TRANAAS
  • Oppdag
    • Filosofi >
      • Siste sannsiger i vest
    • Romaner >
      • Jotunkvad (2020) >
        • Tilbakemeldinger (spoilers)
      • Den som skal våkne (2012) >
        • Intervjuer >
          • Intervju i Namdalsavisa
          • Intervju i Nordlys
        • Tilbakemeldinger >
          • Anmeldelse i studentavisen Utropia
          • Forhåndsomtale i studentavisen Utropia
          • Anmeldelse fra ebokhyllami
          • Omtale på Bokelskere
          • Wiktionary+Wordsense+Definify
      • Ørnens klør (2006-2009)
      • Blodrøde stjerner (2004-2006)
      • Ufullstendig >
        • Lysalvspråk >
          • Concept art
        • Unge herre
    • Journaler >
      • Sol invictus >
        • Konseptalbum
      • Demonjournalen
    • Parodier >
      • Hva som egentlig foregår i Tromsø >
        • Reaksjoner
    • Artikler >
      • Forfatterkarrieren er over
    • Kortfortellinger >
      • Kriminelt sinnssyk (Del av Neohedning ca. 2004)
      • En matematikers bekjennelser (2010)
    • Dikt >
      • Hyllest til guder >
        • La oss ta deg
        • Indra (Gjendiktning)
        • Irpa og Torgerd Hølgebrud >
          • Irpa and Torgerd Hølgebrud
          • Interessant å se
        • Eos >
          • vakker tekst, Lysalv
        • Mithras
        • Åsa-Tor
        • Sol invictus
        • Alvespråk
        • Tempelet i Uppsala >
          • The Temple at Uppsala
        • Volund smed >
          • Volund the Smith
        • Fortuna
        • Kentauren Kheiron
        • Mars
        • Frøya
        • Merkur
        • Minerva
      • Øvrige >
        • Ytterst på barkrakken
        • Bare de renblodede
        • Vis natten i springende fargedrakt >
          • Show the Night in Leaping Colour Dress
        • Åpne hva som er skjult >
          • Open What is Hidden
        • Rør du ikke klinken >
          • Do not touch the handle
        • Sommerfuglen som drikker blod
        • For mye
        • Den felte dom
        • Hun som skulle elske
        • Til Milo
        • Til den tause gud
        • Brødreskaren
        • Lysalvspråk >
          • Light Elf Tongue
        • Lysalvs undergang >
          • Antenne bøyd
        • Poetens straff
        • Hardeste kamp
        • Til de sterke >
          • To the Strong
        • Gulltråden
        • Til den blodige kriger >
          • Dette er din smie
        • Kaotisk nøytral (gjendiktning)
        • Ta det bort
        • Den fryktelige galge >
          • Du skriver klangbevisst
        • Jeg som er motsatt
        • Lytt, du unge
        • Vintergrønn
        • Avgrunnsdanseren
        • LYSALVHEIMENSHERREVELDE
        • Da lyset var mykt
        • Spør herberget
        • Grusomme blomst
      • Infernoskrifter >
        • Mørkesti >
          • Reaksjoner
        • Ja til krig
        • Valkyrjekvad
        • En guddommelig samtale
      • Eldre dikt >
        • Natten synger ...
        • Det hvite skrømt
        • Stemmer fra de falne tårn
        • Tank Commander 1943
        • Spitfire
        • Bønn til materien
        • Slange
        • Våpen
        • Eg veit eit hi
        • I et nakent land
        • Garm's Tale ...
        • I woke
        • Slangens røst (gjendiktning)
        • Kirsebærblomsten (gjendiktning)
    • Video >
      • Konseptvideoer
      • Diktsamlinger
      • Podcast
  • Blogg
  • Om Tranås
    • Bibliografi
    • Venner >
      • Stian Mikael Landgaard
      • Psyence
    • Om fritenkning

Min idealform

11/30/2022

4 Comments

 
Jeg har jo blitt bedre kjent med min, eh, legning i det siste. Dette må da være meg som idealbilde. Hva annet kan det egentlig være? Nettopp. Ta bort alfachad-kjeven hos et hallstat-nordisk overmenneske (samt noen centimeter i kroppshøyde) og dette er den jeg kunne og burde ha vært. Penis burde antakelig vært litt mindre, hehe, da homoer visstnok foretrekker en ganske dimunitiv størrelse for sitt adonisistiske gudebilde. Mindre vondt i rassen på den måten.
Kortest fortalt, jeg er en høysensitiv og introvert adonis-skikkelse med mammaistiske ideasjoner og en enorm tiltrekningskraft på menn. Han typen med de runde brillene kunne minne om en ung utgave av Nietzsche. Åpenbart at det er åpenbart. Alt henger sammen med alt. Må få lastet denne filmen så jeg kan høste ut, eh, sex-scenene. Det er jo stort sett det eneste jeg bryr meg om uansett.

Jeg skulle gitt ham det han ønsket seg også. Som jeg en gang skrev, uten at jeg med det, eh, skrevet:

"Jeg er det du trenger jeg skal være for at jeg skal få det som jeg vil."

Det er en del menn jeg som sangen sier har "gitt hele natten." Men så måtte jeg gå videre. Jeg kan ikke gi mer enn det. Fordi jeg er ikke dem og kan ikke bli som dem. Jeg er noe som ganske enkelt ikke kan kontrolleres og må strømme ut i mitt infernalske endepunkt, hva enn det blir.

Edit: Sangen sier ikke det. Den sier "Giving you all my love," ikke "Giving you all night." Min fortolkning var åpenbart freudiansk. Poenget vedblir og står (heh) desto sterkere. Dette er del av den intuitive prosess.

Dessverre ble jeg fratatt mine beste evner og egenskaper, ja, selv noen plass i livet, av gorillaer, svikefulle horer og boomerisme. Det er bittert å leve ved siden av sin skjebne. Men før allting er over skal jeg avdekke deres forbrytelse, vise hvem jeg er og demonstrere den kjensgjerning at jeg er sterkere enn noen mann. Den kraft jeg forvalter er guddommelig, for det er den samme kraften som drev Kassandra til galskap.

Slenger inn mitt tilsvar til noen bursdagshilsener jeg fikk:

Takker for gratulasjonene, XXX og YYY. Ja, bildet [ikke vist] peker mot visse av mine forsterkede ønsker™. En mystiker og hærfører med de vakreste av kvinns. Bare synd at så mye av dette er utilgjengelig for meg. Det nærmeste jeg kommer er nok mystisismen. Det spørs om det er nok til å Oberst Kurtzisere kurtisanene.

Jeg har møtt min personlige Nemesis i det siste. Slikt koster, og det bringer mørke tanker, spesielt når man tar i betraktning at jeg ble presset ut av livet av vedkommende gorilla for svært lenge siden. Jeg er høysensitiv og skal ikke forholde meg til sosiopater. Jeg vurderer forandring, men vet ikke helt hvor jeg skal rette den. Kanskje flytter jeg fra stedet hvor jeg bor, Malm. Kanskje skraper jeg sammen 100 000 eller så og forsøker å få kjøpt meg en billig bolig. Min mor kan låne meg ytterligere 100 000, ikke sant.

Av de gode nyhetene synes kneet jeg skadet å ha blitt bedre i det siste. Jeg har gjort noen øvelser som kortest fortalt innebærer å formelig rotere kneet, som var det et utdrag fra DSSV: Han kom frem og laget et klossete hjul i luften som ble stampet ned som en svart hov. Det hadde vært en fordel med noe fysisk. Kanskje tar jeg opp boksing igjen? Da blir det i så fall til at jeg må punche småjentene på nesa. Det har jeg, eh, gjort før. En av dem ble endatil så rasende at hun forsøkte å komme etter meg, men armene hennes var altfor korte til at hun nådde frem. Sann historie, bros 🙂

Av prosjekter er jeg fortsatt i en gigantisk omstillingfase, både når det gjelder skriving, videoredigering og oppdatering av programmer. Det tar tid å vende et så stort skip. Jeg har forsåvidt kommet frem til at jeg ikke vil skrive på en liten bærbar. Jeg liker den store skjermen på den stasjonære. Så jeg må rydde opp i rotet, klarere desktopen, den digitale, og sette i gang. Galskapen nærmer seg når jeg ikke skriver.

Her er forresten det opprinnelige forsterkede ønske™ fra min ungdom. [bilde ikke vist] Men så er da også Conan-skikkelsen basert på Herkules, som deflorerte og gjorde gravide 50 jomfruer på en eneste natt. Alt henger sammen med alt.

Jeg har dessverre blitt skuffet for mange ganger i livet, gjerne på knusende måter. Vestlig sivilisasjon er i ferd med å ta sine siste gisp i disse dager, og bli erstattet med et global-kommunistisk regime. Det eneste håpet er full kollaps. Men jeg kan like gjerne gå videre og se hva som skjer. Kanskje kan jeg få noe av det jeg forsterket ønsker™ meg, før alltingen er slutt.

Mvh,

Tranås

4 Comments

Politianmeld alt

11/26/2022

2 Comments

 
Hvordan våger han? S-skriiiik! Politianmeld dette diktet! Sadist! Rasist! Nazist!
Men de har selvsagt rett om meg. Arbeidervisdommen tar ikke feil.
Picture
Dette er noe av grunnen til at jeg hater nordmenn og arbeidere. Jeg hater middelklassen mer.

Hvorom allting er, som jeg skrev i mine notater:

En ånd med spennvidde må stå i spenn.

For meg hadde de ikke rom og plass, fordi jeg har forlengst overskredet deres verden.


2 Comments

Trenger å gå i kokong

11/24/2022

0 Comments

 
Var involvert i tre forskjellige trafikkepisoder i dag. Skulle hente to ulike ting to ulike steder som ikke var å oppdrive. Kan prise mine guder over at det ikke ble noen konsekvenser. Tilslutt måtte jeg kjøre i motsatt retning av hva jeg hadde tenkt, og gjennom et nytt sett med bomstasjoner.

Er så utnervet at det er ikke sant. Jeg kunne virkelig trengt å gå i kokongen nå. Hvis jeg slapp å forholde meg til et eneste menneske i tre måneder, ville det vært som paradiset. Alt ved meg er klar til å gå i vinterdvale. Dessverre har jeg forpliktet meg til noe sosialt i morgen. Noe som vil vare og vare. Dessuten må jeg kjøre hit og dit, og lage mat. Har mest lyst til å avlyse, men det vil gå utover en del andre. Huff. Som sagt, jeg er svært lite glad i sosiale ting som andre tvinger meg til.

