|
|
|
Uff, glemte en viktig tanke som jeg skulle skrive ned, men ble tvunget til å restarte datamaskinen pga datakræsj, dette tok for lang tid, så jeg glemte den viktige tanken når dataen skulle lagge, når jeg ikke trengte at dataen skulle lagge, fordi jeg hadde en viktig tanke. Likte det ikke.
Det siste jeg trenger er intervensjon og forstyrrelser. Ikke forstyrr.
0 Comments
Jeg har jo snakket om denne regelen før, men denne gangen er det alvor. Jeg har til og med bedt til gudene om at denne regelen skal få gjennomslag. Fra nå av skal jeg ikke sette meg ned ved min hoved-PC før etter jeg har spist middag. Å sitte foran dataen døgnet rundt er den mest umiddelbare kilde til ulykke for meg. Jeg greide å gjennomføre den regelen i dag, og skal fortsette med å gjennomføre. Til en forskjell gikk jeg flere timer på ski, og fikk mitt hode badet i bokstavelig lys. Hva gjør jeg foran PCen? Jeg vil ikke oppgi, eh, alle aktiviteter, men hovedsaklig er det snakk om å se warcraft 3 videoer, der jeg før i tiden spilte manisk og med det fikk permanent musefinger. Enda mer passivt, med andre ord, men manien forblir den samme. Jeg ser også podcasts og klikker mellom mine ulike kanaler i en endeløs loop. Saken er at jeg etter en 3-4 timer med dette, før jeg har gjort noe annet den dagen, ikke er i form til å få noenting gjort. Sitt for mye foran dataen, og dataen blir en kilde til utmattelse. Så har jeg altså gjort meg avhengig av å utmatte meg selv på denne måten. Legg så til 12 timer etter det. Dette er en kilde til mental uhelse og en form for flukt. Ja, fordi ved å rølpe på denne måten, er det egentlig noe i meg selv jeg flykter fra. Noe jeg ikke vil konfronteres med. Antakelig min egen ensomhet, angst og svært negative tanker. Som Jung sier det, folk vil gå til absurde lengder fremfor å konfronteres med innholdet i sin egen sjel. Sett i et slikt lys blir warcraft 3 et lett valg. Jeg må rett og slett begynne et sted, og dette er stedet det begynner. Det er bare begynnelsen på et større foretakende hvor jeg blir min egen mester. Jeg tillot på et tidspunkt at noen drev meg bort.  Jeg skulle bestille noen varer fra en nettside, la oss kalle den "gymgrossisten" her forleden. Betalingstjenesten Klarna sperget ut med Firefox og lastet aldri, så jeg fikk raserianfall og lukket tilslutt browseren. Da jeg kom tilbake, så jeg at nettsiden tilbød 10% avslag om jeg fullførte kjøpet, noe jeg gjorde ved å betale direkte med kortet. Ironisk nok, også gjennom Klarna.
Denslags er jo smart dersom jeg skal kjøpe mye fra den nettsiden. I dette tilfelle sparte jeg meg 80 kroner. Jeg lurer på om dette tilbudet er gjeldende for andre nettsider? Det kan være verdt å teste ut. Start et kjøp, ikke fullfør, se om de tilbyr noe. Nei, jeg står ikke i fare for å bli en pengepuger. Jeg er i besittelse av så mange motstridende trekk at jeg er og forblir udefinerbar. Av og til bruker jeg mye penger og har tilnærmet et luksusforbruk. Andre ganger er jeg svært sparsommelig, opportunerer meg eller benytter triks som dette. Sikkert er det at jeg aldri kan leve etter et budsjett, som en blåpillet og neutral good venn en gang mente ville være så bra ... Jeg kan ikke leve etter et skjema eller en rutetabell. Tabuler tabulatoren i en krusedull. Det inkluderer sandnegere og strandnegere. Hvorfor må det være negere her?
Man må ha sin dose med lawful evil. Har ikke sett disse, men skal se disse med tid og stunder. Interessant nok vil lawful evils som Dutton og Brett Stevens hevde at vestens undergang skyldes de fattige. Dutton fremhever fallende IQ og dysgeni, selv om arbeiderklassen kan være svært livssunne, og selv om adelen med prince Harry, som Dutton selv påviser, har endt i 100-IQ sjiktet. Brett Stevens hevder endog at de rike måtte importere arbeidskraft da de fattige begynte med fagforeninger, dermed er vestens undergang de fattiges skyld. Men det er de rike som er styrende, og det er de rike som begynte den ugjendrivelige ruten mot undergang bare fordi de stod i fare for å miste sin rikdom. Som chaotic har jeg motsatt standpunkt. Det er de rikes skyld.
Alt i alt er lawful evils noen sure og fordekkede livmumier, og jeg har fått litt avsmak. Det er synd man er så avhengig av mat og varme, ellers hadde jeg forlatt sivilisasjonen og menneskene forlengst. Kanskje hører jeg hjemme i jungelen.
Utifra kommentarene skal det være en avskyelig korrekthetsperson her. Skal uansett se litt på videoen og se om det er noen innsikter.
Min take er at en genuin pedofil legning må være et utslag av ekstrem K-seleksjon, der en R-selektiv voldtar barn bare fordi han kan. Den genuine pedofile legning innebærer å investere ekstra mye i partner, derfor må man starte så tidlig som mulig og sikre at partneren blant annet er jomfru.
Av og til får man øyeblikk av forførende bris, som det heter, der man ser ting fra et nytt perspektiv. Det pleier å bli svært varmt i huset mitt på morgenen. I morgest var temperaturen på 39 grader på en måler som står innerst i stuen. Dette på vinteren. Det er sollyset som kommer inn tidlig på dagen. Får anta at solen er mindre generøs senere på dagen, gitt retning og beliggenhet.
I alle tilfeller, jeg hvilte på sofaen i bar overkropp og lot solen treffe kroppen min. Alt i alt savner jeg nok sollys. Jeg la merke til at magen min dirret med puls selv når jeg pustet vanlig. Det vil si, det var to sett med bevegelser, magen som beveget seg opp og ned med pust, og denne dirringen. Dette viser min eksessive nervekraft, antakelig stort sett som et resultat av autisme. På butikken la jeg merke til at leppene mine skalv. Dette var etter at jeg nettopp hadde spist middag, men likevel. Jeg har også sterke autistiske symptomer når jeg kommer hjem. Ble rasende da word-dokumentet begynte å autokorrigere stor og liten i. Jeg hater autokorreksjon og fikk nærmest sammenbrudd. Dette er mitt ekstreme behov for orden som ikke kan trigges når jeg forsøker å hvile fra sanseinntrykk. Gjorde noen få ting utenfor huset, ikke sant, og da ble jeg reaktiv og rasende da jeg kom hjem. Dette grunnet autistisk overload. Jeg måtte også skrike i raseri da varmt vann traff hånden min fra kummen et eneste sekund. Mine nerver er utenfor kroppen, og jeg liker ikke veldig varmt vann, selv når dette egentlig ikke kan skade meg. Å ha hendene nede i varmt vaskevann er uutholdelig smertefullt for meg. På mange måter blir jeg som Eldars i 40k-universet. De føler sensasjoner og følelser ti ganger sterkere enn et menneske, og ga med det fødsel til en kaos-gud. For min sin del er dette en kilde til kollaps. Jeg tok bort min krykke og kan ikke stå. Ja, en form for hyper-autisme definerer meg. Dessverre er negativene overveldende, og jeg har ikke tilgang på positivene. Dette ble meg fratatt av narsissister. Som man vet har jeg et alvorlig tilfelle av rosacea, som egentlig skyldes demodex. Tilstanden er verre for menn og de med nordisk hud. Antakelig skyldes tilstanden en genfeil der det er noe feil med immunsystemet når det gjelder akkurat demodex. Ordinært sett har jeg ganske godt immunforsvar, vil jeg tro. Jeg har heller ikke begått langsomt selvmord, som de vaksinerte. Som Edward Dutton er inne på, dette er nok et symptom på genetisk manfunction og den umoral som følger med. Jeg er allerede en slags deviant. Det som kalles paraphilia er også et kjennetegn på sådan genfeil. I den senere tid har jeg vært preget av svært sterke bilder, egentlig narrativer, uten at jeg makter å skrive dem ned som fullverdig historie, da jeg ikke har noen konsentrasjon, grunnet genfeil og narsissister, to sider av samme mynt. Som vanlig er kunnskapen fra folketroen sann. Katolikkene trodde at noen som nøs drev ut demoner, derav frasen "prosit," velsigne deg. Det de ikke forstod er at det er den som nyser som er demonen, som nyser på grunn av genfeil, og derfor er kjennetegnet av umoral og ondskap. Jeg ble født som demon inn i denne verden. Ikke skyld på meg. Skyld på mine foreldre. Jeg har jo løst rosacea i det ytre, da jeg endelig fikk legesvina til å gi meg den generiske kuren. Men jeg greide ikke å overbevise legesvina om å skaffe meg ivermectin. Demodex bor nemlig i neseborene mine, og gjør meg inflammert og irritert. Her forleden irriterte det meg så mye at jeg ville løse situasjonen ved å innta litt hestemedisin (ivermectin) som jeg fortsatt har stående i skapet fra tiden før pandemien. Men tanken fikk mine sensitive sensasjoner til å vegre seg. Det smaker ikke godt og er jo et kjemikalsk helvete. Så jeg gjorde litt research. Jeg kom over noen studier som snakket om spesielt tre naturmedisiner som var effektive mot demodex, antakelig i et reagensrør (ingen kan uttrykke seg med klarhet) men likevel. Det ene av disse stoffene er malurt, det andre var noe kinesisk opplegg. Begge disse var vanskelige å oppdrive på en forstandig måte, og man må passe på så man ikke forgifter seg selv. Det tredje stoffet var løvetannsrot. Dette kan man skaffe, og billig. Måtte bestille fra to sider, da den første siden ikke fungerte først, og den andre siden viste seg å være en svindelside, som jeg heldigvis ikke fullførte bestillingen fra. I alle tilfeller fikk jeg skaffet dette. Da jeg tok stoffet, kjente jeg hvordan det begynte å svi i neseborene. Det