Hun her var søt. Jeg vil være stefaren hennes, jeg også.
0 Comments
Meget interessant. Da jeg gikk på videregående, hadde jeg en amerikansk utvekslingslærer, la oss kalle ham "Mark Astle." Han mente at Nintendo var noe japanerne hadde funnet opp for å ødelegge vestlige ungdommer. Den gangen syntes jeg at dette var vel søkt, men nå forstår jeg at han kanskje hadde et poeng. Og hvis Nintendo kunne ødelegge ungdommer, hva kan da vel ikke TikTok gjøre? Hvem skulle trodd at et kommunistisk regime har eierskap til et program som går til angrep på vår psyke, og som fjerner siste rest av sosialt bindelim? Hvis du hadde fremmet et slikt scenario i en sunn tid, ville folk ikke engang trodd det. Scenarioet i seg selv ville ha blitt sett på som for urealistisk, selv i fiksjonen. Og dette er grunnen til at vi ikke kan ha fine ting. Årsaken til at alle, inkludert kvinner, ender ulykkelige. Vi skal ikke være individualistiske hypermaterialister som kun dyrker våre sanseinntrykk. Hvorom allting er, det mest kraftfulle ord en mann kan si til en kvinne, er: "Nei." Det mest kraftfulle ord en kvinne kan si til en mann, er: "Ja." Begge ord bør antakelig bli brukt sparsomt. I begge tilfeller - for å bli tatt på alvor.
Det har slått meg at innholdet mitt på Youtube er inndelt i selvmordsvideoer og videoer av dansedamer, så jeg slipper å være selvmorderisk. Det eneste unntaket er mine drikkevideoer. Da har jeg en annen type dop for å slippe å være selvmorderisk. Tenkte jeg skulle komme med en serie i utvalg av noen av mine mest relevante gudinnevideoer, samt noen betraktninger rundt disse. Det har blitt fremmet noen uhyrlige påstander rundt min person om at min smak hva kvinner angår dreier seg om Generation X kun. Fra før tilbakeviste jeg påstanden om at min kunstsmak skulle være festet til egen tidsperiode, all den tid jeg liker både Purcell og William Blake. Tilsvarende, min kvinnesmak har et større spenn enn som så. I denne omgang skal vi se på det som strengt tatt er millienials eller Genertion Y, samt Boomere. Riktignok hater og forakter jeg boomere mer enn noe annet på jorden (kanskje med unntak av middelklassen) men jeg gjør et unntak for gudinner. Først ute er altså Y-damene med Girls Aloud. Dette er en av få compilations jeg har greid å ordne med HD-kvalitet, eller tilnærmet HD-kvalitet. Den triste virkeligheten er at videokvaliteten på tidlig 2000-tall var svært dårlig, så den på mange måter er dårligere enn selv båndopptak fra tiden før. Det er nok følgen av digitalisering uten at man visste hva man holdt på med. Man kan jakte på originalfiler eller mastertapes, men jeg mistenker at selv der kan kvaliteten være laber. Det var ihvertfall det på DVD-filer jeg skaffet av offisielle musikkvideoer. Det er gudenes måte å holde oss fra perfeksjon på. Når det gjelder Girls Aloud, har vakrere damer knappest blitt sett under kjolen. Tilsvarende under solen. Som noen uttalte, de er såpass til dukker at andre kvinner rett og slett fremstår som gamle hags. Jeg har lenge tenkt å kombinere disse kvinns med lydsporet av Victory fra Two steps from Hell, fordi jeg ruller på den måten. Nå har jeg gjort det. I denne omgang har jeg blitt nektet seier. Om jeg får noen seier, tror jeg at det kommer til å være en bitter erfaring, som Yukio Mishima advarer om, men what gives. Seier er mitt høyeste ønske, fordi noe vil jeg ha ut av dette livet. Forøvrig vil jeg si at denne Sarah Harding (her er det en pun et sted) antakelig er den ultimate kvinne for meg, iallfall utseendemessig. I sin velmaktsdag kunne hun like gjerne vært en Valkyrje. Jeg har jo undret meg over hvorfor Agnetha Fältskog ikke er min ultimate kvinne, men hun, altså feltsengen, er antakelig for aristokratisk for en som meg, og følgelig gir hun meg nærmest ingenting. Til forskjell hadde ikke Sarah Harding noe bra liv, med alkohol, dop og mishandlende menn. Hun endte også barnløs. På den måten har vi kanskje noen fellesstrekk som gjør at hun får min gjenkjennelse. Det ville til og med vært bedre for henne og meg, ja, alle parter involvert, om det faktisk var jeg som gjorde henne gravid. Ja, ja. Dette er altså en remediering av boomer-damer fra 70-tallet, kombinert med retro-musikk laget i 80-tallsstil tilvirket på 2000-tallet. Remediering var forøvrig noe jeg lærte om på biblioteksstudiet. Kombinasjonen av ulike media til nye formål, noe jeg er stor på. Utover det og litt annen okkult kunnskap, fikk jeg nok ikke så mye ut av det studiet, men det er kanskje en annen historie (nevnte jeg at jeg hater