Blog Archives - TRANAAS

Stak ivei

4/29/2023

Har hatt en ny skitur i dag. Utrolig nok er det fortsatt snø der jeg pleier å gå, og det ser ut til at det kan vare en stund ennå. Været var grått, så jeg kunne ikke baske i lyset fra Sol invictus. Dessuten var løypa upløyd nå mot slutten, og skiene har ikke blitt smurt. Jeg vil ikke smøre skiene før neste sesong, da jeg ikke vil sløse med min innsats. Men greit å være i bevegelse. Burde kanskje gjort mer av dette, fremfor å være full i døgn etter døgn. Jeg har nå laget meg sterke grenser mot alkohol i tide og utide. Når det er sagt har jeg nå brukt ganske mye penger på en nettside, og planlegger å bruke ganske mye penger på noe annet. Ikke helt bra, når jeg nå planlegger å flytte. Avhengig av omstendighet kan det hende at jeg trenger hver eneste tusenlapp. Likevel er jeg såpass stilt at jeg kan ikke vente. Et familiemedlem ville kalt dette min indre neger. Jeg foretrekker å se det med litt mer kjærlighet.

Merker at selvmordsdepresjonen er i ferd med å løfte seg, bare for å bli erstattet av intenst raseri og ulmende vrede. Det er forøvrig omtrent det eneste jeg har kjent til gjennom livet. Vrede eller suicidal-depresjon, og det er det forsåvidt svært gode grunner til, grunner som undermennesker ikke engang kan forstå, da de ikke har mitt velutviklede sanseapparat, min forhøyede følelse og min vide horisont. I det siste vil jeg dog protestere på min egen mangelfulle beskrivelse. Jeg har slett ingen horisont, da min tanke sprenger alle grenser. Det er snarere snakk om kosmiske landskaper. Det sier seg selv at en av min edelhet ikke kan belemres av normieavskum, rotter, markinfiserte markmus, etc. Ei heller noen av deres kriterier, eller "meninger."

Batteriet på bilnøkkelen er i ferd med å svikte. Var stygt redd for at jeg ikke skulle komme meg avsted i ødemarka. Dessverre er det litt av en prosess å skifte batteri. Får vel gjøre det i dag, selv om jeg vet at det vil medføre gurglende raserianfall. Bilbatteriet er en mystisk rubriks-kube, antakelig laget vanskelig og ulogisk med vilje, og jeg har store problemer selv om jeg ser videoer av hvordan man får åpnet opplegget. Hadde det vært opp til meg hadde det vært snakk om en liten flik man åpnet, der man skiftet batteri, men nei. Den russiske, enn si Wagneriske løsningen er det beste for meg. Kan det ikke fikses med slegge, kan det ikke fikses. Wagner har vel også en slegge som symbol, noe som oppsummerer deres filosofi.

What can possibly justify interupting me?

Nye angivere?

4/28/2023

Mine fiender glemmer at jeg sitter foran dataen døgnet rundt. Derfor har jeg i min sykdom Argus-øyne når det kommer til utviklinger. Og hva er nå dette? Se bare her:

En eller annen sinnssvak person har gjennom kanalsiden klikket seg gjennom 17 videoer på mindre enn en time. Det er minst 3,5 videoer hvert tiende minutt. Tror muligens det var flere klikk også. Vanskelig å se.

Dette kan ikke handle om kunst. Ingen driver på sånn, selv ikke noen som er svært interessert på sitt mest maniske. Antakelig er det et nytt monster som forsøker å finne nytt materiale som kan brukes mot meg. Det pleier også å vises på min nett-klient hvor mange det er som leser denne siden. Vanligvis er det 6-7 lesere hver dag, men noen ganger kommer spikes på opptil 40 lesere, kanskje mer. Sist det skjedde, varte det ikke lenge før jeg ble oppringt av svært uønskede "mennesker."

Pass dere. Fortsetter dere på denne måten blir jeg nødt til å spore opp ip-adresser (jeg kan det også) og kappe av dere hendene med machete ennå mens dere sitter ved tastaturet. Gudene kan ikke fornærmes.

Jeg simpelthen hater angivere og korrekthetsmennesker.

Det ene imperativ

4/28/2023

Alle mennesker har et ene imperativ som de vektlegger mer enn alt. Ikke for sin egen lykkes skyld, og ikke for et resultat i verden, men fordi imperativet er så viktig. Slik det er, så viktig at det har blitt sin egen rettferdiggjørelse. Det er like mange måter å leve på som det er menn, sier Homer. Hvis det er sant, er det bare fordi det er like mange drømmer og håp som det er menn. Dog vet jeg at drømmene er få som de er store, og at klyngene som står rundt dem er høye i antall. Noen får sitt imperativ, iallfall som gradering, og vil derfor være relativt tilfredse inntil de på et eller annet vis skulle miste det. De vil rase desto mindre de får av imperativet, og mildne desto mer av det blir dem til del. For den dagligdagse kan dette være å ta del i et fellesskap, eller dele andres fordømmelse og aksept. Hvis man ønsker å kjøre motorsykkel eller hoppe i fallskjerm, vil man kunne gå alderdommen trygt i møte, bare man på et tidspunkt hadde imperativet i sin besittelse. Jo mer, jo bedre, selvfølgelig. Da kan man vite at selv når man lukker øynene for siste gang, vil drømmen om imperativet forbli med deg inntil slutten. Det verste er jo ikke å miste det, men aldri å få ha det. Jo sterkere kraft, jo spissere og mer spesifikk vil anrettelsen på knivbladet være. Andre er nemlig for alltid fraskilt fra sitt imperativ. Livet blir for dem å kave i havet, gått overbord, mens skipet langsomt seiler bort. Det betyr at de uansett seier aldri kan få noen lykke, og at de må gjøre noe annet. Dette noe annet vil ikke kunne gi dem det de vil ha, og det vil alltid skje med viss grad av ironi og bitterhet. De tekniske ferdighetene til en pianist, uten noe hjerte lagt i det, gitt at man skulle finne krefter til å øve sin teknikk i det store fravær. For min sin del, ingen kvinne kan gi meg det jeg vil ha, og jeg vil ikke ha den kvinne som vil ha meg, for i det har hun vist sin egen mindreverdighet. Det som gjenstår er en eller annen hjerteløs klampring på et piano jeg ikke bryr meg om. Alle mennesker har sitt imperativ. Den ene tingen de vil ha. Man kan med det ta trinnet til det neste trinn. Jeg går en trapp som leder opp til meningsløshet, noe mot natur og vilje. Men der antar jeg for mye. I sorg og vrede har mitt perspektiv blitt skjevt. Jeg vet ikke om trappen fører opp eller ned, men mistenker det siste. Og hva bryr det meg egentlig? Det er de tvungne steg. Jeg vil ikke engang ha meg selv, når jeg ikke kan få mitt imperativ. Stegene er derfor meningsløse, og min kropp er meningsløs. Likeså med sjel og tanke. Ingenting av det kan ta flukt og bære meg til det stedet hvor jeg vil være. Løsningen, tror jeg, er derfor å slå seg gjennom veggene på tårnet, og bare være i tomrommet. Ingen trapper som fører til ingenting. Ingen hviskende ord som hån. Da vil jeg bare sitte her til tidefallet ved basen av en trapp. Vente til det første trinn materialiserer seg igjen. I fravær av imperativet har det vokst seg en stor vrede. Slik imperativet rettferdiggjør seg selv, er vreden som ble til i dets fravær sin egen rettferdiggjørelse. Ingen spilling på noe piano, ingen seier eller utøvelse. Alt dette er for meg ingenting. Det er min vrede at jeg viser hvem jeg er, og at jeg fortjente bedre. Hver handling og hvert blikk kommer nå for alltid til å være ladet med vrede, og det er med vrede at jeg kan få deg til å tro på drømmene jeg hadde. Jeg griper ditt ansikt og klemmer til. Våg aldri å avkreve meg ro, tilfredshet eller lykke, fordi dette håner min drøm og min kjerne. En kaos-kriger som strider i helvetes forsteder våkner uthvilt til neste dag. Bare slik kan slagene være mange og harde nok, der jeg tramper det som håner meg, stener som ansikter, hviskende, under pansret fot.

