showtime! I love performing! Jeg klapper med hendene. Send dvergene og eselet inn!

Det morsomste ville selvsagt være å voldta i offentlighet noen som var spesielt høy på pæra.

Jeg må slippe kreftene løs snart. Gudene krever det.

Innhugg i den indre tilstand

1/29/2023

AAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAOOOOONeiskulleduhasettOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOAAAAAAAAADergikkmotorsagentomforbensinnåigjenAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAOOOOOOOOOOOOODetvarlittubeileiligOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAOOOOOOOJegfårvelfyllepådaOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAOOOOODerjaOOOOOOOOOOOOOOOOAAAAAAAAAAAAAAAAAAAOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOAAAAAAAAAAAAAAAAAAABestågjøresegferdigAAAAAAAAAAAAAAAOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOONå kan vi stable delene sammen

Grønne fingre

1/24/2023

Jeg får planter til å gro og blomstre, jeg skal ha det.

Hvor enn jeg går bringes lys og farge, fordi skimrende lek av lys og farge er for meg det eneste. Med lys slukket er leken borte. Der fargene uteblir, finnes ikke jeg.

But it's so strange, my life has changed and I am not the same
I never learned to hold it in, I get emotional
First, implode and then explode, I am combustible

Moskusstank fra Musk

1/23/2023

I mitt personlige kaos er jeg langt fra noen dybdegåelde om dette og hint, men jeg tenkte jeg skulle kommentere Elon Musks uttalelse om at han har tatt vaksinen og ble dårlig av det, og at søskenbarnet fikk hjerteskade. Dette i en serie av tweets:

“I had major side effects from my second booster shot. Felt like I was dying for several days. Hopefully, no permanent damage, but I dunno."

“And my cousin, who is young & in peak health, had a serious case of myocarditis. Had to go to the hospital."

“I had OG C19 before vaccines came out and it was basically a mild cold. Then had J&J vaccine with no bad effects, except my arm hurt briefly. First mRNA booster was ok, but the second one crushed me."

La oss anvende oss av Ockhams barberhøvel her. Den enkleste forklaringen er at han faktisk snakker sant, og at han har tatt vaksinen. Skulle man bruke konspiratorisk tenkning ville man kanskje si at medlemmene av eliten lyver om at de har tatt noen genuin vaksine, og lyver om bivirkningene. Ikke at det er noe galt med konspiratorisk tenkning, som det meget vel har vist seg. Dette er en mental ramme og et premiss som er plantet i hodet ditt av CIA.

For ja, det er en rekke kjendiser som har falt død om i det siste. Man skulle tro visse rikinger ble spart av globalistene i deres befolkningsreduksjon, med mindre deres plan ikke er så avansert som man skulle tro. Planen er kan hende mindre avansert, men det er altså snakk om den mest vellykkede psyop i menneskehetens historie, med mindre man ser bort ifra innførselen av kristendommen og Islam.

På mange måter er det en skuffelse. Elon Musk er en av verdens (offisielt) rikeste menn. Likevel snakker han som en plebeier, "dunno" og foretar urdumme valg. Denne andre vaksinen måtte han visstnok ta fordi han skulle besøke en Tesla-fabrikk i Tyskland eller noe. Dette viser at vår nåværende elite ikke stammer fra noe kriger-aristokrati, som er den eneste sanne adel, men fra kjøpmenn, proletarer og vulgærikere. Hans rikdom har han stort sett fått fra statlige subsidier, for å lage elbiler båret frem på ryggen til barn i den tredje verden.

De som fronter disse vaksinene er en ørliten klikk av eliten, som har en plan og som vet hva som foregår. Store deler av menneskeheten falt for ondskapen, noe som innebærer genforandring, kreft og sterilisering. Forstå noe skal man ikke. Det er man for feig til. Det finnes heller ikke noe selvstendighetens instinkt, som i: "Jeg har mine egne tanker," og "Min kropp er min egen."

Det er kanskje ikke nok for å erklære adelskap i seg selv, men å være uvaksinert er en ekte og genuin markør på edelhet. Man hadde første trinn og byggestein mot en nobel natur. Uten står alltingen på ustødig grunn. Man viste så altfor godt at man er rammet av enten manglende tenkning eller manglende mot, begge deler utilgivelige for både natur og det høye liv. Natur og det høye liv er forsåvidt ikke samme størrelse. Naturen nivellerer alltid til snittet, adelskap strider mot skjebnen. Hva natur gjelder, fører man seg ut av livet. Hva den høye blomst gjelder, har man vist at ens blader er foruten kraft, og foruten skjønnform og en sprakende farge.

Ja, vulgaritet og lav stand er det som kjennetegner denne eliten. Det viser deres materialisme, deres kommunisme og sentralisering.-trang, og deres utopiske og transhumanistiske verdier. Man ser det også hvordan de fører seg seksuelt. Flesteparten av dem er jo involvert i Epsteins kjærlighetsøy og lolitaekspress. Til tross for sin rikdom greier de altså ikke å skaffe seg ungjenter selv.

Deres posisjon er urettmessig. Dette er et tankemessig scenario av abstrakt art, men hvis jeg hadde vært konfrontert med Kill Gates, Satan Claus og Musk og hadde blott tre skudd i revolveren, ville de fått en kule hver. En ting er agenda og forbrytelse, noe de to første står bak, men å være medlem av denne eliten er nok til å kvalifisere til dødsstraff. Fordi de står i veien for det høye liv og det sanne aldeskap.

Eliten bør fjernes, uten omsvøp og uten nåde, inkludert barna deres. Hva gjelder storparten av menneskeheten som har tatt disse vaksinene, bør de aldri få lov til å påberope seg noen autoritet igjen, eller engang noen "god" vilje. Nå gjelder det å dempe skadevirkningene og se om noe av vårt bokstavelige blod kan reddes.

Som man vet er jeg nå vaksinemotstander i alle ledd og geledd. Jeg mener det er sannsynlig at noen tidlige barndomsvaksiner har skadet meg, eventuelt har skadene kommet i etterkant av at mine foreldre ble vaksinert. Noe av min lette autisme kan skyldes styggedommen. Det er andre kandidater også, men det vil jeg ikke nevne her. Nå som globalistene skal innføre insektmel i alle matvarer, uten å erklære dem, er den eneste måten å være på å befinne seg utenfor denne globalistiske ordenen. Og det er krevende å klare seg nærmere naturtilstanden, spesielt i dette landet. Det er også krevende, selv for en adelsmann, å finne seg en høvelig uvaksinert kvinne å avle på. Man vil for all del ikke ha vulgærikernes blod. Dessverre har storparten av menneskeheten falt til et lavere trinn nå. Det hadde ikke behøvd å være sånn, spesielt for våre folk, som som (norsk språk) utgangspunkt var bedre enn dette.

Det vi er vitne til er en sivilisasjons død og en rases død iløpet av en eneste generasjon. Selv romerne måtte ikke oppleve noe lignende. Dette er den sykeste perioden i menneskehetens historie. Nå gjelder det å flykte til fjell og øyer, som om man var en Inka-indianer.

Ved ettertanke speiler min skuffelse over mine venner min skuffelse over en kjæreste jeg hadde en gang i tiden. La oss si at noe forferdelig skjer, og man velger å stille seg nøytral til saken. Men i begge tilfeller var det ikke denne nøytraliteten jeg ville ha. Jeg ville se skuffelse, raseri og mønstringen av en egen mening, ikke all denne tilbakelentheten. Antakelig fordi jeg er slik. Jeg er en pasjonibel mann og vil forholde meg til verden på en pasjonibel måte. La meg gråte og rase. Det er vel slik sitatet gikk, men jeg husker ikke og finner ikke hvorfra: "He who is not favoured by destinity must cry and weep." Antakelig et sitat fra Purcell. Det er det som er saken. Ytterst sett er ingen av oss favorisert av skjebnen, så da er gråting og rasing det eneste som gjenstår. Men ikke engang det ...? Nei, da er man en gråstein foruten et hjerte, ikke engang et hjerte for seg selv ...

La meg se sinnet ditt. La meg se tårene dine. Gudene skal vite at jeg har nok av det selv, og at dette er nøkkelen til mine innerste kammere, at dette kan gjøre deg til min bror.

Ny stereo

1/22/2023

Etter å ha lett og lett og endelig funnet en Ikea-pult som passet til mine formål, har jeg gått til innkjøp av et nytt stereoanlegg. Teknisk sett dette:

https://www.komplett.no/product/1015037/tv-lyd-bilde/hoeyttalere-hi-fi/forsterkere/yamaha-a-s501-stereoforsterker-soelv

En Yamaha A-S501 til 6000 spenn. Denne er på 120 watt. Jeg kunne gått for en billigere versjon på 90 watt og spart meg 2000 kroner, men jeg valgte altså å slå på stortromma. Høytallerene mine er ganske dyre. De er Boston A 25 høytallere, som jeg har sett gå fra opp til 800 dollar, 300 dollar, og 89 dollar per stykk. Jeg lurer på hvor mye mine kostet da jeg kjøpte dem? Umulig å finne ut nå. Men de tar altså opptil 150 watt. Greit å matche sitt utstyr sånn omtrentelig, antar jeg. Fordelen med slike høytallere er at de tar lite plass og fortsatt gir både trøkk og kvalitet. Den dyrere Yamahaen, den som kalles 701, ville kostet meg 2500 ekstra der igjen, og er på 160 watt. Det overskrider altså mine høytallere. Jeg har lest av kritikere at denne Yamaha- serien egentlig er ungdomsforsterkere. Ja, ja. Altså et fokus på kraft og ikke finurlig kvalitet. Vel, jeg trenger en fungerende lyd.

Urovekkende nok selger ikke komplett meningsfulle øretelefoner med tråd nå. Yamahaen jeg har må dessuten ha en eller annen obskur blue-tooth sender for å bruke trådløse øretelefoner som jeg har på lager etter å ha hamstret opp. Betegnende nok er jeg altfor lat til å få slike trådløse øretelefoner til å fungere. Får vel ringe komplett og høre om den blåtannsbrikken jeg kjøpte kan kobles til anlegget, eller om jeg må gnåle med ulike settings på hovedPcen for å få dette rudimentære opplegget til å fungere.

Teknisk sett er det denne enheten jeg trenger for å ha blåtann koblet til selve stereoen:

www.komplettbedrift.no/product/794642#

Det skulle ligne slike ondskapsfulle bedrifter å kreve eksklusive deler som ikke kan brukes andre steder til produktene sine. Hvorom allting er, denne adapteren er ikke til salgs noen steder per nå, iallfall ikke på en saklig og lettvint måte.

Tittende på Soundgarden ser jeg at de har saklige øretelefoner med tråd, som er det jeg trenger. Skal gå til innkjøp av dette, men mitt budsjett (men jeg har ikke budsjett) er tømt. Snarere er alle mine likvide midler noensinne i livet tømt, så jeg må vente. Jeg kunne presset igjennom, men det er best å ikke blakke seg ut. Saken er at jeg kom over et meget interessant tilbud hos Soundgarden:

https://soundgarden.no/focal/129379/focal-elegia-demo-around-ear-hodetelefon-lukket

For arkivet, dette er tre demo-øretelefoner som vanligvis går for 11 490, som nå selges for 5750. Hadde jeg hatt penger til det ville jeg muligens kjøpt et par. Men jeg må vente en måned, og innen da er nok tilbudet borte. Kanskje kan det dog være interessant for noen andre. Focal Elegia, heter de.

Det er jo en form for galskap å kjøpe øretelefoner som koster like mye som sitt anlegg, på en PC som kostet meg 500 kroner. Jeg kjøpte PCen av en kompis. Det var mega-bra utstyr i sin tid og er svært verdifullt av meg, derfor er det beskyttet av et overspenningsvern. Vel, som det heter seg: Menn kjøper det de trenger til dobbelt pris. Kvinner kjøper det de ikke trenger til halv pris. Jeg trenger øretelefoner, men ... jeg trenger dem ikke så dyre. Jeg stiller kanskje mellom de to dikotomiene.

Sannheten er at jeg fyller huset med utstyr og mat, for å ha en slags redundancy til dårlige tider. Det vil hjelpe lite om jeg blir kastet ut, men her er vi. Overklassen tar stolthet i sin pedigry. Middelklassen tar stolthet i sin utdannelse og moral. Fattigfolk tar stolthet i gjenstander, som en dyr mobil, dyre joggesko, eller en bil. Siden jeg ikke er en munk, har jeg endt opp på stadiet til fattigfolk. Det er ingen utsikter til å oppgradere min stand heller. Skulle jeg forsøke, ville jeg straks bli innhentet av ulende forfølgere.

For nå vil mitt honninglager fortsette å vokse. Kanskje kan jeg handle sex fra en steinalderkvinne for en boks med honning når strømmen går.

La meg være det jeg er

1/21/2023

Beskjedene fra gudeverdenen fortsetter. Alt er her, inkludert skogen jeg flyktet til en gang i tiden, og de gispende jentene (don't I ever). Jeg ble forøvrig først kjent med det kvinnelige negativ i en alder av 16, hvis du ser bort i fra min egen mor, selvfølgelig. Alt sammen berettet i den ukjente dokumentar "Velkommen til helvete." [Insert politianmeldelse her]

Som Rimbaud sier jeg: "Addicted to utterances of truth and common sense." Denne er vanskelig å oversette. Det er i alle tilfeller sant, og er noe av grunnen til at jeg ble straffet så hardt i livet. Av den grunn er det et dypt og inderlig hat til nordmenn i mitt hjerte.

Si sannheten. Bli slaktet og fratatt selv det minste. Slik lyder budet i Germanias avsindige land.

Som en eller annen filosof sa: Det er ingen målestokk på helse å være godt tilpasset et sykt samfunn, eller i mitt tilfelle, helt syke og uakseptable betingelser, selv for en helgen. Og jeg var aldri en helgen eller en munk, var jeg vel, og vil heller ikke være det. En grunn til stor lidelse.

