Så er moroa over for denne gang. Alt grunnet copyright. Kvinner som kapitaliserer fitta skal vel tjene penger. Nå må kanalen Female Beauty ha en permanent advarsel, en form for manglende tilgivelse som er typisk for vår kvinnelige tid. Det samme er tilfelle med Ingwaz. Ikke at det bryr meg stort. Jeg tror fremtiden for slike som meg er på det desentraliserte nettverket Odysee, med bruk av Mediafire for litt mer sensitive filer. Antall seere og likes er stort sett en illusjon allikevel og vil i alle tilfeller komme fra normies. Det er altså irrelevant, all den tid en normie ikke besitter sjel, følelse eller noen tanke av betydning.
0 Comments
I gamle dager var det en franskmann som pleide å churne ut en gudinnevideo dagen av Alizee. Alle kan skjønne at dette var en svært ensom mann. Jeg vet ikke hva som skjedde med vedkommende, og jeg husker ikke engang navnet på kanalen hans. Vel, ved å gjøre noe research fant jeg det ut. Fede Campamix81, het han. Denne kanalen ble myrdet, antakelig på grunn av copyright. Nå ser jeg at denne kanalen er tilbake, men da kun med 17 abonnenter, og med svært få videoer. Titlene er talende da: Alizee - My Life og Alizee - My Melody. Ho ho. Dette var det siste som var blitt postet. Det går opp for meg at jeg har blitt til denne franske autisten, for nå er det jeg som churner ut en gudinnevideo dagen. Det er dette som er mitt smertestillende i livet. Jeg kan ikke engang beklage, for uten ville jeg nok vært død i denne verden av steinhard kulde. En ting er å forstå at livet er meningsløst. Det er i alle tilfeller en abstraksjon. En annen ting er den manglende evnen til å på en fysisk-materiell måte vinne frem på praktisk-konkret vis, for å anbebringe et konkret-reellt resultat. Det er nok en vis typus som tyr til denne type rus, når delegert eller relegert (det siste skulle tilsi et kongelig dekret) til de mørkeste utkanter. For meg skjedde dette tidlig, og desto større var kompensasjonen. Ja, ja. Her er iallfall gudinnevideoen/opiumet for i dag: Så hva er kuren? Med min innsikt vet jeg det. Kuren finnes som i det meste annet i tingenes motsetning. Gudinnen må hentes ned fra sin pidestall og bli gjort til en hore. Dette er en svært kul sang og viser på en måte hva jeg ville vært, var jeg en hel mann, og hva jeg trenger. En kvinne som selger ly. Jeg burde vært en sirkus-artist/pornograf som gjorde min skamløse gjerning til det var over i en eller annen grøft. Kanskje etterlot jeg meg noe, noen kule dikt i en lervete notatbok, kanskje ikke. Det er ikke mitt ansvar. Det livet jeg lever nå er på tilsvarende vis heller ikke mitt ansvar. Hvordan kan det være det? Det blir for dumt.
Vi skal trylle det sånn at Øystein får mer sex enn HELE UNIVERSET! Hi hi.
Galskapen fortsetter. Det er den type galskap som preger mitt liv. Se bare her: Aldersgruppen er nå konsentrert utelukkende til den yngste kohort. Det er jo fantastisk. Og andelen kvinner har bare forøket seg. Nå er det godt over halvdelen som er svært unge, kvinnelige seere. Det eneste problemet er at det skal litt til å tjene penger på slik umoralsk virksomhet. Både på grunn av at Youtube ikke er villige til å gi reklameinntekter til alt annet enn hyperkorrekt innhold eller store korporasjoner, og fordi det vil kreve en for meg stor innsats å ekspandere mitt materiale. Jeg er allerede nedsarvet. Men at jeg klarer å skaffe de unge rumpene er en god indikasjon på mine erotiske evner. Der de unge kvinnene går, følger de eldre kvinnene, og ugjendrivelig, menn. Dette lover godt for det jeg planlegger å gjøre, med eller uten finlandshette. Som autist krever jeg at både gutter og jenter står på linje, dog på ulik måte. Guttene som soldater. Jentene ... vel ... Ting må stå på linje, ellers blir jeg gal.
