Blog Archives

Hvorfor være på TikTok ...

10/30/2020

... når du kan se på TiK?

I det siste har jeg fulgt med på en dokumentarkanal for andre verdenskrig kalt Tik. Det sier litt om hva en mann kan gjøre, for innholdet er bedre enn det hele studioer, slik som BBC, kan utrette med alle sine ressurser. Det er rett og slett den beste dokumentarserien om krigen jeg noensinne har sett.

Det er mulig detaljer er for idioter, men her er et rikt sett med detaljer kombinert med et helhetsbilde i skarpt overblikk, og da blir det annerledes. Dessuten blir en del myter om krigen avvist. Mye av kildene er jo basert på tyske generaler, som har sitt ry å tenke på, eller ligger under for det mytemakeri som har vært akseptert i generasjoner.

Så langt har jeg sett episodene for Operation Crusader, og jeg er i ferd med å se Stalingrad i disse dager.

Jeg er jo klar over at også dette utgjør en form for eskapisme. I små doser er det antakelig sunt, for realismen og følelsenes skyld. I store doser, ikke helt bra, som med så mye annet. Som Enslaved synger det ... Slag har vært, og slag skal komme ...

0 Comments

Rosacea vant

10/21/2020

0 Comments

Som man vet, har jeg gått på en kraftig kur med antibiotika og Ivermectin for å motvirke den hudsykdommen jeg har, Rosacea. Ifølge vitenskapen var det en 70% sjanse for at jeg skulle få full remisjon. For kort tid har gått siden kuren ennå, men ting tyder på at symptomene vedblir. Selv om jeg har blitt bedre, er jeg altså like langt, for alt vil bare komme tilbake med tiden. Dette skulle tyde på at jeg er en av de verste tilfellene, og det tror jeg på. Jeg orker forøvrig ikke å gå i detaljer om sykdommen og faktorene rundt. Det kunne jeg kanskje laget en innspilning av, eller noe.

Det er synd, fordi jeg føler at tilstanden undergraver min autoritet. Ikke at jeg ønsker å være en leder. Livet har på en ekstremt brutal måte lært meg at jeg ikke egner meg som leder, og at jeg helst bør ha minimalt med mennesker å gjøre. Likevel ønsker jeg å bli tatt på alvor med tanke på mine ideer. Skyggesiden med at jeg ser så hyggelig ut, er at folk ikke behandler meg med respekt. Rosacea får antakelig den skyggen til å vokse større.

Jeg skulle også gjerne hatt litt fremgang i livet. Utført en handling som ga et resultat jeg ønsket meg. Nå kan ting tyde på at jeg aldri vil ha et normalt utseende, det andre mennesker tar for gitt. Dermed lever jeg enda mer bortgjemt enn jeg kanskje burde. Ja, ja, jeg vet ikke mer. Motgang, motgang, motgang ... fremfor alt i kropp, som er det viktigste. Samfunn og stat gir jeg faen i, samt "meningene" til menigmann og kvinne.

Ting tyder på at spådommen rundt Ketu er riktig. Jeg skal oppleve "bereavement" inntil jeg vender meg mot Gud. Saken er at hele mitt vesen retter seg mot frihet, styrke, vold, erotikk, rikdom og seier. Det er disse tingene jeg ønsker meg. Åndelighet? Det er for sveklinger.

Jeg trengte motet til å gå videre, fordi nå er jeg på etterskudd med alt. Får bare sjangle og krabbe på min vei, og se hva som skjer. For å ta en variasjon av Wittgenstein: "Jeg prøvde å utføre en perfekt logisk handling, men endte sjakk matt."

0 Comments

Justeringer for fremtiden

10/17/2020

0 Comments

I den grad jeg har noen lesere i det hele tatt, har de nok merket seg at denne bloggen hovedsaklig har vært en slags åpen dagbok. Hverdagslige problemer, personlige frustrasjoner, antipatier i ulik retning. Greit nok for mennesker med vennlige hensikter. Men da må man tenke på øynene som ser. Som jeg skrev til en venn:

I Norge råder ett ideal. Man skal være en velkontrollert, rasjonell protestant, som kjemper for gode saker, og som avgir et image av suksess på indirekte måter. Alle avvik fra dette betyr at du er sinnssyk og skal forties.

Jeg er meget klar over at jeg ikke er en normal person, og får dette bekreftet gang på gang. Selv når jeg prøver å opptre normalt. Kanskje spesielt da.

Jeg ønsker ikke at normies og protestanter skal ta fra meg muligheter, bare fordi jeg er utenfor den norske normen. Jeg er ikke skyldig i noen store forbrytelser, tross alt.

Det nok en liten ting, men jeg har nå fjernet navnet mitt fra denne siden. På den måten slipper jeg kanskje i lengden at normies googler navnet mitt, og tar fra meg muligheter med tanke på manus og karriere.