Hjul

4/27/2023

Uff. Må være full for å skrive rudimentære tekster. Derfor er det best at det ikke mases mer på meg nå for å skrive rudimentære tekster. Er opptatt. Må gjøre ting. Alkohol gjør at ingenting blir gjort. Må som sagt slutte. Dessuten innhentes jeg av ondskapen fra fortiden. Det er nederlag jeg aldri kan bli kvitt, og det mørkner mitt sinn grenseløst. Greide å nappe ut et hårstrå da headsetmaset maste når jeg ikke kunne mases på. Får gå i koma nå. Våkne i morgen. Utøve handlingene. Holde meg unna alkoholen.

Uff, glemte stekespade i tre, en jeg har hatt i 20 år, i vann i kummen. Likte det ikke. Nå må jeg kjøpe tre nye for å hevne meg på gudene. Må benytte meg av stoisismen. Kan ikke erratiseres av dette nå.

Uff, og der rister skrivebordsbordspulten når jeg skulle dra ut stor-jacken fra hullet, noe som kan skade jack og hull, noe jeg ikke likte.

Nervene er på høykant. Derfor har instinktet vært å drikke, men det kan jeg ikke gjøre. Må rudimentere igjennom.

Hvordan kan vi best avlive de vaksinerte?

4/26/2023

Nå må vi avlive de vaksinerte. Det nytter ikke å begrave dem, for da skulle giften sive ned i jordsmonnet. Ei heller kan man brenne dem, for da ville en dampende sky stå til værs som i East Palestine. Derfor foreslår jeg en polsk saltgruve som forsegles med bly. Det er viktig å ikke snakke med de vaksinerte, ikke motta kroppsvæsker fra de vaksinerte eller forholde seg til dem på noen måte. Husk på at når du dreper de vaksinerte, må du bruke minst to kuler i bakhodet. Vi kan ikke la disse skapningene leve.

Skjønnhet og edelhet finnes ikke mer. De vaksinerte er ikke mennesker. Jødene har gjennomvaksinert den ariske rase.

Litt nazisme og kvinnehat

4/24/2023

Jøss. Jeg visste jeg ikke at jeg er venn med giga-chad. Men denne grafen viser tydelig at det er tilfelle.

Type C

4/23/2023

Mens vi snakker om sola, eller svarte hull, og uansett er tilstede i galskapen. Her er en uttalelse fra en kvinne:

It is something I love. Specially the build up, when the man understands what's happening. I tend to like erotic castratation: either with a slow cut, chemical injection or blood flow interruption. Man in bondage, spread eagle or in a medical chair.

Gitt sitt brukernavn og sitt generelle smak og behag, med mannlige slaver som villig lar seg kastrere for henne, hvor hun siden beholder delene på syltetøyglass, er denne kvinnen garantert narsissist, og langt oppe på den skalaen, må jeg legge til.

Det hadde forsåvidt vært interessant med en kvinne som var inne i slike ting, som nettopp ikke var narsissist. Jeg lurer på om den komboen går an? Det jeg tenker er at tanken må jo ha krysset kvinner på et stadie. For min sin del handler nok dette om et ressentiment mot alfaer og chads, samt kanskje en viss uberegnelighet. Du vet aldri hva som hender, og det er på en måte litt av poenget.

Hi hi.

Revurder alt sammen

4/23/2023

Har hatt en lengre periode med alkohol, eller rettere sagt, den outspacingen som ofte skjer under alkoholpåvirkning, men som ikke nødvendigvis betinges av det. Altså er det ikke snakk om et enormt forbrukt. 3 liter billig vin over tre dager var nok til å sende meg i landskaper. Da med noe vått, men nesten uten tørt (noe å spise) enkelte av disse dagene, fordi jeg da var opptatt av å vandre i disse landskapene. Hva er dette? Jo, en form for autistisk ensporenhet og rus.

Detaljene om mitt liv er himmelropende, men jeg har funnet ut nye ting om meg selv i løpet av denne tiden. En ny forståelse, om du vil. Siden jeg er skamløs, her er detaljene i kursorisk form. Jeg har jo en greie for offentlig sex og offentlige voldtekter for den del. Jeg ble nysgjerrig og leste litt om saken. Dette kan ganske enkelt skyldes at det er en form for risiko og dopaminforhøyelse, man gjør noe avsindig og slipper unna (helst). Det er en logisk mulighet, men jeg tror det er noe annet og noe mer som står bak. Jeg tror nemlig jeg har et enormt behov for oppmerksomhet, noe min historikk også skulle tilsi. Fetihiseringen fungerer bare som en form for forsterket ønske i så måte. Jeg får ikke det jeg trenger og vil ha, derfor kommer størrelsene i forsterket form.

Da er det interessant å tenke på at jeg har sceneskrekk. En motsetning om det noensinne var noen. Jeg frykter scenen, fordi scenen betyr så mye for meg. Det ville nok komplisert å være den aktive part i denslags, eh, performance. Voldtekten ville kan hende blitt enda verre for et offer med sceneskrekk.

Saken er at jeg kan ikke holde på sånn. Det er ikke bra for helsa, og ingenting, og da mener jeg ingenting blir gjort i tiden dette pågår. Min generelle passivitet blir altså tatt til det maksimale. Det minner meg om en forelesning jeg såg på Ted talk. En far hadde altså en autistisk sønn, som hadde endt totalt mislykket og bare satt hjemme og ruste seg. Uten rusen kunne han vært noe, mente faren. Et blåpillet perspektiv om det noensinne var ett. Rusen kommer som en følge av smerte og manglende muligheter. Addiction of despair og death of despair er en greie. Denne faren mente også at autister ikke hadde sjangs på damer når de var unge, og at de, altså autistene, måtte vente til de, altså damene, utviklet moderlighet. Her også er blåpillen gjennomgående. Kvinnelig seksualitet og moderlighet er totalatskilte størrelser, uansett alder. En dame på 35-45 vil altså kreve de samme tingene som da hun var 22, bare mer. Noe som er uheldig, siden hun nå er mindre attraktiv.

Mitt poeng her er at jeg må passe meg for å ikke ende som denne autisten, er jeg aldri så allsidig og er i stand til å hoppe mellom tilstander. Jeg sølte vin på gulvet, og det ble ikke engang vått, grunnet det tykke støvlaget. Jeg er nå selv i ferd med å nå den totale autistiske resignasjon, gitt den generelle mislykkethet i livet som ofte rammer autister. Jeg må gi meg selv det jeg vil ha, og er i ferd med å gjøre det. Jeg må bare sørge for å ikke gå til grunne før flukten er en realitet. Også et tankekors at de tingene jeg vil ha nå bare synes å være tilgjengelig i forringet form, om i det hele tatt. Kanskje kan jeg i det minste melde meg opp på poesislam eller en rap battle et sted, eller overfalle folk på gata med et diktekvad. Alt dette har jeg gjort før, fordi det faller meg naturlig. Jeg er jo en normbryter fremfor alt. Og kanskje vil dette gi meg den livsens kraft jeg nå mangler.

