Hadde en rett-tur og en bomtur i dag. En ganske ille en. Vil ikke gi detaljene. Ble så utmattet at jeg rett og slett må ta en dag fri. Bare rydde, kaste ting og stelle, som Huma i sin hage etter døden. Det er dumt, fordi jeg begynner å få dårlig tid.
Er ekstremt opptatt i disse dager, og kan ikke forholde meg til noe.
Det er også noe ekstremt viktig jeg må gjøre, som jeg ikke får ferdigstilt før etter at flyttingen er over.
Tenkte å skrive to tekster, i tillegg til fiksjonsfortellingene jeg har nedskrevet på et ark. Disse to tilleggstekstene er:
Det siste gode tiår
Vurdering etter flytting (sikkert annen tittel)
Blir for høytravende for meg nå. Er ekstremt basic nå. Er sliten.
Kan gi en grunnleggende vurdering:
Jeg har begynt å få kalde føtter angående siden og angiverne. Det er minst to av dem. Disse vil være der hver gang jeg skriver en tekst, hver gang jeg har en begivenhet, eller hvis jeg skulle få til en utgivelse, klar til å sabotere. Tiden er svært giftig. En kvinne, la oss kalle henne Ofia Ana i partiet Blødt, tilvirker til og med politiutrykninger for ordinære Twitter-meldinger.
Har vurdert å bytte navn, men det er sikkert å dra det for vidt.
Hvis jeg skulle lage en ny, bedre hjemmeside, med litt samme profil som den jeg har nå, vil angiverne og problemene hundredobles. Jeg vil måtte ad nødvendighet leve et liv som en offentlig aktivist, i konstant konflikt med politi, myndigheter og under snikende angrep. Det er jeg kan hende ikke sterk nok til.
Samtidig føles det ikke riktig å alltid flykte hver gang venstresvina glefser. Det gjorde jeg sist. Hadde en metode for å bli kvitt dem da. La alt sammen brakk, inntil de hadde glemt meg. Mine fiender den gangen var situasjonelle. Det aner meg at demonene nå vil følge meg, også til nye steder. De har alt infiltrert mine lysende steder. Ikke så farlig der. Alt som vil være der er esoteriske og filosofiske samtaler, samt erotikk. Men prinsippet gjenblir. Alt nytt vil utsettes for de samme angrepene. Og dette stedet er kompromittert. Kan hende har levetiden blitt ytterligere avkortet. Slutten nærmer seg raskt.
Kan hende er det bare noe jeg har fortalt meg selv at jeg er avhengig av eksponering og narsisstisk feed. Det vil kan hende være bedre å gjøre alt sammen eksklusivt. Jobbe i det skjulte. Det offentlige internett er alt myrdet.
Skal ikke legge all skyld på mine venner, men både jeg og mine venner er boomer-tier når det gjelder teknologi. Av den grunn har jeg hatt vansker med en ny side, og av den grunn har de hatt vansker med å fepple seg til nye plattformer, for eksempel Minds eller noe annet funksjonelt. Minds funker bare halvveis, men du skjønner poenget. Der kunne man hatt lukkede grupper som tjente samme funksjon som denne siden. Facebook utgår, naturligvis. Det er livsfarlig for meg å være på Facebook, og man blir sensurert og overvåket i tillegg til anmeldelsene. Jeg pådro meg en av demonene derfra.
Ja, for tiden vil kanskje komme der man må gå helt under jorden, enten på det åpne nett, eller dark web. Får venstresvina nyss om deg, vil angrepene fortsette. Man må finne et sted der de ikke kan nå, som likevel har muligheter for besøk og interaksjon.
Trenger ikke engang fullføre min tekst-syklus, før jeg terminerer her, i prinsippet.
Denne siden har fungert som min offentlige dagbok, hovedsaklig rettet mot mine venner og allierte. Derav flittig bruk av indre sjargong, og den frimodige ytring og væremåte. Med tiden ble skikkelser som slett ikke skulle være her, klar over siden. Enten fordi jeg på uklokt vis inviterte dem, eller de fant meg via google-søk eller via facebook, som den ene demonen.
Ja, så kanskje bør man ikke være tilgjengelig på google-søk. Kanskje bør man ha en ordning der unge nazister vouches inn. (humor, men det ser jo ikke monstrene).
Det er hva jeg tenker. Fordelen er at jeg behøver ikke å ta en avgjørelse nå. Det er en klok mann som kan ombestemme seg, og skifte rute.
