TRANAAS
  • Oppdag
    • Filosofi >
      • Siste sannsiger i vest
    • Romaner >
      • Jotunkvad (2020) >
        • Tilbakemeldinger (spoilers)
      • Den som skal våkne (2012) >
        • Intervjuer >
          • Intervju i Namdalsavisa
          • Intervju i Nordlys
        • Tilbakemeldinger >
          • Anmeldelse i studentavisen Utropia
          • Forhåndsomtale i studentavisen Utropia
          • Anmeldelse fra ebokhyllami
          • Omtale på Bokelskere
          • Wiktionary+Wordsense+Definify
      • Ørnens klør (2006-2009)
      • Blodrøde stjerner (2004-2006)
      • Ufullstendig >
        • Lysalvspråk >
          • Concept art
        • Unge herre
    • Journaler >
      • Sol invictus >
        • Konseptalbum
      • Demonjournalen
    • Parodier >
      • Hva som egentlig foregår i Tromsø >
        • Reaksjoner
    • Artikler >
      • Forfatterkarrieren er over
    • Kortfortellinger >
      • Kriminelt sinnssyk (Del av Neohedning ca. 2004)
      • En matematikers bekjennelser (2010)
    • Dikt >
      • Hyllest til guder >
        • La oss ta deg
        • Indra (Gjendiktning)
        • Irpa og Torgerd Hølgebrud >
          • Irpa and Torgerd Hølgebrud
          • Interessant å se
        • Eos >
          • vakker tekst, Lysalv
        • Mithras
        • Åsa-Tor
        • Sol invictus
        • Alvespråk
        • Tempelet i Uppsala >
          • The Temple at Uppsala
        • Volund smed >
          • Volund the Smith
        • Fortuna
        • Kentauren Kheiron
        • Mars
        • Frøya
        • Merkur
        • Minerva
      • Øvrige >
        • Ytterst på barkrakken
        • Bare de renblodede
        • Vis natten i springende fargedrakt >
          • Show the Night in Leaping Colour Dress
        • Åpne hva som er skjult >
          • Open What is Hidden
        • Rør du ikke klinken >
          • Do not touch the handle
        • Sommerfuglen som drikker blod
        • For mye
        • Den felte dom
        • Hun som skulle elske
        • Til Milo
        • Til den tause gud
        • Brødreskaren
        • Lysalvspråk >
          • Light Elf Tongue
        • Lysalvs undergang >
          • Antenne bøyd
        • Poetens straff
        • Hardeste kamp
        • Til de sterke >
          • To the Strong
        • Gulltråden
        • Til den blodige kriger >
          • Dette er din smie
        • Kaotisk nøytral (gjendiktning)
        • Ta det bort
        • Den fryktelige galge >
          • Du skriver klangbevisst
        • Jeg som er motsatt
        • Lytt, du unge
        • Vintergrønn
        • Avgrunnsdanseren
        • LYSALVHEIMENSHERREVELDE
        • Da lyset var mykt
        • Spør herberget
        • Grusomme blomst
      • Infernoskrifter >
        • Mørkesti >
          • Reaksjoner
        • Ja til krig
        • Valkyrjekvad
        • En guddommelig samtale
      • Eldre dikt >
        • Natten synger ...
        • Det hvite skrømt
        • Stemmer fra de falne tårn
        • Tank Commander 1943
        • Spitfire
        • Bønn til materien
        • Slange
        • Våpen
        • Eg veit eit hi
        • I et nakent land
        • Garm's Tale ...
        • I woke
        • Slangens røst (gjendiktning)
        • Kirsebærblomsten (gjendiktning)
    • Video >
      • Konseptvideoer
      • Diktsamlinger
      • Podcast
  • Blogg
  • Om Tranås
    • Bibliografi
    • Venner >
      • Stian Mikael Landgaard
      • Psyence
    • Om fritenkning