Med tanke på hvordan det går må jeg ta meg sammen så det kan gå bra. Og det tærer på nedetiden min, som jeg virkelig behøver. Når sant skal sies har jeg ingen nedetid, annet enn små øyeblikk der jeg slipper å forholde meg til nerver, kropp og skader. Burde hatt noen bra piller.

0 Comments

Spørreundersøkelse

11/22/2022

4 Comments

 
Denne bortgjemte siden har sånt rundt regnet 7 unike besøkende hver eneste dag. Noen ganger litt mindre, andre ganger langt mer. I siste tilfelle er det gjerne snakk om svært dårlig nytt i form av forfølgelse og angiveri. Jeg kom over denne undersøkelses-knappen på Weebly, og vil sette pris på å vite hvem du er, ditt nivå av interesse og hvilken ene ting du vil ha mer av. Spørreundersøkelsen kunne vært bedre. Får ikke lage flere enn tre spørsmålskolonner, heller ikke tillate at man svarer flere ting. Ta det for hva det er.

Denne bloggen er jo et slags lavterskeltilbud for meg. Jeg fokuserer ikke på språket og det å lage seriøse innlegg av en varig verdi. Heller er det snakk om et sted der jeg kan få utløp for frustrasjoner og personlig sinne. Jeg har forsåvidt lagt merke til at innholdet har blitt mer utagerende den senere tid. På den måten kan det minne om perioden fra 2017-2018, hvor jeg laget dokumentarserien "Velkommen til helvete." En dokumentar som ruinerte min karriere (men den ville jeg ikke ha) og fikk meg overvåket og etterforsket av terrorpolitiet. Men selv den gangen ville jeg ikke oppgitt de personlige og gjerne seksuelle detaljene jeg gjør nå. Det henger nok sammen med min nyfunnede form for Lysalv-identitet. Jeg har gått fra å være en høyreekstrem aktivist i Ares til en libertinsk kunstner i Eros. Husk nå på at hvilken enn side som er opp henger sammen med skyggesiden. Ingenting blir altså borte før det blir borte. Alle ting bærer sin egen motsetning.

Glemte å si at jeg ikke er bare slik jeg fremstår på denne bloggen, eller noe annet sted forøvrig. Som man sikkert har forstått, er jeg en ustadig og sammensatt person, med mange forskjellige sider, mange av dem selvmotsigende. Jeg våger å si at jeg må være den mest mangfoldige personen i dette landet. Alt dette kjennetegnet på en stor sjel, eller endog flere sjeler satt sammen til en.

I meg er en stor kraft som vil ut. Jeg kan ikke holde tilbake. Skyld ikke på meg. Skyld på skjebnen og gudene.



Submit
4 Comments

Se denne

11/21/2022

2 Comments

 
All min tid har jeg vært en mønstergjenkjenner og sannsiger. Jeg er i stand til å gjenkjenne løgn og når noen beskriver deler av virkeligheten, sin virkelighet. Det er sjelden jeg ber leserne på denne bloggen se eller lese noe, men nå ber jeg om det. Se denne videoen om de såkalte "vaksinene." Så kan du si til meg at jeg tar feil.

rumble.com/embed/v1to6s2/

Der legestanden har sviktet monumentalt, sier disse balsamererne sannheten om det de opplever. "Vaksinene," som 60% av verden har blitt lurt til å ta, inkludert 90% av vårt eget fordummede folk, er der for å livsforkorte og sterilisere. Vaksinene forandrer ditt DNA. Dette er sannheten. En ekstremt hard sannhet, men sannheten. Så mange dødsfall blant unge mennesker, slik en reduksjon av fertilitet og funnene av disse morbide blodproppene inngår i et større bilde. Det fremstår slik fordi det er slik. Det eneste som står i veien for erkjennelse er din feighet og behov for komfort.

Sett det gjerne i sammenheng med denne artikkelen:

derimot.no/australia-63-nedgang-i-fodsler-etter-covid-vaksinene/

Har jeg rett? Ja.

Lyver jeg? Nei.

Dette er ekstremt enkelt. Det blir ikke enklere.


Problemet er at vanlige folk er så avstumpede og mangelfulle at de har tillatt ondskapen og vært delaktig i den. Mennesket er på mange måter et morbid dyr som får seg til å gjøre hva som helst. Takket være unnfallenheten og omfavnelsen av løgnene, masseinnvandringen og den seksuelle umoralen, står vårt folk på utryddelsens rand. Jeg sier det fordi det er sant. Jeg tar svært sjelden feil i de tingene jeg virkelig vet.

Jeg vet også at ingen grad av sannhet, selv ikke direkte beviser, åpent og rett ut, vil løfte middelklassen ut av sin moraliserte feighet. Meg skulle de forfølge for å ha fremsagt den minste snev av sannhet. Nå kommer dessverre følgene av 200 år med demokrati, styret av den feige flokken. Derigjennom styrer monstrene. Dette også, er noe alle tenkende vet. Dessverre går nå våre folk og vår sivilisasjon til grunne, befolkningserstattet av slaver og robotene som globalistene tillater å leve.

Jeg, som en del andre, skal være her en stund til for å se hva som kan gjøres. Kanskje greier vi å brøyte frem enklaver hvor liv og skjønnhet kan eksistere. Skapningene (alvene) som lever der må være inherent antidemokratiske og antiautoritære. Hvis ikke finnes det intet håp.

Jeg var aldri en av dere. Jeg er ikke sånn og vil ikke være sånn. Men meg, en av de beste blant mitt folk, skulle man altså brutalisere på de avsindigste måter. Denne planeten har vært en fengselsplanet siden bankierne vant krigen.

2 Comments

Fødselsdag snart

11/20/2022

0 Comments

 
Snart fyller jeg år. Tenkte å komme med noen tanker til anledningen. Ting vil, bank i bordet, neppe endre seg radikalt frem til da.

La meg legge frem positivene først. Jeg har i løpet av året som har vært greid å gjøre det jeg i fåfengthet forsøkte på i 11 år hele år. Jeg har tatt avstand fra alle former for rus, inkludert alkohol. Jeg har aldri hatt et alvorlig alkoholproblem, selv om alkohol har innebåret en rekke negative hendelser. Nå har jeg vansker for å sette meg inn i sinnelaget og ønsket om alkoholrus. Det viktige er at jeg har lyktes med å holdt demonen på avstand, og det er meget rimelig å tenke seg at alkohol kunne fungere som inngangsportal. Dessverre vedblir straffedommen for demonen. Livet synes helt uten tilgivelse. Får man et arr, gror dette arret aldri. Jeg ble på et tidspunkt myrdet, dessverre.

Hvordan greide jeg dette? Nietzscheanere vil hevde at det er snakk om styrke og overvinnelse. Overhodet ikke, vil jeg da si. Hva behager? Kanskje er det motsatte tilfelle? spør man da. Er det snakk om oppofrelse og kjærlighet? Nei, heller ikke det. Man bør unngå å bruke slike høytravende menneskelige konsepter i berøring med den menneskelige sfære, som er meget kompleks. Det hele var en tilfeldighet, idet jeg oppdaget en nøkkel til meg selv. Denne nøkkelen var utilgjengelig for meg da jeg kjempet som hardest mot demonen, så det kan heller ikke være snakk om noen lov om tiltrekning. På grunn av lett autisme, traumer og tinnitus er jeg konstant påslått og hyperstimulert. Dette medfører motsatt, utmattelse og kollaps. En av svært få nøkler jeg har for å roe ned er å stimulere vagus-nerven. Før hadde jeg ikke verktøyet, og måtte derfor ty til demonen for å overleve. Dette uavhengig hva jeg mente, følte, tenkte, trodde og ønsket. Alle slike ting er irrelevante i møtet med gudene og hva enn slags motbydelig skjebne de har deg tiltenkt. Når har de dessverre brukket nakken og ryggen til min gamle lærer på barneskolen, som har hatt et stygt fall ned en trapp. Fortjente han det? Nei. De som fortjener det går fra sine åssted med et smil om munnen.

Jeg har forøket mitt innkomme. Kanskje med 20% eller noe. Den eneste gangen jeg har tjent mer var som nevnt ved min ulykksalige tid på Evje. Det er likevel bare snakk om en beskjeden inntekt, og jeg kan aldri ha en karriere av betydning. Det eneste stedet jeg kan overleve er på utkanten. Historien viser at noe annet innebærer de vanvittigste former for forfølgelse, og jeg er antakelig fysisk ute av stand til å jobbe mer enn 50%, med mindre det jeg jobbet med var å lage våpen som på en direkte måte skulle drepe mine fiender. Samtidig har jeg til stadighet foten ut døren. Jeg åpner alltid for muligheten for å slutte på dagen, og ber ikke om unnskyldning for det. Det nye jobben spiser en del av det som enn så lenge er en svært begrenset energi. Enten kan dette fungere som springbrett til noe annet, men som er fortsatt begrenset og på utkanten, eller jeg kaster det bort det øyeblikk jeg får behov for ekstrem frihet. En annen mulighet er at jeg blir låst fast til dette, tvunget av nødvendighet i disse dårlige økonomiske tider. Det vil i så fall være en forferdelig skjebne. Jeg foretrekker å leve på en fattigdomsgrense, særlig når jeg nå har skaffet meg masse utstyr og våpen. (hei blå!)

Det kom sent i det året som har vært, men jeg har skiftet min utøvende identitet fra Y til L, altså Lysalv. Dette skjedde ikke uten friksjon, både fra narsissister, moralister og idealister, noe som skulle tilsi at det er en avgjørelse av betydning. Hvorom allting er, jeg er ikke dem og vil ikke være det. Lysalv står langt nærmere mitt hjerte enn Y-identiteten. Rett nok er jeg rasist, nasjonalist og vaksinemotstander som ethvert vettuge menneske forøvrig, men jeg er ikke og kan ikke være en ytre moralist og frontfigur.

Så er det negativene. Jeg kjenner på en sterk fysisk entropi. Etter at jeg skadet kneet i et utslag av en mørk jungiansk skygge, har min i utgangspunkt gode fysikalitet blitt forringet. Helt bra blir det tydeligvis ikke. Jeg kan heller ikke trene her jeg bor. Det har jødene sørget for da de stengte treningssenteret.

