Jeg har jo en inhibert skamfølelse og er generelt temmelig bekymringsløs i livet, derfor bryr jeg meg ikke stort. Slike podcasts har bare en forbigående verdi og vil stort sett bli glemt, dette til og med hvis du er eller skulle bli en kjent skikkelse. Selv motstanderne til Richard Spencer orker ikke å dra frem det han eventuelt skulle ha sagt og gjort i offentlighet i gamle pods og fremføringer, fordi absolutt ingen av partene oppfatter det som viktig. Gjorde meg ekstensive notater som jeg skal transkribere her på bloggen i en egen bolk. Jeg er jo på tross av meg selv en ganske boklig, formell og nøye person.
Men her er opplegget. Jeg hadde jo eksplisitt tatt avstand fra enhver form for brorskap og knekteri. Dette i denne svært gamle videoen, som jeg heller ikke husker detaljene av nå:
Her er greia. Jeg fikk et rush og et kick av å delta i denne fremføringen, og en slags følelsesmessig tilfredsstillelse. Dette viser hvor isolert jeg lever og at jeg har behov for denne type sosial utveksling, og mer. Sånn nettgreier er jo en ting, men det er iallfall en begynnelse. Jeg mener jo også at Nordmenn ikke er mitt folk mer, og at vi likesinnede må søke oss sammen i denne vår sivilisasjonsundergang. Ytterst sett kunne jeg tenke meg å ha noen av disse menneskene gående på gården min som væpnede henchmen og støttespillere. Man må starte helt på nytt og jeg er en som bygger og skaper, er jeg enn svært lite praktisk av meg. Et fellesskap må det være, og det er nok noe av det jeg savner. Det må bare være min type fellesskap. Slike fremføringer handler ytterst sett om å svinge egoet sitt rundt, og fellesskapsfølelsen. Jeg har altså behov for å fremme mitt ego og befinne meg i et fellesskap med min type menneske. Jeg føler jeg har dette med flere av disse skikkelsene, spesielt rollespilleren med de stikkende øynene, og jarlen sjøl. Han havnet jo i slåsskamp med en dørvakt som forsøkte å påføre ham masketvang, og likte nok at jeg sa at jeg håpet at han påførte dørvakten smerte den vesle stunden slåsskampen varte, noe som er helt genuint, fordi jeg hater den type flokkmenneske. Han så også en stor sannhet om meg, fordi han uttalte at de nøgne damer "Lys" og "Mørk" er mine museer, som jeg er avhengig av for kunstens skyld. Han har så rett, så rett, og han så dette fordi vi utifra min vurdering deler en natur, sånn røft regnet. Som meg er han en hyperseksuell, amoralsk skikkelse som er opptatt av personlig frihet og unnslippe modernitetens onder. Hva kan jeg si? Jeg trengte dette. Nervøsitet eller ei, måtte det bli mer.