Slumpet over denne filen i oppryddingen av opplegget mitt. Nå har mappefolderne jeg kopierte fått forskjellig størrelse både som helhet og i plasstaking på disk, men jeg får anta at irregularitetene skyldes forskjellene i operativsystem og muligens filformat på ulike disker. Filantallet stemmer i det minste. For denne gang lar jeg altså være å gå amok. Jeg har rett og slett ikke overskuddet. Det er for mye å se gjennom 30 000 filer eller hva det er i forsøket på å finne noe galt.
Dette var jo et prosjekt jeg kollapset med. Det vil si, jeg ferdigstilte, men ikke så mye at jeg fikk rettet stavefeil og duplikater. Dessuten er det en del mindre heldige valg når det gjelder timing og musikk. Denne har ikke vært oppe på min snart defuncte Lysalv-kanal på youtube, simpelthen på grunn av den sedvanlige idiotiske copyrighten.
En venn mente at jeg burde gjøre dette til en bok på rundt 500 aforismer. På en måte var dette rådet en bjørnetjeneste, fordi oppgaven var over min evne. Det jeg gjorde var i henhold til natur og evne, og det var derfor jeg gjorde det. Rådgivningen tvang meg inn i et spor og en virkemåte som ikke var meg. Jeg endte bare med en masse rot og forskjellige forsøk på å samle de beste aforismene. Råd er på mange måter det verste, selv om jeg vet at vedkommende mente det godt og det på sett og vis kom mye godt utav dette rådet. Jeg vet hva jeg ville kalt et slikt verk, og hvordan jeg skulle gjøre det. Men det er utilgjengelig for meg nå. Istedet har en annen plan formet seg i mitt sinn. Slikt sett speiler jeg nok en annen forfatter, la oss kalle ham "Ken Jensen." Han av alle skulle absolutt ha blitt latt i fred med sitt forfatterskap, og råd og kritikk, spesielt fra hans venner, virket bare ødeleggende. Han fikk aldri utføre de handlinger som lå naturlige for seg, og han fikk aldri gå videre. Heller ikke fikk jeg ferdigstille dette verket i den grunnform jeg hadde sett for meg, altså denne. Rådene tappet livet av meg.
Nå har jeg heldigvis blitt klokere. Jeg er jo kaotisk nøytral og en individualist "first and last" som det heter. En person jeg har kontakt med per mail nå, nok en kritiker, vil at jeg skal rettferdiggjøre mine planer og valg. Det gjør jeg selvsagt ikke. Dette er bare nok et forsøk på å tappe livet av meg, og en undergravende plan fra boa constrictoren, som varsler at han er en boa constrictor, for å slå tentaklene i meg. Jeg rettferdiggjør aldri, avklarer aldri, jeg bare gjør. Og det er jeg som bestemmer hva jeg gjør, på hvilken måte og hva jeg mener om det. Jeg trenger ingenting, fra noen. Diskusjoner og debatt er et tilbakelagt stadie som hører tåpene til. På den måten er jeg som forfatteren Bull-Hansen. Han er en sur einstøing som aldri forklarer seg, men som bare gjør det han gjør, ingenting annet. Alt annet er forøvrig tull og forsøk på sabotasje. Venner, fiender, kritikere(.no) og narsissister er noe av det verste, og jeg har ikke rom og plass. Min verden, ikke din. Det skal hvile i skyggene, før man eksploderer i handling. En annen person, la oss kalle ham "Slåtten," er dyktig til det. Ei heller er jeg forpliktet i noen retning. Nå er jeg opptatt, så ligg unna og legg av.
Dette var jo et prosjekt jeg kollapset med. Det vil si, jeg ferdigstilte, men ikke så mye at jeg fikk rettet stavefeil og duplikater. Dessuten er det en del mindre heldige valg når det gjelder timing og musikk. Denne har ikke vært oppe på min snart defuncte Lysalv-kanal på youtube, simpelthen på grunn av den sedvanlige idiotiske copyrighten.
En venn mente at jeg burde gjøre dette til en bok på rundt 500 aforismer. På en måte var dette rådet en bjørnetjeneste, fordi oppgaven var over min evne. Det jeg gjorde var i henhold til natur og evne, og det var derfor jeg gjorde det. Rådgivningen tvang meg inn i et spor og en virkemåte som ikke var meg. Jeg endte bare med en masse rot og forskjellige forsøk på å samle de beste aforismene. Råd er på mange måter det verste, selv om jeg vet at vedkommende mente det godt og det på sett og vis kom mye godt utav dette rådet. Jeg vet hva jeg ville kalt et slikt verk, og hvordan jeg skulle gjøre det. Men det er utilgjengelig for meg nå. Istedet har en annen plan formet seg i mitt sinn. Slikt sett speiler jeg nok en annen forfatter, la oss kalle ham "Ken Jensen." Han av alle skulle absolutt ha blitt latt i fred med sitt forfatterskap, og råd og kritikk, spesielt fra hans venner, virket bare ødeleggende. Han fikk aldri utføre de handlinger som lå naturlige for seg, og han fikk aldri gå videre. Heller ikke fikk jeg ferdigstille dette verket i den grunnform jeg hadde sett for meg, altså denne. Rådene tappet livet av meg.
Nå har jeg heldigvis blitt klokere. Jeg er jo kaotisk nøytral og en individualist "first and last" som det heter. En person jeg har kontakt med per mail nå, nok en kritiker, vil at jeg skal rettferdiggjøre mine planer og valg. Det gjør jeg selvsagt ikke. Dette er bare nok et forsøk på å tappe livet av meg, og en undergravende plan fra boa constrictoren, som varsler at han er en boa constrictor, for å slå tentaklene i meg. Jeg rettferdiggjør aldri, avklarer aldri, jeg bare gjør. Og det er jeg som bestemmer hva jeg gjør, på hvilken måte og hva jeg mener om det. Jeg trenger ingenting, fra noen. Diskusjoner og debatt er et tilbakelagt stadie som hører tåpene til. På den måten er jeg som forfatteren Bull-Hansen. Han er en sur einstøing som aldri forklarer seg, men som bare gjør det han gjør, ingenting annet. Alt annet er forøvrig tull og forsøk på sabotasje. Venner, fiender, kritikere(.no) og narsissister er noe av det verste, og jeg har ikke rom og plass. Min verden, ikke din. Det skal hvile i skyggene, før man eksploderer i handling. En annen person, la oss kalle ham "Slåtten," er dyktig til det. Ei heller er jeg forpliktet i noen retning. Nå er jeg opptatt, så ligg unna og legg av.
Don't you disrespect me little man!
Don't you derogate or deride!
You're in my world now
Not your world
I got voodoo, I got hoodoo
I got things I ain't even tried!
Don't you derogate or deride!
You're in my world now
Not your world
I got voodoo, I got hoodoo
I got things I ain't even tried!
RSS Feed