Fy faen så sliten jeg er. Jeg prøvde hardt, og ble straffet for det. Slik er livet til krigerne. Derav denne rudimentære tekst, som fortsatt rommer hovedlinjene.
Er ekstremt opptatt i disse dager, og kan ikke forholde meg til noe.
Det er også noe ekstremt viktig jeg må gjøre, som jeg ikke får ferdigstilt før etter at flyttingen er over.
Tenkte å skrive to tekster, i tillegg til fiksjonsfortellingene jeg har nedskrevet på et ark. Disse to tilleggstekstene er:
Det siste gode tiår
Vurdering etter flytting (sikkert annen tittel)
Blir for høytravende for meg nå. Er ekstremt basic nå. Er sliten.
Kan gi en grunnleggende vurdering:
Jeg har begynt å få kalde føtter angående siden og angiverne. Det er minst to av dem. Disse vil være der hver gang jeg skriver en tekst, hver gang jeg har en begivenhet, eller hvis jeg skulle få til en utgivelse, klar til å sabotere. Tiden er svært giftig. En kvinne, la oss kalle henne Ofia Ana i partiet Blødt, tilvirker til og med politiutrykninger for ordinære Twitter-meldinger.
Har vurdert å bytte navn, men det er sikkert å dra det for vidt.
Hvis jeg skulle lage en ny, bedre hjemmeside, med litt samme profil som den jeg har nå, vil angiverne og problemene hundredobles. Jeg vil måtte ad nødvendighet leve et liv som en offentlig aktivist, i konstant konflikt med politi, myndigheter og under snikende angrep. Det er jeg kan hende ikke sterk nok til.
Samtidig føles det ikke riktig å alltid flykte hver gang venstresvina glefser. Det gjorde jeg sist. Hadde en metode for å bli kvitt dem da. La alt sammen brakk, inntil de hadde glemt meg. Mine fiender den gangen var situasjonelle. Det aner meg at demonene nå vil følge meg, også til nye steder. De har alt infiltrert mine lysende steder. Ikke så farlig der. Alt som vil være der er esoteriske og filosofiske samtaler, samt erotikk. Men prinsippet gjenblir. Alt nytt vil utsettes for de samme angrepene. Og dette stedet er kompromittert. Kan hende har levetiden blitt ytterligere avkortet. Slutten nærmer seg raskt.
Kan hende er det bare noe jeg har fortalt meg selv at jeg er avhengig av eksponering og narsisstisk feed. Det vil kan hende være bedre å gjøre alt sammen eksklusivt. Jobbe i det skjulte. Det offentlige internett er alt myrdet.
Skal ikke legge all skyld på mine venner, men både jeg og mine venner er boomer-tier når det gjelder teknologi. Av den grunn har jeg hatt vansker med en ny side, og av den grunn har de hatt vansker med å fepple seg til nye plattformer, for eksempel Minds eller noe annet funksjonelt. Minds funker bare halvveis, men du skjønner poenget. Der kunne man hatt lukkede grupper som tjente samme funksjon som denne siden. Facebook utgår, naturligvis. Det er livsfarlig for meg å være på Facebook, og man blir sensurert og overvåket i tillegg til anmeldelsene. Jeg pådro meg en av demonene derfra.
Ja, for tiden vil kanskje komme der man må gå helt under jorden, enten på det åpne nett, eller dark web. Får venstresvina nyss om deg, vil angrepene fortsette. Man må finne et sted der de ikke kan nå, som likevel har muligheter for besøk og interaksjon.
Trenger ikke engang fullføre min tekst-syklus, før jeg terminerer her, i prinsippet.
Denne siden har fungert som min offentlige dagbok, hovedsaklig rettet mot mine venner og allierte. Derav flittig bruk av indre sjargong, og den frimodige ytring og væremåte. Med tiden ble skikkelser som slett ikke skulle være her, klar over siden. Enten fordi jeg på uklokt vis inviterte dem, eller de fant meg via google-søk eller via facebook, som den ene demonen.
Ja, så kanskje bør man ikke være tilgjengelig på google-søk. Kanskje bør man ha en ordning der unge nazister vouches inn. (humor, men det ser jo ikke monstrene).
Det er hva jeg tenker. Fordelen er at jeg behøver ikke å ta en avgjørelse nå. Det er en klok mann som kan ombestemme seg, og skifte rute.
Fy faen så sliten jeg er. Jeg prøvde hardt, og ble straffet for det. Slik er livet til krigerne. Derav denne rudimentære tekst, som fortsatt rommer hovedlinjene.
RSS Feed
