Se bort fra gnålet om bibelen, og dette er meg. Ville ikke skadet en mus, men det er ikke mus jeg vil skade ... Den setningen slår meg: "Jeg er ikke den type mann som ville skadet en mus." Dette er jo meg. Sånn har det vært gjennom hele livet. Så når noen blir knertet er det deres skyld, ikke min skyld. Til ettertanke.
|
Denne sangen er jo om en jente, men jeg vil heller rette den mot en gutt. Jeg trenger virkelig en lett tilgjengelig og lettvint venn i disse dager. Noen som kan låne meg et øre, og som jeg kan snakke med om planer og vurderinger. Bit merke i dette: Det må være ansikt til ansikt! Jeg utstår ikke chat. Saken er at jeg lever i en slags total ensomhet, med en konstant mangel på stimulering og emosjonell feedback. Riktignok er jeg en sterk introvert og en genuin menneskehater, men det får være grenser. Balanse er viktig. Korona tok nok mitt siste ben i en sosial og menneskelig verden. Jeg har også forsøkt å få til noen tilsetninger, men nei. Kjedelige greier. Og resultatet? Vel, jeg tror virkelig det går utover produktiviteten. Det er en total stillstand. Jeg lever som jeg skulle være død. Og sosialt og emosjonelt sett kunne det like gjerne være på den måten. Skulle tro Nick Cave hadde besøkt trøndelag da han laget denne sangen: Trøndere er nok høflige og vil begrave deg når du dør og sånt drit, men hva med livet når man er i live? Nettopp. Og ikke få meg til å nevne min ekstreme bitterhet når det gjelder trønderske piker og de kjensgjerninger som hviler der.
Denne linjen resonnerer med meg:
Well I know what's right Fordi dette er det jeg som vet, og svært få andre. Sannhet, men nå som illusjonene dør begynner prisen å bli skyhøy.
Det er underlig hvordan man får sannhet bare fra de man kaller avskum. Denne var kul. Så annerledes enn Norge, dvergenes paradis! I Norge var det en mannsperson som ba meg klippe håret da jeg satt på stranden og leste avisen. I statene blir de som ikke tåler at andre har langt hår, sett på som smålige. USA hadde på et tidspunkt ekte frihet og frimodighet. Bare synd at alt er i ferd med å forsvinne nå. Vesten har mange perler, skrev jeg en gang for lenge siden, med eksempel i denne sangen. Glemt av ... vel, alle, bortsett fra de ekstremt fåtallige. Man kan vel kanskje si at der hundre edle krigere går til grunne for at en helt skal reise seg, er muligens noe av det samme tilfelle i kunsten. Ethvert storverk har mange forløpere og kvestede brødre liggende igjen på slagmarken. Angående onde øyne og onde stemmer, var det noen forferdelige (ja, de var forferdelige) boomere som hevdet overfor meg at all god musikk var blitt laget på deres tid. Arrogansen og narsissismen i dette er utålelig. Jeg kom over dette ganske nylige verket som har kvaliteter som jeg har vanskelig for å sette fingeren, men her er en kraft skjult. Vedkommende er en dansk solo-artist på synth. Det er interessant, fordi jeg trodde først det var min venn i det danske prosjektet Nattefrost, en person jeg kjente en gang i tiden. Tittende på det halvt dekkede bildet til Halindir, ser jeg at dette ikke stemmer. Vedkommende er for ung og blond, sitat fight club ... he he. Han, altså den blonde, altså ikke Nattefrost, har tydeligvis sluppet musikken sin fri for allmen bruk også. Det åpner for muligheter, uten at jeg helt vet hva. Prosjektet jeg stanger mot, som er aktuelt, er mer italiensk anrettet. Selv er jeg også for det meste en middelhavssjel, da jeg ulikt protestantiske germanere er i besittelse av faktiske følelser og faktiske tanker. Den norrøne tematikken er dog svært interessant. Kanskje kan man trikse dette i noen retning. Hvem vet? Iallfall ikke jeg, og det er det heller ikke mitt ansvar å vite. For nå holder det å rope på Haldir, jeg mener Halindir. Det er nok min skjebne å oppdage gårsdagens gudinner. Og når sant skal sies, er jeg veldig, veldig svak for blondiner. Hun her inngår temmelig høyt på mitt personlige blondine-hierarki. Liker hennes uttrykksfullhet. Dette er den forhenværende Baby spice. Tror virkelig jeg foretrekker den voksne utgaven.