Men ja, nå gir jeg meg selv alkoholforbud en periode, med mindre det skjer i sosiale lag. Ikke mer alkohol nå. Selv små mengder trigger ekstrem resignasjon, og jeg har for mye å gjøre. Praktiske ting. Konkrete ting, som jeg må ta meg av.

Registrerer også at noen dinosaurer kommer med sine uhyrlige påstander. Får vel komme med et tilsvar tislutt, men ... jeg er lei av å forklare og rettferdiggjøre de samme tingene til de samme personene. Historien viser at ingen grad av sannhet eller rettferdiggjørelse går inn, ikke engang som konsept. Folk ser bare det de vil se uansett. Jeg har egentlig forlatt den type logosentrisme for godt, fordi det bringer ingen frukter, og fordi det kjeder meg.

Trenger å få unna formelle gjøremål, vaske haugen (ja, en enorm haug) med klær, kanskje endog begynne å vaske huset. Og det er bare litt av det som behøver å gjøres. Forsøker også å skrive sexhistorier, men hopper mellom scenarioer fra dag til dag. Mitt hode er forlengst fragmentert av den totale tilgrunnegangen som er mitt liv, inntil jeg kan forandre det, gitt terningkast inn en ukjent eter.

Bekjemp loven

4/20/2023

Grønn dag er generelt noen cucks, men jeg må innrømme at denne var kul. Kanskje fordi jeg er påvirket. Oh well. Dette er jo også en eldgammel kvalitetssang.

Forskjellen er selvsagt at jeg skal bekjempe loven, og vinne. Det eneste jeg føler når det gjelder politiet er rekylen fra mitt håndvåpen. Det beste som kan hende er komplett anarki, fordi da kan man legge hvem man vil på is eller bare dumpe dem i elven. Jeg har planlagt alt sammen. Ferskvann fører til brakkvann, som fører til sjøen. Det er tunge løft i en slik en karrierevei også, inntil strømningene tar dem.

Det som er tingen med kaos er at det er rettferdig. Alt som gjøres kommer tilbake, gjerne kontant og plutselig, og dette var alltid det jeg ønsket meg mest av alt hvis man ser bort ifra visse former for utøvelse. Det tenker jeg vil overraske mange av sveklingene som nå gjemmer seg bak loven. Og hvem har sagt at man ikke kan vippe familiemedlemmer utfor stupet :) Hvem skal stoppe meg? Loven er jo død. Og det vil være en glede å klemme istykker halsen til angivere. Langsomt.

Ikke kom til meg og syt. Det er ytringsfrihet i dette landet. Og når det ikke er ytringsfrihet i dette landet, går jeg til krig mot dette landet. Jeg er der egentlig allerede. Jeg burde aldri ha avgitt militærtjeneste. Gi meg borgerkrig, kaos og anarki. Det kan ikke komme snart nok. Når 16åringer vaksineres, det er prideflagg i skolene og bastardhordene ruller inn, kan man like gjerne gi slipp på alt sammen. Vær som meg. Gi slipp.

De fåtallige få må stå imot sosialsveklinger.

Den mørke sky

4/20/2023

Skulle hente ut en resept. Kunne ikke hente ut en respekt (jøss, freudiansk), fordi alle resepter blir nullifisert når jeg har hentet ut første del av resepten. Dette har hendt meg to ganger nå. Ille, fordi jeg kaster bort tid og penger på å gnåle rundt, og fordi jeg må gnåle med systemer og sette opp timer jeg ikke har tid til. Alt grunnet en eller annen idiotisk feil i systemet. Dette er noe av grunnen til at jeg hater alle former for system og reguleringer. Jeg vil kun ha det uformelle. Trenger du heroin og absinth trenger du dette og skaffer dette, og det er ditt ansvar. For min sin del skulle jeg gjerne skaffet MDMA, LSD og amfetamin, antakelig noe av det eneste som kan forløse livet mitt, for en tid. I alle tilfeller, det er en mindre irritasjon, men jeg kjøpte en kartong billig hvitvin for å få noe utav det. Ris til egen bak pleide Baard Harold å kalle det.

Jeg foretok nok en skitur og skal kanskje gjøre det samme i morgen. Fortsatt bar overkropp og glitrende sol på snøen, jeg blir formelig badet i lys. Jeg tålte dette mindre som ung, en logisk mulighet er at det var mer muskler og mindre fettprosent. Fitteprosent, det ... Men selv dette hjelper ikke, fordi som sangen sier, det er en mørk sky som henger over livet mitt.

Hva er denne mørke skyen? Noe av det er vrede mot forferdelige og uopprettelige hendelser i fortid, som jeg raser mot både ti og tyve, endog tredve år etter kjensgjerningen. Det andre er alderdom og skade og forkrøplelse i min egen kropp. Jeg aksepterer intet av dette, fordi jeg er ikke engang sånn. Men her er greia, jeg er svært disagreeable av disposisjon, og svært neurotisk av disposisjon. Derfor ser jeg på de fleste mennesker, inkludert mine venner, som fiender, og jeg kjenner svært ofte negative følelser, gjerne i overveldende i grad. Selvmordet har lokket denne vinteren. Saken er at det er svært lenge siden jeg har kjent noen genuin lykkefølelse siden barndom/tidlig ungdom, om jeg har kjent det i det hele tatt etter den tiden. Jeg har antakelig ikke kapasitet til å kjenne genuin lykke. Det jeg har kapasitet til er å kjenne vrede og fortvilelse, og det var dette som preget meg på denne solglitrende skituren. Det har blitt til min grunntilstand. Selvrealisering for meg nå er å stjele noen få ting jeg trenger, og så forsvinne, for godt. Noe annet er det umulig for meg å få.

Interessant nok var det noen som ringte meg og begynte å snakke om vaksiner og deres ondskap, og hvordan visse vaksiner kan trigge feber i spedbarn, som svir av deres hjerne på et tidlig utviklingstadie, noe som igjen kan medføre autisme. Autismetilstanden kjennetegnes av at det er deler av hjernen som mangler, ikke sant, og av manglende kobling til visse deler av nervesystemet, samt egen kropp og egen følelse. Det finnes vitenskapelige undersøkelser som omtaler dette og det høres genuint ut, og jeg har allerede åpnet for muligheten at det er vaksiner som har forårsaket asperger hos meg. Jeg tror ikke at dette er en purt genetisk forekommende tilstand. I denne samtalen gikk en sammenheng opp for meg.

Som spedbarn (tror jeg) var jeg nemlig dødssyk med et eller annet virus eller en influensa, noe som ga meg sterk feber. Min morfar sa at jeg var som glødende kull, og at han var sikker på at jeg skulle dø. Min far satt ifølge mine besteforeldre bare og drakk vin, selv på sykehuset. Dette var del av en mindre pandemi den gangen, noe som tok livet av hele 11 barn. Jeg er usikker på om det tallet innebefatter hele landet, eller bare Trondheim. Når jeg tenker meg om, kanskje er det denne feberen og nærheten til døden som svidde av visse deler av min hjerne, og sendte meg i denne asperger-tilstanden. Man kan aldri vite sikkert, men det høres ut som en mulig og plausibel forklaring. Ved alder 6 hadde jeg klare autismesymptomer, blant annet behovet for å slå meg selv i hodet, og behovet for å rumle med stemmen (dette stimulerer vagus-nerven, som stort sett er mindre tilkoblet hos oss autister).

Senere kom livslang tortur i hendene til de verste narsissister, samt en fortrykkende og undertrykkende mor, for hvis ingen av dine genuine klagemål er gyldige. Alt etter kunne bare være et slaktehus.

