Category: Musikk - TRANAAS

Beste versjon - Til et sammenbrudd

10/16/2023

Jeg har snakket om denne sangen før. Psycho killer. Dette tror jeg er den beste versjonen så langt, blant annet fordi introen er lengre. Blaster denne nå, for å roe nervene. Alt konspirerer mot meg disse dager. Vil du høre det? Vær så god.

Jeg går hjulbeint rundt for tiden. Helsa har endelig sviktet, gitt min livsstil. Skulle frakte noe tinn ned i dag. Tinngjenstandene klinket mot hverandre på en disharmonisk måte, noe som gjorde at jeg følte meg som tinnmannen. Tinn er noe man holdt på med i gamle dager, men jeg har ikke plass. Huff. Vet ikke om det ble bulker heller, fordi det, altså tinnet, skulle klinke sammen. Skulle gå til en innsjø. Endte ved en annen innsjø. Måtte snike meg over plenen til noen. Så spor etter barn, fordi de hadde mange baller på plenen og sånt. Kjøpte fire bokser på butikken. Puttet dem løst i bilen, de rullet overalt. Ville spare plastpose. Har dem overalt på gulvet. En av dem, altså boksene, fikk hull, uten at jeg så hvor det ble hull. Jakken og til og med skjorten ble gjennomsprøytet. Mulig det ble noe faenskap i bilen også. Når jeg styrte med dette, hørte jeg en stemme langt unna. Det var noen som hilste på meg. Jeg løftet armen og hilste tilbake. Håper ikke han merket hvor ustabil jeg var. Måtte gjøre slette miner til godt spill. Dette er en person som er avhengig av optimisme og en "god tone" og sånt. Hva da med de gangene man ikke har en god tone, eller man skulle ende atonal? Nei, jeg sier ikke mer. Jeg vet vel ikke noe om hvor ustabil han kan bli, om han merker at jeg er ustabil. Da er det nemlig på den igjen, med folk som snakker stygt til meg i telefonen. Da impliseres det at noen iført en eller annen fargesjattering kommer til å sparke ned døren. Jeg vil ikke bli presset i et hjørne når jeg er presset i et hjørne. Hjørne+Hjørne=Enhjørning. Og de er utryddet. Nettopp. Jomfruens fang lurte frem jegeren.

Nå må jeg bruke en god stund på å roe ned. Prosjektet har tatt på. Fikk ikke til å fikse rekkefølgeproblemet, selv etter enorm anstrengelse. Må ikke holde på med slik når jeg er sulten, derfor måtte jeg rendere og prøve pånytt når jeg ikke var sulten. Har gått tom for penger. Heldigvis har jeg mye mat. Men anstrengende at jeg må plages med alt, hver gang jeg begir meg ut døren. Kunne jeg bare bli latt i fred. Folk må ikke finne på å henvende seg til meg, med mindre det på forhånd er avklart, godkjent og tilrettelagt. Vet aldri hvilken utgave av meg som møter opp. Jeg er heller ikke ansvarlig for hva andre kan komme til å gjøre.

Ingen aksept for den frimodige

9/19/2023

Ain't no money in poetry
That's what sets the poet free
I've had all the freedom I can stand
Cold dog soup and rainbow pie
Is all it takes to get me by
Fool my belly till the day I die
Cold dog soup and rainbow pie

Kunne jeg vært mindre velkommen i dette landet enn det jeg er? Vel, ved ettertanke, det blir som ikke å være velkommen i et galehus. Det er bare det at det ingensteds å flykte. Som jeg skrev i en aforisme: Jeg hater de som holder meg i live. Er det rart jeg er revolusjonær? Nei, det betyr ikke at du kan kjøpe meg fri, for det kan du ikke. Veien må følges til sin ende.

There ain't no dark till something shines
I'm bound to leave this dark behind

Denne var såpass dyp at jeg måtte tenke meg om for å forstå verset. Dyp og mørk.

Du kan ikke undertrykke meg

7/7/2023

Uavhengig av alt, dette burde nesten være temasangen for det nåværende Norge, hvor politiet forfølger deg for å ha hatt en mening og naboen tyster på deg for å ha stukket deg ut. Kom over denne uttalelsen: Det er alltid lettest å undertrykke de fredelige og ubevæpnede. Det beskriver mitt familieliv, ja, men det er også en beskrivelse av den gjengse situasjon. Snille skandinavere undertrykkes, muslimpakket får drepe og voldta. Så når det er sagt, du kan ganske enkelt ikke undertrykke meg. Hvorfor det? Fordi det kommer til en kostnad, og den kostnaden kommer bare til å vokse i pris. Som for eksempel å ligge og blø ihjel i en grøft. Jeg skal sørge for at du ikke dør alene, legger så dine slagbrødre i forræderiet til pølen. Irene hadde rett, den gangen. Det er kun med våpen i hånd at du er fri.

Well the army came to visit me
It was in the early hours
With Saracens and Saladins and
Ferret armoured cars
They thought they had me cornered
But I gave them all a fright
With the armour piercing bullets
Of me little Armalite

Bortvendelse fra ideal

7/3/2023

Jøss. Det er ikke lenge siden denne sangen ville vært direkte representativ for meg, mitt indre vesen og mine idealer. Vakker sang, og enkelheten understreker skjønnheten på et vis. Selv nå kjenner jeg dragningen mot offeret og selv-immolasjonen på vegne av et ideal. Dette er del av min natur.