Dette er vel et av de undervurderte album fra mine Black metal dager. Som komposisjon har det nok sine begrensninger, som estetikk er det uovertruffent. Perfeksjon er nok en umulighet, med mindre du er Gud eller Mozart (Det samme). I dette tilfelle tror jeg opphavspersonen er en skikkelig drittsekk, men hvem har sagt at kunstnere skal være sympatiske?
For min egen del har nok estetikk utspilt sin rolle. Jeg har havnet i den situasjon som Kierkegaard omtaler, der estetikeren tilslutt ikke finner lindring mer. Siden jeg lever under skyggen av Ketu, må jeg nok antakelig søke meg det som er høyere, ansporet av de tap livet har påført meg. Den som lever under Ketus herjinger, må søke seg opp mot åndelighet/Gud. Ketu signifies the spiritual process of the refinement of materialisation to spirit and is considered both malefic and benefic, as it causes sorrow and loss, and yet at the same time turns the individual to God. In other words, it causes material loss in order to force a more spiritual outlook in the person. (Dette er min livserfaring) Ketu is a karaka or indicator of intelligence, wisdom, non-attachment, fantasy, penetrating insight, derangement, and psychic abilities. Ketu is believed to bring prosperity to the devotee's family, removes the effects of snakebite and illness arising out of poisons. He grants good health, wealth and cattle to his devotees. (Sant nok. Jeg har alltid hatt god helse. Økonomisk er jeg fristilt) Ketu is considered responsible for moksha, sannyasa, self-realization, gnana, a wavering nature, restlessness, the endocrine system and slender physique. (Jeg er både urolig og tynn) The people who come under the influence of Ketu can achieve great heights, most of them spiritual. Rahu, being a karmic planet would show the necessity and urge to work on a specific area of life where there had been ignorance in the past life. To balance the apparent dissatisfaction one has to go that extra mile to provide a satisfactory settlement in the present lifetime. Rahu can remove all negative quality of every planet while Ketu can emphasis every positive quality of the planet. Exaltation and Debilitation: This has been a debatable point in astrology, as per BPHS Ketu is exalted in the sign of Scorpio and debilitated in Taurus, however, many astrologers have disputed this and most modern astrologers now seem to agree that Ketu is exalted in Sagittarius and debilitated in Gemini. This stands to logic as Ketu is a torso and a prominent part of Sagittarius is big horse torso attached to a male upper body. (Jeg er jo skytte, hvilket skulle bety at dette er en bra kombinasjon) Negative Significations: While Ketu is considered malefic and has been mostly associated with negative things. Most people consider it a difficult planet as it brings lot of troubles on the material plane. It often brings a sense of complete detachment, losses, mindlessness, wandering, and confusion in one's life. Positive Significations: There is a much deeper side to Ketu and it has been called the most spiritual of all planets. Ketu has been considered the planet of enlightenment and liberation. As the one who has “lost his head (worldly senses)” Being a personification of renunciation (torso without a head who needs nothing). Ketu the ascetic that wants to go beyond the mundane life and achieve the final liberation. Et trinn på veien, før jeg søker meg opp mot stillhet (som er vanskelig, gitt Tinnitus) er å bruke dette albumet som startpunkt. Uff, denne kvinnen bringer frem alt i meg. En kvinnelig artist, med smilehull i kinnene. Jeg vil bare gråte i fanget hennes, selv om jeg vet at hjertet hennes er fullstendig uten nåde, slik alle andres hjerter er fullstendig uten nåde. Saken er at det er ingen glamour med å gå til grunne, men vi later som hele tiden. Det er det som skaper medaljer på brystet og diplomer og drit. Uavhenig av alt, det er slik jeg ønsker å være, teksten kunne omhandet livet mitt. Allerede er det en forgangen tid. Vesten dør, og kun de med antenner og et følelsesregister forstår det. You're fine for a while But you start to lose control He's there in the dark He's there in my heart He waits in the wings He's gotta play a part Trouble is a friend Yeah trouble is a friend of mine Som man kanskje vet anser jeg meg selv for å være kaotisk nøytral. For den som lurer på hva dette er for noe, finnes svaret her.  