Alt jeg vil er å ta alle kvinner bakfra uten å måtte arbeide for det, slik som en Alfa-chad kan det. Problemet er bare at jeg var aldri en Alfa-chad. Siden jeg ikke kan få det som jeg vil, vil jeg ingenting av det du vil. Hvorfor skulle jeg? Meg har du ikke betalt, med ekte gull og pikesmil. På den andre siden der igjen, selv kongen kunne nok ikke befalt en pike til å like meg, så det er på en måte det ...

Men som sangen sier det, jeg var egentlig ikke ment til å lide så.

Erratisme

1/21/2023

Huff, greide å slå meg selv i halsen da jeg konfronterte en fiksjonell, egentlig ekte motstander. Brukte en spiss knoke og ble øm på stedet. En gang skadet jeg stemmebåndene da jeg drev på på (norsk språk) den måten. Ikke bra. Det sier noe om min mentale tilstand. Greide også på brenne meg for en tid tilbake. Håper det ikke blir et merke. Liker det ikke. Dette skjedde fordi jeg var utstultet, og mine bevegelser blir alltid erratiske når jeg er utsultet. De sterke nervene gjør at jeg skader meg selv, noe som gjør at nervene får anledning til å ruminere med helseangst i etterkant. Enhver tilstand søker å perpetuere seg selv, får man anta.

Fra før av har jeg skrudd min døgnrytme, idet jeg har kjøp 7 brett x24 energidrikker, tilsvarende 168 bokser tilsammen. Jeg hamstret dette over lang tid når det var på tilbud for 10 kroner boksen. Antakelig 55% avslag på pris, eller noe. Rasjonalet var at jeg uansett drikker energidrikker når jeg jobber, altså i jobb-jobb, og av og til til (norsk språk) skrivingen også. Nå har det blitt en del av dette mens jeg spiller Caster of Magic i tillegg. Saken er at bare to energidrikker, som er maksgrensen jeg tillater meg på en dag, gjør noe med hodet mitt. Jeg får rett og slett ingen lyst til å sove, og blir sittende å klikke rundt mellom mine mange kanaler i både seks og tolv timer av gangen. Med det havner jeg totalt ute av gjenge. Jeg har allerede forsøkt å snu om på døgnet en gang, simpelthen ved å fullføre syklusen og døgne. Men noen ringte meg og vekket meg for tidlig, noe som ødela min plan om å våkne ved nattestider. Må rett og slett holde meg unna dette på vanlige dager.

Den livsenergien jeg har i overskudd, den jeg bruker til å nerve og slå meg selv i halsen, bør jeg bruke til å vaske huset. Ingenting vil fungere før det er gjort. Alt har blitt et eneste underskudd i opprydninger, slik det er nå.

Et dytt fra gudene

1/20/2023

Denne sangen, "I don't speak to whores," traff meg på flere nivåer, så jeg måtte lage en hyllest. Åpenbart at jeg skulle ønske jeg kunne snakke med horer.

Som så mye annet jeg gjør ble denne til på forbausende kort tid. Jeg scrollet gjennom mine gudinnevideoer (som vanlig spredd på flere steder) og fant noe som tidsmessig passet sangen. Jeg følte litt skyldfølelse og vurderte om dette var et tilfelle av personlig latskap. Men så grep gudene inn og ga meg et hint og et dytt. Teksten i sangen omtaler et ikke-eksisterende harem, og videoen viser nettopp haremskvinner. Det var altså en grunn til at alt klaffet så godt. Man må lære seg å ta imot når, eh, de store entiteter gir, selv om det skulle skje uforberedt, hardt og bakfra. Gudene kan gjerne gi av sine gaver til andre, men for min egen del foretrekker jeg at det skjer når jeg er alene. Hvis ikke ville jeg stå i fare for å bli sjalu.

For de som ikke er fullt ut opplyst kan jeg si følgende: Det slibrige er nært knyttet til det opphøyde på måter de fleste ikke forstår. Det må bare gjøres på en elegant og subtil måte, slik jeg er meget dyktig til. Det er også rimelig selvsagt at hver gang jeg håner kvinner er det egentlig meg selv jeg håner, da kvinner egentlig er som barn som bare responderer til autoritet, eller som planter som responderer på sollys. Dvergvekst taler altså om en mangel i det skinnende himmelegemet, ikke hos den vesle planten. Nå vet jeg jo at det dessverre er normies som leser denne siden, og jeg vet definitivt at noen av mine lesere er ... er ... de er purpurpillet. På mange måter verre enn å være blåpillet, da man ikke engang kan skylde på et barnesinn eller sosial-bavianens psykose. Man valgte ondskapen og valgte illlusjonene, og derfor velger man på sett og vis ikke å forstå meg og min motsetningslov, da dette fordrer et visst grep om det substansielt usette. I dette tilfelle, slibrighet rettet mot det opphøyde, og hån kastet tilbake som fra et speil.

Som jeg skrev til mine tallmessige mangelfulle engelske fans: I will give a variation of a quote from Eminem: Take a minute to listen to who this record is dissin'. As all critique is self criticism, likewise it must be with jests.

Man burde ha skint sterkere, så slapp man at blonde, vakre, ariske dåser var vaksinert. Jeg planlegger som kjent å starte et religiøst-fascistisk regime i en eller annen ødemark, langt borte fra globalistenes grep.

Harem, ja. Jeg har ikke akkurat et harem. Eller som Brett Stevens en gang skrev til meg, parafrasert: "Har noen har en stall med kvinner, er det åpenbart snakk om noen som er viktig." Dette i en diskusjon om friller og frille(u)vesenet. Jeg tiltrer utsagnet, så lenge det ikke er snakk om en faktisk stall, eller endatil et trøndersk fjøs. Når det er sagt bør kua være jomfru, ellers vet jeg ikke hva jeg gjør. Som det heter seg her oppe: "Kua mi, itj ta a!" Det er en grunn til at jeg har gjort meg til venns med en lokal bonde.

Tilkjennegivelse

1/20/2023

JA JEG SNAKKER FAKTISK IKKE MED HORER

Jeg sluttet å se TV da jeg var fem år gammel fordi det er så kjedelig og dumt.

De uvaksinerte er superhelter

1/20/2023

General Christian Blanchon

De er der ved din side, de virker normale, men de er superhelter. Om jeg så hadde vært fullstendig vaksinert, ville jeg ha beundret de uvaksinerte for at de har stått imot det største presset som jeg noen gang har sett, også fra ektefeller, foreldre, barn, venner, kolleger og leger. Mennesker som har vist en slik personlig styrke, et slikt mot og en slik kritisk evne, legemliggjør utvilsomt det beste av menneskeheten. De finnes overalt, i alle aldersgrupper og på alle utdanningsnivåer. Du finner dem i alle land, og de kan ha alle meninger. De er av en spesiell støpning, de er soldatene som enhver lysets hær ønsker å ha i sine rekker. De er foreldrene som ethvert barn ønsker seg, og de er de barna som alle foreldre drømmer om. De er vesener som står over gjennomsnittet i sine samfunn, de er essensen av folkene som har bygget opp alle kulturer og som har erobret horisonter. De er der ved din side, de virker normale, men de er superhelter. De gjorde det andre ikke var i stand til, de var treet som holdt stand mot orkanen av diskriminering og sosial utestenging og fornærmelser. Og de gjorde det fordi de tenkte at de var alene, og trodde at de var alene.

De ble utestengt fra juleselskapene til familiene sine og hadde aldri opplevd noe så grusomt før. De mistet jobbene sine, det gikk nedover med karrierene deres, de hadde ingen penger lenger… men de brydde seg ikke. De ble utsatt for en umåtelig diskriminering og baktalelse, for svik og ydmykelser, men de holdt fortsatt stand. Aldri før i menneskehetens historie har man måttet passere et slikt nåløye. Vi vet nå hvem som er motstandskreftene på planeten jorden. Kvinner, menn, gamle, unge, rike, fattige, folk av alle raser og religioner, de uvaksinerte, den usynlige arkens utvalgte, de eneste som klarte å yte motstand da alt brøt sammen og kollapset. Det er dere. Dere har bestått en ufattelig hard prøve som mange av de best kvalifiserte marinesoldater, kommandosoldater, spesialsoldater, astronauter og genier ikke bestod. Dere er laget av samme stoff som de største som noen gang har levd — disse heltene som ble født blant vanlige menn og som lyser i mørket.

Nå dette er en mann jeg kunne tenke meg å tjene og dø under. Franskmenn, de få som er igjen, er fremfor alt modige mennesker. Og ordene hans er sanne. Dette var den store prøvelsen, og kun de beste, jordens sanne adel, bestod denne testen.

Kun få mennesker er faktiske mennesker. Det kalles å være to ganger båren. Jeg vil heller hensynke i totalt mørke fremfor å bli "vaksinert." Lysets hær, ja, og jeg er lysets alv. Slik har det alltid vært. Jeg ble født annerledes. Jeg er født bedre, rett og slett.

Nå gjelder det å berge unna de edle få og komme seg unna undermenneskeligheten idet alltingen kollapser under globalistenes ondskapsfulle åk.

Hvordan vi forstår spørsmål

1/16/2023

Gjorde meg litt konseptuell tenkning da jeg forholdt meg til et nokså rudimentært spørsmål, eller kanskje til og med en klisje på dette stadiet. Det konseptuelle viser kanskje rekkeviden og begrensningene til min intelligens. Hit, men ikke lengre, lød en befalning fra tomheten. Jeg er en mann som mangler dybde, erfaring, håndlag og praktikk, nesten fullstendig, skal det legges til. Det er i bredden og i sveipet at jeg har min kraft. Når sveipet er gjort må jeg forlate stedet, for jeg kan ikke leve på jorden.

Religion handler som kjent ikke om faktaopplysninger eller vitenskap. Det er snakk om en slags analogi over tilværelsen, en instruksjonsmanual for livet basert på dype verdier som ikke fullt ut kan forklares eller rettferdiggjøres. Med det formulerte jeg den følgende tanke: De største spørsmål må forstås i bredest mulig forstand. Jeg tenkte litt på dette, og lekte med en annen tanke. Er det virkelig så at de minste spørsmål må forstås på minste mulige måte? Altså med ytterste detaljrikdom, men minst mulig sammenheng? Hvis ikke er kanskje min opprinnelige tanke også feil.

Antakelige er det motsatt. De største spørsmål må være forankret i den mest konkrete virkelighet og eksemplifisering. Og de minste bestanddeler må for all del være tilknyttet et større hele. Bare på den måten kan man tenke fullt ut. Her slår mine verdier inn. Tilværelsen har mange sider, og man må oppsøke hver av dem. Fortvilelse, nihilisme, stolthet og håp. Ingenting er det jeg vil meg forby. Jeg står altså for en tankenes frihet og dynamikk, og en verdienes (følelsenes) frihet og dynamikk.

Det er på denne måten vi kan forstå og bruke religion. Den brede anvendelse av analogi over virkeligheten, som religionen er, og som alle bruker, vil jeg legge til, må stå i sammenheng med spisseste praktikk. Religionen får altså sin rettferdiggjørelse i utøvelsen. Hva så med vitenskapen, som så mange sier er en metode og et verktøy kun? Metaforen gir kan hende svaret. Skiftnøkkelen er knyttet til henholdsvis funksjon, hensikt, verdisett til skiftnøkkelsvingeren og dennes iboende natur. Vitenskap er altså meningsløs uten å være knyttet til en høyere hensikt. Dette betyr ikke at en vitenskapsmann skal være emosjonell i sin utøvelse av vitenskap. Det er dynamikk og overgangen i tilstander, ser du. I disse dager ser vi at vitenskapen i høyeste grad er knyttet til et verdisett. Noe annet er forsåvidt umulig. Det er bare det at dette verdisettet er feil, nemlig det til reduksjonisme, kontroll og et klinisk hat mot livet.

Hva er kuren? spør du. Det jeg tenker er at vi religiøse, konseptuelle tenkere og breddefarere må bli konkrete, og svaret er et drap. Basert på vårt store verdisett (fordi det er vidtfavnende) må vi fatte konkrete valg som har en konkret effekt på jorden. Ikke vaksinere seg under noen omstendighet, som eksempel, samt mye annet. Verdiene må bli praktiske og vitenskapen må bli etisk, søkende seg opp mot sin egen motsetning.

Noen linker i Kali Yugas mørke

1/16/2023

Jeg er ikke enig i all fortolkning her. "Vaksinene" ble ikke til som en følge av en dum flokkdynamikk, idet det er en klar agenda mot befolkningsreduksjon, livsforkortning og sterilisering bak. Men intervjuet viser fornektelsen blant vanlige folk og funksjonærene som kalles leger. De lever innen et selv-refererende system, appellerer til flokk og autoritet, og ser ikke virkeligheten rett foran seg, selv når det er snakk om 12åringer med hjerteattak. Med det mistet jeg enhver tro på menneskeheten. Med denne type dumskap kunne predatorene vinne frem.

https://steigan.no/2023/01/covid-19-en-global-finansoperasjon/

Den såkalte pandemien var en dekkoperasjon for et døende økonomisk system. En måte å trykke mer penger, før man omstrukturer økonomien. Målet er CBDC og et globalistisk slavesystem.

https://derimot.no/tidligere-pfizer-radgiver-de-ma-ha-visst-at-vaksinene-var-darlige-og-at-tiltakene-ikke-virket-alt-var-planlagt-overnasjonalt-pa-forhand/

Bevismaterialet er overveldende på dette tidspunktet. Man må bare være villig til å se det, og ha motet til å tenke. Det er det bare de to ganger bårne som får til.

Insiderinformasjon som ikke kan benektes.

steigan.no/2023/01/de-rikeste-1-soper-inn-nesten-dobbelt-sa-mye-rikdom-som-resten-av-verden-til-sammen/

Hvis kapitalisme innebærer en slik sentrifugekraft på rikdom, er jeg imot kapitalisme. Jeg er for en nasjonalisert økonomi hvor folk kan drive små bedrifter og butikker i et uformelt system med få regler og minimalt med skattelegging. Folk forvalter best sine midler selv, og blir passive når de legges under sentralisert kontroll. Det jeg ønsker meg var forøvrig noe vi hadde i 1905 eller 1950 for den del.