var uventet, fordi jeg hadde egentlig bare ventet at det skulle styrke immunforsvaret. Mange naturmidler jeg har prøvd har hatt null oppfattbar effekt for meg. Det kan altså ikke bare være snakk om en placeboeffekt. Nesten umiddelbart ble renningen og nysingen borte, denne formen for kronisk irritasjon. Den sviende følelsen spredte seg til ansiktet, øynene, endog lepper og hodebunn. Dette har jeg fra før av bare kjent ved inntak av store mengder hestemedisin (ivermectin) og handler om at nå, ja nå, dør djevlene. Det er logisk, ikke sant, for blodomløpet sørger for at stoffet fordeles til de indre deler av kroppen først, siden ytre lag med hud. Det er svært tidlig å si, men løvetannsrot synes å fungere, og det på en fantastisk måte. Planter må ha et forsvar mot angrep fra sopp og midd, ikke sant. På en måte er det poetisk. Jeg er det motsatte av et løvetannsbarn. Jeg er et orkidebarn, som trenger den spesifikke betingelse for i det hele tatt å overleve. Å få tilført min motsetning, i denne omgang i form av en faktisk løvetann, er livbergende for meg. Det er altså sant som lawful gooden Jesus sa. Søk og du skal finne. Jeg ville løse mitt problem, og løste det. Jeg vet ikke om den ordinære kuren må tas med løvetannsrøttene, eller om de i seg selv holder, og jeg orker ikke å eksperimentere rundt dette rent umiddelbart. Men problemet synes altså løst. På en helt uventet måte synes et annet problem jeg har å løse seg i disse dager. Jeg er en som trenger ruten inn, og de dører som syntes helt lukket, åpner seg nå. Det er snakk om å løse mine problemer rundt stedet jeg bor og mitt manglende sosiale liv, ikke sant, av hvilket jeg ikke har gjort noen offentlig avveining. Ruten inn er nå her. Det jeg tenker er at jeg vil skaffe meg to andre naturstoffer. Det ene er ginko bilobia (eller hva det heter) da helgenen Cahlen har anbefalt dette. Det andre er ashwagandha som kan hende kan fungere mot enkelte av mitt livs tomrom. Men her ser man altså hvordan "råd" er meningsløse for meg. Fordi jeg er ikke deg og ønsker heller ikke å være det. Det jeg tenker er at galskapsruten må fortsette. Pteranodonen må slippe taket og se hva det blir til, og se om noen gevinst kan kalibreres ut av galskapen. Do ut des. Husker jeg pleide å se en del Warhammer 40k-videoer en gang i tiden. Det er litt vanskelig å finne tilbake til delene med høyest kvalitet. Jeg pleier jo å fokusere på kunst og selve fremstillingen. Spesielt var delene med Slaanesh sitt palass fasscinerende. Her er noe av det jeg tror skal være bra eller halvbra. Dette leses jo som en slags modernisert fremstilling av Dantes inferno. En forkjell er at i Dantes inferno utgjør lyst den første sirkel av helvete, men hos Slaanesh er dette den tredje (og viktigste sirkel). Det er forsåvidt interessant å tenke seg at katolikker en gang i tiden trodde på slike konsepter. De kunne like gjerne har trodd på den tegneserien Warhammer 40k egentlig er. Det viser forestillingenes kraft, men også hvordan visse krefter er tidløse. Får vi ikke ha vår religion vil vi gjenskape den som tegneserie, og så dyrke denne tegneserien som om den var en religion. Dette er jo sannheten om alle dataspill, som eksempel. Rent personlig foretrekker jeg visse variasjoner av hinduenes religion. Der også har tempelet flere sirkler. Den ytre delen av tempelet viser scener av debauchery, inkludert dyresex. Den inneste delen av tempelet er tomt for å vise Guds egentlige natur, en kjerne for enhver mysteriereligion. Det store og slående poenget er at hver del av tempelet er like nær Gud. Det er bare variasjoner av det samme, så man kan gjøre sitt valg. Jeg liker som kjent den slags valgfrihet, da jeg er kaotisk nøytral og med det må velge meg kaos-guder. Min definitive kaos-gud måtte være Slaanesh. Men som både Dantes inferno og tegneserien Spawn sier det, det er ikke sikkert at man ender opp der man hører til. Gode mennesker ender i helvete, og onde mennesker ender i himmelen. Det viser sannheten. Fornuft og rettferd var aldri del av noen religion, da enhver religion må gjenspeile den virkelighet den er en del av. Kjennende min flaks ville jeg vel endt opp i leiren til Tzeentch, en snusfornuftende INTJ-gud som lager så mange planer at universet tilslutt kollapser under vekten av all den meningsløse snirklingen. En annen variant av helvete ville være å ende opp i monoman ensporenhet, som hos Khorne. For å aforismegjøre disse innsiktene: Enhver religions innhold er og forblir en tegneserie.
Som man vet er jeg en slags dionysier som alltid søker meg opp mot høydepunktet, ytterpunktet og stedet med mest intensitet. Som en neger-rapper orker jeg ikke forholde meg til en symfoni, men høster bare ut de beste delene som jeg spiller i en loop. En gang snakket jeg med en type som var svært opptatt av film. Jeg våget ikke å si at jeg aldri hadde sett filmen Eyes Wide Shut. Jeg hadde bare spolt meg frem til sex-scenene. Det er forsåvidt sant ennå. Hvorfor skulle jeg ønske å forholde meg til masse folk som bare snakker om følelser og forhold og drit?
I alle tilfeller, dette må være det ypperste av det jeg kaller slem-damer, eller B-typen kvinne, altså tøsen. For referanse. A-typen er en uskyldskvinne, og C-typen er en farligkvinne, med eller uten saks. Denne sangen må være høydepunktet av en viss type disco-musikk. Du får det bare ikke bedre, til punktet at visse remixes kan brukes til å entre en hypnotisk tilstand, noe vi skal snakke om senere. En del av meg hadde nok virkelig hørt til på åttitallet, gitt nok penger og kokain (og helse). Men det er nettopp det. Jeg var solgt fra første stund av. Se bare her: 
Det er jo mitt forsterkede ønske i rendyrket drakt. Bandets selling point er at de består av nettopp en blondine, en brunette og et rødhår, akkurat i de kategoriene jeg kan like best. Ting må stå på linje, ellers blir jeg gal. Det ville vel også gjelde konfirmanter ... he he. Men nå er det vel like før jeg ejakulerer over en nyspadd grav.
Og ellers? ... Jeg har alltid vært fascinert av langbente kvinner. Jeg har korte ben selv. Antakelig et vitnesbyrd om en slags artsvilje i virksomhet. Disse dansedamene er virkelig langbente, ser jeg. De ville vel snudd meg rundt i gangen og sendt meg hjem med et klaps på baken og et fnis, uten at jeg med det søker å vekke mitt eget raseri. Advarsel. Her kommer en autistisk liste med kommentarer under på noen av videoene. Noen av disse er samme forestilling i ulikt videoformat. Jeg har aldri underskrevet en kontrakt, osv.
Dette må vel være den definitive utgaven av forestillingen, men ikke sangen. Liker blond-damens scenenærvær her. Dessverre er videoen merket av et vannmerke, betegnende nok "Moms." Dette kunne jo vært moren til en del av oss. Denne versjonen finnes heller ikke i andre utgaver som jeg kan se nå.
Dette er tydeligvis en full konsert med bertene. Får vel se den med tid og stunder.
Dette er en kul remediering laget av en privatperson. Irriteres fortsatt over vannmerker, men what gives. Det skal innrømmes at jeg har brukt denne til å lage utgaver som aldri kan vises i offentlighet.
Det er et slags sidespor, men jeg pleier å høre sanger jeg virkelig liker som instrumentalversjon. Det sies at det er et tegn på intelligens. Så jeg har entret hypnotiske tilstander til en slags atonal versjon av denne sangen. Her er en annen sang vi kan sammenligne med, som jeg også virkelig likte. Denne har selvsagt tilsvarende slem-damer:
Nå ser vi bort ifra at denne sjeldne remixen av denne vanskelig tilgjengelige sangen har det frykteligste vannmerke noensinne. Som sagt, en repetetiv beat, som trigger autisten i meg. Men så hørte jeg altså på instrumentalversjonen og ble skuffet. Det var altså for repetetivt. Man trenger lengre sekvenser av repetisjon som helst står i variasjon med hverandre. Således kan den dionysiske hypnosetilstand oppnås.
Det er forsåvidt det jeg mener oppnås her, hvor sangen på et punkt blir "otherwordly" og atonal. Det er vokaldeler, men jeg synes ikke det saboterer så mye. I dette tilfellet fungerer det som en slags forsterkning.
Jau, så i en av mine dager av psykose laget jeg denne "ultimate" utgaven, som en slags hyllest til den fiktive guden Slaanesh. I dette Kali Yugas mørke er som kjent en kvasi-religion virkeligere enn ekte religioner, endog mer virkende. Ikke skyld på meg, dette er bare krefter i virksomhet. Men det er akkurat det. En av mine guder må så avgjort være "The Lord of Excess." Jeg elsker en overflod i alle ting.
Går jeg stort lengre nå vil jeg nok provosere noen og enhver. Og tro meg, det kan jeg nemlig gjøre. Du vet ikke hva som bor i meg. Men til nå har dette ikke skjedd. Jarlen har atter omfavnet verket og delt det hos gråhornet. Her er bildebeviset.
Det er en underlig mekanisme. Jeg beveger meg til stadighet mot grensene for å se hva som skjer, og forventer nærmest å bli kuttet av. Men så blir jeg altså omfavnet. Dette vil være sant også, til et punkt. Hoffnarren vet at vitsene hans må være bitende, men de kan ikke være for bitende. Likesomså med dette. Jarlen er jo fra Nederland og der er de nok på mange måter mer livsomfavnende og dekadente enn disse mumifiserte skapningene som kalles nordmenn. I dette landet har jeg absolutt ingen plass, har det vist seg.