Like ille er kanskje at jeg forfaller emosjonelt. Jeg har omtrent null sosialt liv her jeg bor, og det går antakelig utover energien. Jeg behøver å forholde meg til visse typer mennesker. Kanskje kaotikere og smilende lolitaer på et sirkus, ikke sant. Det har gått opp for meg at iløpet av året som har gått har jeg i økende grad tatt avstand til og distansert meg fra ulike mennesker og deres fremstøt. Jeg har rett og slett sagt nei til både det ene og det andre. Det var forsåvidt riktig av meg. Jeg behøver ikke noe tradisjonelt brorskap, interaksjoner og diskusjoner, ei heller behøver jeg å være nær de som er radikalt forskjellige fra meg, og som ønsker meg skade. Men jeg savner som sagt min type menneske. Jeg har til og med sagt nei til romantiske forbindelser, fordi jeg vet at, vel ... min og deres verden vil kollapse ved berøring.

Jeg har vurdert å flytte, men vet ikke hvor og hvordan. Det er jo stort sett det samme over hele linja, både med høye priser og med ensomhet i utkanten for slike som meg. Jeg kan heller ikke gjenoppta det typisk studentliv, med papphybel, drankeri og tilhørende. Jeg levde sånn i svært, svært mange år, og det ga meg lite av det som burde følge med en slik livsstil (les: sex). Poenget er altså borte. Kan hende vil tiden komme der jeg priser meg lykkelig for at jeg bor ute på langsbygda. Planen om å skaffe eiendom vil jeg ikke greie innen rimelig tid, og innen da kan hva som helst ha skjedd ute i verden. Jeg vet heller ikke om jeg vil være i stand til å ha sex med en vaksinert person, men der var jeg sannelig selvmotsigende. Vaksinerte er dessverre ikke mennesker mer. Nekrofili er mer sympatisk.

Det var forøvrig demonen som ga meg livskraft, driv og styrke. Nå som demonen er borte, er det eneste som er igjen tomrommet han har etterlatt. Jeg har altså intet driv og styrke til å skrive. Mitt håp er at for det neste året skal jeg bygge opp disse evnene, samtidig som jeg fortsetter med å holde demonen unna. Jeg greide det jeg ikke greide på 11 år. Nå skal jeg greie mer. Jeg var meget klar over at det kom til å være slik da jeg begynte dette foretakendet. Det er summen av disse fysiske og mentale utfordringene, og den konstante mangelen på suksess og fremgang som demoraliserer meg. En mann trenger suksess på de kritiske trinn, på samme vis som et spedbarn trenger melk til riktig tid. Det handler ikke om hva man fortjener. Det handler om hva man trenger. Nå trenger jeg mye melk. Magisk melk som sådan. Det skulle bare mangle. Det er meg beskyldiget.

En annen ting er at jeg gjerne skulle hatt fremdrift med tinnitus. Mitt håp ligger fortsatt hos helgenen Cahlen og hans visdom.

Kanskje en siste ting er at jeg har fått en slags videre innsikt i min egen natur. Jeg tenker da det som kom frem på Szondi-testen, noe som innebærer en form for kvinnelig grunnvesen og en normløshet. Det jeg tenker er at alle år jeg drev med demonen, maskerte jeg noen av disse trekkene. Det vil si, demonen var en erstatningsaktivitet, disse trekkene vendt innover på en måte som fortærte meg, lik en kollapsende sol, kanskje. Demonen var min respons til ekstrem og utålelig smerte. For nå som demonen er borte merker jeg at disse trekkende begynner å forsterke seg på en måte som jeg ikke kan kontrollere. Jeg har for eksempel gått over til å bli svært frittalende på denne bloggen, med drapsønsker, beskrivelser av mine sex(u)vaner og mye annet skamløst som jeg ikke gjorde før. Det er slik fordi jeg er slik, og nå som demonen er borte kommer det stadig mer frem. Dette viser at det var riktig av meg å gå fra å være Y til Lysalv, for Lysalv er som nevnt langt nærmere mitt hjerte.

Jeg kom over denne sangen. Det gikk opp for meg at dette er jo meg. Jeg er jo denne flua, Wiz the Wizzy Wizard. Alt jeg vil er å valandere rundt meg fargerik kappe og gjøre tilfeldige ting. Perceiverisk, spontant og kaotisk, ikke sant, som sangen beskriver. Jeg vil være omgitt av smilende lolitaer som kan tilfredsstille min INTPistiske barnefunksjon FE (Feer og Feeling External). Glitrende farger, spontanitet, alt i henhold til min kvinnelige natur, og noe annet. Jeg trenger å stå på en scene. Tenkende tilbake på livet mitt har jeg fått et kick av det. Lage spontane erotiske dikt til husfruen i huset, si de mest uhyrlige ting mens jeg danser rundt. Jeg har gjort dette. Min bakgrunn som episk netttroll skulle tilsi det samme. En gang meldte meg opp på et afrikansk forum for å spre sex-løgner, og fikk beskjed om at jeg måtte være mer sofistikert ... Jeg elsker å sjokkere og få reaksjoner fra mennesker. Godt som dårlig, kan man kanskje si. Hadde kanskje vært en fordel med noe positivt nå. Min tilstand i demonen var en erstatning for dette behovet for spenning og tilfredsstillelse. Jeg vet jo om en type som er gamblingavhengig. Det er jo åpenbart at han savner spenning. Det samme med meg, selvsagt. Så det er bare å lysalve og fee i vei nå, hive tryllestøv rundt og vente på neste politianmeldelse.

Marvellous magic from our wizardly friend
It was stunningly good
Didn't want it to end
It was magic
Maybe not what you had planned
But to us it was really amazingly grand
With your beautiful cape that shimmers and shines
A big smiling face, Tranås, you're so divine
Marvellous magic, you were funny as well
To make someone laugh is a marvellous skill


Ja, en scene, magi i lomma og reaksjoner. Det er hva jeg trenger. Jeg ble laget for dette. Jeg er en mann for normløshet, lovløshet og kaos. Og jeg liker pene farger, glitter og tryllestøv.

Picture
Dette er meg
0 Comments

Hermetikkbokser gjemt i gangen

11/19/2022

0 Comments

 
(Grunnet bug eller sabotasje vises ikke thumbnailen)

1 hermetikkboks koster gjerne 80 kroner i dag. 10 bokser blir altså 800 kroner. Det er mye penger og setter ting i perspektiv. Jeg kjøpte på tilbud, men det er ikke så sikkert at jeg vil være like heldig neste gang.

Glemte å si at jeg vil legge et stort teppe over disse plastboksene, så det ser penere ut. Kanskje skjærer jeg ut noe papp til å bruke som bordplate øverst.

Hvis jeg kunne velge hadde jeg selvsagt gått til innkjøp av tusenvis av hermetikkbokser, og hundrevis av liter med honning. Per dags dato har jeg ikke lagringskapasitet, og innen jeg skaffer meg en eiendom kan tiden være forbi.

0 Comments

Nok et tilbakeslag

11/17/2022

0 Comments

 
Til og med jeg er ikke helt fraskilt kvinner. Siden år 2017 har jeg underholdt en kvinnerelasjon over nett, en kvinne som med all tydelighet har vært fascinert av meg, og som med tiden begynte å idealisere meg. Hele tiden har jeg forsøkt å fortelle at jeg ikke er den hun tror jeg er, og at jeg ingenlunde har noen av de egenskapene hun illegger denne min persona. Psykologien i dette er enkel. Jo mer du trekker deg unna, jo mer vil de komme etter. Avvisning er i det primitive kvinnesinn den måte at du forøker din verdi.

Med tiden har våre utvekslinger blitt mer intense. Til punktet at jeg viste henne fliken av min egen natur, og da var det sannelig slutt på idealiseringene. Det er alltid sånn. Egentlig visste jeg alt dette, så det var godt å få det ut av verden. Hun trodde meg ikke på ordene mine. Hun måtte se det med egne øyne. Dette er jo en form for ærlighet, som sikrer at man ikke kaster bort mer energi i fremtiden. Hvis jeg hadde tatt det lengre, ville hun ha blitt meget mye mer skuffet.

Ja, for jeg har jo en viss form for visdom som gjør at jeg ser at hun aldri ville ha godtatt noen grad av min sanne natur. Forbrytelsen er egentlig min, siden jeg ikke gjorde dette for lenge siden. Jeg opprettholdte en illusjon, fordi det var komfortabelt, underholdende og tilfredsstillende å gjøre så. Men jeg er såpass stilt at jeg ikke kan opprettholde løgner til evig tid.

Likevel er det smertefullt. Som sagt, det er alltid sånn. Jeg har et grunnvesen som vil såre de fleste kvinner, bare ved å være til, ikke sant. Av den grunn kan jeg heller ikke få de tingene jeg ønsker meg. Noe av det var nok representert i denne kvinneskikkelsen.

Som vi (jeg?) kom frem til, dersom jeg skulle ha en kvinne, måtte det være en kvinne av en viss umoral, uten at det bikker over i narsissisme eller sosiopati. Dette fordi jeg selv er en ganske umoralsk person, og en sammensatt og ustabil en som sådan. Men slike moralske nøytrale kvinner krever nok til gjengjeld en del styrke man kan do ut dese med. Du må ha 200k på konto før du kan ta sex-bilder av meg, liksom. Slike typer ting.

Med dette mitt valg forherder jeg på en måte den ruten jeg har tatt. Jeg lukker visse dører og fortsetter å gå ned en gang av ... hva? Sannheten er at jeg ikke vet. Jeg kaller det kunstnerisk virksomhet, men ... Jeg har ingen kontakt med et indre sjelsliv og vet ikke hva som er riktig. Jeg ruller bare terningen i blinde.

En annen sannhet vedblir. Så langt i livet er det bare et fåtall med menn som har elsket meg, samt kanskje en kvinne som var moralsk mangelfull på måter som lignet mine. Ja, ja. Jeg kunne trengt å smake en nektar av seier, eller i det minste en nektar av lindring. Nå går jeg bare videre, med disse forvridde terningene med uforståelige tegn og tall klinkende sammen i hånden. De ruller, ruller, så får man et resultat, ulike avarter og utslag av en galskap jeg etterhvert har begynt å gjenkjenne som den samme.