I den forbindelse tenkte jeg å legge frem tre sanger som representerer livssynet. Som vanlig er det ikke en komplett liste, og det er mye jeg må utelate. Dette er altså bare tre personlig utvalgte sanger som kan representere min nyplatoniske alignment. I det store og hele mener jeg at bandet Metallica er under alignmenten kaotisk nøytral, i hvert fall hvis vi snakker om Metallica som Metallica, i deres prime day. Det handler alltid om frihet og individualisme hos dem. Wherever I may roam må være et av de reneste uttrykkende for frihetstrangen. "Jo mindre jeg er bundet ned av, jo mer har jeg." Slangen er selvsagt libertarianernes klapperslange. Det edleste av dyr, som en av de gamle amerikanere uttrykte det, fordi den i det minste varsler før den biter. Så går vi over til popens verden, men antakelig ikke noen cherry pop. Denne dama, Sofie Bexxe-tor er usigelig vakker, og skjønnheten hennes sprenger seg gjennom selv bevisene for hennes aldring. Jeg ser et dyptliggende budskap i denne sangen, det er sangen til bakkantinnene i en romersk sex-kult. Det er usikkert om jeg har en sjel, men hvis så, har jeg alt solgt den. You'll be lost in a fantasy 'til your soul is lost You'll be longing to run, longing to come with us Jeg ville blitt med denne kvinnen og kastet alt jeg har. Dette er del av "Det forsterkede ønske," som skal oppsøkes, ikke fornektes. Enkelte vil se sangen som en omtale av scientologene, men det er en for blunderende og vulgær fortolkning, mener nå jeg, til det er visjonen for besnærende. Hvem gidder vel bli med noen trøtte typer, rasjonalister og livsmumier når man kan bli ridd av en gudinne i skogen? Nettopp. Jeg har lenge ønsket meg et (erotisk?) forhold til Respighi. Hans romerske trilogi er noe jeg vurderer å bruke til en av mine aforismesamlinger, selv om Mozart også er en mulighet. Sikkert er det at han som italiener og middelhavssjel er en kjærkommen lindring fra den ondskapsfulle protestantismen her i Germania, et livshat og en livsfornektelse jeg har lært meg å hate med alt mitt vesen. Respighis fugler er et rent uttrykk for lindrende frihet på vinger.
... tell me why you hurry so Death to every foe and traitor! Whistle out the marching tune And hurrah, me boys, for freedom, 'tis the rising of the moon This unnecessary life... This unnecessary sun... This unnecessary rain... This silence in my heart... I am hopeless and doomed On senseless existence... When The Shadows Die To leave senseless life... 666 ways to suicide... 666 reasons for die I shall leave forever And I will die forever When The Shadows Die Jeg har mistet alt. Enhver styrke, enhver evne, ethvert talent. En etter en har de sunket i jorden for meg og blitt til ingenting. Jeg lever under en forbannelse for noe jeg ikke var, noe jeg ikke gjorde. En dag i dette livet er utålelig. Dere kan ikke ta dette fra meg. Northern wind take my song up high
To the Hall of glory in the sky So its gates shall greet me open wide When my time has come to die |
Author
Tenkeren som kan tenke og siste sannferdige mann i vest. En større erotiker enn Sokrates og Sade, og den som har utkjempet kriger lenge før noen kunne forstå og akseptere at det var en krig. Det skrikende blod og skjebnen, det er Tranås Categories
All
Archives
October 2021
|
RSS Feed