Men jeg har bestemt meg for å bevege meg i en annen retning. Jeg ofret meg allerede på vegne av min familie, og fikk absolutt ingenting igjen for det, annet enn arr og mange tomme år. Det viser min families vulgaritet, og hvordan jeg selv må være temmelig vulgær. Min indre kvinne og altruist er forfeilet, er det enn så mye av min indre natur. Hvis det finnes noe slik ... kanskje er det del av min karmiske load å overvinne disse delkomponenter og sjelstrekk. Deler som bare skadet meg og aldri ga en eneste frukt. Visse av disse idealene er dessuten illusoriske i en irreduktiv virkelighet ... og ... hvorfor skulle jeg ofre noe for noen typer i Polo-gensere som får blowjobs iallfall ukentlig? Jeg vil alltid være uønsket i deres selskap. Idealet skjuler den irreduktive sannhet: Jeg er ikke som dem. Det er faktisk helt umulig. Både judger-gutter og judger-jenter vil rynke på nesen og forvise meg til freakkvarteret.

Samtidig vil jeg ikke lenger bygge opp et falsk narsissistisk ego, med forestillinger om dette og hint. Nei, istedet for offeret eller narsissismen vil jeg bygge opp mitt egentlige ego og mitt egentlige selv. Det betyr å ta del i virkeligheten, med alle sine mindre heldige detaljer, både på mine og andres vegne. Noen av mine mindre heldige trekk vil være mindre heldig for andre også, tro du meg, gjerne på måter som gir kvinner raserianfall og får deg kastet på dør.

Samtidig er denne inntreden i et egentlig ego skremmende, fordi det er så lite igjen. Det vil på en måte ikke være nok å løfte jarn og legge an på damer, selv om det kanskje kan fungere som en inngangsportel. Det er mer jeg må gjøre, sosialt og personlig. Når dette mitt personlige selv er bygget opp, vil muligheten være der atter. Brenne for et ideal, reise en sol, eller gå ut i blaffet til en Protoss-kriger. Nevner ikke navnet på enheten jeg sikter til, da dette kan fornærme gudene.

En gang tenkte jeg at kvinner ikke kunne skape, annet enn som biologisk biomasse (litt som larver og insekter). Jeg tok feil. Kvinner kan skape inn i det negative, litt som en djevel kan gjenskape en flik av helvete. En mor er narsissistens skaper og beskytter. Det er noe som slår meg. Jeg ser på Youtube-videoer med reformerte narsissister. De får ha sine koner ved sitt ego. Jeg får intet, etter at de utslettet meg. Derfor er det viktig og riktig at jeg fremhevder mitt ego. Men da et egentlig ego, mitt selv. Det betyr fritakelsen fra fantasi og konvensjon, fravikelsen av ideal og kompensasjon, og omfavnelsen av en ekte virkelighet. Og jeg er remnanten av det som en gang var en god rase. Jeg ber så til muskel og sene, innsikt og hjernecelle, gi meg en plass, så jeg kan drepe. Hva vil jeg drepe? Må jeg si det? Din sivilisasjon og alt det du tror på. Samt din blodslinje. Tamdyret må bort fra arisk virkelighet. Jeg var aldri deg. Jeg er remnanten av styrke, gitt liv som et blaff, og jeg skal få deg til å kjenne det. Som jeg sa til en irsk-ættet hore en gang: Neste gang du hører fra meg vil det være i alle landets aviser.

Tåkeferd gjennom Nihil

6/16/2023

Jeg later ikke som mer. Alt er bisart og gjenkjenner meg selv hos dette feite svinet. Aner ikke åssen de fikk Eminem på teamet, men det er ikke mitt problem. Ved ettertanke er svært lite mitt problem, bortsett fra hver en drapskandidat.

Hva er galt?

6/16/2023

Jøss. Dette er gøyalt. Den form for dionysisk galskap man kan ønske seg.

Å rave rundt i galskap og meningløshet er jo deiligere enn noen sier til deg, fordi de er løgnere. Alt er motsatt og det samme. Alt det du har blitt fortalt er en løgn. Spring derfor utav baren og start en nevekamp. Meningen? Vel, dette er jo ditt utpulte rumpehull (Ikke skyld på meg).

Ignoransens tempel

6/7/2023

Gjorde denne kule sangen tilgjengelig på nett. Dungen Synth er jo mitt hjertebarn om dagene. Ignoransens tempel kunne like gjerne vært temasangen til familien min. Det inkluderer naturlig nok meg selv. Sjelden har vel noen så aktivt og grundig gått inn for å være uvitende. Det vil si, inntil vaksinene kom på bordet. Mitt familieliv er bare et ekstremt eksempel på Kali Yugas ugjendrivelige mørke, der selv (angivelige) genier som Elon Musk tar en eksperimentel genterapi fordi noen sier det. Jeg har mistet repsekten for alle rundt meg. Det inkluderer naturlig nok meg selv. Det er bra vi har musikken for å uttrykke lidelsen på den minste måte. Skrive om det kan jeg enn så lenge ikke.