Universet har på en måte talt tilbake, for nå nylig har jeg blitt kontaktet av en kvinne som ... er helt motsatt. Altså tilsynelatende komplett amoralsk. Jeg er dog på en måte vant til at alt sammen renner ut i sanden. Alternativet er kan hende verre, at jeg får klippet av kjønnsorganet i søvne eller noe. Stort sett kan bare menn elske meg, kanskje fordi jeg har et kvinnelig grunnvesen. Dette indre kvinne(u)vesen er dog preget av en verre galskap, amoral og ustabilitet enn selv Kassandra. Dette er selvsagt helt uakseptabelt for, vel, de fleste, og nærmest alle kvinner som kollektiv. Her er greia. Denne indre kvinne er ikke engang ond og fæl. Hun mener det egentlig godt, og kan ikke noe for at lyset er flakkende.

0 Comments

En liten reading

11/17/2022

0 Comments

 
Gjorde en liten reading, da det er forandringer i emning. Finner det interessant at det som kommer opp er to kvinneskikkelser i begynnelsen. Tror disse skikkelsene representerer meg selv, ingen ytre kraft. Tror også min indre natur kommer frem. Jeg er en selvstendig, egenrådig skikkelse som er på et oppdrag. Jeg kan bare gjøre det jeg gjør, ingenting annet.

The Empress
In the Querent position

Represents the querent and the question, as well as the primary influences surrounding him or her. A court card here might refer to the querent or some dominant person.

Meaning: A kind, capable woman. One who instills confidence in others. A beneficial influence. A strong role model. A woman who promotes and encourages the potential of those around her. A peacemaker and diplomat. An intelligent, calm, mature personality. Determination and dignity. One who teaches by example. A nurturing, considerate person who gives much to the community. Confidence. Empathy. A matriarch. Guidance and support. A mother figure. Security, comfort, and appreciation. Fertility. Personal development.

Queen of Swords
In the Subconscious Mind position

Along with the next card, represents the subconscious mind of the querent. Gives information on the hidden influences which effect, but are not detected by the querent.

Meaning: An impressive, empowering, trailblazing woman. Courage and intelligence. Steely determination. Revolutionary, pioneering qualities. Confidence. One who will not be held down by convention. Even if she appears mild-mannered, at her core she remains an independent, even rebellious spirit. Gains. Taking control. No-nonsense sort of woman. May be careless or unsympathetic with the feelings of others.

Ten of Pentacles
In the Subconscious Mind position

Along with the previous card, represents the subconscious mind of the querent. Gives information on the hidden influences which effect, but are not detected by the querent.

Meaning: Freedom from financial concerns. Prosperity. Strong, established family setting. Protection and stability within a clan. Family traditions and gatherings. Having the time to enjoy the fruits of one's labour. Achieving of worldly dreams. Benefiting from the work of one¹s predecessors. Gifts, inheritance, archives. Celebrations and reunions.

Three of Wands - Reversed
In the Conscious Mind position

Along with the next card, represents the conscious mind of the querent. Gives information on the thoughts and feelings of the querent toward the nature of the question (which may or may not be in harmony with cards 2 & 3).

Meaning: Difficulty getting a venture off the ground. Painful first steps. Premature attempt. Learning experience. Need for calm discipline, research, and thorough planning.

Strength
In the Conscious Mind position

Along with the previous card, represents the conscious mind of the querent. Gives information on the thoughts and feelings of the querent toward the nature of the question (which may or may not be in harmony with cards 2 & 3).

Meaning: Courage. The determination to overcome obstacles. Inner strength. Spiritual strength. Consistent effort. Conviction. Having the strength to persevere. Being able to withstand naysayers and judgments of others and not be deterred. Facing one¹s fears. Being true. Harnessing passions that threaten to overwhelm but may be tamed with compassion and the will to overcome. Faith. Vitality. Ability to endure failures, losses, and disappointment, and yet keep the faith. Tenacity. Energy and intelligence. Work. Activity. Integrity. Focus and discipline. Overcoming. Outlasting competition or conditions. Reason and passion unite to bring strength.

Seven of Pentacles
In the Past position

Along with the next card, this card sheds light on the querent's past. Indicates past events or influences which relate to the current question or problem.

Meaning: Bounty comes of patience and ingenuity. The fair and just treatment of others. Growth in personal and business life. Feeling of well-being. Satisfaction in work. Profit. A card of goodwill. The repaying of past kindness. Stability and steady progress. Reaping what has been sowed.

Six of Wands
In the Past position

Along with the last card, this card sheds light on the querent's past. Indicates past events or influences which relate to the current question or problem.

Meaning: Acknowledgement of accomplishments. Victory parade. Accolades, admirers, and gratitude. Respect of one¹s peers. Contributing ideas to a group project or cause. Leadership and established reputation. Good standing. Recognized authority. Having the confidence of the community. A success being more than one had hoped for. A sense of satisfaction. An original, daring thought brings victory. Honours.

Eight of Cups
In the Final Outcome position

Along with the next card, this card represents the final outcome or potential future events or influences.

Meaning: Turning away. Giving up. Finding that something or someone was not a healthy influence. River run dry. Choosing to sacrifice in order to make a clean break and start afresh elsewhere. Abandoning a dream. Changing directions. The dawn of something new. A quest with heart. Bravery. Heeding the call.

The Magician
In the Final Outcome position

Along with the previous card, this card represents the final outcome or potential future events or influences.

Meaning: Talent and intelligence. A higher-comprehending mind. Purpose and skill. Independent thinker. Self-rule. Freedom. A person who is a force of art and creativity. Intuition. An inspiring, powerful voice. Commitment and communication. Eloquence and persuasion. Charm, confidence, and control. Talent that carries responsibility and casts one in an otherworldly light. Leadership and influence. Showmanship and dexterity. An ambiguous card, as the magician is also a trickster, a shadowy ringmaster, and a juggler. The unevolved magician character is a creature of appetite, impulse, and manipulation. Disregard of others and self-aggrandizing behaviour (resembling the rock star gone awry).

Two of Wands
In the Outside Forces and Psychological Implications position

This is the crossover card from past to future. This indicates the psychological implications on the querent or the actions he/she will take in making whatever decision may be necessary. It may also indicate forces operating beyond the control of the querent to which he/she must adapt.

Meaning: Planning. Using one's intuition to search out new possibilities and hidden options. Foresight. Viewing a situation from a higher perspective. Brainstorming and consideration. Weighing of options. Using one's imagination. Anticipating obstacles and uncertainty. Assessing one's own capabilities. Focus and executive responsibilities.

0 Comments

Sitter fast

11/13/2022

0 Comments

 
Jau. Jeg sitter fast. Big time. Får ikke engang til å skrive et enkelt innlegg her. Internt notat: Mer narsissisme, alignments, gamling. Har i det minste fått kjøpt et program og oppfylt et ønske. Det kan synes som om relaterte ønsker er lukket. Enkelte navn er vanskelige å søke opp, men sånn er det for ekte Disney prinsesser. De er utilgjengelige. Vet ikke helt hva jeg gjør med det. Jeg har også tilrettelagt for videre fremdrift. Snart skal videoprogrammet oppdateres.

Men det er ikke bra. Jeg savner drive og antakelig et fysisk liv. Det er så ille at jeg nå ser meg om etter nye muligheter. Husleiene er dyre og jeg vet ikke hva det er jeg vil ha. Nærhet til en by? Kanskje. Jeg lever dessverre i en syklus mellom forkrøplelse og venting, i håp om at forkrøplelsen går over. I det hele driver jeg lengre og lengre bort.

0 Comments

Narsissisme overalt

11/13/2022

3 Comments

 
Denne inderen, eller er det en pakistaner, ga meg en viktig innsikt.
Svært kort fortalt, å gå ved siden av noen innebærer en grad av respekt og anerkjennelse, nettopp de egenskaper en narsissist er ute av stand til. Dette får meg til å huske tilbake. Jeg bodde en gang i et kollektiv med en storvokst skikkelse som fikk tilnavnet Langemann av det som den gangen var en kamerat, la oss kalle denne kameraten for "Døperen." Denne kameraten viste seg å være narsissist. Han la også merke til at denne langemann gikk veldig fort da vi var sammen med ham, til punktet at jeg nærmest måtte løpe etter ham. Dette ble han, altså Døperen, meget provosert over. Jeg på min side, har en tolerant og tilbakelent natur. Det er kanskje ett av mine problemer. Nå, mange år senere, går det opp for meg. Hvorfor kunne ikke Langemann gå ved siden av oss? Gjorde han noensinne det med meg? Han kunne ikke, fordi han var en narsissist.

Langemann hadde en parasitisk livsstil. Han lånte penger han aldri betalte tilbake, han var dranker og konstant blakk, og han stjal mat av oss andre. Jeg satt en gang i en bil med Langemann og hans far. Vi vurderte hvilken fil vi skulle kjøre i. Det var vel en fil for kjøretøy med opp til to personer, en fil for kjøretøy med flere. Han, altså faren, mente at det egentlig satt en person i bilen, siden hans egen sønn var "mindre verdt enn ingenting." En sjokkerende uttalelse, selv for meg. Nå skjønner jeg kanskje hva han baserte denne uttalelsen på. Meg kalte han en banditt, noe som var mildt til sammenligning. Kanskje var det en sannhet i den uttalelsen med.

Jeg hadde også en kjæreste som var narsissist. Om henne kunne jeg fortalt en del syke historier, men må la det være være. Jeg har nok fortrengt det, men jeg mener å huske at hun tidvis bare strenet avgårde. Det er utrolig hva man lærer, og det er utrolig hva man med tiden forstår. Bare synd at slik kunnskap ofte kommer forsent. Ofte er det ting jeg bare skjønner ti eller tjue år på etterskudd.

Nå kommer jeg på at en kamerat fra min ungdom ble borte fra sin venneflokk. Han får ikke lov til å treffe sine venner selv når han er hjemme ved juletider og hans gamle kamerater er noen hus unna. Hans kjæreste/kone nektet en gang å rydde etter en fest hun hadde hatt, slik at alt ble stående en uke, ifølge en som delte kollektiv med dem. Åpenbart at hun med sitt kontrollbehov og arroganse er en narsissist. Også åpenbart at min gamle kamerat er selvoppofrende og dumsnill, noe som ble utnyttet så til de grader.