Visste du at det er noe jeg vil ha fremfor alt, noe som for alltid er utenfor rekkevidde? Denne vissheten alene er nok til å drive meg til galskap. Dette ble jeg frasvindlet og ble forventet å synes at dette skulle være fint. Også ille ... er at ondskapen deres er forventet å være en selvfølge, og om du har noen innvendinger, eller en tanke eller følelse i det hele tatt, er det du som er monsteret. Jeg hater mennesker, og jeg hater min egen familie. Men det er ille å ha et hode som nå er fragmentert, så konsentrasjon og målrettet innsats blir umulig. Det er også ille å være i en tilstand som ville sendt de fleste menn ut i hodestups selvmord. Til min ulykke er jeg mer utholdende enn noen annen. Utholdenhet, ingen steg. Det er utholdenheten på slaktebenken.

Noen frykter at jeg skulle begå en terroraksjon. Det er helt latterlig. Det nytter ikke å drepe seg til soloppgang, fordi det er de korrupte sjelene til vanlige folk som er problemet. Serverer du hodet til deres slakter på et sølvfat, vil de sørge med hylende klagerop og så rive den edelmodige i biter. Problemet er som sagt ikke bakterier eller parasitter, men mangelen på et immunforsvar. Dette er sant i mangt og meget, også for meg. Tanken på mord følger samme logikk. Dreper du en maur finnes det mange maur som den, og alle har de bitt deg. Man får ikke renset ut alle. Arret gjenblir, sier afrikanerne. Arret gjenblir. Maur overalt.

Er det noen mening i dette? Jeg greier ikke engang å uttrykke en tanke, og selv om alt skal gå tapt i tiden, er det ingen igjen å uttrykke tanker til. Jeg, som er en freak, greier å gjenkjenne det enorme sivilisasjonsforfallet og Kali Yugas ugjendrivelige mørke. Jeg er den som vet, men har absolutt ingen makt. Den verste ulykke, ifølge grekerne. Jeg tillater meg selv å være uenig. Jeg skjønner nå hvorfor Poe (begge?) drakk seg selv til døde. Se, så dø. Det finnes intet derimellom, annet som blodløst fossil. På motsatt hold vil man antakelig som sædsprutende bløder være uten stort til ord, spesielt det skrevne ord. Det blir nok mest med orgasmebrølene da, tenker jeg.

Så ja, stjele noen få ting. Så forsvinne. Kanskje mest skal jeg stjele øyeblikk av stille refleksjon i et eller annet åpent landskap, kanskje som et minne om de skytiske sletter. Men fortsatt har jeg en samvittighet. Uansett hva elsker jeg blonde og rødhårede piker, og det er en sorg i mitt hjerte at globalistene nå utrydder den ariske rase. Nazistene hadde rett i nesten alt. Hva var det Savitri Devi sa? En dusj av atombomber om vi (altså dem) ikke kan ha vår verden. Hennes uttalelse, men ... slik det er nå, virker det som eneste mulighet. Det, eller ti tusen år som fengselsplanet, og enderesultatet er bare en strekkodet brun apekatt, noe jeg ikke bryr meg om. Jeg brydde meg om det jeg brydde meg om, for på tross av absolutt alt har jeg denne rene sjel, som ikke deles av noen annen på denne avskyelige gjennomforvaltede jord.

Drømmen om Atlantis må være mer enn bare en drøm. Jeg er lei av drømmer. Trøtt av drømmer, fordi når jeg drømmer, er jeg viss om at jeg sover. Jeg trettes av mine drømmer, hvor trøtt tror du ikke jeg er av det jeg ser med øynene åpne?

Jeg er trøtt, men kan ikke sove. I det våkne liv vet jeg at drømmeverdenen er falsk. Når jeg drømmer, vet jeg at virkeligheten er en annen, mindre, styggere, faktisk helt ubrukelig. Tro meg når jeg sier det, jeg krevde ikke perfeksjon. Jeg krevde bare skyggen av solen. Men skyggen jeg ser er kald. Min skygge er som sin eier kjølnet, det er arrets bulende kulde vi ser.

La Viola danse

4/19/2023

En innbakt hasjvisjon om det noensinne var noen. Jeg har jo en greie for absurdisme og groteskeri. Nøyaktig hvor groteskt overlater jeg til leserens fantasi. Ikke for det, jeg er i en hasjvisjon døgnet rundt, fordi dette er min grunntilstand, en form for australsk drømmetid, om du vil.

Er heldig om denne videoen får fem seere i all sin levetid. Jeg skjønner jo at ingen er som meg.

Holdt på å sulte ihjel mens jeg laget denne, og sovnet. Da jeg våknet var datamaskinen gått i en dvaletilstand den ikke ville våkne fra. Paranoiaen fikk meg til å tenke at filer kanskje var oppe da jeg ble tvunget til å restarte. Antakelig ikke, fordi jeg pleier å være kontrollert, men likte det absolutt ikke. Det verste for meg er om snikende korrupsjon skulle snike seg inn, uten at jeg vet det. Irritertes over forandringene i timelinen på lyden i editoren også. Får bare slå det fra meg. Sannsynligvis går det bra. Som Buddha sa, ditt problem er ikke at du har problemer. Ditt problem er at du vil leve i en verden uten problemer, noe som ikke er mulig i denne verden.

Spurte Hadriex her forleden om han tjente noen penger på kanalen sin. Det gjorde han ikke, så han må ha en jobb og drit. Vet ikke helt hvorfor han ikke har valgt å monetisere videoene sine, fordi han burde ha nok abonnenter og seere. Kanskje vil han maksimere sin personlige frihet, eller noe. Men ja, prospektet med å tjene penger på youtube ... se skriften på veggen.

Ser at typen som døde i Steinkjer av å bli overkjørt het "Bremset." Som vi var inne på i Greyhorn pagans, ditt navn former din skjebne. Og det kan synes som om gudene alltid håner oss. Drømmeverdenen er større og sterkere enn noen rasjonalitet.

Sånt skjer

4/19/2023

"ER DU SERIØS AKKURAT NÅ?"

"Eh, ja."

"HERREGUD DU ER SÅNN EN SYK DRITTSEKK!"

"Men baby, sånt kan skje den beste. Prøv å vise litt forståelse nå."

"FORSTÅELSE? HVORFOR SKAL JEG FINNE MEG I DETTE?"

"Baby, du vet jo at jeg elsker deg ..."

JASSÅ? JEG TRENGER BEVISER! OR-DEN-TLIG-E BEVISER! HVA FÅR DEG TIL Å ELSKE MEG?

"Vel, du er jo den eneste som ville latt meg gjøre dette. Du gikk jo med på det og ..."

"JEG GIKK KANSKJE MED PÅ DET MEN IKKE SÅNN!"

"Er det egentlig så farlig, da?"

"JA DET ER DET TENK!"

"Baby, du kan ikke i fullt alvor mene at du har blitt ukonkurrert?"

"MEN JEG HAR JO BLITT UTKONKURRERT!"

"Det er jo helt latterlig. Jeg føler da mer for deg enn for henne."

"IKKE SI AT DU HAR UTVIKLET FØLELSER FOR KUA!"

Baby, jeg kan jo ikke være helt hensynsløs, og det var jo disse nye sensasjonene ..."

"JA DET VAR MENINGEN AT DU SKULLE SPRUTE I MEG!"

Min kjæreste reiser seg fra høyet hvor hun har stått på alle fire. Ved siden av svinger bondens mest godmodige ku på hodet.