I ettertankens blekhet er Slaanesh-videoen The Golden Ones anti-tese. Han refererte til stadighet til Warhammer 40k universet i gamle dager, men da selvsagt alltid på imperiets side. Så er han da også en goodie two-shoes som er lawful good. Jeg på min side tar parti med en kaos-gud fra helvete, som slukte en galakse av syndige skapninger på et øyeblikk. Ja, ja. Synd at den franchisen er i ferd med å ødelegges av de korrekte, den med. Det gjelder å befatte seg med ting de ikke får kjennskap om. Utover det er jeg både deprimert og selvmorderisk i disse dager. De tingene jeg gjør er de tingene jeg gjør, fordi de er de eneste tingene jeg kan gjøre. Jeg er heller ikke interessert i "krav" og "meninger" fra andre mennesker. Nå nylig drakk jeg tolv øl iløpet av en hel dag, og endte på underlige steder, både nettmessig og sjelelig. 12 øl er et stort forbruk for meg, selv om jeg brukte lang tid. Sov vel nesten et helt døgn etterpå. Det sier kanskje noe om at min konstitusjon ikke er så stor. Jeg blir helt slått ut av alkohol. Det samme var sant om mitt søskenbarn, husker jeg. Da jeg våknet var fortsatt tråden jeg startet på 4chan aktiv, med diskusjoner og drapstrusler, osv. Det er godt å vite at jeg ennå har det i meg. Dessverre lider helsa under dette. Jeg drikker energidrikker etter alkoholen. Det er definitivt ikke bra. Og er som sagt depressiv og nærmest selvmorderisk. Det er selvsagt alltid nyuviklinger, men jeg kan ikke ta for meg disse nå. Det jeg tenker er at forandring må komme. Det livet jeg lever er alt annet enn normalt, på måter du ikke engang kan forstå. Jeg må søke meg opp mot de velsignelser som er å finne, for eksempel i kulten til Slaanesh. Tilber jeg normie-guder osv. ender jeg bare med å bli fratatt alt. Jeg har nå lest en bok av en eller annen kristentypus fra Sverige. Det er interessant å se hvordan lawfuls tenker. Har tre andre bøker av en litt mer avansert grad på listen. Det er viktig å pule fremover med dette og mer. Få orden på mitt vesle kosmos. Kom over en interessant uttalelse på et av mine mer suspekte forum. Insidensielt er ikke dette forumet søkbart på google lengre. Posten er lettere sensurert, fordi i denne forbindelse er det idémessige innholdet viktig, ikke nødvendigvis hvilke kinks jeg har. (Jeg er allerede skyldig i alt du kan kalle meg, og mer). Ingenting er søkbart heller. Brukernavnet er ivaretatt, fordi det er poetisk på flere måter. I dette tilfelle har man observert et tegn i tiden. observer: I think the main problem is censorship. The censorship started in China and Russia now coming around a world. The goverments of ALL counties pressing on content sharing companies with laws and limitations. The google and youtube remove all XXX videos. I still remember the time when XXX videos has no taboo on youtube, not now. The big tube sites like pornhub and hamster ban a whole amateur content. People are afraid to shoot video and share it on the Internet. We loose our freedom guys. And I have a bad news to you. The censorship will be grow fast in the next years. The producers of pay content are not interested in free amateur videos. They will do everything to ban a whole true amateur content (not staged content) around the world. Dette er min observasjon også. Jeg pleide faktisk å poste den type innhold på youtube i gamle dager, og fikk temmelig massiv respons på det. Tror oppimot 70k views. Det slår selvsagt ikke min største slager med 3 millioner views på en annen side. Innholdet på Pornhub fremstår som fullstendig sjeleløst, og jeg ser aldri noenting der. En ting er at jeg kanskje har forandret meg, og det er sant, men forskjellen er selvsagt at amatører og folk som bryter med copyright har blitt bannlyst. Resultatet er det generiske og det "blande" og hva enn slags perversjoner jødene forteller oss at vi skal ha. All pornoen er helt lik, fordi alt kommer fra de samme få selskapene, og disse har en agenda. Jeg husker at en kompis som forøvrig er den mest blåpillede personen jeg vet om, sendte meg en webcam-video en venn av ham igjen hadde tatt opp på en fest back in the day. Han, altså vennen av vennen, hadde filmet med webcam at han hadde sex med en jente på soverommet. Det var ikke spektakulære saker. Kvinne(u)vesenet var en legitim melsekk, og det var for mørkt til at man egentlig kunne se noe, bortsett fra at hun var en melsekk, selvsagt. I disse dager hadde man blitt saksøkt herfra til Calcutta ved å gjøre noe sånt, og muligens blitt fengslet for barneporno dersom den filmede pike for eksempel var 17,5 år gammel. What gives, man? Mens jeg var på skitur i dag tenkte jeg over saken. En ting er at internett er i ferd med å bli delt i to, og at den friheten som en gang var til har blitt overtatt og ødelagt av 100IQ-sjiktet. Da kunne man bare synke ned til undergrunnen igjen. Problemet er aktiv forfølgelse (inkludert jobbtap) straffeforfølgelse og sensur for fri virksomhet, endog for å kalle ei svart merr for ei negerhore, eller noe. Et annet problem er at de fri mennesker er så få. Som jeg har vært inne på i andre diskusjoner om andre tema, en sivilisasjon kan ikke være preget av en todelthet, der noen har og andre ikke. Friheten (og andre goder, slik som ekteskap) må være fordelt på alle, bare i et hierarki, der noen får mer enn andre. Hvis ikke blir resultatet Maos Kina, der hunder med 100IQ ivrig løper rundt for å rapportere de som har hatt en tanke i hodet, eller snevet av kreativitet forøvrig. Jeg er for at hunden med 100IQ skal kjenne sin plass, men bli tilslengt en kjøttbit nå og da, som gjerne skjer, for en hund. Så human er jeg. Ja, slik er det. La oss si at en rik mann levde i et land, og alle rundt ham var lutfattige. Ville han da ha fordelt av godene? Ja, det ville han, dersom han hadde snevet av rettferd. Det samme med absolutt alle andre goder, slik som frihet. Regulert kabel-TV på internett for normies er rett og slett ikke holdbart. Løsningen er kan hende at den store masse av befolkningen migrerer bort fra Facebook, google og youtube, så man kan være fri. Men kjennende normies, vel ... De ødela seg selv med vaksinene, og deres mentale liv er ødelagt med. Alt sammen må altså brennes ned, så det kan bli født påny. På tide å sprenge noen servere i Sverige. Ikke engang noen god porno vil gå tapt. Pornhub fjernet allerede all interessant porno på globalistenes påbud, den dagen da de forbød amatørinnhold uten massive reguleringer. Alt det globalistene og de store selskapene vil, er og gjør er ondskap. Dette er materialisme og Satan på jorden. Din store feiltakelse er at du ikke skjønte det, men var på bødlenes og kvinneflokkens side, utav behovet for komfort. Materialisme er fienden. Materialisme er den store dreperen. I gamle dager var nordmenn tilsvarende avskyelige, fordi alle fant seg i å ha en TV-kanal og en håndfull radiokanaler. I den verden jeg ser for meg er enhver mann med kuk og antenne fri til å broadcaste som en motherfucker. Innholdet? Vel, det er ikke mitt ansvar. Det er ingens ansvar. Den frie tanke er der for å nære sjelen. Og har din rumpe blitt filmet i aksjon ...? Vel, da har din rumpe blitt filmet i aksjon. Ta glede i dette, ikke livsmumifiser deg selv. Alt er bare et spill av lys(alver) uansett. Jeg er fan av Happy. Han tapte 3-0 mot Lyn tidligere i turneringen, fordi undeads har sin svakeste matchup mot ork,og fordi Blizzard har nerfet undead i bakken i det siste. Håper han kan mose igjennom her i finalen. Trenger en emosjonell seier.
Det er mulig jeg fremstår som mer twisted enn en twist-pose nå, men ... Dette må være noe av det heteste jeg har sett: Plot: Three women are forced to make a gruesome series of life or death decisions after being abducted by an enigmatic madman, and imprisoned in a derelict hospital. Robert Loggia, Charles Durning, and Lindsey Haun star. En persons skrekkfilm er en annens idealverden. Vi pleide å ha dette. Det kaltes ekteskap uten prevensjon. Kvinnene behøvde ikke engang å tvinges (så mye). Det forsterkede ønske slår til igjen. Når man nektes gravide kvinner og disse bare ender som sterilie hurper som freser mot deg bare du hadde en følelse, vil ens høyeste ønske være å gjøre flere kvinner gravide ved tvang og attpåtil ha dem til å føde samtidig i et eneste, eh, utløsende øyeblikk. Ikke skyld på meg. Jeg er bare delaktige i mekanismene som finnes i viljeverdenen. Og etter å dømme fra kommentarene er jeg ikke den eneste. Dette finnes. John Weatherspoon Love it. More please Courtney Sheffield Breathe Laura, Natalie, Staci breathe Push Laura your baby boy out!! and Natalie push your baby boy out and Stacy push your baby girl's out okay everything will be okay you guys are the bestest mom's please don't worry okay stay calm. Victoria you cannot force a woman to hold her daughters if she don't want to she needs time to heal. And Staci had to gain 30 pounds during her twin pregnancy to have her daughters be very healthy and energetic in her stomach for 9 months and now you say it is going to hurt she is already feeling the pain of being in labor Victoria she feels a lot of pain this is going to hurt for one moment and then oh my gosh oh my gosh push!!! Staci: what Victoria Wise: two babies you cannot force a woman to bond with her twin baby girls time heals all wounds true words Ho ho. Løsningen er kan hende å skape et såpass ekstrem, inntil en normaltilstand (med ekteskap) er gjeninnført. Dette ytterpunktet er selvsagt den indo-europeiske krigerbande. Hver kraft må tross alt møte en motkraft. På den måten er jeg de korrektes motbør - en av mine viktige oppgaver. Tal sannheten, vis sannheten, og du vet det jeg sier er sant. Det er derfor jeg angripes så mye. Du er over målet når du tar imot flak, som det heter hos amerikanerne. Må få lastet denne filmen. The Life Zone fra 2011. Det virker dog som det er manko på denne til og med på piratebay. "Vaksinene" er genforandrende og befolkningsreduserende sterilisering.