Jeg føler for å få en avslutning på saken om min seksuelle energi og min væren (vorden?) i Eros. Som sagt, det var en enorm cope for meg å på noen måte tenke at fascinasjonen for fevinger og en uskyldig fargeverden på noen måte skulle representere noe maskulint. En ekte maskulin mann bryr seg ikke om denslags. Nylig var jeg i kontakt med en kunstner som er INFP og som i det personlige er svært opptatt av familieharmoni, som jeg fikk til å ta denne testen. Han endte opp med å ha mer maskulin enn feminin energi. Dermed blir det en cope for meg å tenke at mitt overmål av femininitet i denne testen simpelthen skulle bety at jeg er en kunst-typus. Problemet er at jeg ikke greier å sette fingeren på hva min femininitet representerer. Det er en kjerne her som rett og slett unnflyr meg. Rett nok er jeg generelt passiv, upraktisk og svært lite kroppslig. Min generelle mislykkethet med kvinner skyldes nok at de ikke finner noe maskulint festepunkt hos meg, noe de ville funnet hos en håndtverker med caps, som sovner i TV-stolen etter en lang arbeidsdag med mekking på mutteren og jacking på jack-kabelen, eller noe. Hans fortrinn er at han er grøff og røff på måter som jeg ikke er, og har caps, kan hende. Ei heller er jeg typen som har knekk i håndleddet, som med fascinasjon for vesker og lodotter kan fungere som en venninne. Jeg er jo anarkist, for helvete. De fleste kvinner finner verken femininitet eller maskulinitet hos meg, dermed blir jeg en X-faktor, noe ubehagelig som må fjernes eller utryddes. Da det ble ryddet opp i mine besteforeldres dødsbo, ble jeg gitt en statuett jeg syntes var svært vakker. Jeg ble fortalt at det faktisk var meg som hadde kjøpt statuetten på en sydentur, uten at jeg har noe minne om dette. Enten skjedde kjøpet da jeg var i Mallorca i en alder av 16, eller i Teneriffe i en alder av 20. Det er en underlig ting å glemme. Jeg lurer på hvorfor mitt minne er blankt i akkurat dette tilfelle. Kan det være en form for fortregning? Jeg tror denne statuetten er nøkkelen. Jeg har endog brukt den som gudestatue i mine religiøse tilstrebelser. Alt i alt representerer den nok mitt idealbilde, mer spesifikt, meg selv som ideal. Det er her snakk om en slags feminisert adonis, som i tillegg er foruten noe forhold til normer og moral. Som jeg skrev et annet sted: Statuen viser min idealform eller endog meg. En feminisert adonis, som selvsagt er høysensitiv. Legg ved fullstendig uten normer, moral og anstendighet. Jeg burde kunne være den perfekte prostituerte. Alt jeg vil er å gi folk det de vil ha, og det er jo temmelig sykt. Jeg vet nemlig hva folk vil ha, selv vet de ikke hva det er. Jeg har svært akutte sanser, mangler empati, mangler avpasningsevne. Jeg er umoralsk, men ikke nødvendigvis amoralsk. Dette bringer meg nærmere, men ennå har jeg ikke riktig svaret på mitt innerste selv. Som en mental test tittet jeg på denne videoen av Hanson-brødrene, for å se om noe attrå ble vekket. Det ble det ikke. Jeg har forsåvidt gjort slike mentale øvelser før overfor guttunger i ungdomsskolealder, med samme resultat. Dette skulle underbygge argumentet om at adonis-statuen representerer min idealform. Min utøvde kjærlighet er nok rettet mot Hera eller Zevs på et eller annet vis, som seg hør og bør for en adonis. Når jeg leser dybdedokumentet for Szonid-testen kommer jeg til en isnende erkjennelse. Min typus er tilbøyelig til selvoppofrelse, selvutslettelse, lek med døden og fascinasjon for døden. Alt dette og mer er sant for meg. Enten danser jeg på en slette med kadavere, eller jeg blir min egen flamme, min egen sol, som glimter til for et øyeblikk og ingenting mer. Da for noe høyere. Jeg er full av kjærlighet, og døden er ypperste form for Eros. Kamikazepiloter er for meg de edleste former for menn. Det, og Yukio Mishima og Otoya Yamaguchi. På mange måter er japanerne det vi burde fortsatt med å være. Som jeg skrev i min Sol invictus-journal: Det er min tro at for hver generasjon blir de mest følsomme mennesker utryddet. Men så var det bare det at jeg ble etterlatt i live, eller rettere sagt, som en levende vandød. Denne store kjærligheten er en ting, men jeg har også tilgang på store innsikter. På mange måter er jeg en slags mannlig Kassandra. Som Kassandra skal jeg gi fødsel til en brennende fakkel som antenner alt sammen. Som Kassandra gjør jeg dette på grunn av en opprinnelig urett. En urett som ingen ville anerkjenne. Det hjelper heller ikke at ingen ikke ville elske meg. Mine behov kan jeg ikke få, men jeg kan gi resultatet av det jeg har blitt. Dette er ikke min skyld. Verden er en scene, og dette er hva Kassandra gjør. Ingen ville høre på mine skrik i det personlige, og ingen hører på mine skrik om hva som skjer med vår sivilisasjon og vårt folk. Derfor er jeg kvestet og ødelagt, og ingen kan elske meg. Alle store menn er merket av gudene. Det skal ingen stor spåmann til for å spå at det venter meg en ond skjebne, lik Kassandra. Der hun ble slaktet for en forbrytelse hun ikke hadde begått, skal jeg forgå i ensomhet, fattigdom og obskuritet. Men før det skjer, eller kanskje som en måte å unnfly dette, ønsker jeg å glimte til og dø på høyden av mitt skrik. Mine hensikter her på dette marerittstedet er svært få og svært store. Det som gjenstår er helvete.