"Jeg liker jo puppene dine mer enn hennes ..." sier jeg og griper en håndfull kvinnebryst.

"IKKE PRØV DEG!"

Min kjæreste vikler seg inn i klærne, fnyser ut av nesen og er på vei ut av fjøset i hurtig prøysermarsj. Jeg får et svare strev med å holde tritt. Til min fortvilelse oppdager jeg at kua reiser seg og dilter etter.

"SER DU? HUN ER FORELSKET I DEG!"

Jeg griper en smal skulder og vender hin kvinne bryskt i min retning. Brystene hennes beveger seg hurtig. Jeg griper en håndfull i hver neve og klemmer begjerlig til.

"Ingenting kan sammenlignes med jurene dine, vet du ..."

Til tross for seg selv merker jeg et lite smil ved munnvikene hennes.

"Kom igjen nå ... La oss glemme dette. Det er jo en liten fillesak."

Jeg bøyer meg ned, og vi kysser, langsomt og innstendig som bare gamle elskere kan gjøre. Det er før jeg stanges rett i brystkassen og i neste stund befinner meg liggende på rygg i gresset. Kua står over og flakker med ørene. Halen svinges frem og tilbake i lange sveip.

"Hore!" skriker kjæresten min og bokser kua rett i nesen. Denne gjør vendreis og er på vei bort med noen siste, protesterende spark i luften.

"Når det gjelder deg er det best du blir liggende," sier hun og løfter langsomt på stakken. "Det er nemlig meningen at du skal sprute i meg."

Jeg ender som mange ganger før denne dagen, fullstendig svimslått. Det er en ruvende duving som presser meg hardt mot bakken. Men selv under vår nye elskovseanse blir jeg ikke fri vissheten om at vi betraktes nøye fra over jordet.

Tilgrunnegang

4/18/2023

Vestlig sivilisasjon går til grunne fordi kvinner kan ha ONS. Ingen jomfru, ingen lojalitet. Dette er forsåvidt ekstremt enkelt. Skillelinjen er jomfru eller ikke. Slik har det alltid vært. Byr man noe annet finnes lojaliteten ganske enkelt ikke, og resultatet viser seg da også. Detaljer er for idioter. Sannheten er særdeles enkel.

Legg til at jomfruen må være uvaksinert. Hvis ikke er hun ikke jomfru, men en avskyelig globalist-slave, chippet og med ødelag immunforsvar, fordi dette var noe man ble fortalt som den feigingen og sveklingen man er som ble fortalt ting av globalist-rottene.

Alt det jeg sier er enkelt. Alt det jeg sier er renhet. Alt det jeg sier er sannhet. Slik har det alltid vært, fordi jeg er den rene sjel på jorden.

Kan ikke unnfly meg selv

4/18/2023

Jeg er jo fullstendig nedsarvet i disse dager og en skygge av meg selv blitt. Likevel vedblir mine naturlige egenskaper. I dag ble jeg oppsøkt og formelig stilt til veggs sosialt sett av en langt yngre mann, som som (norsk språk) sagt var svært sosialt kontaktsøkende, til punktet at jeg ikke kunne komme unna. Denne personen var forøvrig en Delta-hann i henhold til systemet til Vox-Day om det noensinne var noen. I påsken virket dette fenomenet enda sterkere. En 17 år gammel gutt med solbriller stod og stirret på meg til jeg endelig innledet en samtale, noe som resulterte i en flere timer lang samtale på en skihytte. Tematikken inkluderte forskjellen på en luger og en glock, airsoft og husbygging. Han var tømrer og ville bli politimann. Snart er det nok meg han må etterforske.

Dette viser kanskje en uhyrlig mekanisme. Jeg hater autoriteter og vil drepe hver en politimann. Av den grunn kan de ikke annet enn å fawne over meg. Du elsker den som hater deg, og motsatt. Denne unge mannen hadde oppdaget mitt hat mot alt det han er og kan tenkes å bli, derfor var jeg uimotståelig. Sagt spesifikt. Du elsker den kraft som stiller seg komplett likegyldig til deg, og forakter den som vil ha deg til enhver pris. Av den grunn er menneskene jeg omgir meg med min forbannelse ...

Saken er at jeg har en enorm tiltrekningskraft på unge menn, uten engang å prøve. Kanskje et visst subset av unge menn. Absolutt alle av mine nære venner fra tidlig ungdom av har nesten uten unntak vært INTJer, i henhold til Myer-Briggs. Kun en har skilt seg ut. Han er ISTJ. Jeg utstår ikke arbeidere, så det er nok mange unge som ikke inkluderes i min mystiske sirkel.

Hva er det meningen at jeg skal gjøre med disse unge mennene? Pule dem i ræva? Det er jo en logisk mulighet, men saken er jo at jeg er ihvertfall 90% heterofil. De resterende 10% av min legning er rettet mot huldrenes, eh, kuhaler og andre perversjoner. Antakelig burde jeg være en slags nazi-leder, eller nazi-bestefar. Kunne jeg ha rettledet Manshaus? Kanskje. Kanskje ikke. Han var jo en feeler om det noensinne var noen, og disse opererer etter sine egne underlige og perverse imperativer. INTJer er lettere å manipulere, fordi de blir jo så glade når de endelig kommer over noen som A) Er sosialt fryktløs B) Snakker ærlig til dem. Såpass glade at de overser min dype mangel på kongruens. Følere på sin side blir erratiske når de oppdager at jeg har ingen grad av kongruens. Jeg vil jo bare pule universet bakfra og få det til å sende meg et takkekort.

Det er en skremmende tanke, fordi denne enorme tiltrekningskraften kommer til en pris. Et visst subset av menn, gjerne yngre menn, som oftest INTJer. Andre mennesker får ofte angstreaksjoner når de kommer over meg. Jeg virker også frastøtende for de fleste kvinner, spesielt generiske kvinner, i kraft av min personlige egenskap. Jeg er hard på måten kvinner ikke tåler, og myk på måten kvinner ikke tåler. Slik er det for føøølere. Motsatt for en INTJ. Denne antipatien har medført ekte konsekvenser i den virkelige verden, inkludert voldshandlinger, samfunnsutstøtelse og jobbtap. Enhver gave kommer til en pris. Når det er sagt ... på dette tidspunktet er jeg sikker på at om jeg hadde satt meg utenfor en videregående, hadde jeg snart nok vært omringet av unge menn i det indo-europeiske brorskap som faller meg så naturlig.

Interessant nok har jeg lett for å vekke et slags morsinstinkt hos eldre kvinner, eller i det minste høste deres goder. Det er nok andre del av min gave, og en jeg har blitt tilført i disse dager.

Antar at man bare må rulle med det man har fått, noe jeg også gjør. Aller helst skulle jeg omgitt meg med ungdomsskolejenter døgnet rundt, men ... it is not to be. Ungdomsskolejentene ville nok oppføre seg motsatt av det jeg ville ha fra dem også. Jeg vet, for jeg har prøvd. De ville stjelt sjokolade fra kiosken og stått og røyket bak busskuret, fremfor å ikle seg fe-vinger og stå åpne til en kunstnerisk sesjon med avfotografering og annet. What gives? Så hva ønsker jeg av de unge mennene? Jo, kanskje at en hard INTJ mottar INTP-visdommen, så vi sammen kan drepe våre fiender og slavebinde våre tapte Ent-maker.