Nå er det dessverre forsent, idet 80-90% av våre befolkninger har fått ødelagt DNAet sitt, inkludert de fleste kvinner. Selv svartedauen var ikke så ille. Som jeg har vært inne på, flukt og fraskillelse er den eneste muligheten. Bor man for eksempel i Kanada, kan man gå off-grid og kidnappe seg en sunn kvinne. Så gjelder det å forberede seg på krigen mot de brune hordene som globalistene importerer for å gjøre befolkningserstatningen komplett.

Tvilens verdi

1/14/2023

Dette er en tekst jeg skulle skrive for lenge siden, men først måtte jeg formulere visse tanker i mitt sinn. Rent spesifikt måtte jeg utarbeide mitt verdisystem for å forstå distinksjonen mellom visse typer frihetsmennesker.

Jeg var altså og tittet på et papphus i et nabolag. Jeg husker ikke prisen, men jeg tror hele greia gikk for 250 000 kroner. Det var i det minste verdt å sjekke ut. Hele stedet var overgrodd, til punktet at jeg måtte klatre og klyve meg frem. Det slo meg hvor mye jeg hadde mistet av min egen smidighet, først og fremst grunnet kneskaden jeg har. Det samme slår meg når jeg forsøker å gå i nedoverbakke i ulendt og isete terreng her jeg bor. Jeg stole ikke helt på kneet. Det er kanskje et kjennetegn ved alderdommen. Man stoler mindre og mindre på sin egen kropp. Var jeg en logosentriker, ville jeg sagt at man kanskje i kontrast stoler mer og mer på sin egen ånd, men nei. Det jeg har funnet i livet er at jeg ikke stoler på mennesker eller engang meg selv. Ei heller stoler jeg på egne vurderinger. Ikke så å forstå at jeg er en vinglete og nølende person. Tvert imot. Jeg handler bare utifra det som antakelig er en sterk nødvendighet eller for å si det rett ut, en sterk smerte. Er jeg ikke i smerte, får jeg ikke til å handle, har det vist seg. De dager jeg ikke kjenner noe, sitter jeg lammet som en innvåner i en opiumsbule. Nummenhet er det nærmeste man kommer glede for den ulykkelige.

Eiendommen var katastrofal. Alt var nedgrodd og det knakk og knaket rundt ørene der jeg strevde meg frem over det som en gang hadde vært en plen. Taket hadde rast sammen innendørs, det kunne jeg se gjennom vinduet. Treverket var gjennomtrukket og hang sammenslunket som en slags slapp klesvask. Jeg turte ikke å tenke på befatningen til rør og el-anlegg. Jeg tok meg inn i ei gammel bu, hvor jeg fant en sykkel og et dekk. Det var på en måte alt, og jeg bega meg tilbake dit bilen stod. Da jeg parkerte stod det en gamling der og sorterte ved i en tilhenger. Jeg hadde fortalt ham at jeg skulle se på eiendommen, og nå fortalte jeg ham at den nok ikke var noe for meg. Han var enig. Eierne hadde overpriset stedet i en slags frekk forhåpning. Huset og all påbygning var verdiløs. Bare selve tomten var verdt noe.

Det er interessant med gamle mennesker, for de kan fortelle deg om historikken til steder og hendelser. Det er faktisk noe av det første de gjør, om du bare gir dem muligheten. For den unge er verden et magisk sted, fordi alt er ladet med en fremtid. Den lokkende horisonten finnes alle steder, selv i det daglige. For den gamle har allting en tilsvarende glød, for du ser hva det har vært og har med det en innsikt i et dyp i tiden. Bare den mann som er på høyden av sin kraft må forholde seg til en ganske kjedelig verden, hvor alt bare er seg selv og slik det fremtrer i øyeblikket. Det samme er nok tilfelle med håp og sanger. Den sterke har ikke behov for det. Kanskje er det grunnen til at mennesker saboterer seg selv og egen styrke så ofte, simpelthen i en søken etter den ultimate estetikk, en tilkjennegivelse av at man synes verden er for liten.

Denne gamle fortalte meg at eiendommen hadde vært et fantastisk sted, særdeles pent og særdeles velholdt. Hvor lenge siden dette var fikk jeg ikke grep på, men jeg fikk inntrykk av at det ikke var så lenge siden, som det nok er for ham. Så hadde det kommet nye eiere. Dette var en barnefamilie som hadde brukt lagt mindre innsats i balansegangen med slitasje og forfall, og bare brukt av overskuddet som deres forgjengere hadde bygget opp. Gradvis ble stedet verre. Jeg vet forøvrig at jeg er denne type menneske. Jeg bruker av meg selv og bruker av andre, til det er ingenting igjen. Ikke fordi jeg er ond, men fordi jeg ikke kan annet. Jeg kan altså bare leve og trives på et sted hvor det er kraft og rikdommer, men jeg greier ikke å skape det selv.

Tilslutt hadde det etter barnefamilien kommet en ny eier, som i lang tid lot allting gå for lut og kaldt vann, og nå i tillegg skulle ha en uhyrlig pris for den resulterende ruin. Dette er forøvrig resultatet av all neglisjering. Ikke at man faller tilbake på et nøytralt stadie, men man trer inn i et negativ. Intet tre kan vokse inn i himmelen, men jeg vet at man kan falle bunnløst. Gamlingen og andre i hans slekt, som også bodde i dette nabolaget med utsikt til gruvetårnet, det jeg utav en livlig fantasi kaller snikskyttertårnet, hadde lekt med tanken om å kjøpe eiendommen for 125 000 eller så, slik at de i det minste kunne rive huset. Det var omtrent så mye eiendommen med det sjenerende huset var verdt. Men så stod altså grådigheten i veien for en slik løsning. Eiendommen er fin, blant annet fordi den er i gangavstand til en innsjø det går an å svømme i. Innsjøen ligger langs en hovedvei som nå er nedstengt, idet en ny hovedvei ble bygd, noe som bare kan øke verdien på alt i området. Utviklet og avsondret til samme tid, det må vel sies å være en sjeldenhet? I menneskeform ville dette artet seg som å kombinere alle de gode egenskapene til en franskmann og en nordmann.

Jeg er ikke blind for verdien i viten, eller det som på engelsk kalles "lore," som disse bygdefolkene kommer kastende etter meg de øyeblikkene de kan. Hadde nå bare tilgang på "lore" kunne oversatt til tilgang på lår, helst av den smekre sorten. I en annen bygd hadde jeg og min bror vandret utenfor et hus i en av våre samtaler. En gamling, som insidensielt er faren til en jente i min klasse på barneskolen, en for alltid blondhåret gås med fletter, kom stormende mot oss med ordene: "Ikke kjøp det huset!" Sannhet står høyt i kurs i den ariske rases gjemmesteder. Dette huset var merket med de bipolare tallene 22, som var det et hus i en novelle fra Stephen King. Det eldste som fortsatt var stående i bygden. Opprinnelig var det et brennevinsutsalg. Man kan bare forestille seg den ondskap som hadde funnet sted der. Etterpå hadde en særing som bare hadde levd på fiskeboller og boksmat bodd der (nei, ikke meg), før en av mine venner overtok. Han flyttet fra sin manisk depressive mor, men siden han flyttet bare 100 meter unna, flyttet han ikke langt nok, og var tidlig i tjueårene sterkt deprimert, selv om han bodde der med sin kjæreste. Huset er bygget direkte på stenen, slik at man på vinteren alltid måtte gå med tykke ullsokker der inne.

Enden på min venns depresjon ble at han flyttet fra landet. Det var tydeligvis langt nok unna hans mor. Nå har han blitt potensielt rik på krypto, ligger med svenske damer, og er vaksinert. Som kjent ville jeg ikke godta vaksinering for noen rikdom i verden, så jeg misunner ham ikke.

Etter at jeg flyttet tilbake til min hjembygd, da jeg hadde fått nok av storsamfunnet, storbyen og studietilværelsen, var det i løpet av noen korte måneder to selvmord i og ved det huset. Den første var en polakk og familiefar som hengte seg i vedskjulet. Han hadde ødelagt ryggen og kunne ikke forsørge sin familie, noe som gjorde at han forlot sin familie. Det min klassevenninnes far var mest redd for var at ungene skulle se sin døde far hales bort, enten gjennom vinduet eller ved å rett og slett gå ut. Den andre var en gutt på 22, se, det tallet igjen, det som min bror beskrev som en "trist klovn." Unggutten hadde tydeligvis blitt inspirert av selvmordet. Forøvrig var ikke min flukt til min hjembygd noe godt valg. Mer av meg ble myrdet på det stedet. Det kunne ikke bli et gjemmested for alltid. En annen historie ble meg fortalt av familiefaren. Ikke den hengte, men far til jenta med de hengende flettene. Et lignende forfallens hus stod nemlig tomt ved elven, noe jeg hadde notert meg på vandringer. Jeg undret meg over hva som var der inne, og fikk beskjed om at det var ingenting, ikke engang et toalett. En kvinne hadde kjøpt huset, usett, i forbindelse med en jobbflytting. Hun besvimte da hun så hva hun faktisk hadde kjøpt.

Man må alltid gi en motytelse, og det var denne historien om den besvimende kvinnen jeg fortalte til gamlingen utenfor papphuset. "Det er bare kvinner som kan gjøre noe sånt," la jeg til for å teste vannene. En djevel hadde nemlig gått i meg. Jeg ville se hvor denne mannen stod, uten at jeg fikk noen respons på min kvinnehatende, egentlig kvinnenedlatende kommentar, som jeg definitivt står inne for. Kvinner på sitt beste er tankeløse. Kvinner som tenker er verre, fordi de alltid tenker gale tanker. Samtalen dreide seg inn på økonomi og de dårlige økonomiske tidene, og med det, politikk. Som det heter seg: Små mennesker diskuterer hendelser, middelige mennesker diskuterer politikk, store mennesker diskuterer ideer. Min venn fra hjembygden og hans far kvalifiserer dessverre som noe lavere enn middelige. I det vide og brede og med stor patos legges det frem hvor håpløs den økonomiske situasjonen i Sverige er, og hvor dårlig politikken er som føres. Men de kommer aldri frem til hvorfor situasjonen er så dårlig, annet enn at den beror på en endeløs befolkningsvekst og et land under statlig subsidiering.

Vel, djevelen var i meg, egentlig Pluto, og jeg fyrte løs kanonene. Jeg fortalte den gamle at vi var midt i en økonomisk reset og at disse vaksinene var for å oppnå befolkningsreduksjon. En stund i forveien hadde jeg forstått hans natur, så jeg ble ikke overrasket over responsen. "Vel, da har du et mer negativt syn på vaksinene enn meg," sa han. Mannen var altså en sann nøytral, eller en True Neutral, og det irriterer meg. Disse kan gjerne se og forstå verden, men de kan aldri ta et egentlig valg, og de kan aldri stå for noe. I ekstreme tider kan radikale valgt fullt ut sies å være de riktige, egentlig ellers også, da menneskers referansepunkter og tankemessige rammer har blitt til i hodet til en dement bavian. Denne manglende evnen til å investere selvet og ånden har jeg skjønt skyldes et behov for trygghet. Selv Jesus, som var lovlig god, eller "lawful good" hatet de lunkne og de evinnelige gjerdesitterne. Jeg forstår nå hvorfor, selv om jeg er noe helt annet, en av frihetens store innvånere. Som de gamle romere sa, behovet for trygghet står i veien for ethvert store foretakende. Og som har vært oppe i disse dager, har jeg blitt skuffet over lunketheten og trygghetsbehovet til mine venner, samt småligheten i min egen familie, vil jeg legge til.

Men min hensikt var altså ikke å overbevise denne gamlingen, verken når det gjelder kvinners natur eller realitetene i den verden vi befinner oss i, hvor svært onde krefter råder grunnen. Siden jeg allerede hadde fastslått at mannen var en gjerdesitter og en sann nøytral, var alt jeg ville å så tvil. Man overbeviser uansett aldri noen ved å hamre dem på hodet, man må vise dem og la dem gjøre sine valg og avveininger i det stille. Det samme var tilfelle med meg da jeg, delvis iallfall, lot meg omvende til rusfrihet og stoisisme. Det er denne tvilen jeg vil skal være der når han fører samtaler med familie og naboer, og når han leser en nyhetsoverskrift som sier at kaldvær kan trigge hjertefeil. Tvil er nemlig sannhetens forgjenger. Det er for mye sikkerhet i verden. La dem føle tvil! Det er denne tvilen og usikkerheten som gjør meg til venn med sannheten, og som gjennom smerte gjør det nødvendig for meg å være handlekraftig.

Jeg følte en slags triumf da jeg dro fra det nabolaget den dagen. Jeg tenkte at jeg måtte gjøre mer av det, nemlig så tvil og vise mine sanne farger. Det ytre peker til det indre, blant annet har jeg som i min ungdom latt vokse langt hår, noe som viser en slags opprøskhet og neglisjering, det samme. Folk har nemlig godt av å høre det. Jeg sier dem sannhet for å hjelpe og for å straffe, og har anvendt meg av dette våpenet i møtet med min egen familie. Der andre nærer seg av fordekkelse og løgn, nærer jeg meg i lyset, fordi jeg er et av de høyeste punkt og blomster i denne forfalne vekst som er min stamme. Røttene må hjelpe meg å få næring fra jordsmonnet. For meg er det bare lys, og lyset er mitt liv og virke.

Jeg tenkte litt over de typene jeg følger med på, hvis vi skal se det utifra "alignment"-systemet. Den tenkende ape er definitivt en sann nøytral. Selv hans nihilisme, sortpille og bitterhet stammer fra et stort trygghetsbehov, fordi nå slapp man å investere noe av seg selv og overhodet risikere noe. Denne vagabonden Cahlen kan ikke være annet enn kaotisk god, fordi han blir livende redd når noen kommer og snakker med ham i en daglig samtale, i det de kunne søke å legge ham under kontroll. Han mener også at kun om folket reiser seg som kollektiv vil vi være i stand til å overvinne globalistene. En temmelig håpløs tanke. Verst er dog hans forestilling om at enhver voldshandling, overgrep og fortredelse er forbudt, og at man må oppnå enighet med noen for at en handling skal være gyldig. Karma er en cope og virkeligheten viser det motsatte. Godheten er en meget naiv ideologi.