En jente på biblioteksstudiet skulle absolutt bli forfatter. Hun snakket til stadighet om opplegget sitt. Saken er at jeg ble nysgjerrig og hacket meg inn på hennes epostadresse. Ikke spør meg hvordan. I alle tilfeller, blant venninnene hennes gikk det frasagn om at hun mislikte de fleste mennesker. Når hun fordømte noen, behøvde det altså ikke være basert på noe reellt. Hun var gift med en type som stadig var til sjøs. På en fest begynte hun å kline med noen. Venninnen spurte: "Er ikke du gift?" Svaret var: "Jeg bryr meg ikke. " En kvinnehatende venn jeg hadde var spesielt sjokkert over den episoden. Vel, siden ektemannen var borte i tre uker av gangen, ser man på en måte tegningen. Den åpenlyse ondskapen, misnøyen og menneskeforakten gjør det lett å forstå at ja, hun var narsissist. Jeg mislikte henne alltid. I tillegg var hun en linselus som til stadighet var i media, blant annet som Torges første Nitter-bruker. Det minner meg om en annen forferdelig narsissist, som alltid skamløsst var i media for dette og hint.

En gang var jeg vitne til en episode på et fly. En engstelig gammel dame forsøkte å gå forbi en mann som nektet å flytte på bena, fordi han mente at hun kunne passere ham uten at han gjorde så. Dette gjorde henne bare mer engstelig. Det endte med at flypersonalet måtte flytte dem til ulike seterekker. Hvorfor kunne ikke denne mannen flytte bena sine, en liten gest? Jo, fordi det ville fornærmet egoet hans å gjøre det. Han var rett og slett en narsissist. Disse tingene kan man ved erfaring gjenkjenne og forstå. Han var også sørlending. Dette var fra den tiden jeg hatet og forbannet sørlendinger mest av alt. Disse forbannelsene er ikke borte, for nå omfatter de alle nordmenn.

Den manglende evnen til å utvise den minste respekt har jeg vært vitne til i nære relasjoner. En type nektet å skru ned lyden på fjernsynet overfor en person som kom hjem fra jobb og var sliten. Å ta hensyn ville vært en krenkelse av egoet. Vedkommende var en narsissist. En annen person fikk beskjed om at han skulle slutte å drikke nå, og ikke fikk mer alkohol. Han ignorerte dette helt og hentet en flaske akevitt som personen som kom med disse påbudene eide. Vedkommende var en sosiopat, altså en narsissist, bare arbitrært voldelig i tillegg. Min fordømmelse kan komme på et øyeblikk når jeg vet hva det er snakk om.

Jeg og døperen skulle feire nyttår sammen. Vi kom til et hus der Langemann hadde spist opp all maten, og måtte i raseri sitte og drikke whisky på tom mage. Det gikk selvsagt til helvete. Langemann pleide også å på en hensynsløs måte tvinge andre til å lytte til og se musikkvideoer av nettopp det han likte, til punktet at det ble plagsomt. Med tiden vokste raseriet mitt mot ham.

Hvis jeg baserer meg dels på denne videoen, dels på en annen video jeg såg, bekreftes det hvordan narsissister ikke takler alderdommen, hvordan de blir verre med årene, og hvordan de opprettholder en slags ungdommelig image. Dette er sant for mitt faderlige opphav, som bare ble verre med tiden. Min far var jo en eller annen form for ekstremt ustabil narsissist. Han oppsøkte meg en gang jeg var student, og benyttet muligheten til å kauke istykker øret mitt, og kvestet meg med det på livstid. Denne rastløsheten og oppsøkelsen av ungdom skyldes narsissisme. Det samme med det hemningsløse raseriet over selv det minste grad av angrep på hans ego. Jeg uttelater mye informasjon, men dette er en av to store tragedier i mitt liv. Som en ekte narsissist kunne han heller aldri be meg om unnskyldning for det han gjorde. Det betyr intet, fordi jeg ville aldri ha tilgitt det han gjorde uansett.

Da jeg skulle flytte fra kollektivet med Langemann, var jeg såpass rasende at jeg gjorde en del ting. Blant annet stjal jeg den eneste gjenstanden jeg har stjålet i mitt liv, iallfall bevisst. Det var en diktbok av William Blake, "The marriage of heaven and hell." Jeg er stolt av dette tyveriet. Jeg trengte den boken mer enn Langemann, og tok den som en kompensasjon for alle pengene han hadde stjålet. Det andre jeg gjorde var verre. Jeg forsøkte å forgifte ham ved å putte noen piller i en stor colaflaske jeg visste han kom til å stjele. For det første ble colaen helt gul utav den kjemiske reaksjonen. For det andre eksploderte hele opplegget. Hva var disse pillene? Vel, selv en gal kvinne må få ha sine slør, er alt jeg kan si.


Med disse nye formene for innsikt forstår jeg at livet mitt har vært gjennomsyret av narsissister i enda større grad enn jeg har tatt høyde for. Hva kan jeg si? Det er riktig at jeg holder avstand. Jeg er ikke en voldelig og aggressiv person, men jeg er ekstremt reaktiv. Jeg ville stå i fare til å sendes ut i svært alvorlige voldhandlinger ved visse former for urettmessighet. Det første slaget jeg slår behøver ikke være så hardt. Greia er at jeg ikke vil slutte å slå, og at jeg muligens vil forsøke å stikke ut øynene og skjære av kjønnsorganene på vedkommende herr narsissist. Det er svært lite tilgivelse i meg, og jeg er heller ikke en person kan krenkes eller røres, minst av alt av et monster.

Er det her en form for karmisk lærdom? I spørsmålet om livet har en høyere mening eller ikke, kan jeg svare at jeg ikke vet. Sannsynligvis ikke, men jeg kan heller ikke utelukke det helt. Jeg kan ikke gå i motsatt retning og bli en helgen. Jeg er en moralsk nøytral og stiller meg mellom ego og oppløsning av egoet, tar et mellomstandpunkt til altruisme. Mitt svar er at dette varierer, og at det må gjøres etter sin egen rytme, en rytme hvis grunnvesen er et mysterium i seg selv.

En ting vet jeg. Livet mitt ville vært bedre hvis disse monstrene aldri fikk røre meg. Forræderiet strekker seg lengre tilbake enn til den gangen jeg var i mors liv. Det er synd at jeg aldri kan få det jeg ønsker meg. Noe av dette ville innebært at mange av disse skikkelsene aldri hadde eksistert, og var erstattet av andre, mer rimelige og overbærende skikkelser. I forhold til de livene andre lever er det heller ikke så mye å be om. Jeg har i det minste fått min stridighet og min indre natur, hvor det minste pollen som svever rundt på de indre marker, for meg og kanskje noen få andre, er verdt sin vekt i gull. Det er da noe.

På et tidspunkt, da jeg og noen andre satt og lo av alle historiene om langemann (vi ler når smerten er for stor) overhørte min mor dette, og sa: "Nå må dere ikke gjøre langemann større enn han er." Mitt søskenbarn svarte: "Det er vanskelig. Han er jo ganske stor." Latter fulgte, den gangen. Det også, er borte nå.

3 Comments

Dann og vann

11/11/2022

0 Comments

 
Mange tema å ta opp. Det er nok ikke alle jeg kan gå i dybden på, da jeg kan stå i fare for å fanges i en personlig momentering. Skal nevne iallfall noen i dette innlegget. En del annet vil kanskje benevnes senere.

Jeg er i ferd med å sette visse planer i bevegelse. Det er ting jeg har ønsket meg i lang tid. Det koster penger. Jeg har egentlig aldri tjent så mye penger som jeg gjør nå, med unntak av en kort periode av min ulykksalige tid på sørlandet. Likevel synes jeg alltid å være blakk. Nå har jeg brukt omtrent tusen kroner på å kjøpe hele bundle-pakken til 4k downloader-serien. Kjøpte noe først, så kjøpte jeg alt sammen. Dette er i henhold til min personlige ideologi. Jeg tror på å hive penger på en sak for å oppnå gjennomslag. Det er viktig ikke å spare seg til fant.

Dessverre har jeg oppdaget et dødt piksel i min ny-PC. Det kan nok ikke fikses heller. Jeg orker bare ikke å levere den inn. Blir for mye styr. Jeg kunne kjøpt en ny en på nyåret, og brukt denne som TV-PC. Da måtte jeg overføre Office-pakken jeg kjøpte fra PC til PC. Tror det kan gjøres. Problemet er at TVen da ville ende med 1600 X 900 formatet, altså ikke full HD. Siden det er en gammel TV er det neppe et problem, men det er kanskje noe å tenke på dersom jeg skulle kjøpe meg en helt ny. 1920 x 1080 er på en måte mitt foretrukne format. Ikke for stort, ikke for lite. Hvis jeg skulle laget en nyutgave av Caster of Magic, med oppdatert grafikk, ville det vært i det formatet. Men nå har jeg ikke millioner liggende å slenge for et sånt formål. I alle tilfeller, irriterende. Må aktivere min stoisisme for ikke å vredes, all den tid jeg er en perfeksjonist. Jeg får si det med Poetrixx, det får være imperfeksjonen som peker mot perfeksjon.

Jeg driver fortsatt og sletter filer. Er snart ferdig med det. Litt vanskelig å skrive nå som Onedrive er full og PCen stadig maser. Helst vil jeg unngå å utvide kapasiteten der, men det må kanskje gjøres. Jeg er uansett snart ferdig med overføringen. Bare en stor folder igjen. Så kommer den store sorteringen i undermapper. Ja, ved ettertanke må det nok gjøres, spesielt hvis jeg skal utvide min kolleksjon av kunstneriske erotikaer.

Det har slått meg at jeg har hatt en personlig forandring i det siste, som en del av min tilstand av å være i stadig vorden. Men ingen stiger for alltid. Jeg har på en måte falt tilbake på en modus og en væremåte hvor jeg har vært før, kanskje tilbake i 2018 en gang. Jeg har blitt mer uhemmet, reaktiv og ustabil. Alt jeg vil er å fresende holde folk unna, samtidig som jeg kommer med provoserende utsagn. Dette er nok min modus som kunstner, og det er jo dit jeg har søkt meg. Før i tiden var det jeg og noen andre som levde som rockestjerner på den måten, bare som forfattere, ikke sant. Vel, for min sin del, som en rockestjerne uten sexen. Eller dopet. Ikke mye til et rockeliv, altså. Det blir heller ikke godtatt av trauste nordmenn. Hos dem skal alle roller på forhånd være etablert og godkjent, hvis ikke er man et monster.

Hvordan arter denne ustabiliteten seg? Vel, jeg er såpass stilt at jeg gir deg svar. Ustabiliteten finnes i ekstensjonen av en viss tankerekke. Fra noe jeg skriblet ned på et ark mens jeg jobbet. Jeg har gått tilbake til det også, skrive notater med penn og papir. Nå har det også endt opp som et salig rot.