Brorskapet har gjenoppstått

10/1/2022

0 Comments

 
Jeg har gjort som jeg henledet til og figurert i offentlighet med min tisselur. Dette hos hedningeforbundet som kaller seg Greyhorn Pagans. Så lenge det ikke ender med å bli gråhårs paygays. Hehe!
Det er noen ankepunkter. Jeg pleier alltid å bli nervøs når jeg har alles øyne på meg i enhver offentlig sammenheng, det være seg en tale eller fremføring. Denne nervøsiteten varer alltid rundt et minutt, og så er jeg varmet opp og kan egentlig snakke med hvem som helst om hva som helst, uten problemer. Dette henger sammen med min natur som kvinnelig hypersensitiv og neurotiker og kan tilsynelatende ikke utbedres, heller ikke med trening. Hvis ikke kunne jeg betalt ti mennesker til å lytte til meg, mens jeg gikk inn og ut av et rom og gjorde samme type innledning. Det skal legges til at vi hadde sittet og snakket sammen en stund før den personlige presentasjonen av oss. Det er altså når det er noe offisielt og viktig at nervøsiteten kommer. Jeg greier ikke å jukse meg forbi det, med mindre jeg skulle drikke meg full. Det gjorde jeg en gang ved en biblioteksfremføring i Tromsø klokken elleve på dagen, noe som naturlig nok innebærer andre problemer. Jeg fremstår nok litt nervøs i begynnelsen, og litt distre utover, fordi jeg klarer ikke å navgi helt de tingene jeg snakker om. Ellers gikk nok opplegget er greit, selv om jeg synes det er pinlig og ikke får meg til å se på videoen. Utover det er det vanskelig å få inn et ord hos disse ekstroverte og snakkesalige amerikanerne, men det er jo en del av gamet. I de vellykkede delene snakker jeg om dualisme i norrøn og iransk religion, og kommer med noen filosofiske korrigeringer. Opplegget varte svært lenge.

Jeg har jo en inhibert skamfølelse og er generelt temmelig bekymringsløs i livet, derfor bryr jeg meg ikke stort. Slike podcasts har bare en forbigående verdi og vil stort sett bli glemt, dette til og med hvis du er eller skulle bli en kjent skikkelse. Selv motstanderne til Richard Spencer orker ikke å dra frem det han eventuelt skulle ha sagt og gjort i offentlighet i gamle pods og fremføringer, fordi absolutt ingen av partene oppfatter det som viktig. Gjorde meg ekstensive notater som jeg skal transkribere her på bloggen i en egen bolk. Jeg er jo på tross av meg selv en ganske boklig, formell og nøye person.

Men her er opplegget. Jeg hadde jo eksplisitt tatt avstand fra enhver form for brorskap og knekteri. Dette i denne svært gamle videoen, som jeg heller ikke husker detaljene av nå:

Uansett mine forsøk viser det seg at brorskapet bare gjenoppstår, fordi jeg kan ikke unnslippe meg selv. Menn er mine verste fiender, det er sant, da gjerne i form av mannlige sosiopater og narsissister, eller en mobb. Men menn er mine nærmeste allierte og støttespillere også. Jeg har omtrent ikke et forhold til kvinner i det hele tatt. I det minste kan man si at jeg har byttet brorskapskrets. Mitt forrige brorskap bestod av skrivende og intellektuelle, men det ble for lite "hands on" og for mye sitting i et platonisk og livsfjernt elfenbenstårn for min del. Jeg har også frasagt meg vennskap med en politisk aktiv narisissist i den senere tid, samt en allianse med en mann som er langt sterkere og mer kompetent enn meg, fordi to som er så ulike på absolutt alle felter ikke kan holde sammen uten kræsj og tragedie. Men disse hedningene er altså på mitt nivå på omtrent alle områder. Hvor skal jeg begynne? Punkt en er vel når det gjelder genfeil og den mutational load i Duttonsk sammenheng. Jeg kunne ikke sittet sammen med granittkjevede chads som puler milevis med kvinner, fordi, øh, da måtte jeg skyte dem med fem skudd med hulspiss fra min Glock 17 (hei blå!). Vi er også på omtrentelig samme nivå når det gjelder intelligens, selv om jeg mener at jeg har spesielle evner innen kunst og filosofi og til enhver tid evner å unngå at logiske muligheter blir til logiske fakta på arbeidermåten, samt når det gjelder verdier, selv om disse er aktive i livet og med kvinner, der jeg er amputert. Disse menneskene er også hands on i livet, og deler mine verdier med selvberging og det å unnslippe moderniteten. Jeg lyver til meg selv om jeg sier at jeg vil være en gårdbruker som står opp hver morgen for å gjete geiter. Jeg vil være en aktiv intellektuell som er fritatt moderniteten i mitt eget frie område. Det innbærer kanskje en liten gård der jeg er fri fra normies (lawful goods, neutral goods) sosiopater og narsissister (neutral evils, chaotic evils) innvandrerhorder (true neutrals) og globalister (neutral evils), der jeg fortsatt kan drive med det jeg driver med, i henhold til min sensitive og skapende natur. Denne gården må ha et ekstensivt matlager, et skjult maskingeværrede for å holde politiet unna, og hvis de kommer tar jeg en 10-12 av dem med meg. Ideelt sett skulle jeg hatt en kvinne og egne barn der, men det er nok noen lysår unna mine muligheter, dessverre. Men da kunne jeg altså ta kvinne, barn og geiter bakfra og virkelig selvrealisere meg selv. Hehe! Det er ikke helt sant. Det vil være sant hvis du fjerner en av kategoriene. [Insert politianmeldelse her]. Jeg vil altså ende med å pule ungene og geitene. (Stav navnet mitt riktig til politianmeldelsen.)