Jeg måtte spørre meg selv hvorfor jeg ikke følger noen som er som meg, altså en kaotisk nøytral? I vennskapsforbindelser har jeg ofte søkt meg til min motsetning, altså lovbundne mennesker, antakelig som en måte å forankre min store ustadighet. Dette har vist seg å ikke være foruten sin skuffelse, og det å motta tankemessig innhold fra de lovbundne er noe jeg ikke gjør. Innholdet finnes der ute, men jeg unngår det, sikkert litt på samme måte som jeg unngår å bli fornærmet. Men så slo det meg, det er denne "Dollar Vigilante" som representerer min kaotisk nøytrale motpart. Han ler av de vaksinerte og globalistene, de samme, og ser på verden som et tv-spill. Hans målsetning er å ha et harem av kvinner og det å komme seg så langt unna galskapen som mulig. Intelligensen sin vil han bruke for å unngå å innhentes, og det er kun hvis han skulle innhentes at han ville bruke vold, dersom globalistene en dag skulle stå på døren med en sprøyte. Han mener seg intelligent nok til å unngå et slikt scenario, og på forhånd være klar over at det skjer. Men så har han altså ikke mitt renhetsbehov og min inngruppelojalitet. Det er herfra jeg måtte utvikle mitt nye system over folks verdier. Vel, selv om jeg hater nordmenn er jeg militant nok til å være på min egen side. Hatet stammer som alltid fra en evig skuffelse, og for å være ærlig, krenkelser som med årene har blitt mange nok. Blomsten har blitt fornektet av en usett rot. Hvordan? Jo, stengelen bringer ikke næring til fargerike blomsterfolder. Roten trakk seg sammen som i en kulde, selv om jeg, ja jeg lever her oppe!

Uranus er død

1/11/2023

I dag, eller altså i går, den 11.01.2023 fikk jeg vite at min far er død. Tidspunktet er sannsigersk, fordi mitt nummerologiske skjebnenummer ble forandret fra 6 til 1 da jeg skiftet mitt mellomnavn fra Moe til Tranås, som en følge av det han gjorde mot meg. Min avstandstaken måtte markeres på en konkret måte, fordi sånn har jeg alltid vært. Jeg er en konkret person i verden, og det er i verden du kan forvente følgene.

Det er rimelig selvsagt at jeg ikke hadde noe godt forhold til den mannen. Jeg kunne sagt mangt og meget, men lar det være, for egen verdighets skyld. Det også, er å si noe, men jeg kunne altså ha valgt visse former for utbrudd som jeg har fremsagt høyt ved nattestid. Jeg unnlater å kommentere situasjonen så mye, men skal uttale noe på mine egne vegne. En ting vil jeg skyte inn. Jeg er overbevist om at min far utviklet kreft og døde som en følge av de såkalte "vaksinene." Jeg tilgir ikke at globalistene drepte ham, hadde jeg et aldri så dårlig forhold til den mannen. Som jeg sa til en venn, det blir som å være vitne til noen svartalver som forgifter noen orker. Det gjør det ikke riktig. Alle mine personlige fiender er vaksinert, uten at jeg greier å gledes ved det.

Livet mitt har vært preget av ekstreme narsissister og deres ondskap. I disse dager har jeg kvittet meg med dem alle. Ett unntak gjør jeg, et forfatter-bekjentskap. Dette fordi hans diagnose antakelig ikke er av alvorligste type, slik jeg har fått kjenne på kroppen, og fordi vedkommende aldri har gjort meg noe. Ved ettertanke kjenner jeg også en musiker som er narsissist. De får være mine små-narsissister som jeg holder et vaktsomt øye med.

I mine velmaktsdager av innsikt kom jeg frem til at traumatiserte menn blir dionysiske og tyr til rus, mens traumatiserte kvinner blir apollinske og tyr til regelrytt for å sørge for at det aldri skjer igjen. Menn blir altså skadet på et emosjonelt nivå, mens kvinner blir skadet i hodet. Dette finner jeg er sant med mine søstre, som ble politiske fanatikere og bruker staten som en form for farserstatning, jamfør uttalelsen: "Jeg har sånn tro på systemet." De har altså blitt uhyrer, men ser det ikke selv. Blindhet er kvinners trekk, det har jeg i særdeleshet funnet i disse dager når det gjelder en annen kvinnerelasjon.

Bildet er likevel litt mer komplisert for meg. Min far skadet meg ikke så mye på et emosjonelt nivå. Han påførte meg det som heter "Mind storm" i spillet Caster of Magic, ifølge beskrivelsen en form for ekstrem mental lidelse som aldri tar slutt. Det var en annen, malignant narsissist som påførte meg traumer på et emosjonelt nivå, og med det, en kompensasjon i form av rus. Med det har jeg mistet svært mye av meg selv og det jeg kunne ha blitt på alle nivåer i livet. Jeg er fraksjonert og fragmentert, kjennetegnet på en mann som har blitt slått i stykker. Et arr kan aldri helbredes. Ei heller så med dette.

Den eneste trøsten er at jeg kunne ha falt i andre former for ulykker, var jeg en hel mann, og at min livsvei gjorde meg så bitter at jeg våget å stjele det jeg trengte. Jeg synes arbeidslivet er meningsløst, og det ville vært som tortur for meg å jobbe fem dager i uken, tappende all ens livskraft, tankekraft og energi. Dette har tradisjonelt sett blitt rettferdiggjort for menn fordi de ble tillatt å ha kone og barn. Ville det vært nok for meg? Det vil vi aldri finne ut. Med samfunnsdeltakelse kunne jeg kanskje vært blåpillet nok til å ta vaksinen. En viss grad av blåpilleri følger alltid med, ser du. Prospektet er verre enn noe, kanskje eksklusivt utstrakt amputasjon. Jeg ville ikke vaksinert meg for 100 millioner dollar. Jeg ville bare vaksinert meg dersom jeg fikk noen atombomber til rådighet. Den første hadde gått til Davos. Den andre hadde gått til Israel. Resten hadde gått til London, Paris, Brussel, New York og Los Angeles ...

På et tidspunkt stjal jeg meg ekstrem frihet, og selv om jeg er redusert, kan jeg bruke tiden jeg har til rådighet til å forstå meg selv, forstå verden, og helbrede visse sår, der jeg kan. Og jeg får muligheten til å velge noe, en rute av min egen vilje, for der å gjøre noen siste terningkast. Livet er sannsynlighet kun og evig usikkert, og skal tilslutt gå i oppløsning helt av seg selv. Jeg får muligheten til å gjøre noe på egen hånd, og selv oppkaste meg til min egen dommer. Ingen andre i denne tidsalder er som meg eller kan forstå det som driver meg.

Tanken om berømmelse har jeg kastet fra meg. Det ser jeg nå på som en form for narsissistisk kompensasjon. Jeg av alle vet at nytelse er verdiløst, fordi jeg har hatt så mye nytelse. Heller ikke er jeg en munk til å slåes i stykker mot tomheten. Det jeg tar stolthet i er min romerske natur. Det er en natur som får meg til å være en hard mann, til stort sett å si sannheten, opptre ærlig og straffe uten beklagelse, samtidig som jeg lever i en slags opprinnelig balansegang mellom Eros og Ares, Dionysos og Apollon, stoisisime og vrede. Jeg liker å slå ned på urettferdighet, og har gjort dette i disse dager med min egen familie, fordi de fortjente det. Jeg mistenker at noe av min endelige skjebne ligger der, i form av å være en romer i kamp mot denne tids urettmessighet. Om kampen skal føres mot teknokratenes idé eller noen av Kali Yugas innvånere gjenstår å se. Kanskje vil det bare arte seg som en flukt? Hver av rutene fordrer en form for suksess. Et verk som lever, slaktede kropper, eller en egenbærenhet bortenfor globalistenes, de flertallige gode og de narsissistiske ondes grep.

Siden mitt navn forandret seg, mitt grunnvesen forandret seg og mitt skjebnenummer forandret seg, gikk jeg fra å være Venus' eie med tallet 6, til en som skal vinne eller dø i forsøket. Kom over dette sitatet av min ungdomshelt i fiksjonen, Raistlin Majere:

"I will do this. Nothing in my life matters except this. No moment of my life exists except this moment. I am born in this moment, and if I fail, I will die in this moment."

Dette øyeblikket skal komme for meg, og det viktige er at det kommer, ikke om jeg vinner eller feiler, lever eller dør. Denslags betraktninger er nemlig likegyldige, har jeg funnet. Jeg nevnte suksess, men dette er bare vitnesbyrd om store krefter i virksomhet. Raistlin Majere fikk sin oppreisning ved å vise at han kunne, så skal det også være med meg. Meget motvillig skal jeg si noe bra om min far. En av mine søstre sa om han at: "Ingen har vært så vital, sprudlende og levende som vår far." Det er sant, for det har jeg også sett. Av ham har jeg arvet en stor livskraft og et stort mot, og jeg skal demonstrere denne kraften før det hele er over. Intet slår kaos-armer, i kast og ville dreininger, fra den sol som er ubestridelig.

Den torturerte Raistilin Majere (og meg) før og etter sin trollmannstest. Han fikk øyne som måtte se alle tings forfall før det skjedde. Jeg fikk ører som måtte høre der ingen lyd var.

Ski og problemer

1/10/2023

I forsøket på å ha et fysisk liv går jeg litt på ski. Det er omtrent den eneste kilde til mosjon og trening jeg har. Her forleden fulgte jeg hovedveien til løypen jeg pleier å gå. Veien dit gikk bra, men i bakken ned var det en del smågrus. Jeg merket at skiene ble holdt tilbake en stund, før det løsnet. Etterpå oppdaget jeg noen dype riper i den ene skien, som jeg ikke tror var det fra før. Liker det ikke. Syntes at skiene hørtes og føltes annerledes ut på den siden også, men det kan være min sterke forestillingsevne i aktivitet.

Skiene jeg har er sånn fellski. Har skiftet feller på dem en gang. Det kostet meg 500 kroner. Dessuten må jeg sprøyte dem med to forskjellige kjemikalier hver tredje tur, eller noe. Jeg misliker å forholde meg til kjemikalier, da jeg har en generell helseangst, og fordi jeg er ganske klossete. Nå vurderer jeg meg å kjøpe sånne smørefrie ski. Det bør skje etter vinteren, for kanskje kan jeg slumpe til å få et bra tilbud, eller i det minste litt lavere pris. Men problemet vedblir. Jeg vil ha glemt leksen på et eller annet tidspunkt, og da vil entropien sette inn igjen, med grus og ondskap. Ideelt sett burde jeg ha tre par av de samme smørefrie skiene. Ett til å fungere som absolutt reserve, ett til å være reserve for bruksparet. Slik det er nå, bør jeg antakelig bruke fellskiene så langt det går og ha dem som langtidsreserve, før jeg kaster dem.

La oss si at de nye skiene koster 1500 kroner, og vi legger til prisen det tar å kjøre dit, med bompenger og alt. Det vil koste meg 3,5 arbeidsdager. Såpass lite tjener jeg. Nå er det lite med oppdrag, da, en indikasjon på at økonomien kræsjer, fordi globalistene forsøker å sentralisere økonomien og gjøre oss til leilendinger.

Må bare legge av meg de sterke nervene og paranoiaen når det gjelder skiene. Entropi er enerådende alle steder. Men smørefrie ski er tingen. Gjorde en test med en gamling som hadde smørefri, og han hadde nesten like god glid som meg. Og man slipper å forholde seg til unødig vedlikehold. Må bare huske å minke entropien så godt som mulig med det nye paret. Staver og sko har jeg jo.

Som et sidenotat sitter bilen nå fast. I morgen har jeg noe å gjøre, og det vil være noen få varmegrader. Må bruke en bøtte med varmvann og se om jeg kan fjerne isen som hindrer hjulene i å få feste. Det bør gå, hvis ikke gjør jeg problemet ti ganger verre. Dette ville ikke vært et problem om jeg hadde en mongo til å dytte for meg. Det sier litt om mitt isolerte liv at jeg ikke har tilgang på enkel fysisk hjelp. Det er vel dette man hadde sønner til, dog, i min verden er det utelukket.

På soverommet fant jeg nå en pose med bukser jeg gikk til innkjøp av en gang før jul. Min lavenergi har vart for lenge. Det spørs hva jeg har som kan brukes. Fattigdom har ikke så mye å gjøre med penger. Det begynner et helt annet sted.

Hvorfor jeg ikke er en høyretypus

1/9/2023

Det ligger i kortene at jeg de siste fem årene, siden 2017, har beveget meg i et høyremiljø. Dette etter å ha bevitnet det forferdelige forfallet i min hjembygd. I 2018 satt jeg i diskusjoner med en person. Vi forsøkte å tenke oss frem til den neste store hendelsen som ville skje. Min gjetning var at det til sommeren antakelig ville bli store opptøyer i Franrike. Lite kunne vi vite om det som var i vente. En kontrollert avvikling av økonomien og restene av vestlig sivilisasjon til fordel for en planlagt globalt sentralvaluta, og et medisinsk tyranni som innebærer livsforkorting, chipping og sterilisering. Selv den gangen følte jeg at jeg måtte ta opp kampen, så jeg satte mine krefter til. Det jeg fant i disse høyremiljøene, delvis norsk, delvis amerikansk, var røft regnet disse fire forskjellige mennesketypene:

Narsissister

Selvstendige entrepenører

Genuine høyretypuser

Generelle delinquents

Den første gruppen, narsissistene, tror egentlig ikke på noe. De bruker bare enhver ideologi som en måte å fremme sitt ego, bryter med verdiene til ideologien når det måtte passe dem, og vil uansett erklære seier på dødsleiet, samme hva som skjer. Altså har de verken integritet eller sannferdighet.