Alvorlig

5/15/2023

Nå skal jeg snakke om noe meget alvorlig her. Jeg har ved opptil flere anledninger observert Michael Jackson med blackface. Dette på forskjellige steder på internett. Jeg blir så sint. Vurderer politianmeldelse og innrapportering til antirasistisk senter. antirasistisk.no/meld-fra-om-rasisme/

Det er ingen som fortjener dette. Ta dere sammen! Ja, hvis dere ikke er helt foruten medlidenhet og empati?

Bekjemp loven

4/20/2023

Grønn dag er generelt noen cucks, men jeg må innrømme at denne var kul. Kanskje fordi jeg er påvirket. Oh well. Dette er jo også en eldgammel kvalitetssang.

Forskjellen er selvsagt at jeg skal bekjempe loven, og vinne. Det eneste jeg føler når det gjelder politiet er rekylen fra mitt håndvåpen. Det beste som kan hende er komplett anarki, fordi da kan man legge hvem man vil på is eller bare dumpe dem i elven. Jeg har planlagt alt sammen. Ferskvann fører til brakkvann, som fører til sjøen. Det er tunge løft i en slik en karrierevei også, inntil strømningene tar dem.

Det som er tingen med kaos er at det er rettferdig. Alt som gjøres kommer tilbake, gjerne kontant og plutselig, og dette var alltid det jeg ønsket meg mest av alt hvis man ser bort ifra visse former for utøvelse. Det tenker jeg vil overraske mange av sveklingene som nå gjemmer seg bak loven. Og hvem har sagt at man ikke kan vippe familiemedlemmer utfor stupet :) Hvem skal stoppe meg? Loven er jo død. Og det vil være en glede å klemme istykker halsen til angivere. Langsomt.

Ikke kom til meg og syt. Det er ytringsfrihet i dette landet. Og når det ikke er ytringsfrihet i dette landet, går jeg til krig mot dette landet. Jeg er der egentlig allerede. Jeg burde aldri ha avgitt militærtjeneste. Gi meg borgerkrig, kaos og anarki. Det kan ikke komme snart nok. Når 16åringer vaksineres, det er prideflagg i skolene og bastardhordene ruller inn, kan man like gjerne gi slipp på alt sammen. Vær som meg. Gi slipp.

De fåtallige få må stå imot sosialsveklinger.

Liste over Dungeon Synth

4/14/2023

Som kjent er en sjanger jeg virkelig liker Dungeon Synth. Her er en liste over album jeg spesielt har bitt meg merke i. Noen av dem er gode, noen er meget gode, noen er interessante på ulikt vis. Det kan hende jeg utvider denne listen og beskrivelsene med tiden.

Denne har mange kvaliteter. Stemningsfull, og minner om mine Sumer-dager.

Ganske simplistisk, vil jeg si, men en sound som minner om mange klassiske dataspill. Denne har vokst for meg.

Tidlig album og det beste fra dette bandet. Nordisk stemningsmusikk laget i Australia, ett av verdens mest undertrykte og ødelagte land. Alt i alt finner jeg at tidlige album ofte er best, også i denne sjangeren.

Vakker selvmordsmusikk fra selvmorderen Matthew Davis. Han er en legende i sin egen rett. Dette er muligens det beste albumet jeg har hørt, bare rivalisert av Halindir med sine ni verdener. Jeg liker at Davis ikke laget eksessivt med musikk, slik som denne Kirkwood eller hva han heter. Utspill din sjel og så dø.

Mer utflytende fra samme legende. Titlene hensikter til LOTR, men jeg vil si at tematikken er definitivt selvmorderisk. Absolutt noe hvis man er i humør til denslags.

Overraskende bra fra en som ikke husket at han hadde laget albumet, og endog hadde mistet filene. Det viser vel et og annet om kunsten. Gudene ga ikke alle sine gaver til en mann.

Særdeles bra, fra en greker denne gangen. Brukte jo denne i en av mine særeste erotikaer. Her også er filene og musikken skadet. Kanskje var det sånn fra første stund av, kanskje er originalfilene mistet eller vel begravet et sted.

En storhet. Linker til versjonen på min Ingwaz-side, siden det kun er jeg som har lastet opp albumet uten en alvorlig lyd-glitch. Halindir selv har vedkjent seg denne feilen. Heldigvis har han tilrettelagt feilfrie originalfiler for oss sine fans. Denne ble brukt i min mest vellykkede erotika så langt.

Denne funker ganske bra. Bruker albumet som skrivemusikk i skrivende (heh) stund.

Selv om dette albumet har fått akkolader er det en svak begynnelse, synes jeg. Et dårlig tegn. Tar seg opp. Får se om det tar seg opp nok.

En av disse "variert" albumene, dvs at sangene er variert i både stil og ostensibelt kvalitet. Får se om det vokser for meg, men jeg har likt og loopet enkeltvise sanger her.