For å snakke om noe helt annet. Fikk en ny abonnent på min kvinnekanal nå nettopp. Navnet var tyrkisk eller øst-europeisk (er det egentlig noen forskjell?) Lurte litt på hva fellesnevneren var. Browset litt, og kom over denne videoen:

En fargerik dansedame. Det forklarer saken. Jeg fascineres nok av det også. Litt i eldste laget, på den annen side er hun nok fortsatt fruktbar. Og ja, nesen er definitivt øst-europeisk. Liker de potente symbolene som involverer både kaktuser og enhjørningshorn. Og til og med telefonrøret hun holder er fargerikt.

Edit: Men hva for i helvete? Hvor vanskelig kan det være i vår moderne tid å lage noe i ordinært 16:9 format?

Tapt i fjellet

4/17/2023

Tok min lovede skitur i dag. Tenkte jeg skulle gå inn til en rødekors-hytte. Jeg startet i lavlandet og endte på høyfjellet, enda skiltet sa at hytten bare var 2,4 kilometer unna. Jeg fulgte en slags merker, til et punkt der merkene begynte å forandre seg, uten at jeg hadde funnet hytten. Da hadde jeg gått en langt lengre distanse, og våget ikke mer. Gikk i bar overkropp mesteparten av veien, og hadde ikke med meg jakke. Det endte at jeg spiste kjøtt i et jakttårn og kom meg tilbake. Turen tok meg sikkert 4-5 timer.

Det tok meg like lang tid å få laget mat og spist, siden jeg så Warcraft 3 videoer samtidig i utmattelse. Antakelig ser jeg 2-5 timer med Warcraft 3 hver dag. Det er en slags gjenkomst til mine dager som fanatiker og har med dopamindrypp å gjøre, men denne gangen er det passivt. Bukowski hadde evig rett. Livet går i sirkler. Det har jeg nok et eksempel på som jeg skal fortelle om senere. Skal også fortelle om en annen skitur i mer filosofisk og sørgelig (det samme?) forstand senere også.

I morgen, altså i dag, må jeg på noe gnål, så jeg rekker ingen skitur. Kanskje like greit. Fysisk fostring pumper alltid hjernen min den samme dagen det pågår.

Jeg har gjort noe uklokt og forsøkt å få flere seere til min Light Elf kanal. Det er alltid risikabelt å reklamere for seg selv, fordi man kan råke utfor angivere og politianmeldere. Her er iallfall tråden på 4chan. Den kommer antakelig til å bli defunct med tiden, men what gives: boards.4chan.org/gif/thread/24886291

Tok vare på et bilde av de relevante deler, i fall dette skal arkiveres for videre referanse/psykiatri.

Å "knullende elske det" innebar i dette tilfelle en enkelt view, ingen like, kommentar og deling. Ja, ja. Det er antakelig overskridende bra til TikTok-generasjonen å være. Nordmenn er verre. De får hysterisk anfall bare man har hatt en følelse.

Ikke for det. Min hoved-erotika nærmer seg nå 200 views. Problemet er at ingen antall views kan forløse meg. En gang hadde jeg jo en pornovideo med 3 millioner views, uten at jeg fikk noe igjen for det. Alt jeg kan si er at det er forskjell på engasjement også. Du vil bli elsket av kun dine egne. Blikkene til de mange er likegyldige eller ublide.

Jeg er fragmentert verre enn noensinne i disse dager. Jeg vet ikke når jeg skal påbegynne arbeidet med den nye erotikaen. Det kan være uklokt å gjøre dette nå, nå som jeg har så mye annet å gjøre. Forandrer jo mye i disse dager, som sagt.

For tiden skriver jeg en porno-historie som er ganske bra, men den kan jeg av ulike årsaker aldri dele, er jeg aldri så skamløs. Men fragmenteringen viser seg her også. Ingenting motiverer meg mer. Jeg må ha noe annet og forandre betingelsen helt. Når sant skal sies føler jeg meg fattig på måtene man kan være fattig.

Lindring for den forbannede

4/16/2023

For ett år siden eller noe hørte jeg en gamling fortelle hvordan han hadde gått på ski i Finnmark ved sommerstid. Dette i bar overkropp. Det hørtes fantastisk herlig ut, og jeg hadde lenge lengtet etter å oppleve det samme. Muligheten var nærmere enn jeg trodde. I dag var jeg på vei til ski mot Holden, og fant like godt ut at jeg kunne stappe jakke, flanel og tskjorte i sekken. Og det var akkurat så herlig som jeg hadde tenkt meg. Det er det deiligste jeg har kjent på svært lenge. Uten sammenheng forøvrig, iløpet av turen oppdaget jeg at smekken var vid åpen. Dette gjorde jeg, eh, noe med.

Den beste tiden for skigåing er nå. Jeg har tenkt å gjøre dette hver dag, så lenge snø og vær holder. Skal kjøpe inn noen pølser i morgen og gå innover mot en hytte. Hvorfor ikke? Det er langt bedre enn å ruinere min egen helse grunnet mitt skjulte sinne mot visse entiteter. Som jeg har vært inne på. Løsningen har alt vist seg. Løsningen er innen rekkevidde.

Vi har alle våre idealer. Just invict, bro.

Det viser seg at jeg må ha forlagt ski-kjemikalene mine et sted iløpet av påsken. Har ikke kraft, overskudd og helse til å gå erratisk over dette nå, selv med mitt enorme kontrollbehov. Får bare være stoisk, og det har jeg vist meg å være istand til. De gode nyhetene er at jeg har to sett med bokser liggende, noe som kommer til å vare lengre enn fellen på skiene, som jeg uansett har tenkt å bytte ut, kanskje så tidlig som neste vinter. Skiene, altså, ikke fellene på skiene. Liker ikke å drive med kjemikalier, da dette kan forstyrre og plage min hjerne og andre deler av min edle kropp.

En av mine brødre ga meg ut av det blå et black metal-album som jeg nå spiller i bilen. Hadde blitt lei av Mozart CDen jeg spilte på loop. Dette er et album av det modne slaget. Jeg hører nesten ikke black metal mer, blant annet fordi jeg mener mye av det er preget av umodenhet og negativ energi. Men plutselig var den smaken tilbake igjen med dette albumet. Har bare hørt det på random loop og ikke i helhetlig drakt, gitt at jeg er så konservativ at jeg ikke vil knote med settings på spilleren. Vil si at anlegget mitt er overraskende bra, gitt at jeg bare har fått det ved bilkjøp. Bass og toner er ikke plastisk i det hele tatt.

Endelig et utslag av kraft blant alt det generiske.

Utover det ... dette stedet er dødt for meg. Men jeg vil gjerne dra nytte av det jeg kan dra nytte av, til forandringen kommer. Kan som sagt ikke ødelegge meg selv på noe grunnlag. Noen ting må jeg stjele, også fra meg selv. Nå stjeler jeg en følelse av lykke og tilfredshet som jeg egentlig ikke mener jeg fortjener. Jeg vil jo bare kjenne glede når jeg får det jeg vil ha, nemlig drepte fiender og fnisende feer. Begge deler samtidig hadde vært ideelt. Bill Gates og hans datter halshugget for mine føtter, Davos med alle globalister atombombet, mens jeg tar tre fe-jomfruer bakfra samtidig, iført solkronen.

Men selv dette er ikke nok. Jeg må også lage et kastesystem der de vaksinerte ekskluderes fra samfunnet og riktig type avl påbegynnes i en titusenårsorden. Alt dette er forøvrig den rene, skjære fornuft. Forøvrig mener jeg at vi bør ødelegge Kartago og drepe alle globalister. Uten omsyn, hensyn, omsvøp, unntak, lov eller dom.

Det er denne fornuften, ser du.