De selvstendige entrepenørene har alltid et nærvær i et slikt miljø. De har noen egne selskaper eller prosjekter, sporter noen dyre klokker, og poster kryptiske artikler og videoer på bortgjemte hjemmesider og mener at de med det skal starte en revolusjon. Så ser man stort sett ikke mer til dem.

De generelle delinquents poster stort sett memes og spam, trakasserer folk og troller rundt. Stort sett mer duger de ikke til, annet enn å være en vektig fyllmasse. Ironisk nok er dette sjiktet det mest nyttige, da de bruker opp trygdepengene som ellers ville blitt brukt til å fylle opp landet med svartinger. Alt i henhold til Kalergi-planen for å skape en befolkning av kulturløse forbrukere med lav IQ, med jødene som eneste herrefolk.

Hva det gjelder de genuine høyretypuser, er jeg som sagt i stand til å gjenkjenne at dette er relativt livssunne individer. Men for meg blir de også forferdelig trege og sneversynte i tillegg. Man må hale dem med for å bli med på leken i gudeverdenen. Jeg har forstått at dette er fordi deres relative livssunhet beror på et sett med rigide regler utviklet gjennom årtusnene, fremfor en berøring med en ekte livsverden og en ekte natur, med de fargerike følelser og springende innsikter som følger. Menneskelighet er forbeholdt et fåtall av mennesker. De fleste er automatiske roboter eller maur, satt til å tjene en hensikt av en eller annen herre eller et iboende instinkt. Kjedelig.

Venstretypuser ser på seg selv som svake. Rettelig så, må jeg legge til. Derfor hevder de egoet sitt kun indirekte, med den gode sak som brekkstang. Alle som utviser den minste grad av selvstendighet, styrke eller mot vekker et frådende raseri og skal derfor angripes med alle midler. Nesten uten unntak vil de underkaste seg det de oppfatter som den sterkeste makt. I disse tider er dette den globalistiske staten, styrt av et fåtall trillionærer som søker å oppnå total kontroll gjennom en transhumanistisk agenda. Det er disse som tillater venstretypuser å uttale seg, så alle nasjoner kan bli subvertert. Før ble disse kalt for treller. Nå må vi kalle dem for medmennesker.

Det skal legges til at jeg har undret meg over prevalensen av narsissisme og narsissistiske trekk på både venstre og høyresiden. Etter å ha hørt Edward Dutton gjøre en endelig presisering om saken, har jeg forstått at høyreekstreme er preget av grandiose narsissister, mens venstresiden er preget av kollapsede (covert) narsissister. I det første tilfelle foregår arrogansen i det åpne, i det andre tilfelle benytter man seg av marchiavellisk løgn og undergraving i det skjulte. Jeg har blitt forsøkt utsatt for karakterdrap av venstresiden, som lyktes langt på vei, skal det legges til. Det finnes ingen grenser for feig og ussel fremferd fra den kanten. Narsissismen fra høyresiden bryter med forstandens grenser, til punktet at de skal detaljkontrollere hvilket undertøy du har på deg. Ja, jeg mener alvor!

Men la oss være forstandige og benytte oss av en viss teoriballast for å forklare situasjonen. Jeg sikter til Jonathan Haidts "Moral Foundations," som kort forklares på disse to sidene:

www.shortform.com/blog/political-divide/

dividedwefall.org/the-righteous-mind-moral-foundations-theory/

Her er en oversikt over områdene som skal være viktige i en moralsk forstand:

Kortest fortalt, venstresiden bryr seg om skadereduksjon og rettferdighet/likhet. Høyresiden bryr seg også om disse to områdene, men tar i tillegg hensyn til dimensjonene lojalitet, autoritet og renhet. Slike som Edward Dutton mener med det at høyretypuser er mer fullverdige mennesker enn venstretypuser. Man kan langt på vei være enig. Venstresiden synes jeg bærer preg av en barneaktig og uansvarlig tenkning, passende for kvinner og de svake, som uansett ikke skal ha styring over noe viktig. Det er det lille sinns omfavnelse av en liten verden, gjerne en husholdning eller en barnehage, med dertilhørende barnehagemoral. Eller som det het seg fra gammel av, trellen vet ikke hvilke sorger som knuger herrens panne.

Men det går jo opp for meg at jeg ikke er helt der. Med Einsteins ord, parafrasert: "For å straffe meg for min forakt for autoriteter, gjorde Gud meg til en autoritet selv." Dessuten er jeg forvalter av en ikke så rent liten umoral. Det er nok å nevne mine normbrudd og løselige tilknytning til arbeidslivet, noe en høyretypus aldri ville godta. Jeg gjorde meg noen ville betraktninger som jeg ikke kan forklare fullt ut her. Det må være nok å si at jeg sammenlignet meg selv med en viss libertarianer som går under navnet "The Dollar Vigilante." Vi vil begge kunne designeres som kaotisk nøytrale, men skiller oss ad på sentrale områder. Han kler seg i Polo-genser og holder seg inne med sine peers, det gjør ikke jeg. Samtidig har jeg inngruppelojalitet, det har ikke han. Hva er på ferde? Vi trenger et mer presist system.

Det skal legges til at den avstandstaken som kommer nå til høyresiden har skjedd før. Livet går i sirkler, sier Bukowski. I riktig så gamle dager var jeg tilknyttet et ekstremt miljø sentrert rundt anus.com (American Nihilist Underground Society) bestående av black metallers, satanister, nihilister og misantroper. Der ble jeg personlig kjent med noen indiske grønne nazister, som mente at den ariske invasjonen av India var på sin plass, da man "Ikke kan vente å herske hvis man taper i krig." Disse grønne nazistene figurerte med grønne nazi-flagg på sin side nazi.org (he he). En av disse inderne spurte om jeg var homo, siden jeg ikke hadde hørt Mayhem Live in Leipzig. Mye annet sprøtt, interessant og givende skjedde i og rundt det miljøet. På et tidspunk beveget jeg meg litt bort. Først ble jeg melankoliker og lyttet til While Heaven Wept. Så ble jeg fanatisk dedikert til spillet Warcraft 3. Dette var altså før og rundt regnet alder 23. Mens min spillgalskap pågikk, kom jeg i kontakt med en amerikaner, som med rette kunne beskrives som en skikkelig høyretypus. Vi snakket en del. Han viste meg bilder av søsteren sin, som satt på en t-bane, truende med en strikkepinne. En attraktiv jente forøvrig, jeg har alltid vært tiltrukket av strikse (heh) kvinner, og trusler med strikkepinner har vært en gjennomgående tematikk flere ganger i mitt liv. Men denne høyretypusen mistet etterhvert interessen for meg, spesielt da han fikk nyss i hvor lite jeg tjente og hadde spart opp, (les: intet) og antakelig i en relativt presis antakelse om hvordan jeg levde mitt liv.

Jeg må jo åpne for muligheten for at jeg er et mangelfullt menneske. På mange måter har det vist seg mer enn sant også. Samtidig kan jeg bare tale, se og forstå fra eget ståsted, og fra der jeg står kan det synes som om venstretypuser tar hensyn til for lite, mens høyretypuser tar hensyn til for mye. Gravende i gamle arkiver, kom jeg i tillegg over denne gamle verditesten som jeg tok, basert på ansikter. Dette gir ytterligere indikasjon om mitt verdisett:

Ifølge denne testen er jeg mer høyreekstrem enn de høyreekstreme når det gjelder ytre fiender, iallfall utpregede ytre fiender. Samtidig er jeg like myk som en venstrevridd når det gjelder de svært indre anliggender. Sagt på en annen måte, fe-skogen må voktes av noen fæle krigstroll, som svinger digre klubber og plukker armer og ben av inntrengere. Samtidig kan det godt råde uskyld og harmoni i selve fe-skogen.

Denne Haidt, som utviklet "Moral foundations," blunderte på et tidspunkt, og skulle til å introdusere en sjette dimensjon. Andre har visstnok utviklet variasjoner og avarter av det samme systemet, også med en sjette dimensjon. Så også med meg. Jeg måtte nemlig forstå hva som var på ferde, og med William Blake, parafrasert: "Jeg må utvikle mitt eget system, eller være slavebundet til en annen mann." På tilsvarende vis måtte jeg på et tidspunk komme til en litt annen variant av de fire greske kardinaldyder. Der disse har blitt forstått av kristne og platonikere som: Rettferd/justice, mot, visdom, måtehold, kom jeg (og andre) til å kalle de fire dydene for det mer jordiske og nærliggende: Styrke, mot, visdom, måtehold.

Mens jeg satt i bilen for en tid tilbake, burstet jeg meg frem til mitt eget moralske system. Jeg har hatt mange slike bursts om ulike emner, uten at jeg makter å få det ned på papiret eller engang innenfor forstandens grenser. Heldigvis har jeg et godt minne, så jeg legger frem dette systemet her. Bær i hu at en slik fremleggelse bare kan være kursorisk, og noe av det jeg sier er å betrakte som indre notater.

(A)Sosial

Skadereduksjon

Er du villig til å gå av din vei for å hindre skade for deg selv eller din omgivelse? Hvis ikke er du en sosiopat eller narsissist.

Likhet

Er du villig til å spise den samme mat som din tjener? Hvis ikke er du ondsinnet.

(U)Estetisk

Renhet

Ønsker du at din kone skal være jomfru? Hvis ikke er du uren.

Konformitet

Er du villig til å kle deg i samme klær som dine samtidige, og anta de samme meningene? Hvis ikke er du en normbryter.

(I)Loyal

Inngruppepreferanse

Er du villig til å kjempe og ofre livet for din stamme? Hvis ikke er du en forræder.

Autoritet

Er du villig til å underkaste deg konge og øvrighet? Hvis ikke er du anarkistisk/autoritetsløs.

Det er selvsagt flere forbehold med et slikt system. Slike dimensjoner vil alltid forekomme som en gradering. Systemet i seg selv er å betrakte som et verktøy for å forstå verden, ikke et absolutt. Selv om noen har verdiene, er det ikke sikkert at de lever opp til dem, noe jeg med skuffelse har sett hos mine venner. Men hadde de nå egentlig de foreslåtte verdiene? Eksemplene er satt på spissen. En spørreundersøkelse måtte stille mange slike spørsmål, randomisert, og den som svarte måtte være villig til å svare ærlig.

Svarer du genuint nei på alle områder, og kommer under en viss prosentandel på spørreundersøkelsen i hver dimensjon, måtte du være å betrakte som gal/et beist. En som endte på ja, eller overskred en viss prosentandel på alle områder, måtte være å betrakte som en bokstavelig Cromwell, altså som arketyp. Hver variant av verdier vil frembringe en tilsvarende arketyp. Siden det er seks dimensjoner, har vi altså å gjøre med 6x6, altså 36 ulike mennesketyper som har vandret gjennom historien.

Et viktig særpreg med dette systemet er at du hvis du scorer bare en av delene under en hovedkategori, vil du designeres som det du mangler. En som ikke scorer for skadereduksjon, men for likhet, vil for eksempel designeres som narsissist/sosiopat. Scorer man på ingen av delene, er man å betrakte som Asosial.

Ifølge den gjengse forståelse, vil venstretypuser være å betrakte som Sosiale, men Uestetiske og Ilojale. Høyretypuser vil score som arketypen Cromwell, altså Sosiale, Estetiske og Lojale. Men her mener jeg altså at bildet er langt mer komplisert, fordi mennesket er mer sammensatt. Og selv om man skulle score som Cromwell, for Dutton det fullverdige menneske, er det ikke sikkert man lever opp til Cromwells idealer.

La oss nå (Ja, nå snakker jeg med samme autoritære språk som denne hedningeforfatteren) bringe frem noen helt tenkte og fiksjonelle mennesketyper, meg selv, og så noen tenkte arketyper innenfor dette systemet.

Vi kan ta for oss en person, la oss kalle ham "Skrivebula" eller "Skrevebrura" først. Vedkommende scorer ja (uavhengig av prostentandel, da vi ikke opererer med et spørreskjema) på skadereduksjon og likhet. Han kvalifiserer dermed som Sosial. Han scorer nei på renhet og ja på konformitet. Han kvalifiserer dermed som det han mangler, og kalles uren. Han scorer nei på inngruppepreferanse og ja på autoritet, og kalles derfor en forræder.

Skrevebrura ender altså opp som en Sosial uren og forræder. Ved ettertanke er det nok der mange venstretypuser ender opp, da de egentlig ligger med rumpa i været for øvrigheta, og later som de er faktiske mennesker i kirken. En marxist jeg er i slekt med tilber det britiske klassesystemet, og er opptatt av å klatre i hierarkiet. Marxismen er her å forstå som en narsissistisk brekkstang for å skaffe seg fordeler, samtidig som man hindrer andre i å gjøre det samme. En person som kun var Sosial innenfor skjema, men var Uestetisk og Ilojal, ville på mange måter være en meget enkel person.

Selv kvalifiserer jeg som Sosial, da jeg er meget snill av meg. Samtidig vil jeg ende på nei når det gjelder konformitet, og derfor ende som normbryter. Jeg vil også ende på nei når det gjelder konge og øvrighet, og derfor ende som anarkistisk. Jeg er derfor en Sosial normbryter og anarkist. Arketypen blir en slags trubadur, som tar hensyn til andre mennesker, som vil at hans kone skal være jomfru samtidig som han kanskje er glad i gledespiker. Normløsheten gjør at han kler seg i rare klær. Han er villig til å ofre livet i kamp med innvaderende mongoler, men han vet at kongen er en kødd og at hertugen driver underslag, styret deres et vanstyre.

En annen skikkelse er "Brett Stevens." Innen det Sosiale vil han feile på likhet. Han ville spise biff foran sin tjener Sam, som bare fikk vann og brød. Han mener tilsvarende at bare øvrigheta bør få kjøre motorkjøretøyer. Han kvalifiserer som Estetisk og Lojal. Hans designasjon er altså en Estetisk og Lojal ondsinnet. En typisk lawful evil, med andre ord.