Tanke: Den som ikke jobber innen produksjon eller primærnæringen er essensielt en tyv eller prostituert.

"Tyv" eller "prostituert" er ikke rene kategorier. På mange måter er de overlappende. Man må heller ikke forstå det slik at en som produserer på noe vis skulle være overlegen. Dette sjiktet er gjerne en vektig masse som gjerne vil bli lurt eller utnyttet, på den ene eller andre måten. Blant tyver kan vi regne tiggere, den globalistiske eliten og voldsmenn med militærmakt. Til og med de som lever på en livrente eller flytting av verdipapirer. Blant prostituerte kan vi regne kvinner flest, og selvsagt kunstnere. Begge disse beror jo på overskuddet som produktive menn skaper.

For min sin del blir det for hårdt å være en produserende, eller være i primærnæringene. Kanskje ville dette vært en mulighet dersom jeg levde i et land med en naturlig overflod, som Frankrike under middelalderen. Jeg er nok på mange måter en naturlig prostituert, men da selvsagt litt mer enn det. Du kan si at jeg er aktiv som både tyv og prostituert.

Så, min venn, kommer de hemningsløse sannhetene. For hvem er det jeg prostituerer meg for? Jo, menn. Som jeg har vært inne på andre steder, jeg gir menn nøyaktig hva det er de vil ha. Dette er bare ikke hva de tror det er. Hva er det menn ønsker seg? Et hint finnes her:

Picture
Nå kan vi ta forbehold i at artikkelen er trykket i The Sun og at den antakeligvis ble skrevet av en emosjonelt ustabil kvinne, som noen på Minds påpekte. Jeg tror nemlig at det er noe i det. Slik arter nemlig min erfaring seg. Man kan undre på de evolusjonelle grunnene, men en kvinne kan ikke te seg som en mann, da hun har andre oppgaver. Skyhøy nevrotisme skulle tilsi at en kvinne ville være en mor som i det minste bryr seg om barna sine. Hun kan ikke sitte der som en stoiker mens spedbarnet fryser ihjel grunnet mangelen på sokker.

For min sin del ... Det har hendt seg at jeg utgir meg for å være en kvinne på diverse fora og chattesider. I den formen (drakten?) beretter jeg emosjonelt raserende og provokative historier. Dels tilfredsstiller dette visse av mine fantasier, dels liker jeg å leke med følelsene til menn og sette dem i ubalanse. Det har gått opp for meg at det er dette menn vil ha. Attråen vekkes med noen som ibor nøyaktig hva som sårer og provoserer deg aller mest. Så er det bare det at jeg er ikke en kvinne. Hvis ikke kunne jeg tjent meg rik. Tøm sparekontoen til bestemor for en natt med Tranås, liksom. Enn så lenge blir det bare med provokasjonene. Dette tilsier også at jeg er den av den mørke triaden, og har visse sosiopatiske trekk. Jeg er egentlig heldig at det ikke har blitt noen politianmeldelser, eller, Gud forby, etterforskninger utav det. Jeg har sjekket. Det er ikke ulovlig å utgi seg for å være noen andre på nett, så lenge det ikke er en spesifikk person, selvfølgelig. Men visse av scenarioene jeg har presentert er på grensen til kriminelle, noen tippet kan hende over. Ville vært ganske pinlig å forklare at alt sammen bare var oppspinn. Jeg har en del utrolige beretninger fra disse mine aktiviteter. Noen av de beste av dem har jeg arkivert. Jeg har også utgitt meg for å være ditt og datt til diverse hjelpetjenester. Jo usannsynligere historien, jo bedre. Målet er å gjøre det usannsynlige sannsynlig. Det går an ... Dersom man provoserer og setter folk ut av gjenge er de tilbøyelige til å akseptere nesten alt. Jeg elsker å mønstergjenkjenne på den måten. Hvem folk er og hva deres knapper er. Kan ikke gå i spesifikke detaljer på de fleste av disse historiene og de omkringliggende former for galskap.

Men Tranås, hvorfor prostituerer du deg da ikke for kvinner? Svaret på det er at det er kjedelig. Kvinner vil nemlig få ivaretatt følelsene sine, der menn egentlig, innerst inne, vil settes i ubalanse og såres. Du kan si at menn har en dragning mot ustadighet og kaos, der kvinner har en dragning mot personlig ivaretakelse og en felles harmoni, en form for orden. Håvamål tilsier også at det er fagre ord som skal til for å forføre en kvinne. Høflig må man altså være. Jeg tror nok jeg har en egen evne til å provosere kvinner, selv når jeg ikke prøver. Det er nok derfor jeg har et dårlig forhold til så mange kvinner. Det har vært noen episoder, for å si det sånn. Det er her min identitet som tyv slår inn. Jeg ivaretar nemlig bare kvinners følelser når jeg stjeler fra dem, og da må det være et klart mål i sikte. Ikke spør meg hvordan, men dette har jeg altså gjort, til overmål. Bildet er klart. Jeg prostituerer meg for menn (en form for kompensatorisk utveksling) og stjeler fra kvinner. Og jeg er temmelig god til det.

Men det har vært et unntak. Jeg utga meg på et tidspunkt som en ung gutt til en hjelpetjeneste, og fortalte en av disse utrolige historiene. Det kvinnelige helsepersonale-personen (øh?) endte med å bli tent av hele opplegget og ga tydelig uttrykk for det. Sprøere enn det, det var en av mine villeste historier til dags dato. Skulle det vært villere måtte man gått til dyreskogen, liksom. Alt sammen ble arkivert og kan tenkes å bli brukt i et visst verk. Det er andre historier jeg ikke fikk dokumentert skikkelig, av ulike grunner, men dette er den beste.

Hva kan jeg si? Jeg er i sannhet skamløs, og en kaotiker. Denne sannheten vedblir også: They can be the worst tricksters, conning people, not for gain, but for sheer amusement. The chaotic neutral may not be driven by fame or wealth, but may only take actions just to see what happens.

I så fall er jeg velsignet, fordi jeg kan tjene penger, og opprettholde livet, på å gjøre det jeg elsker aller mest. Pur glede, ikke sant. Måtte det bli mer av det. Kanskje blir det nettopp ditt (følelses)liv jeg raserer neste gang. Du kommer til å elske det. Bare ikke skyld på meg om du skulle våkne i en bakgate med en diger dildo skjøvet opp rassen.

Picture
0 Comments

Problemet er at alt jeg sier er sant

11/9/2022

0 Comments

 
Profetien om å være høysensitiv og lavenergi har vist seg sann. Høysensitivitet er et belastet ord i disse dager, og har blitt stjålet av mennesker som er alt annet enn det. Av den grunn kan jeg heller kalle meg selv hypersensitiv. For meg innebærer ikke tilstanden nødvendigvis så mye følelser og empati. Det innebærer en ekstrem mottakelighet for inntrykk. Jeg blir enormt sliten av ting som andre ville ristet av seg. På søndagen måtte jeg gjøre noe ufordelaktig. Mandagen brukte jeg til å riste av meg inntrykket/svine ut, tirsdagen var jeg utmattet over kompensasjonen. To hele dager, altså. Det er vanskelig å få ting gjort på den måten. Var så sliten at jeg såvidt greide å ligge på sofaen og høre på visse podcasts. Tror noe av det var Warcraft 3. Jeg lyttet til spillet i en døs.

Jeg er også "free spirited," en fri ånd eller frimodig. Det også er en forferdelig klisje i disse dager, men for meg er det sant. Andre har altså stjålet min identiet og bruker det som et smykke, uten å være noen av disse tingene, selvfølgelig. I Norge er ingenting mer straffbart enn det. Ytrer du en fri tanke er du et monster. Helst skal du være en bitteliten protestant som er sammenknuget i en patetisk tilstand av feighet og smålighet.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dette. Det ville ikke vært så ille om jeg var i en optimal tilstand i bakgrunn og livserfaring. Det er også tinnitus og demoner, ikke sant. Som Octavian sa i serien Rome: "Nevertheless, here we are." Skal avslutte noe gnål i morgen, så får vi se. Trenger virkelig ikke å forholde meg til noe den kommende tiden. Nå er det ekstremt viktig at jeg blir latt i fred.

Alt i alt gjør dette meg knappest levedyktig, men en mann kan bare være det han er. Huff, og nå satte barten min seg fast i en boks også. Tror jeg greide å lirke den ut, altså barten, uten at jeg nappet den ut, altså barten, men jeg kan ikke være sikker på om jeg lirket og ikke nappet. Huff, liker det ikke.

Skal sitte på gulvet og sortere noen frø en av dagene. Kanskje vaske litt. Men hovedsaklig gå inn i materien på det jeg går inn på. Til og med maset som er 26 november henger over meg som en bøddeløks. Man vil seg vekk fra alle ting. Slik er det også for min kvinnelige forfatterslektning. Hun greier ikke å skrive om hun er forpliktet til en telefonsamtale to dager senere. Nå må det bli slutt på menneskeriet, flertalleriet og gneldergnålet.

0 Comments

11 års arbeid er slutt

11/9/2022

0 Comments

 
Jeg har hintet til dette. 11 års arbeid er slutt. Når globalistene innførte tvangsmessig totrinnsbekreftelse for å logge inn på min Lysalv-kanal, var det siste dråpe i et bittert beger. Med det fortsetter jeg min bevegelse bort fra mainstreamen og det onde globalist-systemet som har blitt til. Lysalv har flyttet seg til et sted hvor friheten lever. Så het da også kanalen "Altar of Freedom" i gamle dager, inntil politianmeldelsene begynte å ry inn. Stav navnet mitt riktig til neste politianmeldelse, sveklinger.
I lengden ønsker jeg som sagt å flytte alle mine youtube-kontoer (og litt til) over til Odysee. Dette uten at jeg sletter noe, for sletting er på mange måter et stort feiltak. Antall seere er en illusjon uansett. Det er de gode og interesserte seerne jeg vil ha. Bare synd at Odysee ikke tillater porno. For nå har jeg bypasset dette. Kanskje i lengden oppretter jeg nye kontoer andre steder, eller jeg kan fortsette med å gå under radaren. Å være med på premissene til de som har sterilisert 90% av mitt eget folk er uaktuelt. Til helvete med New World order og alle globalister. Kunne jeg bare smadre hvert eneste bein i kroppen deres.
0 Comments

Av en senromersk gatepoet

11/7/2022

0 Comments

 
Slumpet over denne filen i oppryddingen av opplegget mitt. Nå har mappefolderne jeg kopierte fått forskjellig størrelse både som helhet og i plasstaking på disk, men jeg får anta at irregularitetene skyldes forskjellene i operativsystem og muligens filformat på ulike disker. Filantallet stemmer i det minste. For denne gang lar jeg altså være å gå amok. Jeg har rett og slett ikke overskuddet. Det er for mye å se gjennom 30 000 filer eller hva det er i forsøket på å finne noe galt.