Demonene blant oss

4/15/2023

Jeg har jo kalt Cahlen en vismann, og her gir han creedence til slik en påstand. Det er underlig hvordan ulike forståelsesparadigmer, alt fra flytende symbolske sammenhenger (Cahlen) til en pur materialistisk forståelse (nazistene) leder an til samme konklusjon. Realiteten nå er at vi styres over av jødiske bankiere, og at de korrumperer, perverterer, genforandrer og befolkningsutrydder oss. Alle som tenker ser dette. De har styrt over oss lenge, men nå har deres makt forøkt seg såpass at de kunne ta ytterligere steg. Først utvanne oss gjennom innvandringen, så ødelegge DNA-et på direkten gjennom vaksinene. Men når alt du kan gjøre er å påpeke demon! demon! dempon! overalt hvor du ser rundt deg ... Er du ikke da allerede i helvete?

Realiteten er at vi fratas våre hjemland og steriliseres av bankiere.

Vet ikke om dette er et genuint historisk sitat, fordi jeg har ordinært sett bare sett første setning. Fant ingen klarhet. Men selv løgner og falskhet peker mot tegn i tiden. Wagner så nok alt dette gjennom kunsten.

Til og med Jesus forkastet jo de som nekter å se det åpenbare, men som kun forholder seg til sin komfort og bedagelighet i øyeblikket. På mange måter er det deres skyld. Ondskap kan bare trives gjennom svakhet. Dessverre kan skadeverket som nå har blitt utført av demonene ikke gjøres opp for, siden de fleste kvinner har blir generasjonelt sterilisert gjennom retroaktiv og recessiv genmanipulering. Flukt er det som gjenstår.

Demonene har vunnet og vi lever i helvete.

Verre enn en parodi

4/15/2023

Ringte en bedrift nå nylig. Det var umulig å få tak på noen. Tilslutt snakket jeg med noen som hadde overtatt i administrasjonen, som ikke visste noenting av systemene. Alle andre var syke. I påsken kontaktet jeg en kompis. Han var også syk som ei bikkje (hans ord).

Det er verre enn en parodi på dette tidspunktet. Det ville antakelig vært urettferdig av meg å si at dette er et kjennetegn på trøndere. Det er definitivt et kjennetegn på sauer. Det er helt åpenbart at sykdommen skyldes vaksinene, men en sau kan aldri innrømme og aldri forstå at den er på vei til slaktehuset, og egoet kan aldri innrømme og erkjenne at man har tatt feil. Jeg på min side var aldri en sau, og jeg er heller ikke dominert av mitt eget ego. Jeg hører til annenstedshen, og jeg må bli fri.

I gamle dager og i antikken kunne man bare flykte til et annet land om ting ble for sinnssvake i hjemlandet. Men nå preger forfallet vesten som helhet, og jeg vil ikke bo i den tredje verden. Egentlig burde man bare forberede en militærbase først som sist. Problemet er at historiens hjul har det med å knuse selv de hardeste (no homo) brorskap. Se bare hva som skjedde med Mithras-kulten, eller de militante hedenske romere. Fugl fønix, altså. Fugl fønix. Det er en gjenfødelse man trenger. Og som med renessansen, det krever en gestaleringsperiode i livmoren. Og renessansen var bare et blaff, slett ikke nok til å berge noe som helst.

Selv de vise kommer til kort satt overfor saueflokkens villige selvmord. Kali Yuga kjennetegnes av at det finnes ingen løsning innen rekkevidde for den menneskelige forstand.

Helsa løs

4/14/2023

Har dessverre hatt en bout med drikking etter påska. Trengte vel å avreagere fra visse ting, blant annet ting jeg overhodet ikke liker å høre fra visse hold. Drakk hele 12 øl iløpet av et døgn. Alkoholen i seg selv er ikke så ille, isolert sett. Det som er ille er at jeg drakk energidrikker for å holde det gående og for å få ned mer. Å kjøpe mitt enorme lager på tilsammen 168 bokser i forbindelse med en jobb må ha vært noe av det dummeste jeg har gjort. Drakk vel 2 slike bokser dagen før alkoholen. Syv bokser under drikkinga, utrolig nok. Har jo lest om en type som fikk hjerteproblemer etter å ha drukket 7x7 bokser, altså syv på syv dager. Han kom seg visst. Har lest andre studier om hvordan dette skader neuroene i hjernen til rotter og drit. De, altså rottene, fikk kun 30% energidrikk iblandet vann å drikke iløpet av tre uker, og fikk altså hjerneskade av det.

For min sin del. Jeg har hatt vage antydninger til brystsmerter grunnet dette, og helt klare tilfeller av irregulær puls. Erfaringsmessig sett går det over, men ... Jeg kan ikke holde på sånn. Nå må jeg stoppe. Selv når jeg drikker, må jeg holde energidrikkene på et minimum. Maks to bokser dagen, ikke sant. Når lageret er tømt, kommer det til å være en velsignelse. Dessverre er jeg jo i et dypt hull her jeg sitter, men utveien har vist seg. Det skal jeg skrive om senere.

Har dog fått høre at den yngre broren til en skikkelse jeg kjenner har gått en voldelig død i møte. Antakelig er det snakk om selvmord. Ja, ja ... For å være ærlig har jeg ikke vært fri for selvmordsideering selv denne selvmordsvinteren. Det som gjenstår for meg nå er å holde ut den siste tiden og så gå videre. Jeg kan ikke dra ut pluggen riktig ennå, heller ikke destruere meg selv i levende live, som en stor del av min jungianske skygge øyensynelig forsøker på. Jeg fortjener en bedre skjebne. En meget mye bedre skjebne.

Nå spør jeg skyggen. Hva vil du ha? Antakelig en løftet kvinnerumpe, verdslig suksess i den grad at jeg respekteres, og total frihet. Den totale friheten innebærer avstand til de som har tråkket på meg, og et liv og virke som er mitt eget, og eventyr. Kunne skrevet mer om mine ønsker, men lar det være akkurat nå. I alle tilfeller, det er bra å være ærlig om disse tingene, hvis ikke venter selvmordet.

Liste over Dungeon Synth

4/14/2023

Som kjent er en sjanger jeg virkelig liker Dungeon Synth. Her er en liste over album jeg spesielt har bitt meg merke i. Noen av dem er gode, noen er meget gode, noen er interessante på ulikt vis. Det kan hende jeg utvider denne listen og beskrivelsene med tiden.

Denne har mange kvaliteter. Stemningsfull, og minner om mine Sumer-dager.

Ganske simplistisk, vil jeg si, men en sound som minner om mange klassiske dataspill. Denne har vokst for meg.

Tidlig album og det beste fra dette bandet. Nordisk stemningsmusikk laget i Australia, ett av verdens mest undertrykte og ødelagte land. Alt i alt finner jeg at tidlige album ofte er best, også i denne sjangeren.

Vakker selvmordsmusikk fra selvmorderen Matthew Davis. Han er en legende i sin egen rett. Dette er muligens det beste albumet jeg har hørt, bare rivalisert av Halindir med sine ni verdener. Jeg liker at Davis ikke laget eksessivt med musikk, slik som denne Kirkwood eller hva han heter. Utspill din sjel og så dø.

Mer utflytende fra samme legende. Titlene hensikter til LOTR, men jeg vil si at tematikken er definitivt selvmorderisk. Absolutt noe hvis man er i humør til denslags.

Overraskende bra fra en som ikke husket at han hadde laget albumet, og endog hadde mistet filene. Det viser vel et og annet om kunsten. Gudene ga ikke alle sine gaver til en mann.

Særdeles bra, fra en greker denne gangen. Brukte jo denne i en av mine særeste erotikaer. Her også er filene og musikken skadet. Kanskje var det sånn fra første stund av, kanskje er originalfilene mistet eller vel begravet et sted.