"Sannheten manifesterer seg ved den kraft den forsøker å skjule seg". Claude Levi.Strauss. Dette er din skyld. Fordi du var for feig. Vestlig sivilisasjon går nå til grunne under vekten av feighet. Monster! Monster! Han hadde en tanke, følelse og mening som var sin egen. Politianmeld dette diktet! Monster! En mørk sky henger over meg Mitt liv leder ingensteds hen Mitt hat for nordmenn kan vanskelig beskrives.
Du er ond, du er ond. S-skriiik, du er ond. Voldtekstmenn og voldsforbrytere skulle de smile og krype for, men jeg er altså et monster. Jeg husker forakten jeg møtte i sentrum av Bergsmo. Hvor jeg hater disse svina. De fortjener alt som kommer til dem og mer. Men jeg er såpass stilt at jeg aldri kan være på bøddelens og slakternes side, selv ikke mot et så avskyelig folkeslag som nordmenn. Galehuset av protestantiske selvsadister og globalistiske slaktende forvaltere må forlates for alltid. Enhver som rører sfæren av de frie edle må drepes, uten omsyn, hensyn, lov eller dom. Kun det renblodede blod teller for noe. Edit: Som jeg skrev i mine notater. "Smerte har i det minste sensualitet." Edit2: Video er satt til privat, fordi jeg må perfektere en frame. Skal gjøre dette, men ikke akkurat nå. *Fikset nå. Hun hadde meg med gittersengen. Alt var bedre rundt den tiden da jeg ble født. Storbritannia hersket fortsatt over bølgene. Man kjente også til de grunnleggende behov som ligger hos menn og kvinner. I dag er disse behovene kriminalisert.
Men jeg har dårlig nytt. Jeg tror youtube throttler videoene mine. Det har nemlig skjedd med disse Rollergirl-videoene som jeg poster, som ikke kommer opp på noe søkeresultat. Det er ikke bare meg. Den andre versjonen av denne videoen, med bedre lyd, men med vannmerke, kommer heller ikke umiddelbart opp. Små content creators er ikke velkomne mer. Fra nå av skal alt være kabel-tv, hvor bare store aktører får tjene penger. Et mikrokosmos av et makrokosmos, dette. Det betyr at min drøm om å tjene penger på kvinnevideoer aldri kan våkne. Dessuten er det jo sånn at mye av klippene og musikken jeg bruker allerede er monetisert. Jeg var altså altfor optimistisk på den måten. Da er det faktisk mer sannsynlig at jeg skulle lykkes gjennom mine spillvideoer, så lenge jeg ikke bruker musikk som ikke er copyrighted. Jeg har lekt med tanken om å spille Rimworld, men ... jeg orker ikke. Jeg måtte spilt 2-3 timer hver dag, gjerne mer, for å ha sjangs, og sikkert installere masse mods. For å vinne frem må du på en måte dedikere livet ditt. Det er evig sant. Jeg er for lat til å tjene penger. Det er forsåvidt en av mine problemer. Jeg er altfor allsidig og brer energien utover. Spillvideoer, kvinnevideoer, kunstvideoer, snakkevideoer, skriving, osv. Det ligger heller ikke i min natur å bare konsentrere meg om en sak. Det er kjedelig. Mangt og meget om litt av hvert må det være.
https://www.document.no/2023/03/15/eus-nye-utslippskrav-kan-bli-radyrt-for-norske-boligeiere/
Som denne artikkelen fra Document viser, skal det bli omtrent umulig for lavtlønnede og endog middeklassen å eie bolig, per EU-direktiv. Hver bolig vil koste mellom 500k til 1,500k å bringe opp til en ny energiklasse innen 2033, hvis dette i det hele tatt er mulig for en eldre bolig. Innen 2050 skal man ytterligere opp en energiklasse. Sveklinger pleier å si: "Men dette visste jeg ikke!" Men hvorfor vet man ikke? Jo, fordi man velger ikke å vite, tenke og forstå. Det er farlig, det. Saken er at slike gjennomtettede hus allerede er avskyelige. De er ikke istand til å puste uten elektrisistet, noe som gjør at man har ingen redundans ved nødstilfeller. Dette ødelegger alle mine planer. Jeg har ingen tro på at denne politikken lar seg stoppe, gitt vanlige folks utviste "integritet" når det gjelder blant annet vaksinene. Vi går til grunne fordi de gjorde som de ble fortalt utav ekstrem dumskap og ekstrem feighet, tamdyrets utilgivelige forbrytelse. Hvis jeg kjøper meg en bolig til 500k, vil jeg ha en prisøkning på minst 100%. Hvis boligen koster en million, er prisøkningen på minst 50%. Jeg skal gjøre det enkelt for de uvitende. Det grønne skiftet er en fiksjon for å føre industriproduksjon og verdens økonomiske tyngdepunkt over til Asia, samtidig som den gjengse befolkning blir lagt under totalitær kontroll. Denne boligpolitikken er der for å gjøre det umulig for vanlige folk å eie bolig. Folk skal heller ikke eie kjøretøyer eller kunne forflytte seg. Alle skal per insentiv flyttes over til smartbyer, hvor de skal eie ingenting og være lykkelige. Den økonomiske krisen er der for å føre valutaen over til en gjennomkontrollert CBDC. Nevnte jeg total overvåkning? Nedskrenkingen på gjødsel er for å sentralisere matproduksjonen og hindre at folk produserer noe selv. Dette er kommunistisk politikk. Våre samfunn er forlengst overtatt av marxister. Folk flest er opplært fra barnehagealder av til å oppfatte og politianmelde ethvert utslag av den frie tanke. Så er de da også rammet av en langt fremskreden sivilisasjonssykdom. Man ble for mye av et tamdyr utav genfeil og avl med sveklinger og sosialtypuser. Marxist-rottene har forsøkt å ta det kommende opprøret ved roten ved å gjennomvaksinere befolkningen. Det vil si at de fleste nå er sterilisert og uansett har nedsatt immunforsvar. Man kan ikke klare seg spesielt godt som geriljasoldat på den måten, og vil ha vansker med å viderebringe seg i en ødemark tømt for muligheter til å klare seg, altså matproduksjon. Fra før av har de brukt innvandringen som en brekkstang for å ødelegge den ariske rase, den eneste befolkning som har kapasiteten til frihet og sann edelhet. I det store og hele er den visjonen Cahlen her frembringer, riktig.
Menneskeheten kommer til å være delt i to. De i og utenfor smartbyene. De i smartbyene kommer til å være gjennomvaksinert og under komplett kontroll, og vil antakelig med tiden dø ut. De utenfor smartbyene vil være rammet av en sultkatastrofe. Dette har skjedd før, nå skjer det igjen, bare i langt større omfang enn Holdomor.
For min sin del må jeg maksimere mine fordeler. Jeg kan ikke sitte og spare til en bolig med penger som uansett hurtig mister sin verdi, en bolig jeg i alle tilfeller ikke vil ha råd til å ha, og som jeg før eller senere vil bli fratatt. Mine planer her har spilt fallitt. Dette inngår jo i et større personlig bilde som jeg skal snakke om senere, der jeg gjør mine avveininger hva det gjelder livsmaksimering og det sosiale. For å foregripe litt. Alternativer er kanskje å skaffe en hytte, skaffe en jordflekk hvor man kan sette opp en campingvogn, eller flytte til utkanten av en by for å maksimere livet, før man endelig planter seg en kule i knotten. Jeg er ikke skapt for å leve i dette landet, da jeg ikke er en høyretypus med et stort kontaktnettverk og en plog.
Har vært litt stille fra min kant. Dette fordi jeg har vært opptatt med mitt. Når sant skal sies skrudde jeg av hjernen med alkohol og fjernet meg fra alle helsemessige hensyn en stund. Har tenkt på å skrive en helhetlig vurdering av situasjonen, men problemene er at noe av det blir for utleverende, noe av det for livsmumifisert. Kjennende meg selv rett kommer jeg nok til å gjøre det likevel. Hva tar du meg for, egentlig? Nettopp.
En interessant detalj er at jeg har blitt kontaktet av en iraner, som fortalte meg noe ... meget sprøtt, og da er vi snille med ordene. Indre notat: Porselen i en tråd. Ifølge en konvensjonell forståelse ville noe slik være det ytterste uttrykk for ondskap. Folk fra midtøsten er da også meget perverse, som en slags konsekvens av nok raseblanding og incestuøs analsex. Er du raseblandet nok, driver du i henhold til motsetningens lov incest med din tante og ditt søskenbarn. Jeg hadde jo en iransk kompis en gang i tiden. Hvis man ser bort ifra megen rødpillevisdom, kvalifiserte han nok verdimessig som en normie. Han var kompis med transer og alltingen. Tror jeg har skrevet ned alle de gyldne tingene han sa. I ettertankens blekhet husker jeg nå hva en annen midtøstenperson fortalte meg. Noe om at hans egen mor hadde vist ham fitta. Inspirerende. Ondskap eller ikke, jeg tillater meg disse tingene, da jeg er kaotisk nøytral. Det betyr at jeg ad nødvendighet må svinge i alle retninger, også når det gjelder godt og ondt. En dag donerer jeg til et barnehjem. En annen dag brenner jeg et barnehjem ned. Det jeg også tenker er at dette er et tilfelle av Evoleansk hierarki. Evola tenkte platonisk, og mente at alle folkeslag ville de samme tingene, bare med ulik grad av kapasitet. Med Spengler, motsatt, der var hver vekst unik i sin (sivilisatoriske) fremtredelse. Saken er at jeg som fallen atlantier vet at mine særpreg overgår nesten alt av hva som er på jorden. Problemet gjenblir. Jeg må føre det ned på jorden. Det må jeg antakelig gjøre med visse babysteg. Når det er sagt er det eneste jeg krever i livet to søstre og en ku.