Galskapen i kunst var alltid fremtiden

2/12/2023

Det er vanskelig å forstå at det som var tiltenkt å være røl og en galskapsvisjon skulle bli realitetene noen tiår senere. Men slik er det altså. Det får meg til å undre på hvilken galskap som er i vente, og hvordan det alt har blitt varslet i kunsten? Kanskje er jeg noe av et varsel selv? Jeg er jo overmenneskets forvarsel og frøet til den nye rase, det nye liv, som blondhåret skal overta jorden i den kommende gullalder, mens orker, goblins og de vaksinerte blir forvist til huler og dype hull.

Luxus Leverpostei er tidvis for vulgære for selv meg. Men de hadde noen svært gode slagere som står på minnet enda i dag. "Presten" og "Tam Tamil" kommer til tankene. Selvsagt forhatt av den kulturelle klasse og venstresiden, så de aldri vil få noen anerkjennelse eller spellemannspris, enda de overgår de fleste av norske band. Har jeg nevnt at jeg hater den kulturelle klasse fra dypet av mitt hjerte? For det gjør jeg. Skulle jeg gå postal en dag, ville det nok vært en forlagsredaksjon jeg skjøt opp. Aller helst ønsker jeg å nuke Davos, men det er jo en fornuftshandling.

Galskapens forsvarsel viste seg kanskje best i Anglosfæren her. Kun tiltenkt som røl og fjas, så ... ble det virkelighet. Ikke for det. Djevelen snakker engelsk.

Magisk affære

1/31/2023

... i en sfære. Til ære. For en pære?

Fordi mine veier er mystiske. Ved ettertanke så mystiske at ikke engang mitt gjennomtrengende blikk kan overskue hvor deres ferd dreier seg. Mitt breddeblikk gjenkjenner mønstre, min dybdegåelse henter opp juveler av konsentrert kraft, men jeg ser ikke skjebnen. Kanskje til det beste, for som grekerne sa, hvilken lykke ville mennesket da ha, om det visste sin fremtid?

Jeg liker hekselooken til hun dama. Ulikt Edward Dutton liker jeg de mørke og plagede, så lenge de ikke er narsissister. Vent. Disse kan ikke være plaget, da de ikke har en sjel. Og refrenget er svært kvinnelig. Passiv aggresivt, ikke sant. Gjør hva du vil, men tenk på tegnet. You do you, men tenk på konsekvensene, som en annen heksemester, la oss kalle ham Raven Wulfgar, pleier å si. Siden det fanger en kvinnelig essens, er jeg fornøyd. Det viser at sangen berører noe hentet fra eteren eller har favnet en kjerne. Jeg synes også at versene til negeren fungerer som en bra maskulin kontrast.

Det er også den drivende og repetetive melodien. Jeg lever og puster lys og melodi, variasjoner av det samme. Kan dette kalles et midpunkt mellom Dionysos og Apollon? Det jeg tenker er at det må være et krysningspunkt mellom Eros og Ares, fordi vold og sex er nært forbundet.

I dag gikk jeg og tenkte ut hva en skikkelse, la oss kalle ham Ken Jensen, burde ha gjort for 25 år siden. Han burde ikke sluppet sitt prosjekt som en varm potet da det var ferdigstilt, og han burde latt seg intervjue av Natt & Dag på den tiden, iført sin persona. Under intervjuet burde han ha kommet med uttalelsen: "Vold faller meg like naturlig som å puste."

Kanskje er det vår persona som er vårt egentlig selv? Bakenfor er det ingenting.

La meg være det jeg er

1/21/2023

Beskjedene fra gudeverdenen fortsetter. Alt er her, inkludert skogen jeg flyktet til en gang i tiden, og de gispende jentene (don't I ever). Jeg ble forøvrig først kjent med det kvinnelige negativ i en alder av 16, hvis du ser bort i fra min egen mor, selvfølgelig. Alt sammen berettet i den ukjente dokumentar "Velkommen til helvete." [Insert politianmeldelse her]

Som Rimbaud sier jeg: "Addicted to utterances of truth and common sense." Denne er vanskelig å oversette. Det er i alle tilfeller sant, og er noe av grunnen til at jeg ble straffet så hardt i livet. Av den grunn er det et dypt og inderlig hat til nordmenn i mitt hjerte.

Si sannheten. Bli slaktet og fratatt selv det minste. Slik lyder budet i Germanias avsindige land.

Som en eller annen filosof sa: Det er ingen målestokk på helse å være godt tilpasset et sykt samfunn, eller i mitt tilfelle, helt syke og uakseptable betingelser, selv for en helgen. Og jeg var aldri en helgen eller en munk, var jeg vel, og vil heller ikke være det. En grunn til stor lidelse.

Alt jeg vil er å ta alle kvinner bakfra uten å måtte arbeide for det, slik som en Alfa-chad kan det. Problemet er bare at jeg var aldri en Alfa-chad. Siden jeg ikke kan få det som jeg vil, vil jeg ingenting av det du vil. Hvorfor skulle jeg? Meg har du ikke betalt, med ekte gull og pikesmil. På den andre siden der igjen, selv kongen kunne nok ikke befalt en pike til å like meg, så det er på en måte det ...

Men som sangen sier det, jeg var egentlig ikke ment til å lide så.

Tilkjennegivelse

1/20/2023

JA JEG SNAKKER FAKTISK IKKE MED HORER

Jeg sluttet å se TV da jeg var fem år gammel fordi det er så kjedelig og dumt.