En skikkelse er WS. Innenfor det Sosiale feiler han fullt ut. Han er derfor å betrakte som Asosial. Innenfor det Estetiske feiler han på renhet, samtidig som han er samfunnskonform. Innenfor Lojalitet feiler han på autoritet, men scorer på inngruppelojalitet. Han ender altså som en Asosial uren og anarkist.

En skikkelse er Landgang. Innenfor det Sosiale scorer han fullt ut. Innenfor det Estetiske scorer han fullt ut. Innenfor lojalitet holder han seg inne med autoriterer, men feiler sin inngruppe og kalles derfor en forræder. Han ender altså som en Sosial og Estetisk forræder.

En spisset skikkelse er Poetrixx. Jeg vil tro at han feiler på skadereduksjon for seg selv og andre, samtidig som han ville dele sine brødsmuler med noen brevduer hva det gjelder likhet. Han ender altså som sosiopat/narsissist innen det Sosiale. Hva gjelder det Estetiske, er han helt Uestetisk. Hva gjelder Lojalitet er han helt Ilojal. Han ender altså som en Uestetisk og Ilojal sosiopat ...

Vi kan se for oss en skikkelse som kvalifiserte kun til det estetiske og lojalitet, eller endog bare lojalitet. Dette ville være en slags hierofant som ikke tok menneskelige hensyn overhodet. Hver av disse 36 designasjonene ville fylle en arketyp.

Dette systemet kunne kanskje utarbeides mer, men ideen er god. Jeg mener at mange skikkelser som meg må ha vandret gjennom historien, vi har bare ikke blitt tillatt å være definert, da vår blotte eksistens er uhyrlig for det gjengse menneske. Trubaturen som drepte landets fiender, men som hatet innbyggerne og kongen, og ville at hans kone skulle være jomfru. Likeledes så med mange menneskelige arter og avarter. De har bare ikke blitt definert. Når det gjelder meg og The Dollar Vigilante, er han en klassisk libertarianer. Innenfor mitt system er han antakelig en Sosial og Ilojal uren. Hva det gjelder vårt frihetsbehov er vi inverteringer av hverandre, da jeg er libertiner, men ikke kler meg i polo-genser og holder meg inne med drittsekker i snipp.

Dette forklarer iallfall hvorfor jeg ikke er en høyretypus eller en bokstavelig Cromwell. De tar hensyn til for mye. Autoritetstro og samfunnskonform var jeg aldri. For å motsi boken "Herrer i åndenes rike," med et invertert sitat: Anarkist er jeg ennå. Dette var alltid min natur, og saken er at jeg allierte meg med høyretypusene for å drepe mine fiender. Dessverre viste høyretypusene seg maktesløse overfor det som nå skal komme. Utløsende for min avgjørelse var valget til en viss "Slåtten" som lenge hadde vært en aktivist. Han fant at aktivisme ikke nyttet, og jeg er enig. Jeg baserte meg altså på noen som var noen lysår foran meg i erkjennelse og erfaring. Slikt vil antakelig bare nytte hvis man har middeklassen på sin side, om hensikten var å få til idémessig og ideologisk forandring. Hvis man bare skal skape opptøyer holder det nok med arbeiderklassen. I alle tilfeller, for min sin del er det over nå.

Livestream atter

1/8/2023

Jau, jeg figurerer atter på gråhornet. Sier ikke noe før langt ut i sendingen, hovedsaklig fordi jeg ikke vet så mye om meditasjon og det esoteriske. Fikk iallfall stilt et betimelig spørsmål jeg fikk bare et delvis svar på. Med narsisisstene og kua: "Dette visste jeg vel fra før." Utover fikk jeg komme med eget materiale, blant annet filosofiske og kunstneriske museringer, og et kategorisystem.

Synes det er litt krevende å delta på dette. Hele dagen gikk bort. Å røre musa til de omtalte museer, altså å forfølge kunsten etter at sendingen var ferdig, ble det ikke noe av. Er stort sett pumpet om dagene. Og nettene. Plages med forskjellige ting, blant annet tinnitus og nervesystemet.

Skråblikk

1/5/2023

Her er noen generelle betraktninger ved (i?) leilighet.

Men hva faen? Nå har globalistene myrdet Hadriex. Han er kanskje en ufyselig nerd, men han er min nerd. Det som er med hunder og negere er at man kan bli glade i dem, det samme med ufyselige nerder. Jeg synes til og med at han har eldes i denne videoen, og at hånden hans ser skjør og gammel ut, som en følge av vaksinene. Ikke rør negeren min. Dette er kanskje forklaringen på at min spill-kanal har fått så mange seere i det siste. Sjefen sjøl er ute av kommisjon. Man skal passe seg, så han ikke blir manko på hjertesirkulasjon fullstendig.

Bullshit er en ekte alfahann, og en vinner i livet alle steder. Tror du meg ikke? Han er norgesmester i vektløft, har eiendom, formue, kone og barn, og antakelig et aktivt sexliv før det. Han skrev et sted at han var stolt av alle kvinnene han har nedlagt. Han har utgitt 20 bøker. Da forlagene sa at han ikke fikk utgitt bøker mer, gjorde han en 360 og kom opp bakfra, og egenutga en bok som ble hans gjennombrudd og bestselger. Han er en mann det lyttes til, med godt over en halv million abonnenter på sin hovedkanal. Uvaksinert, og barna er uvaksinert. Ville du kunne få til det samme? Bare en uredelig narsissist ville påstå noe slikt. Det eneste er at han er en sur drittsekk. Det må han nesten være, for han har ikke tid til å lytte til gamma-hanner, narsissister og sludder. Denslags stenger Jupiter ned, om nødvendig ved hjelp av klubbe og pikk.

Jeg vil på mange måter være som Bull-Hansen, selv om dette naturlig nok ikke er mulig. Jeg kan bare emulere visse av hans gode egenskaper.

Det er interessant at jeg antakelig er såpass avstumpet. Når noen utrykker sympati og medfølelse med noen i offentlighet, som Bull gjør her med vaksineskadde og avdøde, så antar jeg alltid at det er et skuespill, noe man bare sier for å skaffe seg fordeler. Det sier noe om mitt forferdelige forhold til mennesker, og min egen mangel på empati. Jeg kan synes det er sørgelig når noen dør, men greier ikke å uttrykke det på noen genuin måte. Likeledes tror jeg andre er slike monstre at dette er bare noe de sier. En person jeg genuint hater og ville drept på flekken om jeg fikk muligheten, hadde engang et sånt "Ha på deg sikkerhetsbelte, noen er glad i deg" meme på sin Facebook. Jeg anså det som en falsk fornærmelse, fordi jeg visste at vedkommende hadde ingen empati. Det samme her. Jeg kan bare ikke akseptere uttrykk for empati fra Bull.

Hvorfor ikke, spør du? Vel ... han sier at han ikke liker å bruke Rumble, en ytringsfrihetskanal, fordi han ikke tjener noen penger der. Dette fra en fyr som antakelig er mangemillionær. Likevel skal han fokusere på å tjene noen titusener fra reklameinntekter. Det er kanskje som han sier, det er slik verden fungerer, men likevel. Hvis så har jeg aldri fungert på den måten, noe som forklarer hvorfor jeg er så nede og ute. Ordene til Kafka kommer i hu, parafrasert: Hvor mye jeg skammet meg når jeg forstod at livet var et maskeball, og jeg hadde møtt opp med mitt sanne ansikt.

Ikke bare det, men han mottar donasjoner fra tilfeldige sperger. Dette er folk som ikke har en brøkdel av det han har i livet. De skal aldri ha eiendom, og aldri ha noen kone. Likevel er det de som sender ham penger, frivillig, til en mangemillionær. Verden er et underlig sted som jeg ikke forstår. Selv om Bull-Hansen er en sterk helt, ville jeg aldri funnet på å sende ham penger, like lite som jeg ville løfte for Herkules.

To observerte forfattere

1/4/2023

Livet på utsiden er hardt. Jeg har observert to forfattere som eksisterer på ytterkanten, langt utenfor noen forlagsbransje og aksept fra den kulturelle klasse, som er omtrent den eneste som forvalter aksept og ressurser på vegne av en døende litteratur. Hva jeg fant var interessant på flere nivåer. Dette på Minds, hvor de forsøkte å promotere seg. Betegnende nok husker jeg ikke navnene deres, og jeg orker ikke grave det frem. Hva er vitsen? Begge skal forbli forglemt av ettertiden, på samme vis som de var omhyllet av skygger i sin samtid. Gudene har det med å male vårt liv med bare en farge. For meg er det med vreden og lidenskapens farge rød. For dem, sort, evig sort, det være seg fra aske eller nag.

Den første var en religiøs figur som delte lange tekster av et nyhedensk verk. Der hadde han oppkastet seg selv som autoritet og skapt seg det som var intet mindre enn en slags norrøn bibel, med lange utlegninger om hver enkelt gud og deres egenskaper. Lengden på tekstene var imponerende, ved første øyenkast også det autorative språket. Inntil jeg oppdaget at han ikke egentlig visste hva han snakket om, både når det gjelder historiske kilder og noen indre filosofisk sammenheng. For eksempel mente han at gudinnen Frøya stod for fri vilje og at vi skulle ha ansvar for våre egne handlinger. Men de historiske kildene for Frøya er svært få, og de norrøne trodde overhodet ikke på noen fri vilje, men en bundet skjebne som ikke engang guder kan unnslippe. På mange vis er de tre møyer mektigere enn Odin, litt som Zeus var underlagt skjebnene. Det fremgikk ikke klart hvordan dette konseptet rundt fri vilje skulle eksistere sammen med noen skjebnevev.

Hvert kapittel pleide han å innlede med: "Nå, det er kjent at ..." eller "Nå, la oss ..." Jeg skjønte at dette var en slags autorativ teknikk, og at han ønsket å være en slags moderne Kahlil Gibran, en annen forfatter som stort sett skriver bare vås, et oppgulp av oppgulpet fra platonikere og dess like. Huff. Han hevdet også at han ingenlunde kunne si noe om noen andre guder tilhørende andre folkeslag, da han gjennom blodet bare hadde intuitiv kontakt med de norrøne guder. Jeg skjønte at dette bare var en måte å gjøre seg spesiell. Jeg spurte ham om hans opphav, og han ville ikke svare. Jeg gjettet meg til at han måtte være russer eller noe lignende.

Siden jeg hadde uttrykt interesse for hans tekster, og ganske ofte trykket "lik" på dem, ville han dele av sitt verk som helhet med meg. Saken var at man måtte hoppe gjennom hoops for å få tilgang på verket, skrive inn passord og slikt. Jeg skjønte ingenting av sånt moderne opplegg og ga opp, som jeg ofte gjør når det gjelder surr med dataen. Da fortsatte han å insistere, forsøkte å holde meg i hånden gjennom hele prosessen, inntil han skjønte at det ikke gikk og sendte meg hele sulamitten på epost, noe han burde ha gjort til å begynne med, da jeg hater detaljer. Jeg skjønte såpass at den langtekkelige prosessen var for at han skulle se hvor mange, eller egentlig, hvor få lesere han hadde. Litt senere måtte han ha innsett realitetene, og forsvant. Hans tilnærmelser mot meg representerte siste kraftanstrengelse. Som Brett Stevens skriver, innhold på internett som ikke får noen oppmerksomhet, tenderer å gå bort. Dette er nok spesielt sant for langtekkelig innhold, i et slags tilsynelatende paradoks, men egentlig ikke, det har en klar logisk sammenheng. Det er en bitterhet som vokser der fra skaperens side til de enorme investeringene som blir stående ubesvart, inntil skuffeselsen gjør at man får nok.

Den andre er såvidt meg bekjent her ennå. Dette er en slags libertinsk høyretypus som er fan av Marquis de Sade, og som blant annet har postet hvor uhyrlig det er at studenter i statene får ettergitt sine studielån, siden slike som ham, skattebetalerne, må bære kostnaden. I alle tilfeller, han pleide å legge ut kapitler skrevet med et lite oppsiktsvekkende språk om menn som pleide å slakte kvinner og barn i en eller annen bakgate, for så dra hjem med dampende kniv til sin elskerinne, og så ha sex. En ting var det dårlige språket, jeg greide ikke å sette fingeren på hva det var som var galt med tekstene hans, bare at det var noe som skurret fundamentalt. Så skjønte jeg det. Forfatteren Ken Jensen pleide å ha en sterk dikotomi mellom verdighet og uverdighet i sine ville tekster. Det var alltid en sterk grad av galskap og pateti i det som foregikk. En massemorder kunne gå med nettingstrømper hjemme, som eksempel, eller morderen ville lide under sterke vrangforestillinger. Denne forfatteren, derimot, manglet helt noen skygge, noen forbehold eller tvil i sine tekster. Det var bare en slags monoman, helstøpt utøvelse av det som egentlig er en ganske ekkel legning, hvor man drikker blodet til horer og unger. Tekstene fikk heller ikke særlig med oppmerksomhet. Han måtte omtrent kaste folk inn, og alt det andre han drev med, til og med memes, fikk mer seere og trykte "liker."

Det skal i tillegg nevnes at jeg misliker brautende og selvtilfredse menn sterkt, bare for å på forhånd gi et frempek til mitt kommende oppgjør med høyretypuser. Det at man er så brautende og skråsikker, som nå denne forfatteren var, peker mot denne helstøptheten og manglende spennvidden som ellers bare kan finnes innen motsetningen. Du er ikke hel før du har snudd deg på hodet. Dessuten pleier disse helstøpte typene å fornærme meg, gjennom antatte og forlengede slights som en følge av deres harserleringer med dette og hint. Denne forfatteren ble jeg lei av, og det er en stund siden jeg har sett noe av ham nå. Det skal sies at jeg slettet innholdet i min sadismekanal på Minds, utav lignende skuffelse over manglende oppmerksomhet.

Hva kan vi lære av dette? Det nytter ikke å oppkaste seg selv som autoritet, og svært få bryr seg om tilfeldige tekster, de være seg bra eller dårlige. Litteraturen er nå så gjennomignorert at ingen lenger registrerer seg kvaliteten på innholdet. Det blir litt som å sette seg på en togbane og spille Mozart. Man kunne like gjerne stått og dreid på en lirekasse for det folk bryr seg.