Dette var jo et prosjekt jeg kollapset med. Det vil si, jeg ferdigstilte, men ikke så mye at jeg fikk rettet stavefeil og duplikater. Dessuten er det en del mindre heldige valg når det gjelder timing og musikk. Denne har ikke vært oppe på min snart defuncte Lysalv-kanal på youtube, simpelthen på grunn av den sedvanlige idiotiske copyrighten.

En venn mente at jeg burde gjøre dette til en bok på rundt 500 aforismer. På en måte var dette rådet en bjørnetjeneste, fordi oppgaven var over min evne. Det jeg gjorde var i henhold til natur og evne, og det var derfor jeg gjorde det. Rådgivningen tvang meg inn i et spor og en virkemåte som ikke var meg. Jeg endte bare med en masse rot og forskjellige forsøk på å samle de beste aforismene. Råd er på mange måter det verste, selv om jeg vet at vedkommende mente det godt og det på sett og vis kom mye godt utav dette rådet. Jeg vet hva jeg ville kalt et slikt verk, og hvordan jeg skulle gjøre det. Men det er utilgjengelig for meg nå. Istedet har en annen plan formet seg i mitt sinn. Slikt sett speiler jeg nok en annen forfatter, la oss kalle ham "Ken Jensen." Han av alle skulle absolutt ha blitt latt i fred med sitt forfatterskap, og råd og kritikk, spesielt fra hans venner, virket bare ødeleggende. Han fikk aldri utføre de handlinger som lå naturlige for seg, og han fikk aldri gå videre. Heller ikke fikk jeg ferdigstille dette verket i den grunnform jeg hadde sett for meg, altså denne. Rådene tappet livet av meg.

Nå har jeg heldigvis blitt klokere. Jeg er jo kaotisk nøytral og en individualist "first and last" som det heter. En person jeg har kontakt med per mail nå, nok en kritiker, vil at jeg skal rettferdiggjøre mine planer og valg. Det gjør jeg selvsagt ikke. Dette er bare nok et forsøk på å tappe livet av meg, og en undergravende plan fra boa constrictoren, som varsler at han er en boa constrictor, for å slå tentaklene i meg. Jeg rettferdiggjør aldri, avklarer aldri, jeg bare gjør. Og det er jeg som bestemmer hva jeg gjør, på hvilken måte og hva jeg mener om det. Jeg trenger ingenting, fra noen. Diskusjoner og debatt er et tilbakelagt stadie som hører tåpene til. På den måten er jeg som forfatteren Bull-Hansen. Han er en sur einstøing som aldri forklarer seg, men som bare gjør det han gjør, ingenting annet. Alt annet er forøvrig tull og forsøk på sabotasje. Venner, fiender, kritikere(.no) og narsissister er noe av det verste, og jeg har ikke rom og plass. Min verden, ikke din. Det skal hvile i skyggene, før man eksploderer i handling. En annen person, la oss kalle ham "Slåtten," er dyktig til det. Ei heller er jeg forpliktet i noen retning. Nå er jeg opptatt, så ligg unna og legg av.

Don't you disrespect me little man!
Don't you derogate or deride!
You're in my world now
Not your world

I got voodoo, I got hoodoo

I got things I ain't even tried!

0 Comments

Lyset er kampen mot avgrunnen

11/6/2022

0 Comments

 
Har hatt tilløp til å bli overveldet av negative tanker, både på vegne av meg selv/min familie og på vegne av min nasjon/sivilisasjon. Dette strider dog mot mitt verdisett og min indre natur. Som Krishna påpeker, negativene i verden er uansett endeløse. Det er ikke det man skal fokusere på, kun det positive man kan utrette. Denne negativiteten ville også vært overveldende selv i svært gode tider, fordi alle som lever før eller senere vil miste alt. Med Tolkien: Alt vi trenger å gjøre er å bestemme oss for hva vi skal gjøre med tiden som er oss gitt. Tid, tenker jeg, er uskillbart fra materie og rom, og med det, kropp. Man kan altså bare virke utifra sitt ståsted. Pule med pikken man har, som en venn så poignant uttrykte det.

Har også hatt tilløp til å bli nedmast og ut-alfaisert av en hund. Den stjal iallfall ullgenseren min på et tidspunk, noe som vekker tendensene mot paranoia. Denne paranoiaen har vært med meg hele livet. I unge år likte jeg for eksempel ikke å få en blitz i fleisen, men etter min lagvarige depresjon ble dette trekket verre. Litt som et bein som brekker ikke kan bli helt bra igjen, er nok noe av det samme sant for psyken. Det også, er noe jeg kan legge av meg, både i henhold til verdisett og en indre natur.

Nå har jeg heldigvis fri noen dager. Skal legge fullt fokus på skrivearbeid da. Dette er mitt lys mot avgrunnen. En avgrunn som har blitt altfor tydelig i disse dager, i denne døende sivilisasjonen. Så blir det pause grunnet jobb/mas, men stort sett vil jeg ha banen fri til å pule fremover. Det er viktig. Perioden med galskap som Kafka beskriver for oss forfattere, må ta slutt. Denne galskapen kommer når vi ikke skriver.

Jau, men ble sliten i dag. Blir alltid det når jeg må forholde meg til mye. Det beste er nok å sove, så eksplodere i handling.

0 Comments

Forstandens ende

11/4/2022

0 Comments

 
Jeg har fått overført hvert eneste skriveri jeg noensinne har gjort digitalt til en harddisk. Dette er selvsagt et eneste rot nå. Tanken er å slette alle omkringliggende filer, så overføre og etterhvert ta til og sortere. Det blir litt som å fjerne kullet før man begynner å bearbeide gullet. Jeg tar selvsagt vare på originalfilene andre steder, og har selvsagt velkontrollert at alt stemmer overens. Først forsøkte jeg å overføre via en minnepenn. Det gikk ikke så bra, idet filantallet ikke stod i samsvar. En ting er at store filer ikke kommer med, det andre er at små filer, slik som bilder, også ble utelatt. Denslags kan jeg ikke tolerere, da viktige verker kan bli slukt, dermed ble en gammel harddisk brukt til formålet. Jeg vil altså kunne begynne en skriveprosess, samtidig som dagene tilbrakt på mitt nye kontor kan brukes til å sortere, litt etter litt. Det er en slik pågående prosess jeg har savnet, idet kaoset som er har hindret meg. Nå har jeg et mål og en sone av renhet å operere innenfor.

Jeg støtte på et problem. Jeg har jo kjøpt to utgaver av Office 2021. I utgaven som jeg installerte på den nye laptopen, manglet det en viktig knapp, til og med menyvalg innen settings. Dette uten at det var noen logisk grunn til at det skulle være slik. På nydataen med Windows 11 så det altså slik ut:

Picture
På min gamle data med Windows 10 så det slik ut, visende knappen jeg manglet. Alternativer for visning av båndet heter knappen.
Picture
Dette ulogiske misforholdet, oppstått utav ingenting, fikk meg til å gå fra forstanden i frådende raseri. Det som er viktig for meg, er viktig. Dette er det viktigste jeg kan holde på med, dessuten er det fullstendig ulogisk. Jeg ble påtvunget noen forandringer først på word, på pcen. Den ene hadde med farge å gjøre. Den andre hadde med noe jeg sa nei til. Jeg tenkte at kanskje var det dette som forårsaket det hele. Det var nippet før jeg plukket opp datamaskinen og kastet den inn i veggen. Heldigvis er jeg en person med en ekstrem selvkontroll. Det er omtrent umulig for meg å handle utifra følelse alene. Men jeg har omtrent aldri hatt et slikt hysterisk og autistisk sammenbrudd. Dette sent på natten, etter at jeg hadde jobbet lenge med å sortere filene mine.

Jeg leste om saken på INTP-måten, og tok innover meg all informasjon som finnes om saken, for å bearbeides senere. Da jeg tok kontakt med Microsofts kundeservice, der servicepersonen tok kontroll over datamaskinen min, fikk jeg bekreftet det jeg allerede hadde lest meg frem til, men som jeg ikke stolte på. Office 2021 arter seg forskjellig på de to ulike utgavene av Windows. Jeg fikk altså forklaringen jeg var ute etter, selv om dette kostet meg ... megen energi. Jeg greide også å røske av meg skjorten på en måte som gjorde at en knapp løsnet. Dette er en av mine yndlingsskjorter. Det er alltid anstrengende å lære seg å sy, fordi det er så lenge mellom hver gang.

Ytterligere lag med ulogikk viste seg. Det er umulig å resette programmet til fabrikkinstillingene. Verre. Det er umulig å slette hele officepakken. Fjerner du den, vil word fortsatt bli liggende igjen. Jeg reinstallerte etter å ha avinstallert, men appen som jeg fjernet kom ikke tilbake i en eller annen meny. Fullkomment ulogisk, med andre ord, og jeg kan ikke være sikker på om programmet er mangelfullt, og/eller om det oppdateres, noe jeg dog tror det skal gjøre. Jeg kan heller ikke vite om jeg i kaoset kom borti en eller annen setting.

Windows 11 er dårlig på andre måter. Når du er i bildeprogrammet, kan du ikke trykke på en knapp for å gå tilbake til bilder du har sett. Du må trykke på en ekstrameny for å nå enkle funksjoner som å klippe, kopiere og flytte filer. I mediafiler må du trykke på volumknappen for å kunne justere lyd. I VCL-spilleren gjør du dette direkte. Hvem er det som har designet dette opplegget? Dels gjenspeiler Windows 11 de inderne som har skapt programmet. Det er en kaotisk gjenspeilning av den tredje verden i all sin meningsløshet. Dels er Windows 11 en gjenspeilning av kommunisme. Det er ikke meningen at det skal være funksjonelt. Dette er en form for demoralisering. Du kontrollerer ikke hvilke programmer som er på PCen din, fordi alle skal være passive forbrukere og mottakere av hvilken enn ondskap de finner på.