Hva trenger du at jeg skal være?

12/21/2022

Men hva faen er dette geniale opplegget? Dette er jo en direkte gjenspeilning av mitt grunnvesen, ned til snirkelskoen vi ser i begynnelsen. Alt er der. Typen i narredrakt. Min fascinasjon for antikken og "Hard som bronse." Fargespraglende blonde damer og drivende synth og bass. Til og med tittelen peker mot min hang til bevegelse og dynamikk gjennom det talende "Animotion." Og man har besettelsen, selvsagt, og en kaotisk nøytral form for amoralitet. Det er sommerfugler og tingene snudd på hodet. Balanse finnes ikke, ei heller noen likhet. Men som jeg alltid har vært, jeg aksepterer aldri nederlag. Fantasiene ble selvsagt til galskap. Det skjedde for svært lenge siden. Min innledende godhet har selvsagt vendt seg til nederdrektighet. Jeg siteres nærmest ordrett: HVEM TRENGER DU EGENTLIG AT JEG SKAL VÆRE? Til og med "Jeg finner ruten inn" er der.

Som jeg har vært inne på, mitt optimale liv som erotiker hadde vel antakelig vært å være en kokainavhengig pornograf en gang på åttitallet, kanskje litt tidligere. I alle tilfeller, dette gir meg lyst til å detonere i galskap overfor en eller annen amoralsk kvinne. Hva trenger du, egentlig? Og kvinner kan nok verdsette skamløsheten. Sangen, altså dette coveret er laget to år før jeg hadde min første befatning med fitte. På den måten overgår jeg på en helsprø måte de fleste chads. Åpenbart at det er åpenbart.

You are an obsession (You are an obsession)
I cannot (I cannot sleep) sleep
I am a possession (I am your possession)
Unopened at your feet
There's no balance (There is no balance)
No equality (No equality)
Be still (Be still)
I will not (I will not) accept defeat (accept defeat)

I will have you
Yes, I will have you
I will find a way and I will have you
Like a butterfly
A wild butterfly
I will collect you and capture you

I feed you I drink you
My day and my night
I need you I need you
By sun or candlelight
You protest; you want to leave
Stay, oh, (there's no alternative) there's no alternative

Your face appears again
I see the beauty there
But I see danger
Stranger beware
Of circumstance in your naked dreams
Your affection is not what it seems

My fantasy (My fantasy) has turned to madness (has turned to madness)
And all my goodness (and all my goodness) has turned to badness (has turned to badness)
My need to possess you has consumed my soul
My life is trembling; I have no control

You are an obsession

Dungeon Synth i mitt hjerte

12/11/2022

Av absolutt alle musikksjangere må Dungeon Synth være nærmest mitt hjerte. Før i tiden hadde jeg ikke begrep om sjangeren, men lyttet stadig til musikk som kunne falle under den samlebenevnelsen. Til og med før MP3en ble oppfunnet lyttet jeg til Midi-filer, ofte av pop-låter og film-scores, dette på en 486. Det instrumentelle innholdet kan av og til skape samme stemning.

Her er en slags definisjon: Dungeon Synth is a style of music pioneered in the 1990s that evokes a sense of fantasy through synthesizers, capable of pulling from a diverse range of influences—including but not limited to ambient, medieval folk pastiche, neoclassical darkwave, game and film scores, new age, and progressive electronic. Though the early scene was quite niche and strongly linked to black metal, the mid-2010s led to a revitalization of the genre as its own standalone scene. Dungeon synth was already quite varied in scope, but the accessibility of self-publishing via Bandcamp has allowed for continued developments and micro-scenes.

Det er selvsagt logisk at jeg er et barn av 90-tallet på de fleste måter.

Alt er ikke like bra, selvsagt, men noe av innholdet kan være guddommelig. Et annet fortrinn er at en enkeltperson kan legge ut på en kunstnerisk reise. Sjangeren gir altså enorm frihet og enorme muligheter. På den måteren har sjangeren noe til felles med romanskriving (før venstreeliten og dumme arbeidere ødela alt) og japansk Manga. I sistnevnte tilfelle kan man lage hele epos utav å voldta en hel ungdomsskole, noe som for meg er den eneste grunnen til å følge på med noe sånt. Nei, hysj .... If I find out you're not a virgin your application will be rejected.

Av størrelser å nevne har man Halindir og Secret Stairways. Av og til har musikerne en konsistent portefølje som disse, av og til er gullkornene mer spredd. Noen bruker hele livet på å skape knapt en time med musikk, slik som Secret Stairways. Min hyllest er gitt om det er lite eller stort. Målet er nemlig denne berøringen med en eller annen mystisk kvalitet.

Hvis porteføljen blir for stor er det også et problem. Jim Kirk er en av de definitive pionerene, har produsert enormt med materiale med jevnt over god kvalitet. Men han mangler den mystiske berøringen med gudene som jeg etterspør. Et sublimt øyeblikk overgår en levetid med arbeid. På en måte vil kanskje for mye arbeid fornærme gudene, da man blir stående og stange og rølpe utenfor en stengt port, som var man en eller annen utålmodig ku. Heller da en musiker som pøser ut sin sjel og så gir seg en kule i kalotten, som Matthew Davis i Secret Stairways.