Forced in to a puzzle
Where I can not fit Dette er nok beretningen om mitt liv. Footagen kan ikke postes på youtube grunnet forbannet copyright. Det betyr intet. De er irrelevante snart uansett. Har oppdaget at det ikke går an å reverse-søke bilder via google heller. Må bruke russiske Yandex. Internett er i ferd med å deles i to. Frihetens baksende fugler og systemdronene. Men jeg liker disse søstrene. De spiller på galskap, ikke sant, og det på en vellykket måte. Det er denslags perceiversk sprudling jeg kan like. Ingenting slår dog Jimmy Savilles galskapsblikk. Runde øyne som den ytterste form for perceiverdom man kan tenke seg. Perceiveren eksploderer i alle retninger. Judgeren er konsentrert med sin ondskap. Dette uttrykkes fysiologisk gjennom smalnede øyne. En judger skyter opp Utøya. En perceiver humper likene etterpå. Det er denne slags store entiteter jeg må leve opp til. 
Og denne mannen vandret rundt i de høyeste sirkler og med dronningen av England. Idiotene merket ikke det engang, når alt står skrevet klart og tydelig i fysiologien. En person i showbiz må naturlig nok være umoralsk. De hadde bare ikke tatt høyde for nøyaktig hvor umoralsk.
Det viser sannheten. Galest av alt er beståenheten. Verden er et sted som er vrengt på vranga og står på hodet. Dette kalles for "fornuft" og "rettferd." Og selv om jeg hadde vært en renspikka sadist, noe jeg ikke engang er, kunne jeg aldri tenkt ut at folk skulle ødelegge seg med DNA-forandrende giftstoffer og med det kalle seg rettferdige, samtidig som de freste mot de som lot være. Det er sykt, det. Men meg skal man altså skylde på. Ikke rart at jeg kommer til å brenne alt sammen ned. Edit: Ved ettertanke har jeg fått høre to spennende ku-historier. En type i en bygd ble sett ha sex med kyrne på økra. Han hadde nemlig tatt med seg en gardintrapp ut dit, som han satte opp for å nå, eh, opp. Man kan se for seg en sketsj her. Man kommer løpende med den gardintrappa, setter den opp og klyver med megen anstrengelse, bare med det resultat at kua flytter seg. Makan! Sånn er det ofte med damer. Den andre historien kommer fra min hjembygd. En bonde gikk inn i fjøset på morgenen. Der fant han en person på folkemunne kalt "Steinhakketatoillatt" i aksjon bak en av kyrne, hvilketpådertil denne snudde seg mot bonden og sa: "Feitt e feitt, samme kor det kjæm ifra." Kan dette ... Kan dette være sant? Et dypt filosofisk postulat har her blitt gjort. Edit2: En interessant tanke. La oss si at en lawful skulle kalle meg for gal. Da ville jeg kontre dette ved å kalle vedkommende selv for gal. Det er slik folk på galehuset ser det også. Alle andre er gale, bortsett fra dem. Slik en mann er, slik ser han. Se for deg at du satte deg ned med en person fra galehuset, og at han gjennom å gå gjennom visse punkter, faktisk overbeviste deg om at det var du som var gal. Dette scenarioet er jo på mange vis meg. Du jobber for monopolpenger, kjører en tivolibil og må betale med de selvsamme monopolpengene for å ha bevegelsesfrihet. Du tar "vaksiner" og sender barna dine på indoktrineringssentraler kalt skoler. Den verste form for galskap er at barn skal gå på skole. Og alt dette kaller du for fornuft, hvis foruten du ville føle deg uttrygg. Det er en systematisert form for galskap som har blitt så gjennomgående at man ikke kjenner til annet. Bedre da med litt variasjon. .... og det samme gjør pinsevennene.
En gang i tiden kom jeg over et gammelt norsk komishow fra femti eller sekstitallet. Det hele handlet om en type som hadde slumpet seg til et stort lager med alkohol, antakelig tilsendt ved en feiltakelse. Humoren bestod for det meste i hvordan han nøt varene. Den gangen var ikke så mye seksuelt innuendo tillatt. Et halvt århundre inn i vestens undergang senere fikk vi Charlie Sheen med Two and a Half Men, som til publikums store fornøyelse tar for seg et tilsvarende forbruk i kvinner. Et sitat av Voltaire kommer til tankene: "Om noe er morsomt er det fordi det ikke lenger er farlig." Både Charlie Sheen og den norske alkisen gjenkjennes som ufarlige, fordi vi vet at de kan beseires bare ved å slenge dem noen flasker, eller litt horer og kokain. Så sier da også Aristoteles at komedien består i å omtale de som er litt dårligere enn det gjennomsnittlige menneske. Da må vi foreta et ytterligere dypdykk i den menneskelige psykologi: Hvordan forholder man seg til det ufarlige, egentlig? Jo, ikke uten et tilsnitt av forakt. Mot den ufarlige kan du si hva som helst, gjøre hva som helst, og fortsatt slippe unna med det. Mennesker kjenner fremfor alt til de bestående maktforhold. Du ler ganske enkelt ikke av en myrdende general, men du ler av alkisen på hjørnet. Det får meg til å tenke. Den historiske Buddha innehadde en lystig og humoristisk disposisjon, dette tatt til sitt ytterpunkt gjennom den kinesiske munken Budai, kjent som den leende Buddha. Disse skikkelsene lo av oss. Og hvorfor skulle de ikke det? De var ikke investert og foraktet jo tilværelsen. Latteren viser deres fullstendige avstandstaken til verden. Det samme med gladkrisne og pinsevenner. Jordlivet er for dem noe slett noe, og derfor ler de. Igjen ser vi hvordan motsetningsloven alltid øver sin innflytelse, for ting er svært sjelden som de ser ut til. William Blake sier da også at en overflod av sorg vil arte seg som latter, mens en overflod av glede vil komme ut som gråt. Vi som tar verden på alvor ler ikke så mye, spesielt i disse dager. Som jeg har vært inne på, jeg misliker det når mine venner, og fremmede, ler av det jeg har å si. Det viser deres forsøk på ufarliggjørelse, og hvis ikke vet jeg at de skulle forsøke å drepe meg. Gandhis sitat kommer til takene: "Først ignorerer de deg, så ler de av deg, så kjemper de mot deg, så vinner du." Mine venner har altså ignorert, med vilje, de tingene jeg bringer frem til bordet. En dag vet jeg at jeg må reise meg ved det selvsamme bord, og slå mine venner ned. Alle krefter på jorden er virkende, og ingen er fri for sorg, avstandstaken eller forakt. Jeg forbyr heller ikke latteren, men når denne latteren blir gjennomgående eller tvangsmessig, som hos munken Budai, tyder det på fornektelse og sykdom, i det tilfellet i form av en fullstendig metafysikk som står utenfor verden, for bare der kan du være fullkommen. La oss tenke ytterligere. Det er gjennom to ruter denne tvangsmessige latteren forekommer. Enten gjennom den som er offer for en metafysikk, som hos disse nevnte typer religiøse, eller de som er henfalt i en fullkommen materialisme. I begge tilfeller handler det om kontroll, fordi man selvfølgelig forakter det man kontrollerer, og da er det plutselig morsomt, som en liten hund du får til å gjøre triks. En materialist vil selvsagt alltid forsøke å gjøre narr av den åndelige, fordi den med høyere idealer alltid utgjør en trussel. Man lar seg kan hende ikke bestikke av et materielt gode, hos materialisten det eneste gode som er. Det ukjente vekker frykt, fordi da settes fantasien i sving. Mennesker med motiver man ikke forstår fryktes mest av alt. For megen familiaritet vekker forakt, mens den ukjente er og forblir en terror. Den sanne åndelige er opptatt av å slippe kontrollen, for da yter man tingene respekt. Man tar jordlivet på alvor og man lar ting være som de er. Altfor mye hat har vist seg hos de som forsøker å kontrollere alt, for eksempel gjennom de forbannede vaksinene. Den aktelse du gir til din omgivelse er en direkte gjenspeilning av den aktelse du har for deg selv, og du ville ikke hånle av deg selv hver gang du foretok deg noe. Som Konfutse sier, en provokativ atferd er den svake manns erstatning for styrke. Kant sier jo også noe som at det eneste moralske er å la noen være sin egen målsetning. Den lille hunden er ikke ditt underholdningsobjekt. Gjør du ting til en forlengelse av deg selv, forakter du dem, og med tilkjennegir du din egen selvforakt. Den sterke mann kontrollerer ikke noe annet enn seg selv, og omgivelsene følger ham gjennom eksempel. Den sterke mann tar livet på alvor, og står et sted mellom metafysikken og den rene, skjære materialisme, fordi man vet at det er prinsipper i virksomhet som har sin gjenspeilning på jorden. Den sterke mann er også istand til å yte respekt, også til skapninger som er umiddelbart svakere enn seg, som kvinne og husdyrene. Som det heter seg, en manns karakter viser seg i hvordan han behandler de som ikke kan gjøre noenting for seg. Du får det du sender ut. Gi respekt. Få respekt. Med det skal ord og gjerning få tyngde, når det ytres og utøves. Men la meg ha meg frabedt mine leende venner, samt en leende Buddha som statuett på mitt bord.  Bare 500 ord i dag, riktignok til en litt krevende tekst. Forhåpentligvis kan jeg pumpe kuken mer med tid og stunder. Her er mitt budskap forevermore. Du vil vel ikke bli en homojævel? 
Fant frem til denne gamle videoen på harddisken min. Videoen har jo eldet nå, og gjennomføringen kunne kanskje vært bedre. Likevel mener jeg at det uttrykker en viktig del av min natur, kanskje den viktigste.
