Jeg har snakket om denne sangen før. Psycho killer. Dette tror jeg er den beste versjonen så langt, blant annet fordi introen er lengre. Blaster denne nå, for å roe nervene. Alt konspirerer mot meg disse dager. Vil du høre det? Vær så god.
Jeg går hjulbeint rundt for tiden. Helsa har endelig sviktet, gitt min livsstil. Skulle frakte noe tinn ned i dag. Tinngjenstandene klinket mot hverandre på en disharmonisk måte, noe som gjorde at jeg følte meg som tinnmannen. Tinn er noe man holdt på med i gamle dager, men jeg har ikke plass. Huff. Vet ikke om det ble bulker heller, fordi det, altså tinnet, skulle klinke sammen. Skulle gå til en innsjø. Endte ved en annen innsjø. Måtte snike meg over plenen til noen. Så spor etter barn, fordi de hadde mange baller på plenen og sånt. Kjøpte fire bokser på butikken. Puttet dem løst i bilen, de rullet overalt. Ville spare plastpose. Har dem overalt på gulvet. En av dem, altså boksene, fikk hull, uten at jeg så hvor det ble hull. Jakken og til og med skjorten ble gjennomsprøytet. Mulig det ble noe faenskap i bilen også. Når jeg styrte med dette, hørte jeg en stemme langt unna. Det var noen som hilste på meg. Jeg løftet armen og hilste tilbake. Håper ikke han merket hvor ustabil jeg var. Måtte gjøre slette miner til godt spill. Dette er en person som er avhengig av optimisme og en "god tone" og sånt. Hva da med de gangene man ikke har en god tone, eller man skulle ende atonal? Nei, jeg sier ikke mer. Jeg vet vel ikke noe om hvor ustabil han kan bli, om han merker at jeg er ustabil. Da er det nemlig på den igjen, med folk som snakker stygt til meg i telefonen. Da impliseres det at noen iført en eller annen fargesjattering kommer til å sparke ned døren. Jeg vil ikke bli presset i et hjørne når jeg er presset i et hjørne. Hjørne+Hjørne=Enhjørning. Og de er utryddet. Nettopp. Jomfruens fang lurte frem jegeren.
Nå må jeg bruke en god stund på å roe ned. Prosjektet har tatt på. Fikk ikke til å fikse rekkefølgeproblemet, selv etter enorm anstrengelse. Må ikke holde på med slik når jeg er sulten, derfor måtte jeg rendere og prøve pånytt når jeg ikke var sulten. Har gått tom for penger. Heldigvis har jeg mye mat. Men anstrengende at jeg må plages med alt, hver gang jeg begir meg ut døren. Kunne jeg bare bli latt i fred. Folk må ikke finne på å henvende seg til meg, med mindre det på forhånd er avklart, godkjent og tilrettelagt. Vet aldri hvilken utgave av meg som møter opp. Jeg er heller ikke ansvarlig for hva andre kan komme til å gjøre.
Jeg går hjulbeint rundt for tiden. Helsa har endelig sviktet, gitt min livsstil. Skulle frakte noe tinn ned i dag. Tinngjenstandene klinket mot hverandre på en disharmonisk måte, noe som gjorde at jeg følte meg som tinnmannen. Tinn er noe man holdt på med i gamle dager, men jeg har ikke plass. Huff. Vet ikke om det ble bulker heller, fordi det, altså tinnet, skulle klinke sammen. Skulle gå til en innsjø. Endte ved en annen innsjø. Måtte snike meg over plenen til noen. Så spor etter barn, fordi de hadde mange baller på plenen og sånt. Kjøpte fire bokser på butikken. Puttet dem løst i bilen, de rullet overalt. Ville spare plastpose. Har dem overalt på gulvet. En av dem, altså boksene, fikk hull, uten at jeg så hvor det ble hull. Jakken og til og med skjorten ble gjennomsprøytet. Mulig det ble noe faenskap i bilen også. Når jeg styrte med dette, hørte jeg en stemme langt unna. Det var noen som hilste på meg. Jeg løftet armen og hilste tilbake. Håper ikke han merket hvor ustabil jeg var. Måtte gjøre slette miner til godt spill. Dette er en person som er avhengig av optimisme og en "god tone" og sånt. Hva da med de gangene man ikke har en god tone, eller man skulle ende atonal? Nei, jeg sier ikke mer. Jeg vet vel ikke noe om hvor ustabil han kan bli, om han merker at jeg er ustabil. Da er det nemlig på den igjen, med folk som snakker stygt til meg i telefonen. Da impliseres det at noen iført en eller annen fargesjattering kommer til å sparke ned døren. Jeg vil ikke bli presset i et hjørne når jeg er presset i et hjørne. Hjørne+Hjørne=Enhjørning. Og de er utryddet. Nettopp. Jomfruens fang lurte frem jegeren.
Nå må jeg bruke en god stund på å roe ned. Prosjektet har tatt på. Fikk ikke til å fikse rekkefølgeproblemet, selv etter enorm anstrengelse. Må ikke holde på med slik når jeg er sulten, derfor måtte jeg rendere og prøve pånytt når jeg ikke var sulten. Har gått tom for penger. Heldigvis har jeg mye mat. Men anstrengende at jeg må plages med alt, hver gang jeg begir meg ut døren. Kunne jeg bare bli latt i fred. Folk må ikke finne på å henvende seg til meg, med mindre det på forhånd er avklart, godkjent og tilrettelagt. Vet aldri hvilken utgave av meg som møter opp. Jeg er heller ikke ansvarlig for hva andre kan komme til å gjøre.
RSS Feed