Det har blitt sagt om meg at jeg er en mann i evig tilblivelse. Det er nok sant, men det er en smertefull tilstand. Det er smertefullt å brenne i sin egen flamme hele tiden, bare for å gjenskapes i et forvandlet bilde. Dette har heller ikke endret seg på mange, mange år, antakelig fordi jeg er grunnleggende volatil og kaotisk. Denne tilblivelsen, flammen, arter seg på to måter. Meg selv som kropp, og meg selv som idévesen. I kropp har jeg nå forvandlet meg på den måten at jeg ikke bruker rus mer (bortsett fra koffein og andre former for intellektuell stimulanse) og at jeg kan forløse mitt eget nervesystem ved å stimulere vagus-nerven. Med det har jeg blitt en annen. Det er vanskelig å kalibrere et nytt grunnvesen og utøve faktiske handlinger før den smertefulle metamorfose begynner på nytt. Av den grunn ønsker jeg meg mer stabilitet. Denne stabiliteten unnflyr meg, for hver gang jeg reiser meg som en ny mann, kommer en ny vind og bærer meg bort, eller jeg blir sparket ned av et eller annet monster. Denne prosessen har gjentatt seg i tiår etter tiår. Jeg er ikke selvutslettende nok til å vendre kniven mot mine fortredere, for jeg vet meget godt at da venter 21 år i fengsel. (i den senere tid har dette forøket seg til faktisk livsvarig dersom man knerter en beskyttet gruppe, homser, hekser eller sotrør). Jeg har det heller ikke i meg å være selvmorderisk, antakelig fordi jeg har vanntette skott mellom tanke og følelse. Sagt på en annen måte, selv når skipet er under vann er det fortsatt deler av skipet som er vanntett i form av den forbannede fornuften. I paradigme har jeg blitt mer politisk radikal. Jeg vil overhodet ikke forhandle med eller akseptere premissene til moderniteten og dets sinnslidende håndtlangere. I kunst og filosofi har jeg hatt mine dypp og bølgedaler. Det er et annet og komplisert tema. Alt i alt henger dette sammen med egen kropp. Som en venn sa, det er en dårskap å tenke at folk gjennom hele livet ikke skal forandre seg. Det er så, klokt sagt, men det er fortsatt visse forbehold. De grunntrekk man har forandrer seg kan hende. Likevel har ikke disse trekkene blitt borte, bare gått over i en annen form. På den måten er de innsikter man hadde før i tiden fortsatt relevante, især de innsikter man har hatt om seg selv. Og som de gamle romere sa, og som jeg har sett demonstrert rett foran øynene mine også hos andre, det er din første intuisjon som er riktig. Tilbake i gamle dager, jeg tror det må ha vært rundt år 2012, fortalte jeg en venn at jeg hadde et kvinnelig grunnvesen. Hvordan jeg kom frem til denne innsikten har gått tapt for meg, men jeg antar at jeg falt på et slik standpunkt gjennom kunsten og den intuitive virksomhet som hører til. I alle tilfeller, min venn spurte det som den gang var en felles venninne om dette stemte, om jeg på noen måte utsondret noe feminint. Hun svarte negativt. En stund etter fortalte han meg om saken. Hemmeligheter, vel ... Jeg slo det hele av meg, og så på det som en pinlig form for tankespinn. Det er underlig hvordan ting kommer tilbake. I den senere tid tok jeg en faktisk Szondi-test. Dette var resultatet som kom smellende tilbake i mitt fjes. For referanse, her er testen: psycho-tests.com/test/szondi-test Her er en dybdegåelse av Szondi-testen: www.szondiforum.org/The%20Szondi%20Test%20-%202012.pdf Da jeg først ble introdusert for denne testen, misforstod jeg øyensynelig fullstendig. Jeg trodde man skulle velge ett bilde av hvem man fryktet mest, den man absolutt ikke vil møte i en mørk bakgate. Jeg valgte bildet av en flirende galning med skalk. Den du frykter mest skulle representere deg selv. Men i følge denne dypere testen har jeg absolutt ingenting av det jeg antar er epilektikeren/galningen. Jeg frykter ham altså, fordi ingenting av det er meg. Da jeg tok testen, valgte jeg de kjekke mennene som mest tiltalende. Jeg synes ikke noen av kvinnene var tiltrekkende. Kvinne er kvinne verst. Til mitt forsvar var kvinnene virkelig fæle. Ved ettertanke forklarer forklarer resultatet av denne testen mitt massive kvinnehat. Det som definitivt er meg er dette feminine