Dette betyr at om jeg skulle delt innhold fra mine sterkeste filosofiske tekster, ville jeg møtt tilsvarende respons. Man trenger alltid noen som kan fortelle at "Dette er bra." Derfor er det viktig og riktig at jeg nå skaper meg et nettverk og allianser med store jarler, som kan illegge verdi på andres vegne, så de kan vite hva de skal vie oppmerksomhet. Det er slik mennesker fungerer. De vil ikke gjøre vurderinger på egen hånd, men det andre verdsetter, verdsetter de. Så min fremferd blant gråhornshedningene og lignende miljøer, er definitivt veien å gå, skal man være en esoterisk tenker.

Hva det gjelder kunsten (og sadismen) må man lage noe som ikke kan benektes. Det blir som å forholde seg til en gal eller slem kvinne som man kanskje til og med misliker, men som man likevel ser seg nødt til å se under skjørtet til, når hun i vanvare svinger seg rundt.

Jeg skal gjøre begge deler. Skaffe autoriteter som taler på mine vegne for filosofien, og friste så mye med skjørtekanten at venn og fiende blir gale når det gjelder kunsten. Jeg har hatt anslag av begge deler. Menn har talt på mine vegne, det er sant, og jeg har hatt masse venstresveklinger til å være i tårer og gjøre politianmeldelser i øst og vest. Alt dette er lovende. Rød er min farge, som jeg sa, og blod tenderer å tiltrekke seg oppmerksomhet, som det heter seg hos hjelpetjenestene til helsesøstrene. Tenk da bare på hva sprutende jomfruhinneblod vil gjøre! Nettopp.

Stemmer i bass og baryton skal tale på mine vegne, og nysgjerrige ansikter skal oppsøke mine nesten gjennomsiktige slør helt på egen hånd. Det er da jeg har dem, og fellen klapper igjen. Resten er kaos endeløst og et verdenssyn som har blitt borte, erstattet av en forflatet ødemark hvor en eneste lolita i fillete skjørt danser.

Jarlen skal råde

1/4/2023

Så har det vist seg at jeg evner å gå i forbund og allianse med menn som ikke er narsissister. Det gir credence til mine påstander om meg selv og mine tilnærmet magiske evner til å anskaffe sympati og støtte fra (visse) menn. Denne gang er det den store Jarl, Stijn Fawkes, som har øst av rikdommer og sin store sosiale kapital overfor sin trofaste tjener. Det er godt å være seidmann med slik en jarl. I dette tilfelle har han delt mine Eros-videoer "Mystery of the Black Sun" og "Only the Pure-Blooded" på stammens offisielle Odysee side, her: odysee.com/@GreyhornPagans:1?view=content Fra før av har han delt mitt store epos "Nordeo-Pagan Erotic Hypnotica." Han delte også nettopp renblodsvideoen på Minds. Hva kan jeg si? Det burde ikke overraske at nederlendere er mer enn litt umoralske, slik at denne form for umoral fremstår som ingenting. Meget annerledes enn hvordan jeg blir møtt av nordmenn, må jeg si. Her oppe blir jeg møtt med stirrende blikk og en politianmeldelse, bare jeg utøver fliken av min faktiske natur. Resultatet nå er iallfall at antall seere spretter i været, relativt sett. Å ha mange seere er en sjeldenhet på Odysee, men jeg håper dette skal ta seg opp når dissentere får øynene opp for at dette er frihetens sted.

Kanskje kan han beordre at noen kvinner må ha sex med meg neste gang, under frykt for sine liv? Det ble nemlig laget et slags parodibilde på mine fantasier en gang i tiden, hvor man foretar biceps-curls overfor kvinner tvunget til å stå i ro, i frykt for sitt egne liv. Det må innrømmes at et slikt scenario høres, ahem, givende ut. En parodi er tross alt bare en forsterkning av en faktisk tilstand, og jeg er definitivt mannen for forsterkninger, på alle måter, faktisk. Jeg er ikke skyldig. Det er jo dette kvinner egentlig vil. Et islett av frykt og en overflod av attrå, ikke sant.

Av natur er jeg antakelig en slags sentral-europeer. Det beste landet for meg ville antakelig vært Østerrike i en tid som var bedre. Der tyskerne sier at situasjonen er alvorlig, men ikke håpløs, vil østerrikerne si at situasjonen er håpløs, men ikke alvorlig. Jeg tar ingenting alvorlig ... før det er alvor. Nederlendere har en del mindre heldige sider, blant annet er de narkovrak, bymennesker og svært arrogante, men de har nok lettere for å akseptere min voluptuøse natur. Legger man sofistikasjon til den store livskraft ville man vært i Østerrike, med en blondhåret Marilena Kirchner vuggende i belønnende innsats overfor sådan en kunst.

Hvorfor jeg nå er i konspirasjonsleiren

1/4/2023

Spørsmålet om jeg er i konspirasjonsleiren har kommet opp i en personlig utveksling per epost. Jeg synes at temaet er såpass interessant og viktig at jeg vil fremlegge mine avveininger her i offentlighet, som del av mitt personlige tilsvar som etterhvert vil komme. Som det har vist seg, lyset og åpenhet er min styrke, der andre nærer seg av fordekkelse og løgn. Det er viktig for meg å få dette og en del annet gjort før arbeidet tar meg. Aller først vil jeg minne om det rudimentære poeng at å konspirere betyr å puste sammen. "Ikke si til mamma at vi har tatt av godteriet," sa en ung pike til meg. Jeg sa aldri til mammaen hennes at vi hadde tatt av godteriet. Det var en konspirasjon. Når en femåring greier å lage en konspirasjon, greier politikere og bankiere det. Politikk er i seg selv kjennetegnet av å være en pågående, evinnelig konspirasjon. Begrepet "konspirasjonsteoretiker" ble skapt av CIA for å delegitimere de som berørte sannheten etter at de myrdet president Kennedy fordi han ville gjeninnføre gullstandarden. Ordet "rasist" har mye av den samme funksjon. Man angriper og gjør til monster de som observerer enkleste virkelighet, at menneskene ikke er de samme. For å ha frihet og verdighet må du for all del ikke tillate at noen setter opp rammene for hva du kan tenke. Det er her mange av mine peers feiler. I dette, og i en slående mangel på sannferdighet og mot. Ikke for det. Svært få kan nå mitt nivå. Jeg er en av de ubestridelige naturkrefter som det forlengende Germania har fostret, et resultat av kvernende kaos. Og det er i kaos og som et barn av kaos at jeg skal forgå, etter å ha forplantet kaos alle steder. Kaos kan også kalles bevegelse og liv. Jeg er ganske enkelt mer dynamisk enn en dynamo.

Det sier seg selv at jeg ikke kan løse koronafloken her, men jeg vil kort berøre tematikken, som en personlig chastisering av mine peers (disse tingene kan ikke sies på norsk uten at det blir for personlig.) Jeg har forøvrig utøvd en del slik chastisering i det siste, vedrørende saker av en helt annen art. Alt sammen var på sin plass. Det innrømmes at de såkalte vaksinene var en genterapi som man måtte lyve om, hvis ikke ville ikke folk ta den.

Det innrømmes også at vaksinene aldri ble testet for smitteoverføring: www.document.no/2022/10/12/pfizer-synes-a-avkrefte-at-vaksinens-effektivitet-mot-smitte-ble-testet/ I dyreforsøk ble alle sånær alle forsøksdyr drept av vaksinene, og alle svangerskap terminert. Det er den kjensgjerning av bivirkninger florerer alle steder, og at 700 idrettsfolk døde "plutselig" på ett år. Med hånden på mitt for alltid rene hjerte kan jeg si at dette er den største forbrytelsen i menneskehetens historie. Sannheten er helt åpenbar, så alle kan se det. De har løyet rett til ansiktet ditt, og innrømmer det. Så hva gjør man? Jo, man velger å være gjerdesitter, og stille seg nøytral til vaksinene, enda nå. Dette er en utilgivelig forbrytelse. Mot hvem, spør du? Jo, mot deg selv, og alt som er godt, vakkert og riktig i verden. Det vakre liv behøvde deg, og man valgte å svike for egen trygghets skyld. Jeg vet meget godt at denne gjerdesittingen blir til utav et slags trygghetsbehov. Man vil for all del ikke erkjenne noe ubehagelig. Det er kanskje også en måte å være "True Neutral." Man velger å for all del aldri ta noe avgjørende standpunkt av betydning. Det kan være farlig, det. Som den hypernarsissistiske sagnhelten Amar sier det i min ene utgitte bok: Alt er farlig. Men det farligste er ikke å våge noenting. Det er i søken etter trygghet at du får utrygghet, og hvis du vil ha fred må du forberede deg på krig, som de gamle romere vel visste. Dog, jeg vet meget godt at man ikke kan forandre mennesker eller tvinge dem inn i erkjennelse. De vil alltid handle i henhold til egen natur. Det viktige for meg er derfor ikke å overbevise, men å få det som jeg vil i verden. Dette innebærer å tukte forbrytere og kvinner, der de kommer til kort, noe de alltid de gjør. Så langt det meg vedrører stiller kvinner, onde mennesker og hunder i samme kategori. Noen har brukbare rumpehull eller er sjarmerende med tungen, de andre kan bare fjernes.

Jeg har dessuten vært utfor flere tilfeller, observert og berettet, der man vet at vaksinene er skadelige, men velger fortsatt å ta dem, ut av sosialt press og sosiale hensyn, og for husfredens skyld. Dette er så fremmed for meg at det like gjerne kunne kommet fra romvesener. Jeg er fristet til å si at min kongruens mellom erkjennelse og handling skyldes min lette autisme, men så har jeg altså smarte slektninger som nå ikke er autister, som har fattet det samme edle valg som meg. Det hele må altså skyldes noe annet. Jeg antar en viss mønstergjenkjennelse og stridbarhet. Dette er de edleste av mennesker som burde gjøre en hel generasjon med kvinner gravide. De er, som den franske generalen uttrykte det: "Det beste menneskeheten har å tilby."

Alt dette har en effekt. Jeg har jo fremhevdet, og det har blitt sagt om meg at jeg er en mann i stadig tilblivelse. De observerte løgnene har forandret mitt verdenssyn. Med ordene til Nietzsche, parafrasert: "Jeg er ikke opprørt over at du løy til meg. Jeg er opprørt over at jeg nå ikke kan stole på deg." Jeg er nå fullt og helt i konspirasjonsleiren, og mener at alle vaksiner er skadelige, at vitenskapen er gjennomkorrupt, at verden styres over av en ond elite, og at chemtrails er en realitet. Dette vil selvsagt utdypes. Som min utarbeidete tese dengang uttrykte det: Arbeidere og enkle mennesker kjennetegnes av mentale absolutter, der enhver logisk mulighet blir et logisk faktum. Men denne tesen kan vi med letthet snu om på i en kritikk av vitenskapsrasjonalister, True Neutrals og evige gjerdesittere: Ingen observert kjensgjerning har sammenheng med et større hele. Denne formen for sjelelig impotens er sannelig del av vitenskapens døde tre. Vitenskap handler som kjent å redusere til minste mulige bestanddel. Religion handler om å se den største mulige helhet. Også i dette er dynamikk det eneste mulige svaret. Man må danse og aldri stå i ro på et eller annet stagnant dødpunkt. Slik det er, jeg vet meget godt at mine venner gjerdesitterne for all del unngår å se noen sammenheng, om det enn foregår rett foran dem, og om de enn lyves rett til sine ansikt. Samtidig skal de kritisere enkle arbeidere, uten å forstå at de representerer denne patologiens motsetning. Jeg vil minne om den veldig enkle kjensgjerning at konspirasjonsgærningene er "better off" enn noen akademiker i disse dager. Til og med David Icke har blitt validert og har hatt en renessanse. Konspirasjonsteoretikerne er som tillegg mer livskraftige, noe som er et kjennetegn ved religiøsitet kontra vitenskap. Det beste med å være uvaksinert er at du tilsynelatende aldri utvikler hjerteproblemer.

Jeg vil nå presentere mitt nye og mer nyanserte syn. Vitenskapen er ikke fri, blant annet kommer 70% av finansieringen for medisinsk forskning fra WHO. I disse dager blir en tysk kvinnelig lege fengslet i tre år for å ha gått imot maskemandatet, et mandat som enhver vettug skapning vet ikke fungerer, da en maske aldri kan stanse et virus. Vitenskap er kun en metode og fungerer bare dersom de som bedriver den er selvstendige og fristilt. Sist dette skjedde var antakelig på Nikola Teslas tid. Til å og med sentralisert våpenproduksjon følger samme dynamikk. Utvikleren av den tanksen T-72 i det sentraliserte Sovjetunionen møtte enorm mottgang, og fikk i sin levetid ingen anerkjennelse for å ha utviklet dette enormt vellykkede våpenet. Det vi har blitt fortalt er ugjendrivelige vitenskapelige sannheter er alt annet enn det. Som eksempel trekker jeg frem vaksinene mot spanskesyken, som drepte enormt mange. Det går an å hevde at disse vaksinene drepte flere enn sykdommen selv, at det var vaksinen som var sykdommen, og at dette skjedde av en hensikt. Likeledes stiller jeg meg nå tvilende til at den høyt besugne Polio-vaksinen var legitim. Jeg må nå åpne for muligheten at dette er noe vi har blitt fortalt. I alle tilfeller, vitenskapelig fremgang nå er i ferd med å degenere og reverseres. Som Edward Dutton er inne på, det høyeste nivå av oppfinnelser skjedde på 1870-tallet. Nå oppfinnes intet egentlig nytt mer, fordi alt havner under sentralisert byråkratisk kontroll, og IQen er synkende.

Det finnes to typer ondskap i verden som begge er virkende. Uvitenhet og viljen til å skade. Av disse er den første den langt verste. Dagens onder er tilvirket av folk som ganske enkelt ikke vet bedre, og byråkrati og primitiv menneskenatur har antatt sin egen dynamikk, innen et selv-refererende og destruktivt system. Dette skjer alltid med en sivilisasjon. Av den grunn bør graden av sentralisering minimeres.