Jeg har alltid vært fascinert av det morbide, det voldsomme og voldelige, og kanskje også det rent basale, inkludert i seksualisert forstand. Denne primitiviteten gjør jeg så gjenstand for en voldsom opphøyelse, til de skjønne toner i eoner. Dette er jo trekket til all skjønnhet, og kunsten i det generelle. En blomst er for eksempel bare vakker fordi den står i jordsmonnet til sine døde brødre. All skjønnhet er på tilsvarende vis basert på noe primitivt og grusomt. Siden jeg har instinkter og innsikter, ibor jeg denne sannhet med min kropp. Denne prosessen kan snus om på. Man kan ta noe veldig opphøyd og vakkert, og trekke det ned i en slibrig søle. Denne prosessen, uansett hvilken retning den går, er hva folk vil ha. De skjønner det bare ikke selv, og kan følgelig aldri innrømme det. *Knips med fingeren som den søsteren i filmen "Coming to America." - They just don't admit it. Sex kan for eksempel bare være spennende hvis det er litt skittent - Horens innsikt. Av og til undres jeg på om min mentale virksomhet er livssunn eller ganske usunn. På mange måter er jeg som en antikkens romer, vil jeg si, der man på en bedre måte favnet alle aspekter ved livet. Romerne visste og innrømte at det var gøy å se noen i havsnød mens man stod trygt på klippene, eller se noen kjempe til døden for den del. Jeg tror det er viktig å la seg holde, istedet for å bare la seg underholde. På et eller annet vis må man engasjere seg i verden. Jeg kan ikke bare være en romer som glaner fra gladiatorarenaen. Jeg må med andre ord bli det jeg fascineres så dypt av. I det siste har jeg lagt merke til et litt underlig fenomen. En kvinne kan komme inn på min konto på Minds, og like deler av opplegget som er der. Noen ganger ganske mye av det. Men når jeg sjekker etter, har ingen av videoene fått flere seere. Hva som likes er også gjerne ulogisk i henhold til kvinners smak. De kan like mine spillvideoer, som eksempel. Dette har skjedd flere ganger, med minst tre kvinner. What gives, man? Opp til ganske nylig ville jeg tenkt på dette som et slags morbid og uforklarlig utslag av kvinnenaturen, men nå vet jeg bedre. Dette handler selvsagt om følelsesmessig validering, litt på samme måte som en kvinne kan komplimentere klesdrakten din, bare for å få deg til å føle deg bedre. Egentlig kan det hende at hun misliker klærne dine, eller deg. På alle måter et ganske overfladisk fenomen.
Hvis det kvinnelige positiv er såpass overfladisk, skulle det tilsi at det kvinnelige negativ er det samme. En kvinne vil like eller mislike deg med samme tyngde, basert på alldeles overfladiske kjennetegn. En kvinne på en jobb jeg hadde, ble jo sur fordi jeg ikke lo av vitsene hennes. Når sant skal sies, oppfattet jeg ikke engang at det skulle være humor. Jeg må varmes opp og være i stemning først ... he he. Herodot skrev det vel best: "Jeg skriver kvinners eder på vann." Det mest sårende eksempelet på dette fenomenet skjedde for mange år siden. Jeg satt i samtale med en kvinne på universitetet, og vi snakket om boken min, som insidensielt stod til salg på bokhandelen like ved. Da hun dro og uansett var på vei til denne bokhandelen, sa hun at hun så avgjort skulle kjøpe boken min. Jeg er en såpass enkel person at jeg skal innrømme at dette gjorde meg meget glad. En venn av meg jobbet på denne bokhandelen, og da jeg gjennom ham sjekket salget, viste det seg at ingen bøker var solgt. Hun hadde altså bare gitt meg tomme løfter, eller følelsesmessig validering som snarere føltes som følelsesmessig diskvalifisering. Det meste av kvinnens verdi ligger i hennes kropp, og hun må investere med sin kropp for at jeg skal tro på det. Slik har jeg det med mine venner også, ved enden av dagen er de beste tilfeller av kjærlighet fysiske og konkrete. Du må gi melk til det du vil se vokse opp. Slik har det alltid vært. Kanskje en dag ender jeg opp som "boktektsmann." Jeg vil med tvang tvinge kvinner til å kjøpe bøkene mine. I ettertankens blekhet er det dette skoleskytere er, dersom de nå skulle ha slumpet til å ha skrevet et manifest. Noen former for tvang er mer innstendig enn andre. Jeg er jo ikke på ordinære sosiale media innen mainstream-sfæren, men i forbindelse med jobb så jeg meg nødsaget til å lage en Facebook-konto. Tittende innom på denne kontoen ble jeg klar over at følgende melding hadde tikket inn for en måned siden, av hvilket jeg nå har gitt min respons. Her er utvekslingen, med navn på vedkommende sensurert: Vedkommende sier: Hei. Jeg heter XXX XXX og jobber med et dokumentarprosjekt for NRK. Jeg er regissør og nå har jeg altså blitt med på et prosjekt for NRK. Jeg har sett og lest en god del av innholdet ditt på et antall plattformer og jeg blir meget interessert. Anonymitet er alltid en mulighet, men først og fremst har jeg lyst til å spørre deg om du kunne tenke deg å ta en researchprat - helt uten forpliktelser eller at jeg gjør opptak selvsagt. Da kunne jeg fortalt deg mer om prosjektet og hvorfor jeg har blitt interessert i det som du kommuniserer. Jeg håper å høre fra deg. Mange takk for oppmerksomheten. Alt vel, XXX XXX. Jeg sier: Beklager sent svar. Dette er egentlig en throwaway-konto jeg har laget i forbindelse med jobb. Jeg må nesten spørre hva av innholdet mitt som fatter interesse? Jeg er jo på mange plattformer. Vedkommende sier: Hei Xystein. Tusen takk for svar. Det som gjorde at jeg hadde lyst til å snakke med deg var det generelle inntrykket av at du liker å operere etter det du selv mener er viktig og ikke nødvendigvis etter det som storsamfunnet tar for gitt. Jeg sier: Jeg har gått i tenkeboksen om saken, og kommet frem til at det ikke er til min fordel å la meg intervjue eller omtale i media, all den tid jeg er en dissenter med en provoserende stil. Det jeg sier både kan og vil bli misforstått. De eneste jeg vil la meg intervjue av er de som er uttalt sympatisk innstilt, gjerne medlemmer av små miljøer der jeg ferdes. Men jeg takker likevel for oppmerksomheten, og kanskje vil du fra tid til annen fortsette å lese og se noen av mine fremstillinger. Mvh, TranXs Det hører til historien at journalisten aldri svarte meg på min høflige avvisning, noe som indikerer hans skjulte fiendeskap og egentlige underhåndsagenda. Saken er at jeg lenge, kanskje så langt tilbake som i 2018, falt på det standpunkt at jeg aldri skulle snakke med venstrejournalister. Grunnen er rett og slett min store innsikt i deres natur, menneskenaturen forøvrig og den bakenforliggende psykologiske betingelse som kjennetegner all slavemoral. Denne innsikten kom ikke kostnadsfritt. Store deler av min familie på farssiden jobber innen media eller som journalister spesifikt, til punktet at man kan kalle det en journalistfamilie, med alt som hører til av nerver, umoral og generalisert ondskap. En slektning, som er gift med en ordfører, drapstruet på dennes vegne vedkommendes politiske motstandere, uten at dette medførte den ventede suksess. Drapstrusler er forøvrig en stolt tradisjon fra den delen av familien, en tradisjon jeg ved ulike anledninger har tatt opp selv. Her også har idiotene fortsatt ikke fått inn en fellende dom på meg. I mange år gikk jeg rundt og fabulerte om at jeg skulle ha et godt forhold til iallfall deler av min familie. Det er en livsløgn om det noensinne var noen. Min familie er på mange måter min store demon, og en slaktende en som sådan. Jeg ville kan hende hatt det bedre som barnehjemsbarn. I alle tilfeller, mine journalistslektninger har snakket ærlig til meg, så ærlig som de av det slaget kan være, får man anta, og fortalt meg nøyaktig om hvordan de tenker og jobber. Da er vanskelig for meg å si nøyaktig når det var, men da jeg var rundt 10-12 år gammel bodde min far på Alvdal. Dette var ostensibelt før det var noen aktiv pedofiliring der, om hvilket min kvinnelige forfatterslektning skrev noe som: "Virkeligheten overgår fantasien. Her er det snakk om foreldre som betaler noen for å voldta barna deres mens de filmer det hele." En tyrkisk familie hadde rasert det jeg antar var en kommunal leilighet i området, slik at hagen var fylt med vrakgods og søppel, og alt av interiør var herpet. Min far og jeg brøt oss inn i dette huset, fordi det var så spennende. Inne lå det strødd med klær og søppel alle steder. Min far lærte meg å drive innbrudd også, og jeg har faktisk begått noen innbrudd med andre deler av familien. Hvorfor? Jo, fordi det er gøy. Min far var jo journalist på tidspunktet, og fortalte meg at han kunne laget en sak om dette raserte huset, men at det ville han ikke gjøre. Det kunne nemlig skape det inntrykk at alle utlendinger var sånn. Her kan jeg i voksen alder svare at alle utlendinger slett ikke er sånn. De er verre, all den tid den tredje verden følger i deres fotefar. Allerede den gangen skurret det for meg. Ad natur er jeg vendt imot min umoralske journalistfamilie, gitt min store sannferdighet og min hang til nietzscheansk herremoral. Et trekk som faktisk viste seg ved alder fem, da jeg foretrakk Tor fremfor Jesus og mente at soldater bare kunne skyte kritiske journalister (og det burde de kanskje). Ad natur er jeg vendt imot de brutale elementene i min arbeiderfamilie også, gitt min store følsomhet og det faktum at jeg har snevet av rettskaffenhet i min fremferd. For meg var det utenkelig å lyve om noe som var rett foran øyne på en. Den foreslåtte uttalelse var jo sant, og huset var og