grunnvesen, samt en ganske betydelig andel på siden av hysteri og depresjon. Jeg kan ikke gå inn på alt, men det vil være interessant å se hva epileptikeren representerer, det som definitivt ikke er meg. Kan komme tilbake til det senere. Min kvinnelighet kommer med visse forbehold. Som testen gjør klart, det er ikke her nødvendigvis tale om en homofil legning. Jeg har heller ikke den kvinnesykdom at jeg alltid (les: i det hele tatt) må holde meg inne med flertallsmeningen og/eller autoriteter. Jeg bryr meg ikke stort om klær og utseende for meg selv, men er endeløst fascinert av de glatte flater og de farger som hører kvinnesfæren til. Alt i alt er nok dette snakk om å ha en kunstnerisk legning. I ett og alt er jeg en kunst-typus. Det blir sagt at å ha asperger er å ha en hypermaskulin hjerne. Det er noe i dette. Jeg har en hypermaskulin hjerne og et feminint indre liv. Av den grunn blir jeg ikke forstått noen steder, fordi jeg er for full av motstridende trekk som ikke hører sammen på en konvensjonell måte. Dette forklarer også grunnen til at jeg (relativt sett) har slik en dragning på menn, og at jeg (relativt sett) frastøter meg kvinner. Jeg er også klok nok til å forstå at menn er mine verste fiender, som om det ikke har blitt demonstrert tydelig nok gjennom livet, med Uranus, gorillaen og militær-arbeiderne. Jeg er grunnleggende passiv, ikke motorisk eller praktisk i det hele tatt, og foretrekker å forholde meg til ting på et overflatisk nivå. Jeg har til og med jobbet i helse og omsorg. Først syntes jeg dette var upassende og ulogisk, men nå skjønner jeg grunnen. Kvinner er sadister og er tiltrukket av lidelse. Det er også jeg. Geniet Otto Weiningers innsikt kommer i hu. Man må ha noen som matcher sin seksuelle energi. En god partner for meg ville altså være en sterk judger-kvinne med tingene på stell. Der jeg er 3/4 feminin bør hun være 3/4 maskulin, ifølge hans, altså Weiningers skjema. Ifølge det andre skjemaet, altså Szondis, er jeg endog mer feminin enn det. Jeg har også endeløse seksuelle og følelsesmessige behov, som antakelig er helt umettelige. Seksuelt sett er jeg jo en mislykket mann, fordi jeg ble amputert av min valsende mannsfiende og den avsindigste form for boomerisme og middelklassekorrupsjon. Behov er noe annet. Det er på grunn av min seksuelle og følelsesmessige intensitet og min kvinnelighet at jeg kunne komme frem til min filosofiske grunntese om Eros. For litt siden fikk jeg om ikke et gjennombrudd, men en sterkere klarhet over hvorfor denne tesen er så filosofisk dyp. Det vi kan kalle forestillingen er nemlig kun et utslag av Eros. Jeg bør antakelig legge frem min filosofiske sak før jeg eventuelt skyter av meg knotten, selv om det er ingen igjen til å oppfatte noe som helst i dette Kali Yugas mørke. Noen ting skylder man ganske enkelt seg selv. Ideelt sett burde man kombinere noen dikt og filosofiske artikler med en roman og et drap eller to. Perfekt renhet kan oppnås med en skvett blod, tross alt, som Yukio Mishima så poignant uttrykte det. På min måte er jeg et geni, og en som forvalter stor kraft. Det er temmelig latterlig hvilken cope det var når jeg trodde min fascinasjon for kvinner i rosa og lilla fe-drakt var et uttrykk for maskulinitet. En ekte maskulin mann ville vært opptatt av dumpstere, dosere, damphammere og sirkelsager eller noe drit. Riktignok er jeg fascinert med krigsmaskiner og våpen, fly og tanks, men dette har jo en iboende funksjonalitet mot å drepe sine fiender. Det blir altså annerledes. Orker ikke å analysere dette Szondi-dokumentet i nitidig detalj, da det var litt uklart og vanskelig tilgjengelig. Men epilektikeren, den jeg har null av er kjennetegnet av å være knyttet til Kain i bibelen. Dette er min faktiske bøddel i livet. Dette vil nok være som catnip for enkelte av mine lesere. Fra dybdedokumentet: Hermaphrodites [bisexuals], those represented in the Szondi test, are an extreme expression of this ever-present human need. These males who are seeking love with persons of their own sex are primarily looking for tender love, not the actual intercourse. They seek