Med alt dette i tankene kom jeg over dette albumet:

Dette albumet viser hvordan enkelte kunstnere er eslet til å lage bare et verk. Såvidt jeg har skjønt det har dette bandet laget et annet album, men det er verre enn meningsløst. Vedkommende sperget ut og brukte masse samples og dialoglinjer som formelig druknet ut musikken. Vedkommende burde ha hørt på meg, for jeg er en meget god kritiker. Alle band som tenker å bruke dialoglinjer i musikken sin, bør sørge for å ta vare på og parallellutgi materialet i en egen instrumentalutgave. Det samme er sant for power-metal bandet Skyfire, der jeg endog kontaktet musikerne for å se om det var en mulighet for å få fatt på en ren instrumentalutgave, dessverre uten hell.

Det overnevnte album har kvaliteter som jeg har vanskelig for å definere eller sette fingeren på, men som taler direkte til meg. Man kan endog si at albumet er et uttrykk for mitt eget sjelsinnhold. Musikken er under alle målestokker rudimentær og enkel, og det er kan hende jeg også. Det er kombinasjonen av enkle, progressive lag med instrumenter, og en episk og melankolsk atmosfære som appellerer så mye til meg. Musikken er selvsagt et barn av 90-tallet, og det er bakgrunnssettingen også. Advanced Dungeons & Dragons, Ravenloft og Dragonlance, med karakteren Raistlin Majere har jeg en intim befattelse med selv. Jeg sier som skaperen av denne musikken. Forever I shalt dwell in Ravenloft. Dette var en del av en rollespillkampanje jeg holdt på med da jeg var fra 16-18 år gammel. Tror vi greide å komme oss ut av marerittet mot slutten også. Så både som uttrykk og i bakgrunnsmateriale har dette albumet en direkte appell, noe som nesten er litt urovekkende. Hva er det jeg ikke ser om meg selv? Har jeg vært den samme all denne tiden?

Det overrasket meg å finne ut at personen bak dette prosjektet er gresk. Jeg trodde eneste verdige greker i moderne tid var Vangelis, men der tok jeg sannelig feil. Grekerne er jo nå en elendig remnant av en remnant, med fetladne mennesker som står på gata og roper eller kjører rundt på en Vespa. Antakelig er analsex den eneste kontinuasjonslinjen de har med seg fra antikken. Ikke for det. Vangelis flyktet fra militærdiktaturet i Hellas til Storbritannia på 70-tallet. Hadde han vært virkende i dag, ville han nok måtte flykte fra den forbannede øy. Som Dutton sier, det er Øst-Europa som er skjebnebestemt til å bli det nye Bysants.

Dog, det skal sies at noen musiker ikke kan forløse eller rettferdiggjøre et folk. En musiker er egentlig snakk om en slags legemeliggjort ånd på jorden. Personen som fungerer som oppbevaringskrukke for denne ånden er av en helt tilfeldig kvalitet. Varg Vikernes er uovertruffen som musiker, men en katastrofe som tenkende. Det samme er tilfelle med Ludvig van "Jeg skal høre i himmelen" Beethoven og Richard "Jeg er pasifist" Wagner. Nei, huff. Man må for all del skille ånd fra menneske. Hva det gjelder korva fra Neblus, trodde jeg en stund at dette måtte være snakk om en saksisk person. Så feil tok jeg altså. Ånder kan altså ta bolig på jorden i hvilken oppbevaringskrukke som helst, men kropp og tenkning er knyttet til jorden og kan derfor aldri være en tilfeldighet.

Kom over dette albumet samtidig, som har en helt annen atmosfære. Siden jeg var så fascinert av hin greker, forekom kontrasten meg nesten avskyelig. Alt i alt liker jeg ikke den overflatiske og optimistiske tonen som finnes i (imitert) renessansemusikk. Men jeg kan ikke nekte for at dette har en kvalitet. Instrumentallinjene er enkle, men utvikler seg på måter som gjør at det muligens er bedre enn materialet til denne Ravnbrann, som lager enormt med materiale, men da gjerne i en generisk og fullkomment forutsigbar form. Der Ravnbrann er kiosklitteratur er dette et forsøk på en seriøs roman.

Denne musikken er visstnok laget av en prodigy som børstet inn på scenen, ervervet seg en viss notoritet, og så forsvant. Kanskje skjedde dette fordi han prioriterte å ha sex med masse modeller bakfra ... Hvem vet? Det er ingen som vet. Slik en mann er, slik lager han sine logiske muligheter.

Tror jeg kom over denne da jeg surfet porno på søkeloggen til Netflix, uten hell. Det er i alle tilfeller den mest fornuftige aktivitet på en sånn plattform. Eventuelt har en bror av meg frivillig hintet meg til dette albumet. Det er ganske bra, men mangler det jeg etterspør, enten en viss form for atmosfære eller disse progressive instrumentallinjene. Dette albumet er ganske rigid og gjenspeiler antakelig sin tilhører, da vedkommende selv er temmelig rigid. Vi bruker jo musikk for å gjenspeile noe i oss selv.