forble rasert. Den gangen vaktes det en mistensomhet mot min far, en mistenksomhet som ved ettertankens blekhet ikke kunne vært stor nok. Jeg skjønte at min far var en umoralsk mann, og en løgner. Vel, det skjønte jeg egentlig ved noen av mine første bevisste øyeblikk ved alder fem, ved å avlese ham på hans utseende. Han så nemlig ut som djevelen. Denne type avlesning er forøvrig nesten alltid korrekt, og den evne har jeg som sagt hatt fra omtrent mine første bevisste øyeblikk. For arkivet: Mine første bevisste tanker kom vel i en alder av fire, men da tenkte jeg på andre ting, deriblandt svært sterke seksuelle scenarioer. Ved alder 18 bodde jeg i en kort periode hos mitt søskenbarn, rett før jeg skulle i militæret. Vedkommende var selvsagt også journalist, og fortalte meg om journalistenes metode i en mer avansert grad. Her var jeg også gammel nok til å forstå anvendt teknikk, ikke bare oppfatte en manglende sannferdighet i ett og alt. Mitt søskenbarn hadde altså laget en artikkel om noen pinsevenner som drev med voksendåp i en innsjø, hvor de dyppet hverandre under vannflaten. Kommunister, sosialister og venstretypuser generelt hater jo religiøse mennesker, og det var ikke mindre sant her. Mitt søskenbarn var altså innstilt på å fremstille disse pinsevennene i et dårlig lys. Dette gjorde han med de indirekte midler. Han skrev noe som: "Sånn kunne altså voksne mennesker holde på," når han beskrev seansen, og forklarte meg at han gjorde dette for at leserne skulle oppfatte av disse pinsevennene var noen tullinger, uten at pinsevennene nødvendigvis forstod at de ble gjort narr av. Det som har blitt sett kan ikke bli usett, heter det seg. Det gjelder nok det man får høre også. Jeg har forstått at denne indirekte kritikken er en metode som journalister benytter seg av i utstrakt grad, og ser denne metoden alle steder. Man ydmyker og kritiserer mellom linjene, per implikasjon. Dette gjelder spesielt i omtalen av politisk kontroversielle skikkelser, og i omtalen av diverse utskudd og freaks. Noe som naturlig nok er svært relevant for meg, all den tid jeg både er politisk kontroversiell og et utskudd. Jeg har også en slektning som har vært fanatisk nok til å flytte til Sverige, ene og alene for å komme i forbindelse med et miljø som var tilstrekkelig langt ute på venstresiden. Denne personen jobber slik jeg har forstått det hovedsaklig med å sensurere videoer hos ett eller annet statlig medieorgan, og rapporterer antakelig alle former for wrong-think, om nødvendig til politiet. Et slikt miljø er kjennetegnet på at man må avgi kjennetegnene på korrekthet i ett og alt. Man skal omfavne sine egne og hate politiske motstandere intenst. Så er det bare det at jeg har den naturlige egenskap at folk snakker ærlig til meg. Jeg har også den egenskap at de ikke forstår hvordan jeg dømmer, og hvor fellende det de sier til meg kan være. Jeg har en naturlig kamuflasje, kan du si, fordi man har ikke engang forstått at jeg i henhold til deres politiske ståsted er en renspikket fascist (egentlig er jeg som Evola langt over fascismen, fordi jeg er en super-fascist) Så hva har personvedkommende sagt til meg? Jo, først og fremst hvor mye man hater og ser ned på arbeiderklassen og de vulgære, urene og uvaskede masser forøvrig. Vedkommende var også som konfesjonell marxist opptatt av å klatre så høyt i klassehierarkiet som mulig, og var intenst opptatt av å inneha statussymboler, som ekstra bolig og hytte, med mer. Ikke bare det, men vedkommende tilba en TV-serie som fremstilte den britiske dronningen og aristokratiet forøvrig, og gjentok åndefullt uttalelsene, med britisk aksent, som ble framsagt der. Kan man si høy på pæra? Av den grunn har jeg selvsagt forstått at journalist-typusen er fundamentalt uærlig, passivt aggressiv og bruker indirekte metoder for å skade deg. Ikke bare det, men de lyver om sine idealer og høyt besugne altruisme, hvilket egentlig er en brekkstang for å skaffe seg fordeler, mens man utrydder sine motstandere. På et tidspunkt ble jeg jo forfulgt av et venstremiljø, egentlig venstresiden som hive-mind, idet de alle fungerer som en kollektiv intelligens med det uttalte formål å ta livet av alle som bryter med ortodoksien. Det lyktes disse svina å ta fra meg jobben og deler av min karriere på grunnlag av visse av mine uttalelser. Disse uttalelsene falt i en filosofisk forstand, men ble på uærlig vis brukt mot meg til det maksimale. Men det er ikke det verste. Min den gang da forhenværende sjef fortalte meg at jeg bare skulle kontakte ham om det var noe. Jeg gjorde så da jeg forsøkte å gjenopplive min karrierevei, og mottok intet svar. Endatil deres medmenneskelighet var en løgn, som om dette ikke allerede var blitt demonstrert klart nok av min familie, brølende udyr der de er. Min totale fordømmelse av journalisttanden deles av Søren Kierkegaard: Hvis jeg var far og min datter ble forført, ville jeg absolutt ikke la henne i stikken; men ble min sønn journalist, ville jeg anse han som fortapt. Dette sitatet er egentlig en forenkling av en lengre uttalelse, men ånden i uttalelsen er bevart. For min sin del er journalist noe av det mest umoralske man kan være. Alt det man arbeider med er usannhet, fordekkelse og løgn. I disse dager på oppdrag for multimilliardærer i form av eliten, for å best mulig fasilitere totalitær globalistisk kontroll og befolkningsreduksjon gjennom sterilisering. Umennesker er hva disse er, og jeg vet det, og har fått lære det mange ganger ved å kjenne det på kroppen, om så. Gjett hva? Jeg er i stand til å handle utifra det jeg vet. Jeg lekte med tanken om å engasjere mitt kontaktnettverk med spørsmål om denne saken, burde jeg gå i rette med denne journalisten fra NRK, eller ikke? Deler av mitt nettverk har nemlig som meg en dyp erfaring med venstresiden, egentlig en langt større erfaring, vil jeg si, og vet antakelig litt av hvert om denne journalisten som kontaktet meg. For la oss være ærlige. Fysiologisk og i ytre dignitas står det dårlig til med nevnte herr journalist, og man skal ikke se bort i fra at dette har resultert i sin egen pateti, noe min venn gjerne har god oversikt over, til punktet at han vet hvem av dem som har havnet i matkøen hos nødstasjonene. Men personlig skadefro til side, så arresterte meg selv. En mann skal handle utifra det han vet, og handle hurtig og drastisk, nærmest per instinkt. Å alltid etterpørre og etterprøve seg selv, og avklare ethvert hendelsesforløp er egentlig en form for logosentrisme for å sikre at man aldri tar noen egentlig avgjørelse, og aldri beveger seg i noen retning, en form for indre demokrati, om du vil. Jeg vet det jo allerede. Dette er ondskap, og en ondskap i sin mest rendyrkede drakt. Disse folkene vil meg ikke vel, og vil bare bruke meg som et verktøy før de forkaster meg. I den forbindelse vil jeg trekke inn hva jeg har observert hos en sterk kvinnelig narsissist, la oss kalle henne "Kelloggs." Siden hun nå er slik en sterk narsissist, har hun all sin tid fungert som det min far kalte for en linselus, noen som jobber iherdig for å fremstilles i media på tynt grunnlag. Ironisk nok endte han som noe av en linelus selv mot slutten. Denne kvinnen har på sin side vært meget opptatt av å kontakte og figurere i media for oppmerksomhetens skyld, litt på samme måte som hun til stadighet har entret scenen til de mest obskure miljøer, inkludert flat earthere, fordi hun vet at det bringer henne oppmerksomhet. Narisissister er nemlig avhengig av det som kalles narsissistisk feed for å bygge oppunder sitt selvbilde. Uten kollapser de. Jeg leste en artikkel, enten i VG eller hos NRK, om mennesker påvirket av Breiviks ugjerninger, hvor også hun figurerte. Der fremstod hun som er sorgfull livsmumie, utstøtt av alt og alle fordi hun hadde så og så sympatier. Stakkarslig var hun også. Men jeg visste meget godt at hun egentlig ikke var slik, verken som ideal eller i fremferd i verden. Hun hadde altså kastet all integritet overbord for å delta i denne artikkelen, og gitt journalistene nøyaktig det de ønsket seg, nemlig muligheten til å fremstille politiske motstandere som stakkarslige eller sinnsforvirrede freaks. Mot slutten oppsøkte hun endog en sånn chan-kultur som holdt livestreams og som ville ha henne på sine shows, men ikke med noen respekt i tankene. Dette er forøvrig noe av det mest lavpannede rølp du kan tenke deg. Jeg tror det var under denne perioden at hun figurerte blant disse hånlige skikkelsene at hun hadde sitt endelige narsissistiske kollaps. Den negative oppmerksomheten var ikke nok til å nære det svarte hullet som all narsissisme er. Dette for en person som så seg selv som keiser, samtidig som man levde på sosialpenger. Det er denne hån i underhåndsform jeg vet vil skje med meg også, om jeg tillater NRK å omtale noe av min person, gjøren og virksomhet. De vil aldri la meg fremstå i noe godt lys, eller tillate at noe av mitt edle grunnvesen kommer frem. Jeg har levd for lenge, opplevd for mye, vet rett og slett for mye. I beste fall vil de la meg fremstå som en livsmumie. En av de moralske axiomer hos Kant kommer i hu. Du må la andre mennesker være sin egen målsetning, ikke bruke dem som midler for egne formål. Venstresiden og journalister har allerede spilt den totale moralske fallitt overfor meg, dette over et langt liv. Jeg skulle være virkelig tåpelig om jeg lot dette skje. De ville