the kind of love given by their mother. This is the love that is passive longing without any physical activity to secure the one loved. In his later analysis of this need, Szondi labeled it “Eros” after the Greek god of love. He wrote: There is no binding in the living world without factor h. It is the most powerful among the bindings. It is the receiver and giver in love and tenderness. It is the strongest power, which holds all together, what in the world lives and loves. Factor h is consequently the Eros radical, the root of love and tenderness and the basis of attraction and binding. It is as well the creator of individual personal love (h+) and also that of love of humanity (h-). Factor h is also not only one of the two builtup factors of sexuality. It is the factor of each binding of human to human in sex and love, in body and spirit Min kvinnelighet forklarer også min samfunnsmessige mislykkethet. Jeg har rett og slett ingen evne til å klare meg i verden og er antakelig avhengig av å knytte meg til en eller annen skikkelse til støtte og hjelp. Som kvinner flest, vel og merke. Den store ironien er at jeg nå på iallfall noen måter lever det livet som er ideelt for meg. Det heter seg jo at vi tilslutt faller på det stedet hvor vi hører til i livet. Jeg driver med nøyaktig de tingene som Szondi ville anbefalt, lyrikk, erotikk og kommunikasjon. Jeg må bare gjøre mer av det. Per grunnvesen har jeg manipulert meg inn i de tingene jeg trenger. Det er en av mine største gaver, og en gave jeg ikke gir bort. Og her har noen forsøkt å få meg til å bli trailersjåfør ... råd er noe av det verste. Jeg ville bli utslettet enda mer enn jeg allerede er av å følge et slikt råd. Men joda, meningen var god, det skjønner jeg jo. Jeg hadde et nært forhold til min avdøde mormor. Hun må ha skjønt noe, for da vi diskuterte forhold og mitt grunnvesen fortalte hun meg at livet mitt nok hadde vært lettere om jeg var en kvinne. Det hadde hun rett i. Det første, andre og tiende jeg ville gjort som kvinne ville vært å knytte meg til en sterk mann og gjøre ham fullstendig slavebundet til meg gjennom farger og uskyld. Dette er jo allerede hva jeg gjør og har gjort hele livet som mann. Som kvinne kunne jeg fått en mann til å drepe for meg, og det er jo det jeg vil. Det er ikke drapshandlingen i seg selv som er vanskelig for meg, det er svingingen rundt med kniven. Som kvinner flest er jeg tilnærmt blottet for empati til andre enn de som fortjener det. Jeg er rett og slett mer sprudlende, fargesprakende og sympatisk enn de kjedelige hurpene. Ikke rart at kvinner hater meg. Vet ikke helt med den rasta-stemmen, men det var den eneste måten å skaffe en upbeat versjon av sangen på. Når det er sagt er nok dette en av de bedre av mine varianter av denne performancen, uten at jeg med det søker å fornærme noen guddommer, selvfølgelig. Begynner å bli en del av dem, altså varianter, men jeg er jo en autist. Noen ganger må man prøve seg frem til det beste resultatet. Verden blir vakrere for den som forlater den, for da ser man alt på avstand. For min sin del skyldes nok mitt øye for skjønnhet at jeg vært død hele livet. Det er en stiv pris å betale, men jeg skal stå ansikt til ansikt med gudene før slutten er her. Med Blake:
God Appears & God is Light To those poor Souls who dwell in Night Verden er kan hende enda mer av enn stereotyp enn man har tatt høyde for. Planter ute i naturen er en karikatur, da må menneskelivet og kulturen være likeså. På ett vis vil suksess i så måte bestå i å skape de skarpeste fargene og den mest slående karikaturen - også kjent som en arketyp. Mennesker forstår ikke annet, og det gjør heller ikke du. Ta en titt her. På min gudinnekanal er dette klientellet. Det visuelle innen fordums kvinner appellerer til kun til det eldre segment med menn. Ikke et atom av kvinneslag viser seg her. Utrolig. Avdanket, sier du? En forgubbing? Hørt sånn sludder. Her er en annen av mine kanaler: Her har jeg skaffet de unge rumpene. Halvparten av dem er kvinner. Men det er jo saken. Jeg er jo en trickster-gud og kan få til hva som helst! He he he ...