Hvorfor er jeg slik en vaksinemotstander? Saken er at en amerikansk barn innen femårsalderen har mottatt minst 20 vaksiner. Hvordan kan dette handle om helse? Spesielt med tanke på at de fleste vaksiner inneholder kvikksølv. Nei, dette handler om et løpsk system, ønsket om trygghet og ønsket om kontroll. Jeg vedgår at kanskje noen vaksiner, som ikke direkte brukes av globalistene for befolkningsreduksjon, kanskje hjelper i det spesifikke, men de er skadelige i det generelle. Vaksinen kan hjelpe mot at kanskje noen, gjerne av de svakeste av barna blir syke og dør, men prisen for det er redusert helse for barna som helhet. Vi må rett og slett åpne for dødens og tragediens mulighet. Som sagaene lærer oss, det er i forsøket på å unnfly tragedie og din skjebne, at du frembringer den selvsamme tragedie over ditt hode. Det enorme kontrollbehovet bringer langt verre helseproblemer over hele menneskeheten. Dette er del av den første type ondskap jeg beskrev, nemlig uvitenhet. Man har rett og slett ikke oversikt over konsekvensene av det man gjør, selv om en klok mann kan tenke seg frem til dem. Dette er nok et tilfelle av det Nietzsche beskriver som nivellering. For å hindre at noen barn dør, skader man alle barn. Det er et opprør mot naturen og dødens mulighet. Det beste, og mest moralske, ville vært å slippe kontrollen. Jeg mener kontroll i det store og hele er ondskap, som en forlengelse av den Kaotisk Nøytrales etikk:

Believes those who seek to rule others are, by nature, corrupt.

Finds the legal procedures of his nation corrupt.

Personlig åpner jeg for muligheten for at min lette autisme skyldes konsekvensene av vaksiner. Her finnes dog andre, hjerteskjærende logiske muligheter også.

Ytterst sett representerer det knugende kontrollbehovet en dekadent bysykdom, der man har stilt seg mot naturen. Det er da den andre type ondskap setter inn, fordi utav stor svakhet vil det alltid være noen som benytter seg av mulighetene dette gir. Det blir som gelflingene i denne Dark Crystal-serien. De utryddes ned til siste alv av noen gribber, fordi de ikke greier å ta innover seg at noen kan lyve til dem. Det samme er tilfelle med mRNa-vaksinene i dag. Igjen handler det om mønstergjenkjennelse og det å sette ting i sammenheng. Saken, min venn, er at de uheldige vaksinerte har skjenket sin avgjørelse mindre tankekraft enn de ville gjort ved innkjøpet av et kjøleskap. Hva er det de da har gjort? De underkastet seg flertall, flokk og autoriteter, og outsourcet all sin tenkning dit. Denslags skjødesløshet straffer seg alltid. Flokken kan ikke være annet enn psykotisk, kortsiktig, feig og kvinnelig som den er. Og autoritetene, hvem er de? Vel, det er de som betaler for "gildet," eliten i Blackrock og Vanguard som finansierer WHO og WEF, med det uttalte mål om transhumanisme og befolkningsreduksjon. Du tittet aldri bak forhenget. Blind lydighet kan aldri være moralsk, fordi man anvender seg aldri av tankekraft og noe valg. Tvert imot er blind lydighet selve definisjonen på å være umoralsk. Dette skyldes en feighet i åndenes rike. Det var ubehagelig å tenke selvstendige tanker, derfor lot man det være. Gudene vrededes av sådant. En gang skrev jeg en aforisme som gikk noe som: Naivitet må være forhatt av gudene. Hvorfor skulle det ellers ha seg at det straffes så hardt? Og straffen er der, og de vaksinerte vet det. Derav denne rungende stillheten.

Vi vet at multikultur er et biovåpen, der man importerer store mengder svartinger for å utvanne arisk blod, redusere IQ og skape splittelse, slik at man ikke kan reise seg mot eliten, alt i henhold til Kalergi-planen. Dette foregår i det åpne. Vi vet også at det puttes fluor i drikkevannet. Angivelig for å forberede tannhelse, men dette reduserer også IQ, spesielt hos barn. Selv har jeg en del uvaner når det gjelder syrlig og sukkerholdig drikk, så jeg benytter fluor og har på den måten berget mine tenner. Men det behøver ikke være bra for min IQ, selv om å bli utsatt for dette er verre for barn. Vi vet at CIA spredde kreftfremkallende stoffer i luft og vann i Statene, for å observere antall kreftilfeller. Hvorfor er det så vanskelig å forestille seg at det er (((noen))) som bedriver dette og lignende i dag? Det er bare en generasjon siden Maos store skifte (sprang), til nå det største dokumenterte folkemord i historien. Mennesket har ikke blitt mindre morbid siden da. Av det jeg har sett av chemtrails, tror jeg så gjerne at det er noen som forsøker å kontrollere klimaet og sprøyte oss med giftmidler. Det skjer allerede gjennom drikkevannet. 5G er likeledes en skadelig form for stråling som handler om å kontrollere oss, og muligens fungere som kill switch for de vaksinerte. Man strekker det ikke langt ved å tenke dette. Ansiktsovervåkning og et sosialt kredittsystem er allerede tilfelle i Kina, now globalistene med Klaus Schwab i spissen fremhevder er et ideal. Se på det som foregår i Canada, Australia og over det ganske vest, med overvåkning og konsentrasjonsleire for de uvaksinerte. Mønsteret er alle steder. Se hvordan de skal beslaglegge gårdene til 3000 bønder i Nederland. Dette handler om kontroll, og utav den gjengse befolknings feighet og behov for trygghet, har man fått predatorer som benytter seg av mulighetene dette gir. Folk tar vaksiner (som er skadelige i seg selv, en helsens nivellering). Dermed har vaksinene blitt til gift.

Dessuten er jeg overbevist om at eliten forsøker å kræsje økonomien for å innføre et digitalt valutasystem. De enorme lånene som nå blir tatt opp er aldri ment til å betales tilbake. Overalt i vesten ser vi angrep og sabotasje på infrastruktur og matproduksjon. Det grønne skiftet er en villet katastrofe som handler om en omorgansering av økonomien og kontroll, det ultimate slavesystem. Allerede i dag får dissentere sine kontoer frosset og sine aktiva beslaglagt.

Det viktige er ikke detaljene, men mønsteret og at det skjer. Jeg og andre kan ta feil i en eller annen detalj, men eliten har forsøkt å utrydde oss siden de startet masseimporten av svartinger inn i vesten, antakelig langt før det. Den såkalte vaksinen mot spanskesyken handlet nok om å drepe flest mulig. På grunn av svakhet, idioti og gjerdesitting, denne evinnelige fastklamringen til trygghet, har man fått det motsatte, utrygghet, og eliten har lyktes til alt overmål, ved å sterilisere og ødelegge storparten av vestlige befolkninger, samtidig som masseimporten av fiender fortsetter i stort antall. Antakelig fungerer vaksinen over generasjoner, ved å gjøre andre og tredje generasjon sterile og skadet på annet vis. De vaksinerte er dessverre urene. Bær i hu at kineserne ikke bruker mRNa-vaksiner. Vaksinasjonene er et samarbeidsprosjekt mellom eliten og Kina, der vestlige befolkninger skal utryddes, og Kina skal bli verdensrådende. Alle som kan tenke ser dette.

Dette var antakelig noe som måtte skje, fordi bymennesker er udugelige og har mistet evnen til å forsvare seg. Hardt som det enn er, må de bare dø ut. Det livsfarlige nå er at globalistene og kineserne ser ut til å vinne på alle fronter. De kan faktisk lykkes med å utrydde oss. Det viktige er å flykte og komme seg unna, og starte sine nasjoner på nytt. Som Tom Rowsell er inne på, idet han ble sammen med en svensk kvinne, våre nasjoner er over og må omorganiseres. Det er jeg enig i. Jeg hater nordmenn, mitt eget folk, fordi de enda nå ikke evner å se hva som foregår. Jeg vil kunne samarbeide med vest-europeere som meg, som har viljen til egenforsvar, viljen til sannhet og det vakre, og viljen til liv. Uten det vil ingenting nytte. Hvis du ikke kan ta standpunkt mot den åpenbare og åpenlyse forbrytelsen, er du del av problemet og kan bare tillates å dø, i verste fall. I beste fall gjøres prosessen kort av en arisk kriger med langt hår og dragent sverd.

På den måten har jeg blitt litt som den fiksjonelle skikkelsen Tyler Durden, som drømte om sivilisasjonens ende. Det beste ville vært å hatt noe teknologi så man kunne gjøre interessante og kule ting og ikke streve så mye med å livnære seg, men da måtte man unngå sentralisering og at jøder, kinesere og forrædere får innpass i systemet. Det handler som sagt å slippe kontrollen, så naturen kan gå sin gang.

Til og med for den intellektuelle gjelder tesen: Det finnes ingen plan bortenfor det umulige. Skal du overskride grenser eller gjøre noe som aldri før har gjort, kan du ikke kontrollere det. Slik det er, er flukten fra nivellering, trygghetsbehov, gjerdesitting og gelfling-fornektelsen av det åpenbare blitt en forutsetning for overlevelse.

Vismannen Cahlen sier at han nok aldri vil få barn, fordi det er ingen kvinne som vil sitte høygravid under en pressening. Det er kan hende sant. Ingen kvinne vil sitte høygravid bak en gapahuk heller. Men det jeg tenker er at det må finnes antroposofiske hippie-kvinner som vil sitte høygravide i en hytte. Materialisme er en markør for ondskap og usselhet, spesielt hos kvinner. Vi må ta de beste av oss og starte på nytt. Om de vaksinerte kan bli en del av det er et åpent spørsmål. Man må i så fall få oversikt over skadeverket giften gjør, noe som er vanskelig. Man kan se for seg at man pairet uvaksinerte menn med vaksinerte kvinner over generasjoner, samtidig som man holdt på en kjerne av renblodede. Bare på den måten kan man kanskje avle ut DNA-forandringene som det er dokumentert finner sted i leveren, og kanskje andre steder.

Så ja, vaksiner er skadelige, systemet er ondt og folk flest er ignorante. Det er en ond elite som er ute etter oss, som forgifter mat og drikkevann, beslaglegger gårder og gjør alt for å hindre vår overlevelse. Alt i samarbeid med jødene og Kina. Slik var verden alltid. Alt annet enn en (ekstendert) blodsrelasjon (av en god natur) er en fiende, og vil forsøke å drepe deg med alle midler. Den nye adel er de uvaksinerte, fordi de er de enste som har demonstrert egenvilje, egenbærenhet, egenmot, livskraft, styrke og vilje til liv. Uten disse tingene vil ingenting nytte, for da sniker kinesergiften seg inn, i hurtig eller sakte tempo, det samme.

Bare de renblodede

1/2/2023

Jeg er ikke blind. Dette blir antakelig som en asiatisk sperg som ønsker seg en Waifu-virgin, eller en amerikansk konservativ som mener noen kvinne er utelukket, med mindre hun er jomfru, jamfør "No hymen, no diamond"- bevegelsen. Det er lett å stille slike krav når man uansett er ute av gamet. Likevel føler jeg meg ikke skyldig. Som Schopenhauer sier det, parafrasert: Du kan ønske deg hva du vil, men du kan ikke ønske hva du skal ønske. Denne gangen har jeg upet gamet, og ønsker meg endatil en kvinne som er to ganger båren i vedisk forstand. På sett og vis ønsker jeg meg altså meg selv i kvinneform, for det må være ekstremt få kvinner som kvalifiserer, om noen i det hele tatt. Men ja, jeg ville antakelig vært fantastisk i en kvinneutgave. Som mann står det enn så lenge elendig til, hovedsaklig fordi det er ventet at du må gjøre en masse ting som jeg ikke bryr meg om, for eksempel å ... *grøss .... arbeide.

Med det i mente og hu: Du må være ren som snøen for å aksepteres under Skadis gedigne og digre jotunbryst.

Ønsker du
gudenes blod?
Så forstå
To ganger båren må hun være
Hertil to ganger renblodet
Solens fire vinger
Derav triumviratet
av gudinner
hvor rødhårede Skadi
rår som dronning

På et tidspunkt må jeg bevege meg ut av Eros-kortsnuttene og inn i noe annet, men enn så lenge er det behagelig og givende å gjøre dette. Da venter Eros-langsnuttene og kanskje noe annet, med eller uten politianmeldelse. Jeg ville ikke nekte en mann en flaske cola, så ikke nekt meg dette.

Edit: På den annen side, dette behøver ikke å fortolkes som hva jeg krever, selv om det definitivt er det jeg ønsker meg. Dette er del av min kampanje hvor jeg erklærer de uvaksinerte som den nye adel på jorden, litt som den franske generalen som kalte oss "Det beste menneskeheten har å tilby." Det er selvsagt sant. Denne Eros-snutten viser at det er en del kriterier for å nå gudestatus, altså noe enda høyere. Man må altså være renblodet x2 (de som kan tenke vet hva jeg mener, og båren to ganger, altså åndelig i tillegg. Implisert i dette ligger det nok en viss fysikalitet, spesielt for kvinner, men det faller kan hende inn under renblodetheten. For mannen bør renblodetheten fordre mot.

Når alt dette er sagt, dette favner også saken, men ikke, ja ... he he.

Denne dama fremsier mine egne emosjonelle utbrudd, hovedsaklig gjort i samtaler med meg selv (jeg har mange av dem) "Fordi du ble fortalt ...!" Mer og mer har jeg blitt min kaotiske alignment i rendyrket form. Et av mine sterke sentimenter, og faktiske krav til et menneske, er at du aldri skal gjøre som du blir fortalt. Det i seg selv er urent. Man må ville seg selv, ellers gjør andre deg til seg, og resultatet blir alltid dårligere. Følger man flokk og den ondskapsfulle eliten, blir resultatet fryktelig. Min tillit til noen samfunnsinstitusjon og noe med(mot?)menneske er nå for alltid brutt. Det viktige er å være fri, og unnslippe.