forsøke å implisere mine svakere sider, og vinkle hver uttalelse i et dårlig lys. De er ikke interessert i meg eller det jeg måtte ha å si. Jeg er et verktøy for dem, og dette vet jeg meget godt. I så måte er jeg det perfekte mål, fordi jeg er en politisk dissenter som har en provoserende stil, her og andre steder. Det vil være plenty av materiale å bruke mot meg, og det er det denne journalisten rettelig har oppfattet. Jeg er en annen art og en annen rase, og Dionysos står sterkt hos meg. Som hos alle store entiteter er min sjel tredelt mellom Apollon, Dionysos og nihilisme, noe som er vel demonstrert alle steder. De mindre apollinske skapninger (Nordmenn) kan ikke godta dette, og må derfor forsøke å drepe meg. Som alle lave skapninger vil de søke å bruke min gode natur mot meg med alle midler og litt til, noe som har vært tilfelle alle dager frem til nå. En gang ga jeg slike min tillitt. For det fikk jeg en hjerneskade i form av tinnitus fra min brølende far. Nå gir jeg aldri mer. Så kan man undre seg hvor oppmerksomheten kommer fra. Det kan være snakk om at enkle google-søk har brakt frem mitt navn som vaksinemotstander eller at noen av mine politiske slektninger har angitt meg. Det er også en mulighet at noen av disse vemmelige (u)menneskene som har sittet og politianmeldt meg på grunnlag av filosofi og diktverk har forstått at de ikke vinner frem med sporadiske anmeldelser hver gang jeg skriver en linje, og med det prøver seg på en annen innfallsvinkel, ved å dra meg ut og ydmyke meg i offentlighet. Alt dette er logiske muligheter som kan bli til logiske fakta, litt som et lynende pistolløp hurtig kan bli en realitet ... Det jeg vet er at venstresiden kjennetegnes av sin intoleranse. De kan ikke la den som eksisterer utenfor ortodoksien leve. Min tilstedeværelse, og mitt frie liv og virke er en torn i deres øye. Ulikt den narsissistiske kvinnen "Kelloggs" er jeg ikke avhengig av oppmerksomhet for å skaffe meg narissistisk feed. Som kunstner er jeg naturligvis glad i oppmerksomhet, men det er egentlig alt. Det er også et feilspor å tenke at man skal oppsøke uvennlige sjeler, enn si sine fiender, for å promotere seg selv. I min tid på Freak-forum forsøkte jeg på nettopp det. Jeg tenkte at jeg var en av dem, og ville promotere min kunst der. Det lå jo i navnet, ikke sant. Freak forum, og jeg er fremfor alt en freak. Så hadde jeg da tenkt altfor platonisk, noe som viste seg da en av de simple arbeiderne der sendte meg en rasende melding, med ordene: "Du hører ikke til her!" Dessverre hadde jeg ikke den gang vet nok til å screenshotte denne meldingen. Men han hadde rett, og jeg burde nesten ha sendt ham et takkekort, fordi det åpnet øynene mine for den sannhet jeg ikke hadde villet vedkjenne meg. Det var øyne som jeg med vilje og innsats hadde knepet igjen. Den mekanismen gjenkjenner jeg hos andre mennesker i deres illusjoner og selvpålagte mørke. Nei, om jeg skal promotere meg selv skal det være hos de som deler en grunnatur, eller i det minste de som ønsker meg vel. En skikkelse, la oss kalle ham "Jarlen" og alternative miljøer kommer i hu. Mennesker er sånn at de forakter det som gjør seg for lett tilgjengelig, og spesielt foraktes de som kryper for sine fiender i forsøket på godkjennelse og aksept. Man ser opp til de som har sine egne grunner og som ikke trenger annet. Ha din egen grunn, er alt jeg kan si, og man må fremfor alt søke seg til sine egne. Det kan saktens hende at disse journalistene nå vil omtale meg i media, mens de fortsetter med å innrapportere meg. Dette bryr jeg meg ikke stort om. Det blir som måten kvinner og sveklinger omtaler en mann som gjør noe. "Og så gjorde han det, og så gjorde han det." Jeg vil ikke beære dem med noen respons, kommentar eller interaksjon. Det jeg gjør er kjensgjerninger, ikke gjenstand for forhandlinger med kvinne og trell i en jordhytte. Dette visste jeg jo fra før av, men i dette har jeg vist meg selv å være en kraft på jorden. Det jeg gjør legges merke til. En gang per generasjon, kanskje sjeldnere, blir det blant et bondefolk født en stor sjel som bærer all dens krigervesen og glemte horisont. Dette er meg, og blant alle er jeg den eneste. Derfor finnes det ikke den ting jeg ikke kan gjøre for å bringe kreftene ned på jorden. I slike spørsmål skal du spørre deg? Hva ville en stor mann ha gjort? Ville han innlatt seg med sine fiender? Nei, han ville naturligvis ikke det. Jeg ble født blant mine fiender for da endelig å drepe dem, og med det bringes en verden i evig vorden videre. En kvinne med brune fletter står på knærne overfor en høyreist mann. Hun suger ham. Det hele observeres av hennes blondhårede søster like ved. Vinden tar seg opp i styrke. Plutselig klamper kjevene til kvinnen sammen så blodspruten står. Mannen setter i et skrik og rykker tilbake med hendene for underlivet. Han løper om seg selv i en ustanselig sirkel. Av og til løfter han på hendene som for å bekrefte at det som har skjedd, har skjedd, og at ja, hans penis er borte. I mellomtiden spytter kvinnen ut det avbitte lemmet så det faller til gresset. I samkvem reiser søstrene seg og dytter til mannen, så han faller utenfor klippekanten. Det siste jeg ser av ham er en forsvinnende fot.
Jeg skynder meg til åsstedet for å titte ut over kanten. Det jeg rekker å se er et endelig tumlende rundkast, etterfulgt av at hodets innhold spres utover steinene i en vifteform. Kvinnen med flettene er tilbake ned på sine knær. Hun smiler til meg, med blodet rennende ned fra munnvikene. "Skal jeg suge deg, herre?" Siden min brok er i to lag, må min penis lirkes gjennom to åpninger. Jeg putter min penis i hennes munn. Søsteren er av det melankolske slaget, og betrakter det hele med blikket halvveis vendt bort. Istedet finner hun restene av mannens manndom i gresset, som hun plukker opp og gnafser tankefullt på. Mitt eget synsfelt heves til horisonten, under flittig oppmerksomhet fra en tunge. Der, i det fjerne, ser jeg et skip i havsnød, fanget i en for alltid stigende vind. Skipet føres inn mot steinene, hvor baugen knuses og kjølen langsomt forsvinner under vann. Fra dekk rutsjer uttallige kropper ned i kavet. Jeg stønner høylydt. Begge de to søstrene har kommet til meg. Den lyse har festet seg til testiklene, den flettede omslutter meg fullkomment, og jeg ber. Hva ber jeg til? Kun det tilstedeværende. Splittende tordenglimt på himmelen. De ustanselige trommende regnskyll. Brølet fra vindkast som tar pusten fra meg, for hver kraft er sin egen negering. Jeg skriker til regnet og vinden og vannet som nå treffer brystkassen rent. Skjorten har jeg forlengst vrengt av og kastet bort, så plagget seilte ned klippen. Søstrenes blondhårede og brunhårede hoder veksler på å duppe taktfast ved underlivet. På dette stedet, hvor en forreven kyst lar likene drive bleke på frådende bølger, hvor vinden løfter bryst og hjerte, hvor et lynglimt splitter hjernen i to deler, slipper jeg meg endelig løs overfor de to søstrene, Irpa og Torgerd Hølgebrud. Mine never løftes og jeg skriker til Odin. Jeg griper tak i tåpelige kvinnefletter og et blondhåret duehode, og gyver løs for å knulle dem riktig så hardt i munnen. Spruten fra all min manndomskraft treffer Torgerd og hun rykker bort og tar seg til halsen, mens sæden renner ut neseborene. De siste strålene retter jeg mot blonde Irpa, der hun i blygsel vender sitt ansikt bort. Jeg tørker så av min penis i et blondhåret og brunhåret hode. Med hendene bak ryggen spaserer jeg derifra, grunnende over de tanker som bare tilfaller en krigerpoet.
Noen spurte meg om hvordan min erratikk artet seg. Vedkommende burde spurt meg hvordan asperger arter seg. Tilstanden har blitt sterkere nå som den ikke står under noen kompensatorisk virksomhet. Hvorom allting her, jeg kan få anfall bare en knappenål faller til gulvet.
Vær deg selv, sa tispen. Så var jeg meg selv. Politianmeldelser fulgte. Hvorom allting er: Det er ingen forbrytelse jeg ikke kan gjøre for å veie opp for det som har blitt gjort mot meg. Jeg er jo en del på Minds. Navnet passer godt, for det er en del tankefullt materiale der. Så er det da også et sted for dissentere. Problemet er at stedet er såpass lite at alle kjenner omtrent alle, og alle er venner med omtrent alle. Sinnets sirkumsfære er for smått. Slik har det nok alltid vært. Dette er siste dose memes jeg har viderepostet den siste tiden. Størrelsen er ad nødvendighet redusert, da jeg sikkert må betale hundrevis av kroner ekstra i måneden på å overskride filgrensen på 500 MB for denne hjemmesiden.              
Når man sensurerer og fjerner de som ytrer snevet av kritikk, vet man at det er en agenda. Skal man da være med på agendaen? Nei, det skal man ikke. Nå er konsekvensene her. Jeg har nå skjønt at vaksiner - alle vaksiner - er den ytterste ondskap. Hvis du vil vaksinere meg, dreper jeg deg.
Ifølge alignment-systemet må en av de verste synder for en chaotic neutral være å: "Gjøre som man blir fortalt." Ingen hersker der ingen adlyder. A chaotic neutral being... Believes those who seek to rule others are, by nature, corrupt. |
Author
Tenkeren som kan tenke og siste sannferdige mann i vest. En større erotiker enn Sokrates og Sade, og den som har utkjempet kriger lenge før noen kunne forstå og akseptere at det var en krig. Det skrikende blod og skjebnen, det er Tranås Categories
All
Archives
November 2023
|
RSS Feed