Og hvilken kanal er dette, lurer du på? Vel, det er en hemmelighet som må forbli skjult i det innerste av tempelets gemakker. Det jeg kan si er at innholdet sammenfaller nøyaktig med hva som appellerer til unge kvinner. Et geni som meg favner også dette. Jeg driver jo med mye sykt på nett. En gang ble jeg endog oppringt av politiet, som fortalte meg at jeg skrev mye sykt, men det er en annen historie. For arkivet: Det var ikke sykt. Det var den minste og mest minimale form for rettferdighet, men dette oppfattes ikke i Kali Yuga. Uten at jeg vil vekke mitt eget raseri, kom jeg over dette opplegget: Denne er som tittelen sier det mest spicy. Et velkjent scenario (og mye mildere) som jeg har tenkt å gå inne på selv. Her vises den ensporede maktmekanismen som gjennomsyrer kvinners liv. Det som overrasket meg, men som ikke burde overrasket meg, er hvor mange kvinner som digger dette opplegget, og som skriver akklamerende i kommentarfeltet. Dette får meg til å komme på min klassiske dannelse innen rødpillevisdommen, den som ble meg gitt fra tidlige tjueår av. Og hva tilsier denne? Jo: Kvinner er hunder, og menn er griser. Hva menes? Kvinner fokuserer innen det seksuelle nesten utelukkende på dominansefaktoren. De fleste kvinner vil bli dominert så mye som mulig av en så sterk mann som mulig. Som et sitat gikk, parafrasert: "Jeg elsket av han var så mektig at jeg var ingenting." Denne situasjonen gjengår gang på gang i kvinnelitteraturen, og selvsagt i disse ASMRene, som antakelig har blitt laget for å lage salgbarhet rettet mot kvinner. Enten står denne dominansen på egen grunn, eller den munner ut i enten sadisme eller omsorg. Men dominanse må det altså for kvinnen være, og den går bare en vei. Når kvinner viser omsorg, også i det seksuelle, er det for å fange og gjøre denne mannskraften avhengig av seg. Være den unike prinsessen som temmer beistet, slik det er, og gjør beistet fullstendig avhengig av seg. Kvinner kan aldri vise en mann ekte omsorg og kjærlighet, fordi disse størrelsene representerer en felle. Det kan de heller ikke vise barn, fordi barna blir sett på som mindreverdige. Menns seksualitet er ikke preget av disse ensporede dominanseforholdene. Den er snarere rettet mot kroppslig krenkelse, og resultatet derav. Siden jeg er en større mann enn andre menn, kjenner jeg menns seksualitet med en ekstrem viten, og har derfor den kunnskap som prostituerte gjennom 20 år mot slutten av sin karriere får et innblikk i, og langt mer enn det, må jeg legge til. Jeg leste et intervju av en slik prostituert, hun var mot slutten av sin karriere. Hun sa at hun i unge år undret seg over at menn ville ha oralsex med henne, når så mange peniser hadde vært der. Da hun var langt eldre skjønte hun sammenhengen, at dette handlet om kroppslig fornedrelse. Nettopp. Menn er griser. Menn bryr seg ikke like mye om dominanse og hierarki som kvinner, fordi en mann er kroppslig sterk og kan stå på egne ben. Den som er ekstremt mindreverdig, som en venstretypus eller kvinne alltid er, vil kun se verden gjennom en linse av makt. Jeg så nettopp gjennom 2000 bilder (true deal, scrunge) for å finne resultatet av en sånn BSDM test jeg kunne poste her. Fant det ikke, dessverre, og orker ikke ta testen igjen akkurat nå. Men det hovedsaklige poenget er antakelig at jeg er en seksuell switch. Det var mye annet som kom frem også, men det var så være. Min seksualitet er ekstremt mandig (blant annet visuell), samtidig som jeg liker å veksle på dominansen. Men dominanse må det være. Av den grunn blir den gjengse kvinnes seksualitet ganske kjedelig for meg, fordi det handler kun om denne enveiskjørte dominansen. De fleste kvinner blir også fornærmet av å utsettes for grise-faktoren som finnes hos menn. Man kan lett se hvilket kjønn som har skrevet en erotisk tekst eller beskrivelse utifra denne vitenen. Er det fokus på dominanse og følelser, med minimalisert kroppslige beskrivelser, er det en kvinne som står bak. Det er et viktig poeng, fordi jeg kom nylig over noen som skrev at kvinner lettere blir avtent av seksuelle detaljer eller griseri. Det er forsåvidt interessant, og verdt å ta med seg. Per instinkt har jeg nok allerede anvendt meg av denne vitenen i egne skriverier. Er det fokus på seksuelle handlinger i seg selv, er det en mann som står bak. På tilsvarende vis blir en normie-manns seksualitet kjedelig for meg, fordi den blir for simpel, for lite åndelig, for av og på. Skulle ønske jeg kom over artikkelen, det er også noe jeg