Her er greia. Jeg fikk et rush og et kick av å delta i denne fremføringen, og en slags følelsesmessig tilfredsstillelse. Dette viser hvor isolert jeg lever og at jeg har behov for denne type sosial utveksling, og mer. Sånn nettgreier er jo en ting, men det er iallfall en begynnelse. Jeg mener jo også at Nordmenn ikke er mitt folk mer, og at vi likesinnede må søke oss sammen i denne vår sivilisasjonsundergang. Ytterst sett kunne jeg tenke meg å ha noen av disse menneskene gående på gården min som væpnede henchmen og støttespillere. Man må starte helt på nytt og jeg er en som bygger og skaper, er jeg enn svært lite praktisk av meg. Et fellesskap må det være, og det er nok noe av det jeg savner. Det må bare være min type fellesskap. Slike fremføringer handler ytterst sett om å svinge egoet sitt rundt, og fellesskapsfølelsen. Jeg har altså behov for å fremme mitt ego og befinne meg i et fellesskap med min type menneske. Jeg føler jeg har dette med flere av disse skikkelsene, spesielt rollespilleren med de stikkende øynene, og jarlen sjøl. Han havnet jo i slåsskamp med en dørvakt som forsøkte å påføre ham masketvang, og likte nok at jeg sa at jeg håpet at han påførte dørvakten smerte den vesle stunden slåsskampen varte, noe som er helt genuint, fordi jeg hater den type flokkmenneske. Han så også en stor sannhet om meg, fordi han uttalte at de nøgne damer "Lys" og "Mørk" er mine museer, som jeg er avhengig av for kunstens skyld. Han har så rett, så rett, og han så dette fordi vi utifra min vurdering deler en natur, sånn røft regnet. Som meg er han en hyperseksuell, amoralsk skikkelse som er opptatt av personlig frihet og unnslippe modernitetens onder. Hva kan jeg si? Jeg trengte dette. Nervøsitet eller ei, måtte det bli mer.        

0 Comments



Leave a Reply.

    Author

    Tenkeren som kan tenke og siste sannferdige mann i vest. En større erotiker enn Sokrates og Sade, og den som har utkjempet kriger lenge før noen kunne forstå og akseptere at det var en krig. Det skrikende blod og skjebnen, det er Tranås

    Categories

    All
    Ares
    Eros
    Filosofi
    Generelt
    Litteratur
    Musikk
    Parodi
    Podcast
    Praktikk

    Archives

    March 2023
    February 2023
    January 2023
    December 2022
    November 2022
    October 2022
    September 2022
    August 2022
    July 2022
    June 2022
    May 2022
    April 2022
    March 2022
    February 2022
    January 2022
    December 2021
    November 2021
    October 2021
    September 2021
    August 2021
    July 2021
    June 2021
    May 2021
    April 2021
    March 2021
    February 2021
    January 2021
    December 2020
    November 2020
    October 2020
    September 2020
    August 2020
    July 2020
    June 2020
    May 2020
    April 2020
    March 2020
    February 2020
    November 2019
    July 2019
    April 2019
    December 2018
    October 2018
    September 2018
    July 2018
    May 2018
    March 2018
    February 2018
    September 2017
    August 2017

    RSS Feed

Powered by Create your own unique website with customizable templates.