På en av youtube-kontoene mine, den viktigste, har de nå innført tvangsmessig totrinnskontroll med telefonen. Hvorfor? Dette handler selvsagt om overvåkning. Nok et argument for å bevege seg bort fra mainstreamen. I lengden vil jeg kanskje fjerne meg helt. Det er ihvertfall en aspirasjon. Men først må jeg altså ha overskuddet til å gjøre det.

En stund vurderte jeg å gå over til libreoffice, slik jeg gjorde tilbake i Tromsø. Jeg vurderte også å droppe bærbaren som skrive-PC da situasjonen som stod på som verst. Men da må jeg tenke på hvorfor jeg gjør dette. Alt jeg vil er å skrive på enklest mulig måte, uten komplikasjoner. Dette er på en måte min vei, som også er sant i stridshandlinger. Når jeg plukker opp et våpen, må jeg være sikker på at det funker. Alle former for snedige løsninger (det jeg kaller snederi) er som gift for meg. Jeg trenger ikke magasinbelte eller å teipe sammen magasinene. Jeg kan ha magasinene i lommen. For meg er altså ekstremt enkel og forståelig funksjonalitet det viktige, så kan jeg ekspandere derifra. Hvis man kompliserer noe, fungerer ingenting, fordi jeg kan ikke sitte og forhandle med våpen/program i sannhetens øyeblikk. Dette opplevde jeg en gang i airsoft. Der skulle jeg skyte ned to personer, og endte med å skyte hele magasinet på hver side av dem og mellom dem, fordi siktet ikke var riktig justert og jeg var usikker på om våpenet overhodet funket. Jeg måtte altså konsentrere meg om funksjonaliteten før jeg konsentrerte meg om det skjevinnstilte siktet. En annen gang skjøt jeg en person kamuflert i terrenget på 50 meters hold med en pistol, rent på refleks og med en hånd. Det er forskjellen, ikke sant. Fungere og ikke fungere.

Men det er selvsagt dømt til å oppstå nye problemer, selv i svært enkel skriving. Det kan være så enkelt som format, formatering, linjeavstand og marger, eller tegnsetting. Jeg hater alle former for automatiske funksjoner, blant annet. Jeg vil bare det jeg vil, ingenting annet, og må ha kontroll. Ordene til Jung kommer i hu: "Man kan ikke leve uten inkonsistens." Dette er sant, selv om jeg misliker utartelsen av den tredje verden i disse programmene, slik det nå har blitt. Jeg må rett og slett godta at noen ganger vil skriveprogrammet være suboptimalt, uten å gå amok over det. En annen visdom kommer også i hu. "This too will pass." Skriveprogram og datamaskin er bare midlertidige fenomer. Det viktige er ordene. Jeg skal skrive væren på vorden. For å oppnå det kan jeg ikke forholde meg til detaljene.

Dessverre må jeg gnåle meg nordover for å passe en hund sent lørdag og hele søndagen. Egentlig behøver jeg å komme i gang. Huff, men etter dette blir det altså ikke mer gnål før den 26te november. Jeg trenger ro og fred, så jeg kan forholde meg til det jeg forholder meg til. Skal sortere mer i morgen (egentlig i dag) samtidig som jeg kanskje får opp fildokumentene jeg vil arbeide med. I tillegg skal jeg ta en titt på et papphus, selv om instinktene sier meg at jeg ikke bør kjøpe. 250 000 kroner koster det.

Jeg har forsåvidt jobbet en del for å sette meg opp til punktet der jeg er nå. Det siste er at jeg kunne reinstallert hele windows for å starte på et helt rent sted. Men servicepersonen "hjalp" meg med å fjerne noen Office365 filer som var overflødige. Jeg kan ikke være sikker på om dette blir med i en ren nyversjon, derfor er det best å la være. Dessuten er det som sagt for mye arbeid. Jeg strevde med å sette opp Onedrive også, som har sin egen ulogikk. Dette er hva jeg logisk skrev om det ulogiske problemet som oppstod der:

Hvis vi enabler onedrive bildemappen på onedrive, vil bildene på bilder da komme på bilder på brukernavn onedrive?

Dessuten fjernet de den blå fargen på mappefolderen hvor jeg har Onedrive, uten grunn. Jeg trenger en verden som er min, uten disse idiotene.

0 Comments

Kongens død

11/1/2022

0 Comments

 
Jau, har nyss hatt min Trondheimstur. Som vanlig når jeg gjør noe av betydning, eller motsatt, noe særlig betydningsløst, glitcher jeg ut for dager av gangen i etterdønningene. Dette er antakelig min aktiverte skygge som har blitt berørt og ikke får lov til å utøve seg. Hva er det egentlig skyggen vil utøve? Vel, jeg vil bare det andre menn vil, bare med en spesiell dreining. Fiender kan vippes utfor høye tårn og kvinner kan tas bakfra i offentlighet av en dverg og en hund. Slike ting. Når jeg ikke får dette blir jeg en trist gutt indeed.

Av gode nyheter er at jeg har fått en lenge etterlengtet sosial utveksling. Ikke bare det, men jeg har også hatt memorable diskusjoner og tilløp til innsikter, samt noen episoder som absolutt er verdt å huske. Jeg har også slått en spiller i brettspillet Axis & Allies, som ikke har tapt på 20 år. Det måtte bare ti forsøk til før jeg nå endelig slo ham. Rett nok med de allierte, som med erfarne spillere har en 85% sjanse til å vinne. Neste gang tipper jeg vi gjør noen forandringer som anbefalt i regelboken, for å øke aksemaktenes vinnersjanse. Tyskerne starter altså med jet-teknologi og japanerne med superubåter. Men gjør intet mistak. Det var en konges død jeg var vitne til. Det viser at det, og mer, kan gjøres.

Jeg fikk også hentet denne TVen noen ga meg. Den fungerer etter noen justeringer helt greit. Det eneste problemet er at det er en stor stripe i diodene i overkanten. Det kan antakelig ikke fikses heller. Jeg har forsøkt å nullstille til fabrikkinnstillingene. Vel, den TVen kostet meg ganske nøyaktig 0 kroner, så jeg kan ikke klage. Et ørlite håp er at det er HDMI-kabelen det er noe galt med, men det skal en del til.

Problemet er at jeg enn så lenge ikke kan bruke denne TVen til å bivåne mine multimediaprosjekter, eller noe annet for den del. Min gamle laptop er nemlig i ferd med å avgå ved døden via overoppheting. Ingenting hjelper heller. Jeg har forsøkt å åpne den for å presse delene sammen og blåse bort støv. Dette var en billig-PC som kostet meg kanskje 4000 kroner tilbake i 2014. Åtte år siden, altså. Jeg vil si at jeg har fått valuta for pengene. Jeg kunne brukt min nye bærbare, men er fascistisk nok til å la det være. Den PCen med 17 tommer skjerm er kun for skriving. Ingen spill og ingen videotilkobling, og minimalt med surfing, iallfall ingen sosiale medier. Det siste er i alle tilfeller en gift og en illusjon. For tiden er jeg i ferd med å overføre mine skrivedokumenter dit, men mine nerver og perfeksjonstrang gjør at det går tregt.

Jeg kunne gått til innkjøp av en ytterligere bærbar. Denne kan ha kun en 15" tommer skjerm, så lenge den renderer i 1080p. Denne kan forsåvidt brukes til gaming også, de gangene i skuddåret jeg gjør det. Jeg så en svært billig kandidat til 3000 kroner, men har gått tom for penger atter. Jeg har opprettet et lite lager med lyspærer, kjøpt ny pute og dyne, samt gått til innkjøp av nye 50 bokser med hermetikk.

Nå er dette tilbudet på PC borte. Det jeg tenker er at jeg kan vente en stund, kanskje vente til januar/februar måned. Da er sultkatastrofen og massedøden godt i gang i denne globalistvinteren, og tilbudene vil antakelig være større enn vanlig på denne tiden av året. Kanskje kan jeg slå flere fluer i en smekk og få meg både en video-pc og god gaming-pc til en billig penge. Alternativet er å ta utstyret fra et lik.

Siden jeg bruker så mye tid på ting blir jeg tilslutt innhentet av mine forpliktelser når ting endelig løsner. Det er svært irriterende. Neste opplegg med familieforpliktelser er 26 november, så jeg bør ha litt tid på meg for å kalibrere. Å kalibrere kreftene er det som behøves nå.

En annen ting er at jeg er overveldet av momenter for videoer jeg vil kommentere. Om vaksiner og økonomi og slikt. Men så kommer jeg på at jeg er ikke en nyhetskommentator. Jeg er for helvete en kunster, filosof og forfatter

Apropos filosofi skrev jeg nettopp dette notatet: Kommunikasjon handler om å innføre en persepsjon inn i en persepsjon på en måte som ivaretar begge.

Om du bare kunne forstå hva dette betød, men det kan du naturligvis ikke. Du måtte være en av titusen for å forstå hvor betydningsfullt det er. Som en variasjon av keiser Nero kan jeg si: "Hvilken filosof går ikke tapt i meg?"

0 Comments

    Author

    Tenkeren som kan tenke og siste sannferdige mann i vest. En større erotiker enn Sokrates og Sade, og den som har utkjempet kriger lenge før noen kunne forstå og akseptere at det var en krig. Det skrikende blod og skjebnen, det er Tranås

    Categories

    All
    Ares
    Eros
    Filosofi
    Generelt
    Litteratur
    Musikk
    Parodi
    Podcast
    Praktikk

    Archives

    March 2023
    February 2023
    January 2023
    December 2022
    November 2022
    October 2022
    September 2022
    August 2022
    July 2022
    June 2022
    May 2022
    April 2022
    March 2022
    February 2022
    January 2022
    December 2021
    November 2021
    October 2021
    September 2021
    August 2021
    July 2021
    June 2021
    May 2021
    April 2021
    March 2021
    February 2021
    January 2021
    December 2020
    November 2020
    October 2020
    September 2020
    August 2020
    July 2020
    June 2020
    May 2020
    April 2020
    March 2020
    February 2020
    November 2019
    July 2019
    April 2019
    December 2018
    October 2018
    September 2018
    July 2018
    May 2018
    March 2018
    February 2018
    September 2017
    August 2017

    RSS Feed

Powered by Create your own unique website with customizable templates.