Jeg liker nerderiet. Det blir ikke mer nerdete enn "Hedge Wizard." Det eneste som kunne overgå det, ville vært om spillfantasten Hadrix begynte å lage musikk. I unge år så han, altså Hadrix ut som denne Nummer 1 i Startrek. Jeg har aldri fulgt med på Startrek, da jeg hater forhandlinger og alltid foretrekker å drepe mine fiender. Vel, Hadrix så ut som dette, altså en kjekk, fornuftig mann, inntil masken brast og han til en av sine egne vitser stakk ut tungen for å vagge denne frem og tilbake. Det er alltid betryggende når noen er seg selv. Den groteske mangelen på karisma blir sin egen form for karisma.

I alle tilfeller, denne siden, Dungeon Synth Archives på Youtube har et vell av materiale, men man må grave litt. Jeg har som kjent høstet ut enkelte gullkorn fra det som ellers er middelmådige album, til bruk i min egen gudinnedyrkelse. En for stor appell til nerderi og obskure referanser kan også være en indikasjon på at man mangler substans, la oss si ved at man navngir bandet sitt "Kobold" eller "Hobgoblin." Men jeg er glad for at dette stedet fri for kvinner faktisk finnes. Det er jo stedene som er fri for kvinneslag at noe åndelig kan finne sted. Man mangler bare de smekre rumpene, som har en tendens til å forsvinne lik skulle det være seg en dryade eller dådyrs bakpart når noe høytravende finner sted. What gives, man?

Et problem er at all musikk lastet fra youtube har en ganske dårlig kvalitet. Mye av Dungeon Synth Archives arkiv finner man ingen andre steder. Hva verre er, hos hin greker er det 4-5 alvorlige lydfeil i opplastingen av albumet. Jeg forsøkte fortvilet å finne alternativer, men selv om enkelte opplastninger var tunet forskjellig, var feilene alltid de samme. Vurderte en stund å rette opp i disse feilene manuelt ved selv å dempe lyden ved spike(proteiner) og drit, men bestemte meg for ikke å gjøre så. Det har nemlig gått opp for meg at alle Mp4-filer jeg lager har endt opp i samme elendige 190kbs-kvalitet. Man må ha litt mer. Jeg kunne øke denne graderingen, men ikke som Mp4, jeg måtte bruke mer obskure filformater. Jeg kan dessverre ikke omarbeide hele min portefølje på den måten, og da blir lysten til å redde kunsten for andre litt begrenset. Antakelig vil jeg gjøre visse utvalg hva gjelder mitt eget materiale.

Vakker selvmordsmusikk

8/31/2022

Kom over denne svært vakre selvmordsmusikken i min søken etter materiale til å bruke til en ny erotika. Dette materialet må være dynamisk, holde jevnt god kvalitet og ikke være rigid. Mortiis var lenge en kandidat, inntil jeg fant at han i sitt album Crypt of the Wizard satte sanger etter hverandre som bare var variasjoner. To åtte minuttere etter hverandre blir for rigid. Det er i avgrensning mesteren viser seg. Når det er sagt, her er en ekte mester, dog jeg vet ikke om dette er dynamisk nok til å fungere i en erotika. Sommerfuglvingene må slå.

Dette er laget av en slags pioner innen Dungeon synth. Jeg må si jeg stusset litt over titlene i det første albumet. Bortenfor døren og greier. Jeg skjønte alt sammen da jeg fant ut at skaperen, Matthew Davis, tok livet av seg. Tror det var i 2011, tolv år etter siste album. På en måte brukte han hele livet for å skape rundt en time med musikk. Men hvilken musikk det er, og hvilken lidelse må ikke til for å skape noe så vakkert.

En kunstner vil gjerne berøre sin kjerne når han skaper sitt første verk, og så bevege seg ut i landskapene med sitt andre og tredje. Tilslutt vil han avslutte med å kommentere sine verker, heter det seg. Ikke så med meg. Det vil si, den første boken jeg skrev (og fikk utgitt) berørte min kjerne den gangen, som består i å være et offer for de verste sosiopater og narsissister. Dette er ikke lenger min kjerne. Som Julius Evola kan jeg si at jeg tilbakela meg selv for svært lenge siden, og det er ikke lenger viktig. Personfokus er en uting og handler om en manglende horisont, og med det, manglende renhet, det som gir horisonten sin klarhet.

Her er forøvrig et bilde av Matthew Davis. Man kan på en måte se følsomheten. Vel, som jeg har sagt, for hver generasjon blir de mest følsomme mennesker utryddet.

Han levde i en bedre tid, men jeg er ikke så arrogant at jeg ikke godtar at livet kunne være utålelig også den gangen. Det er de verste mennesker som ikke godtar andres perspektiv. Hans selvmordskjerne kom nok i det første albumet, bortenfor døren og til Hybrasil og alt det der. Hans andre og siste album skulle ved første øyenkast representere motsetningen av det han var, hetende Turning point og med henvisninger til romantiske kvinneskikkelser, blant annet. Her har jeg selv en slående erfaring. Tilbake i 2014 lyttet jeg til musikk av Audiomachine med samme titulering, rent spesifikt denne, med akkurat dette bildet av et skip i urolig sjø:

Jeg trodde den gangen at ting skulle snu for meg, antakelig fordi jeg ønsket det så sterkt. Istedet bygde alle mine problemer på seg og nådde sitt endepunkt, noe som i Norge utgjør fattigdom, isolasjon og utenforskap simpelthen for å ha hatt en tanke i hodet, og fordi man velger å ha den minste integritet satt overfor en utålelig flokk med idiotisk krøtter. Jeg tror samme opplevelse ble delt av Matthew Davis. Han tenkte "Ja, men nå snur det," som jeg gjorde det. Men så snudde det aldri, det bare fortsatte.