middeklassen?) Pan's People er gruppen. Kult og hedensk navn. Jeg likte dem straks jeg, eh, fikk øye på dem i gamle videoer. Det ble sagt at huset ble helt stille da de dukket opp på TV-skjermen. Det er det en grunn til. Forhåpentligvis er ikke det årsaken til av boomerne er lenket til TVen, da. I diverse artikler har jeg vært inne på hvordan en sivilisasjon går til grunne når den seksualiseres. Dette var altså kimen til vår undergang. Hva kan man si? Undergangen kan være fantastisk den også, selv om man bør velge livet. Kvinner skal ha håret i fletter og giftes bort tidlig, for det har Frøya sagt. Og da er vi full sirkel tilbake til Girls Aloud igjen. Denne satte jeg sammen med et gammelt videoredigeringsprogram som var enda mer klumsete og kryptisk enn det jeg har nå. En stor svakhet var blant annet at det bare gikk an å klippe hvert 0,3 sekund. Likevel ble innholdet overraskende godt. Satt sammen på en måte som det er umulig å reprodusere. Dette er en av mine mesterverk. Nå har jeg ikke tilgang på arbeidsfilen mer. Det har sunket i digital glemsel. Alt jeg vet er at jeg brukte fire videofiler som råmateriale (sannsynligvis) Videokvaliteten er relativt dårlig. Igjen, det er gudenes måte å forhindre perfeksjon. Mot slutten av videoen viser Jimmy Savile seg. Det var nok rett før han døde. Der gudinner er, er også djevelen, selvsagt. Musikken jeg remedierer og rekombinerer med kalles "People of Light." Jeg knytter dette til mine svermerier rundt lysalver. Og det er akkurat det. Detaljer er uviktige, men vi må sørge for at disse alveføtter ikke forlater jorden.
Denne var interessant. Jeg har jo omtalt denne Lenka før på denne bloggen, da i ærbødige ordelag. Men her viser altså de postmoderne trekantene, firkantene og prikkene seg. Det de representerer er noe jeg misliker sterkt. Antakelig er dette en form for absolutt abstrakt orden i mini-format, som unndrar seg noen større orden og sammenheng (det guddommelige) og som samtidig unndrar seg kaos. Det er et bolverk hvor mennesket gjør seg så smått, feigt og absolutert som mulig, i protest mot verdens beståenhet. Dette er, alt i alt, definisjonen på moderniteten. En trekant er ikke skjønnhet, og en trekant kan ikke stå seg imot gudene eller kreftene av kaos.
Teksten bærer også et tilsvarende modernitetspreg. Hun vil være alt. Stor, liten, stille, brautende, osv. Men dette bryter med Aristoteles kontradiksjonsprinsipp. "En påstand og dens negasjon kan ikke begge være sanne samtidig." Ved å insistere på å være dette, altså alt på en gang, ender hun opp med å bli ingenting. Igjen ser vi moderniteten som en fornektelse av faktisk kjensgjerning, og resultatet av denne fornektelsen - sterilitet. Kong Sverre, som bygde Zion-høyden i Trondheim (og hva slags navn er det?) ytret følgende beskrivelse av seg selv. "Modig som en løve og mild som et lam." Her er et tilsvarende brudd med kjensgjerningene, og vi forstår hvor moderniteten har sitt opphav fra, nemlig kristendommen, som representerer slavenes protest mot verden. I lengden skulle dette ha en uthulende effekt på oss, mens det naive middelaldermenneske ikke ble påvirket på samme måte. Man kan gjerne ha overgangen i tilstander, ja, men man er ikke og kan ikke være alt. Det jeg liker med Lenka, er at hun iallfall greier å fremstille en periode eller endog tidsalder gjennom kunst. Hun viser også hvorfor alt sammen bør bli hivd på dynga. Det er på tide at kongene blir løver igjen, og kvinnene skal ikke gå i sånn stripete pysjamas i livshatende svart-hvitt. De skal gå i fargerik bunad med en sølvkrone som har sånne dinglende sølvdråper, som klirrer så fagert når man tar dem bakfra. Og resultatet ... vil ikke ligge under for kontradiksjonsprinsippet. Så var det tid for den daglige dosen med morfin. Dette var nær dødelig dose. Avgrunnen nærmer seg. Laget denne lille hyllesten til femme fatalen og kanskje en indre anima gjennom den uforlignelige Alice Deejay, som var svært vakker i sin høytidsdag. Ved ettertanke burde jeg ha tilgang på modeller for kunstneriske formål. For kunsten må vi som kjent evig vike. Men gråtende og rasende kvinner er visst min skjebne.
*Klynk, hikst, voff .... Det er denne tids forbannelse at vi kan se, men ikke røre de herligste av syner. |
Author
Tenkeren som kan tenke og siste sannferdige mann i vest. En større erotiker enn Sokrates og Sade, og den som har utkjempet kriger lenge før noen kunne forstå og akseptere at det var en krig. Det skrikende blod og skjebnen, det er Tranås Categories
All
Archives
November 2023
|