Det som er tingen med kaos er at det er rettferdig. Alt som gjøres kommer tilbake, gjerne kontant og plutselig, og dette var alltid det jeg ønsket meg mest av alt hvis man ser bort ifra visse former for utøvelse. Det tenker jeg vil overraske mange av sveklingene som nå gjemmer seg bak loven. Og hvem har sagt at man ikke kan vippe familiemedlemmer utfor stupet :) Hvem skal stoppe meg? Loven er jo død. Og det vil være en glede å klemme istykker halsen til angivere. Langsomt.
Ikke kom til meg og syt. Det er ytringsfrihet i dette landet. Og når det ikke er ytringsfrihet i dette landet, går jeg til krig mot dette landet. Jeg er der egentlig allerede. Jeg burde aldri ha avgitt militærtjeneste. Gi meg borgerkrig, kaos og anarki. Det kan ikke komme snart nok. Når 16åringer vaksineres, det er prideflagg i skolene og bastardhordene ruller inn, kan man like gjerne gi slipp på alt sammen. Vær som meg. Gi slipp.