mistet, men det ble altså skrevet at det kun er tenkende menn som onanerer. En arbeiderseksualitet blir noe annet. Den gjengse manns seksualitet unndrar seg den dominanse som jeg krever, det blir blott handlende om tøm og røm eller noe. Svært lite kreativt, svært lite åndelig. Den gjengse arbeider vil aldri forstå mitt behov for å få en kvinne til å frykte for sitt eget liv. Alt i alt er jeg et erotisk geni som har overskredet grensene for menneskelig viten. Jeg vet ting om deg som du ikke engang vet at du ikke vet. Det er en gave gudene har gitt meg, men til en ekstrem pris. De fleste mennesker kjeder meg, javisst, men ikke alle. Jeg vil nå nevne to tilfeller. Et tilfelle som hver for seg representerer enten hunden eller grisen. Den første var fra en kvinne i et sadisme-forum, som skrev at hun fantaserte om følgende etter å ha blitt trigget av meg (he he). Hun ville altså være høygravid og bli hengt, for så å spontanabortere i dødsøyeblikket. Etterpå skulle spedbarnet henges opp ved siden av henne. Det er ... kreativt. Skulle gjerne kontaktet denne kvinnen, men hun ble truffet av banhammeren så det ljomet etter, og instabannet inn til bolivion. Når det er sagt, er antakelig såkalt gale kvinner tingen for meg, så lenge hun ikke er narsissist. Jeg skyr en narsissist i nesten alle tilfeller, gitt min livserfaring. En annen ting å unngå er schizoaffektive lidelser ... hvis det får kvinnen til å handle i affekt. Møtte en gang en dame som inviterte meg hjem etter 30 sekunders samtale. Hun var schizofren og pleide å slåss mot helsepersonale. Mitt poeng er at hvis man ser bort ifra alt dette, er det fortsatt en såkalt galdame jeg trenger. Man trenger bare å tone ned det ekstreme mørket fra narsissisme, eller de verste former for kaos. Det andre tilfelle kommer fra Japan. Jeg er en kreativ mann, men jeg fikk altså se noe jeg ikke engang ville ha drømt om. Dette er nok grisen som er i virksomhet. En levende blekksprut ble altså stappet opp en kvinnes kjønn. Tentaklene kom ut, åpnet kjønnet, og blekkspruten prøvde hele tiden å komme ut igjen. Det fikk den ikke. Ikke engang jeg ville noensinne ha kommet på noe sånn. To kvinner kom i en morsom utveksling til mine skriverier: "Hvorfor i alle dager skulle vi stå stille for noe sånt? Ville du? Nei, ikke jeg heller." Det er her behovet for ekstrem dødsfrykt kommer inn. Endelig fant jeg resultatet av den testen. Det var lagret som tekst, ikke bilde: == Results from bdsmtest.org == 87% Switch 83% Dominant 77% Degrader 76% Voyeur 70% Sadist 65% Non-monogamist 63% Master/Mistress 59% Rigger 58% Ageplayer 57% Daddy/Mommy 55% Primal (Hunter) 54% Brat tamer 52% Submissive 52% Experimentalist 49% Primal (Prey) 37% Degradee 29% Brat 28% Boy/Girl 28% Owner 27% Vanilla 26% Exhibitionist 23% Masochist 13% Rope bunny 12% Pet 1% Slave Jeg liker altså å switche roller, er også dominerende og krenkende, og en smule sadistisk. Jeg er overhodet ikke en slave, men kan til tider være underdanig. Dog, vanskelig å danne et bilde av hva alt dette betyr. Dra? JA DET ER DEN TYPE TING VI IKKE GJØR HER. Må få ordnet den låsen på gullburet :/ Men det er akkurat det. Feene trigger min Fe, altså INTPens barnefunksjon, som er eksterne følelser. Jeg har et ekstremt simplistisk forhold til sommerlette hopp, kvinnesmil og dryssende blomsterstøv. Noen dypere form for følelse er uforståelig for meg. Jeg er jo bare et barn. Det trigger min Si også, altså den indre sansing, som er min ungdomsfunsjon. Men det er en historie for en annen gang. Come away, O human child! To the waters and the wild With a faery, hand in hand, For the world's more full of weeping than you can understand. “Those who are hardest to love need it the most” - Socrates The Fairies follows the lives of the two beautiful fairies, Harmony and Rhapsody who live in Fairyland, at the Bottom of the Garden. The Fairies is “pretty, pretty, pretty” – with magic, fantasy, beauty, music and peace. There is always excitement around Harmony and Rhapsody and all of their Fairyland friends as the fairies explore their world through play and adventure - a magical world full of laughter, singing, dancing, and of course fan-fairy-tastic fun! Fairyland is a surreal, fantasy garden, entered through a door at the base of the Magical Mystery Tree. Only good things happen in Fairyland – it is a truly magical world where everyone drinks frothy banana milkshakes, flowers giggle, fairies appear and disappear with the twirl of a wand and music and dance abound.