0 Comments

Ingwaz er her

10/16/2020

0 Comments

Som man vet, ble jeg på et tidspunkt forfulgt av en rekke svært onde "mennesker." Dette kunne jeg si mye om, men må la det være. Konsekvensen ble at jeg at jeg la ned min gamle youtube-kanal "Lysalv" med 200 abonnenter, så uslingene ikke kunne saumfare den med lupe for å finne materiale de kunne bruke mot meg.

I den siste tid vurderte jeg å gjenopplive kanalen, og bare poste svært offisielle videoer der. Samtidig har jeg hatt en hemmelig kanal, hvor jeg har hatt mitt hovedsakelige liv og virke i kunstnerisk kaos.

Ved ettertanke tror jeg at det best å la det døde være det døde, og heller gå videre med livet og en ny og sterkere form. Jeg beklager at jeg må være så vinglete i saken. På mange måter fremstår jeg nok som like ustadig som en humørsyk kvinne. På den andre side der igjen, er dette et viktig valg som skal gjelde for den kommende fremtid.

Det lave pakket har ingen grunn til å forfølge meg akkurat nå, siden jeg heldigvis ikke lenger er i deres livssfære. Men la oss si at jeg skulle gjøre noe offisielt, kunstnerisk og kontroversielt. Da kan man ikke se bort ifra at de begynner å saumfare mine depresjonsvideoer og selvmordsvideoer for å finne ting de kan bruke mot meg. Det er en mulighet, men det får være. Jeg vet hvem jeg er, og mine venner vet hvem jeg er. Det er alt som skal få bety noe.

Den nye kanalen finner du her:
www.youtube.com/channel/UCfJrBsF4PzU2fRGMDKRDgfg/playlists

Remnanten av dem gamle kanalen finner du her:
www.youtube.com/c/Lysalv/about

Som alltid underkaster jeg meg Frøyas yndige hånd, og måtte gudene forbanne mine fiender.

0 Comments

En prins er død

10/11/2020

0 Comments

Nå, på denne dato, 11.10.2020, har jeg skiftet passord på min konto på freak forum til noe uforståelig. Det går ellers ikke an å slette sin konto der. Min bruker der, Sanjar, som betyr prins på persisk, er herved død.

Det er mange betraktninger for hvorfor jeg måtte ta det valget. Jeg følte ikke at jeg ble godt behandlet på stedet. Jeg ble rett og slett ikke forstått av arbeiderne og kjøpmennene (folk som forholder seg til verden som materiell entitet kun) som utgjør den massive overvekt av medlemsmassen. Slik har det vært hele livet, og responsen fra arbeiderhold har gjerne vært forakt eller brutalisering. I tillegg er det en kjensgjerning at de mindreverdige sinn i disse dager er infisert med SJW-ideologi, og med det drev de muligens med angiveri og annen spionasje. Jeg ble rett og slett uvel av å lese noen av trådene der inne, gitt den korrektheten man nærmest kan krysse av på en sjekkliste. Jeg har forøvrig mistet troen på at man kan forandre mennesker, eller overhodet vinne frem via diskusjoner. Makt og status er det hunden og mennesket forstår, og noe annet forstår den vulgære fremtoning ikke. Kun den mann som er nærmest enn engel eller gud kan lytte til lindrende sannhet.

Det er vel nærmest tradisjon å lage en avskjedstråd når man drar fra stedet, men jeg ønsker meg minst mulig dramatikk. Jeg ønsker ikke at feil type menneske skal følge meg til stedene der jeg, livet og kunsten er.

Om jeg trenger råd for narkotiabruk og lignende, kan det hende jeg lager en throwaway-konto. Utover det vil jeg sky stedet. Prinsen er død. Du kan endog si at jeg har drept en prins. Det som skal ta hans plass, er en konge. Han må fødes, eller dø.

Ved ettertanke heter jeg fortsatt Sanjar på kvinneguiden, men det er greit. For kvinner (i visse sammenhenger) kan jeg godt være en liten prinsling.

0 Comments

Schizofreni og kunsten

10/10/2020

2 Comments

For en tid tilbake ble jeg kjent med materialet til en som kaller seg carenevo, og finner både musikk og konsept fascinerende. Selv om det blir, skal vi si, for mye enkelte ganger. En interessant tanke fra det hold er: Delen er større en helheten. Slik kan det være ... dersom man stokker kortene noen ganger. Delen er jo helheten, og helheten er utgjort av små punkter.

Jeg vet med sikkerhet at personvedkommende bak er schizofren, og har vært innlagt for tilstanden. Vedkommende har vært åpen om dette. Jeg baktaler sjelden, ihvertfall forsøker jeg å la være å baktale, da dette fornærmer meg selv. I alle tilfeller ... vedkommende hevder selv at schizofreni er den tilstanden som ligger bakut for hans kunst og tanke. Han understøttes av en viss Jan-Magne Sørensen i en organisasjon som heter Hvite ørn, som retter seg mot psykisk helse. Der hevdes det at schizofreni er en gave, nærmest et nytt trinn i evolusjonen.

