Øynene mine er kanskje blå, men verdenen jeg har sett er rød med vrede - Jotunkvad (2020)
Dette blir vel mest et internt notat som kun de nært meg vet noe om.
Kortest fortalt sliter jeg med å ha en avhengig personlighet, som gjør at jeg ofte misbruker koffein og energidrikker, og som er skadelig for helsa. I tillegg er jeg svært nervøs og neurotisk, noe som har medført at jeg har gjort de utroligste ting mot meg selv, med konkrete og reelle skader. Jeg har en skade (tinnitus) som gjør det vanskelig å bære livet, samt en god del andre ting jeg ikke aksepterer. Av ulike grunner kan jeg knapt utstå mitt eget selskap, og har vansker for å konsentrere meg, spesielt over tid. Verst er min store avhengighet, demonen, som har ødelagt store deler av livet mitt.
Hver gang jeg har prøvd å fikse problemene mine, har jeg feilet. Dessuten har jeg gått fra nederlag til nederlag i den ytre verden, gjerne på spektakulære måter. I livet, slik det har blitt, sitter jeg på noen svært dårlige kort.
Likevel er jeg den som aldri gir meg og som kjemper til siste slutt. Mindre menn ville bli drept, men ikke jeg. I ordtaket heter det seg: "Fall syv ganger, reis deg åtte." Derfor prøver jeg igjen, fra og med 1 august 2020. Syv ganger er ikke langt unna gangene jeg har feilet i denne saken, og dette er sant.
Dette krever at jeg ser saken fra nye vinkler. Hvorfor har det blitt sånn? På hvilken måte var min tilnærming feil?
Bakgrunnen tror jeg er enkel, uten at jeg skal gå i detaljer. Jeg er født følsom og sensitiv, og tidlig i livet ble jeg utsatt for belastninger jeg ikke kunne tåle. Dette ga meg skader på kropp og sjel som vises ennå. I måten jeg er på, og i måten jeg regulerer følelser. Dette er min tragedie, for det ville vært umulig for meg å kjempe meg ut av det med betingelsene som var gitt. På mange måter var demonen min overlevelsesmekanisme, men nå er denne demonen min den store dreperen av alt. Jeg tillot mine overgripere å skyve meg ut av livet. Et liv der jeg aldri var sterk.
Som bildet viser, er det to utgaver av meg. En robotisk fasadeutgave, og en utgave som har gått til grunne hele livet. På mange måter blør jeg ihjel.
Hva så da med min tilnærming og ideologi? Som man vet, er jeg svermerisk hedensk. Jeg tror på tilstedeværelse og utøvelse i livet, og at et monster kan erstatte et annet ett. Det viktige er å utøve kraft. Dette har vist seg å være feil. Slik det er, mine guder har ikke kunnet hjelpe meg. I vestlig tradisjon handler bønn/meditasjon om å fylle seg selv med Gud/gudene. I østlig tradisjon handler dette om å fylle seg med tomhet. Jeg er villig til å prøve noe nytt. Kanskje startet jeg i feil ende, for de hedenske haller er forsterkninger, ikke fravikelse av verden. Ikke for det. Ved å oppsøke tomhet og nihil, søker jeg samtidig å konfrontere meg selv.
Jeg kom på sporet ved å se denne videoen. I trege trøndelag og ellers i landet er det tabu å tenke slik som dette, (alt jeg gjør er tydeligvis anti-norsk) men om jeg noensinne skulle bli akseptert av dem (normies) er det toget gått for lenge siden. Jeg må være det jeg er.
Det denne personen sier er riktig. Avhengigheten skyldes at jeg ikke kan utstå mitt eget selskap og mine egne følelser. Hvis jeg ikke gjør noe med det, vil det følge meg hele livet. Han foreslår noen metoder som virker lovende, og det står i den østlige tradisjon. Allerede har jeg forsøkt meg med dette, og beviset på at jeg ikke tåler meg selv viste seg veldig snart, uten at jeg skal gå i detaljer her.
Så her er min plan: I tiden fremover skal jeg unnaholde demonen. Jeg skal begrense inntaket av koffein og alkohol drastisk. Jeg skal nøste litt i mitt eget liv, men fremfor alt skal jeg, de gangene det er høvelig, meditere minst 1 time per dag, med denne enkle metoden. Jeg skal bare sitte stille, ikke gjøre noe, og se hva som kommer frem. Som personen sier: De fleste mennesker er ikke villig til å gjøre dette, men det er jeg. Det ville være den største overvinnelse å fjerne min avhengighet. På mange måter ville det gjøre meg til en storslått helt. Dette ønsker jeg meg. Jeg går derfor bort fra den hedenske vei, det jeg tenkte meg, der en stor utøvelse erstattet en annen. Jeg søker meg nå tomhet, kanskje eterens sanne ansikt. Mye har alt vellet opp, og jeg har fått inspirasjoner. Ved å konfrontere mitt eget ubehag direkte, trenger jeg ikke å handle for å fjerne dette ubehaget med eksterne midler.
Utover det skal jeg jobbe en del. Rydde opp i tekstene mine, en viktig oppgave, og kanskje produsere noen artikler. I tillegg skal jeg fortsette ferden med Jotunkvadet på ulike måter, og se hva det blir til. Det er egentlig alt.
Som man kanskje ser, er jeg ikke et glansbilde eller fasademenneske. Jeg må være det jeg er, og jeg ønsker å oppnå mine mål, ikke målene som alle andre sier du skal ha. I dette ... søker jeg å overvinne meg selv, uten å stille krav til den ytre verden i så måte. Det andre er at jeg søker å finne en plass i verden for skrivingen min.
Det er i det store og hele alt i denne omgang.
Så her er min plan: I tiden fremover skal jeg unnaholde demonen. Jeg skal begrense inntaket av koffein og alkohol drastisk. Jeg skal nøste litt i mitt eget liv, men fremfor alt skal jeg, de gangene det er høvelig, meditere minst 1 time per dag, med denne enkle metoden. Jeg skal bare sitte stille, ikke gjøre noe, og se hva som kommer frem. Som personen sier: De fleste mennesker er ikke villig til å gjøre dette, men det er jeg. Det ville være den største overvinnelse å fjerne min avhengighet. På mange måter ville det gjøre meg til en storslått helt. Dette ønsker jeg meg. Jeg går derfor bort fra den hedenske vei, det jeg tenkte meg, der en stor utøvelse erstattet en annen. Jeg søker meg nå tomhet, kanskje eterens sanne ansikt. Mye har alt vellet opp, og jeg har fått inspirasjoner. Ved å konfrontere mitt eget ubehag direkte, trenger jeg ikke å handle for å fjerne dette ubehaget med eksterne midler.
Utover det skal jeg jobbe en del. Rydde opp i tekstene mine, en viktig oppgave, og kanskje produsere noen artikler. I tillegg skal jeg fortsette ferden med Jotunkvadet på ulike måter, og se hva det blir til. Det er egentlig alt.
Som man kanskje ser, er jeg ikke et glansbilde eller fasademenneske. Jeg må være det jeg er, og jeg ønsker å oppnå mine mål, ikke målene som alle andre sier du skal ha. I dette ... søker jeg å overvinne meg selv, uten å stille krav til den ytre verden i så måte. Det andre er at jeg søker å finne en plass i verden for skrivingen min.
Det er i det store og hele alt i denne omgang.
RSS Feed