En storhet. Linker til versjonen på min Ingwaz-side, siden det kun er jeg som har lastet opp albumet uten en alvorlig lyd-glitch. Halindir selv har vedkjent seg denne feilen. Heldigvis har han tilrettelagt feilfrie originalfiler for oss sine fans. Denne ble brukt i min mest vellykkede erotika så langt.

Denne funker ganske bra. Bruker albumet som skrivemusikk i skrivende (heh) stund.

Selv om dette albumet har fått akkolader er det en svak begynnelse, synes jeg. Et dårlig tegn. Tar seg opp. Får se om det tar seg opp nok.

En av disse "variert" albumene, dvs at sangene er variert i både stil og ostensibelt kvalitet. Får se om det vokser for meg, men jeg har likt og loopet enkeltvise sanger her.

Den menneskelige tilstand

4/14/2023

Hørte denne podcasten av den tenkende ape. Han gjør seg gode poenger, selv om jeg tror det er viktig å bryte ut av sin tilstand, hva enn den er. Den tenkende ape er kan hende faktuelt og intellektuelt korrekt, men han tar på et emosjonelt nivå feil. Tro det eller ei, det emosjonelle er sin egen tilstand som virker under sine egne kriterier, og er kan hende viktigere en tenkningen i seg selv, da den emotive og kroppslige tilstand under sannsynlighet er den opprinnelige.

Noen kom med følgende tankefulle og gode kommentar:

Море уходит спать

You are not playing the cards you've been dealt, you are the cards.

Dette ble kontret med:

Ross Perreault

Just accept the video for what it is instead of trying to hijack and change the meaning of the words spoken

Hvor ofte har jeg ikke fått samme aggressive og tankeløse respons for mine filosofiske utlegninger, til punktet at jeg ble trakassert av min narsissistiske far, og til punktet at jeg mistet jobben for en filosofisk uttalelse. Så er jeg da også den rene sannsiger med en ren sjel, der de fleste mennesker er gjennomført onde.

Slike som meg bør selvsagt stå beskyttet fra ondskapen. "Mennesker" som angriper eller kritiserer meg bør egentlig drepes, for å påsørge at gudene ikke forstyrres. Det får være grenser.

Vaksinen forkorter livet med over to tiår

4/6/2023

expose-news.com/2023/04/01/covid-vaccination-knocks-25years-off-mans-life-cdc/

Conclusion

The population of NSW in Australia is 6½ million people. They are a highly vaccinated group. Looking at the Australian Government data for the last 6 weeks of 2022 we see that.

1. Those with 1 or 2 doses are 20x more likely to be admitted to hospital with Covid than those with no doses.
2. Those with 3 or 4 or more doses are 35x more likely to be admitted to hospital with Covid that those with no doses.
3. Being unvaxxed provides 100% protection from having to go to the ICU. Being vaxxed gives you a 6 in 100,000 chance of being hospitalised in the ICU.
4. Vaccines are unsafe and extremely antieffective.
5. Covid Vaccination is putting unsustainable pressure on hospitals and ICUs in NSW and by implication all over the world.
6. The NHS in the UK will be destroyed unless vaccinations are banned immediately. It may already be too late.
7. The vaccines prevent herd immunity. Herd immunity will never be reached in the vaxxed. It has already been reached in the unvaxxed
8. The continuation of the pandemic is entirely caused by the anti vaccines.

The last time I looked at the data in NSW, for the last 6 weeks of 2021, the double vaxxed were 2.18x more likely to catch Omicron than the unvaxxed.

Here were are today, 12 months later in the last 6 weeks of 2022, and the double vaxxed are not 2.18x, but actually 20x more likely to catch the latest variant. And the triple jabbed are 35x more likely!

So there is the immune system destruction that I predicted in October2021. There is the progressive vaccine mediated AIDS. These are farcical Monty Python kinds of numbers.

På norsk

derimot.no/covid-vaksinering-reduserer-levealderen-med-opptil-25-ar/

Det er derfor ikke en vaksine mot den nåværende stammen av covid, det er en antivaksine. Det skader immunsystemet avhengig av hvor mange vaksiner de har tatt. Ikke bare det, men de har også alvorlige bivirkninger på kardiovaskulære, nevrologiske og reproduktive systemer. De er intet annet enn obligatorisk progressiv dødshjelp.

CDCs tall for dødelighet av alle årsaker viser at for hvert år vil hver vaksinerte person blir mer og mer sannsynlig dø med en rate på 7% per injeksjon per år. Det er en saktevirkende genetisk gift. Dette er det langsiktige problemet, folk kommer seg ikke etter skadene som ble gjort av injeksjonene.

Vi kan beregne tapet i forventet levealder for en 30 år gammel person på følgende måte: Forventet levealder for en 30 år gammel uvaksinert i Storbritannia er rundt 80 år. Så han kan forvente ytterligere 50 leveår. Forventet levealder for en 30 år gammel person med 5 vaksiner i Storbritannia blir 56 år.

En person på 30 år med 1 vaksine, får redusert levealderen med 13 år, med to vaksiner 18 år, med 3 vaksiner 20 år, med 4 vaksiner 23 år, og med 5 vaksiner 24 år (80 år – 24 = 56år). Det er bevis på at immunsystemet ødelegges av injeksjonens piggproteiner. Jo flere injeksjoner, jo svakere blir immunforsvaret. Det er prisen en betaler for å stole på NHS, regjeringen og pressen.

Jeg går forøvrig i rette med de korrekte sveklingene her på min Sherdog konto: forums.sherdog.com/threads/covid-vaccination-knocks-up-to-2-5-decades-off-a-man%E2%80%99s-life-according-to-cdc.4286244/

Ser nå alt de har laget en megatråd her også. En måte å begrave en sak på. Hvor jeg hater det vestlige sinn og det mekaniske fengsel som omgir det ... men her overdriver jeg. Det kan slett ikke være snakk om noen ånd. Snarere de amputerte restene av et tusenår med jødisk tortur. Av og til kommer disse sveklingene kaukende opp mot meg, og jeg vil jo ikke sitte 21 år i fengsel.

Slitsomt

4/6/2023

Åååååh, jammen er det slitsomt å sitte på ansiktet til fyrst lord Tranås i timesvis hver dag!

Tegn i ettertiden

4/6/2023

Var på skitur i dag. Terrenget var øde, bortsett fra et spergete backpakkende par. Jeg satte meg ned for å drikke kaffe på en planke jeg hentet ut fra under en skibu. En familie kom til stedet med fire unger. Det tok meg litt tid å forstå at de ikke var norske, men øst-europeere.

Det er vel 3,5 millioner nordmenn igjen i dette landet, med lav fertilitet og gjennomvaksinert. Fryktelige verdier også. Men arbeidssomme er de. Glade og fornøyde jobber de mot sin egen undergang, som noen ekte fraglere under fragleberget eller hva det heter. Ingenting av nedrigheter overrasker meg mer. Det gjelder fra folk flest, og fra min egen familie. De verste tilstander er det en selvfølge at du skal akseptere med et entusiastisk smil om munnen, hvis ikke er du et monster.

Det sier seg selv at jeg ikke er interessert i dødende generasjoners dom. Ingen nordmann kan dømme meg. Det ligger nok an til en ny flukt snart. I alle tilfeller, jeg ville neppe overlevd å bo i Sverige, hvor man erstatter seg selv med arabere med et smil om munnen. Det samme er tilfelle her, selvsagt, bare i et lavere tempo.

Noen morsomheter

4/5/2023