Jeg tror dette er en sannhet med modifikasjoner. Det er svært menneskelig å forsøke å finne mening, spesielt der ingen mening er eller kan være. Med en såpass smertefull tilstand ... da er motivasjonen stor for at det skal være en hensikt tilstede. Jeg har også fulgt foredrag om schizofreni, som viser til at denne type schizofreni-positivisme stammer fra 60-tallet. Der har man fremdyrket visse kunstnere med schizofreni, og hevdet av de fikk sine visjoner og gaver på grunn av tilstanden. Dette er feil, mener man. Kunstgavene kom på tross av, ikke på grunn av schizofreni, som utelukkende er en tragisk tilstand. Også interessant ... schizofreni skyldes for mye dopamin i deler av hjernen. Parkinson-pasienter, som har sin sykdom pga lite dopamin, utvikler schizofreni-symptomer når de får medisiner som skaper en overflod av dopamin. På motsatt hold, pasienter som får medisiner mot schizofreni og som får dempet sitt dopaminnivå, utvikler parkinson-symptomer.

Jeg stiller meg midt i mellom disse standpunktene. Det ville være å gå for langt å hevde at en altomfattende tilstand ikke skulle ha noe med en person å gjøre og de tingene han utretter. Kunsten til carenevo er på mange måter farget av hans schizofrenitilstand, der allting blir sammenblandet. Autisme er ifølge Dutton motsatt. Med autisme blir verden puttet i strikte kategorier. For å ta det litt langt ... autisme kan på den måten sies å være utpreget mannlig, mens schizofreni, med sammenblanding av tenkning, følelse og sansing, blir kvinnelig ... Samtidig har nok de vitenskapelige naysayers et poeng i at tilstanden er vond/vanskelig/tragisk, og at kanskje noe av prestasjonene eksisterer på siden av det vi må se som en sykdom. Hvis en mann skader foten, kan vi ikke si at hans prestasjoner skyldes en skadet fot. Så for meg ... er det noe imellom.

La oss tenke videre. Hvis kvinner er lykkelige, blir de grunnet dopamin enda galere enn de allerede er. På motsatt hold, en mann skal være ulykkelig, for da lager han ordnede kategorier ...

Min egen tenkning blander momenter fra både autisme og schizofreni. Det første er min grunntilstand, det andre kan jeg oppnå ved drømmerier eller ved å gjøre ... andre ting. Tilsammen er dette potent i kunstnerisk sammenheng. Sykdom(mer) eller ei ... For kunstnen må vi evig vike.

2 Comments

L Y S A L V er tilbake

10/9/2020

0 Comments

Man vil registrere at kanalen lysalv er tilbake. Den finner du her: www.youtube.com/c/Lysalv

Som man vet tok jeg ned kanalen etter å ha blitt forfulgt på de verste måter av en kombinasjon av venstreradikalere og bygdedyr. Jeg har bare forakt til overs for de sveklingene. På den måten kan jeg ikke la dem få diktere meg. Jeg vil heller ikke ha materiale liggende ute som lavtstående mennesker kan bruke mot meg.

Jeg er litt usikker på hvordan jeg vil gjøre det. Kanskje kan jeg spørre mine bro's om råd i saken. Tanken nå er å kun ha svært offisielle videoer liggende ute på Lysalv, uten muligheten for hverken likes eller kommentarer. Jeg er heller ikke interessert i meningene til "mennesker" i 100-IQ sjiktet, eller meningene til moralister og arbeidere. Samtidig har jeg en annen kanal der jeg legger ut mer personlige videoer. Tanken har slått meg at dette er en forledelse, og at jeg egentlig burde samle alt på ett sted. Da lar jeg det som er dødt være dødt, og våger å stå for det jeg driver med, også i offentlighet. Men for nå ... lever det som var dødt, og lysalv er tilbake. Det som er fordelen nå er at jeg kan lage ting også normies kan se, uten at de får sjansen til sine feige apestreker.

Med andre nyheter er jeg tilbake på facebook, der jeg hovedsaklig er aktiv på en privat gruppe med en ansmaling mennesker som A) Har snevet av mot B) Har snevet av intelligens, noe som er alt jeg krever. Saken er at jeg for lenge har levd i sosial isolasjon. Facebook er en sosial krykke i så måte, men det er fortsatt noe. Slik det er, gir det meg det jeg behøver. Jeg får muligheten til litt interaksjon, og med det får jeg motet og styrken til å gå videre.

Se gjerne min Frøya-video på Lysalv. Kanskje blir det neste noe til krigsguden. Jeg er ikke bare sappy heller.

Edit: Kanalen i bruk heter nå Ingwaz.

Jeg er fortsatt sur for diverse skader og djevelskap, men det er intet nytt. Slik har det antakelig vært så lenge jeg har levd.

0 Comments

Hvorfor være på TikTok ...

Rosacea vant

Justeringer for fremtiden

Ingwaz er her

En prins er død

Schizofreni og kunsten

L Y S A L V er tilbake

Author

Categories

Archives