Døren ut er et gyldig valg, men enn så lenge er jeg her, fordi jeg har ikke fått skapt min andel skjønnhet før alt er forbi.

Et varmt sted

6/26/2022

I denne verden har jeg blitt for lenge
Det eneste rettferdige er å
forbanne dette liv
Jeg er lei av å tape
Lidelse forbi all lærdom
La meg ikke lide mer
Ikke
lide
mer
Gå fra meg
Vik fra meg
La mitt skrik være taushet

Musikk må det være

6/11/2022

Kom over denne enorme samlingen middelaldermusikk fra en enkeltperson kalt Ravnskjold, på hele 8,5 timer. Tror det skal være mye bra der også. Lastet dette, så har jeg noe å lytte til uansett omstendighet. Kan være nyttig til jeg gjenopptar mitt dataspilleri også, rent spesifikt Caster of Magic.

Til opplysning

6/9/2022

JA JEG VIL LEIE TO PIKER I ÅR

Det var meg

6/5/2022

He he ...

I shot the sheriff, but I swear it was in self-defense

Sheriff John Brown always hated me
For what I don't know
Every time that I plant a seed
He said, "Kill it before it grows"
He said, "Kill it before it grows", I say

Freedom came my way one day
And I started out of town
All of a sudden I see sheriff John Brown
Aiming to shoot me down
So I shot, I shot him down, I say

Reflexes got the better of me
And what is to be must be
Every day the bucket goes to the well
But one day the bottom will drop out
Yes, one day the bottom will drop out, but I say

Men det er jo dette som er realiteten, den dagen de forsøker å tvinge oss til å ta mord-vaksinene. Det korrupte politiet og det korrupte rettsvesenet jobber allerede for de nykommunistiske globalistene.

Vangelis er død

5/21/2022

Først nå fikk jeg med meg at Vangelis er død, og at han døde på 17de mai. Jeg er fristet til å si at han var siste verdige greker, men det er nok ikke helt sant. Det finnes et daggry.

Denne artikkelen tar for seg litt av livet hans: https://www.musikknyheter.no/nyheter/22102/Greske-synth-pioneren-Vangelis-er-d%C3%B8d.html

Som en viss Stevens sier, man feirer en bortgått skribent ved å lese opplegget hans. Det samme burde gjelde for en musiker. Altså lytte, avklaringsmonstre, til musikeren, ikke forfatteren, som man altså feirer.

Dette var mitt definitive favorittalbum i min ungdom, la oss si fra alder 16-18. Nå er det lenge siden jeg har lyttet til albumet som helhet. Kanskje er det tinnitus. Noen av sangene mot slutten av albumet brakte meg til andre verdener, den gangen.

Dette var mitt favorittalbum en del år senere. Jeg antar fra midten av tjueårene eller noe. Både det intense raseriet fra et rasende rødbryst, og den umåtelige skjønnheten er slående for meg. Albumet har fungert i synkronisitet med William Blakes verk med (tilnærmet) samme tittel, med den tenkning som er dertilhørende. Hovedsaklig det jeg senere kalte motsetningens lov.

Dette lyttet jeg til tidlig i trettiårene. Det er lydsporet til en av mine top 3 favorittfilmer. Conquest of Paradise som film når antakelig ikke helt opp til Alexander. Dette er mer populistisk, men det er noen slående tracks der. Det var den gangen jeg antakelig gjorde to monumentale feil, som vil prege meg resten av livet.

Vangelis laget en del obskurt opplegg også. Noe av det lastet jeg via det som het FTP-server, jeg tror rundt alder 18, det også. Dette var i nedlastningenes barndom. Men jeg skal ikke late som jeg er noen guru på disse områdene. Men denne sangen er bra. Tror det er fra Spiral-albumet, som antakelig var det første.

Kanskje henvender han seg til meg. Nå som Vangelis er død er en kraft blitt ledig på jorden. Måtte hans kraft bli min.

Ikke kom her noe mer

3/27/2022

He he ... jeg liker jo sånt psykedelisk grotesk opplegg. Det vet jeg at ikke alle av mine venner gjør. Ja, ja.

I alle tilfeller er tematikken høyst aktuell på flere nivåer. Dårlige mennesker og store skygger, hold dere unna. Ikke gå ned mine gater.

Ulvetotemet

3/21/2022

Alle asiater er cu ....

Ville vært fint om våre folk hadde tilsvarende holdning til globalistene. Men som Evola har vært inne på, folk som f.eks nederlendere kan være av god rase, sjelelig har de råtnet på rot for svært lenge siden.

Måtte noe våkne en dag. Kanskje når sulten begynner.

18 og livstid

3/15/2022

Kul sang. Det var nok bedre å være ung før internett ble oppfunnet.