Som de hedenske skrifter tilsier, for å nå sin verdighet må man ha et navn, en kone og retten til å bære våpen. Nå har jeg gitt kvinnekanalen min et navn og en URL. Eh, der kan jeg selvsagt ikke ha det mest spissede materialet. Female Beauty: https://www.youtube.com/femalebeauty13 Det gjenstår selvsagt å finne tak i denne personen som hadde tilgang til BBCs arkiver. Som man vet er jeg en samler av materiale for dansegruppen Pan's People. Hvorfor vet jeg ikke, og hvis noen finner det ut bør jeg antakelig drepe dem ... ehe ... I alle tilfeller var jeg i kontakt med en boomer og en youtube-kanal ved navn Ian Dale. Den døde linken er her. Han hadde noe materiale av forbedret kvalitet. Best av alt, det var uten vannmerker. Jeg spurte ham hvordan dette kunne ha seg. Han svarte at han hadde direkte tilgang til BBCs arkiver. En tid senere var kanalen hans slettet, antakelig grunnet ond copyright.
Men denne gangen var gudene og forsynet velvillig. Jeg hadde lastet alt som var av innhold fra ham. Dog, det er fortsatt noen videoer jeg svært gjerne skulle hatt uten vannmerke, av hensyn til kunsten. Det finnes en annen kanal kalt tpmetp2 Video Restorations som driver med video enhancements. Men han er ikke like god, synes jeg. Noen ganger er resultatet endog verre enn originalen. Dessuten er fraværet av vannmerker en hellig gral for meg. Snart har jeg antakelig den mest comprehensive samlingen av dette materialet i verden. Det plager meg at det er lastet fra youtube, fordi det innebærer automatisk tap av kvalitet. Vet ikke hvordan det kan gjøres bedre. Det er viktig å redde så mye som mulig før BBC brennes ned av muslimene. Det meste der er bare ondskap, sant nok, men mine kvinner er hellige. Også blant geeker gjelder regelen: "There can be only one." Jeg må altså ha den beste samlingen. Mine gudinner skal utholde tidefallet. Mot rasjonalister alle steder. Fordi definisme (den ene definisjon eller det ene svar) finnes ikke. Det er på grunnlag av min store følsomhet at de korrekte har forsøkt å utrydde meg. Det de ikke vet er at det er jeg som kommer til å utrydde dem.
Alt i alt er jeg nok 25% hippie, 25% religiøs/symbolist, 25% libertiner/anarkist og 25% fascist. Med Lokkerne vel kiæmte langt over Skuldre smaae,
Den spæde Mø paa Tilie mon for sin Moder staae. Da græd hun ydermere, hun trykte sit Barn i Arm, Da faldt de gyldne Taarer i Freyas skiønne Barm. Den perfekte kvinne finnes ik .... ... Dette tikker absolutt alle boksene mine. Jeg hater ikke russere på noen måte, men hun har alt jeg krever av gudinnerollen: Kvinnelig grusomhet, et strengt oppsyn, sigden som hun vipper opp. Det blir ikke mer perfekt. Dette er selvsagt del av den dypeste arketyp, som har vært våken i meg lenge, og som nå er våken i Ukraina. Hvem var den opprinnelige Ukrainske gud? Det må være Perun, tror jeg. Så nå er det bare til å knuse folk med hammeren. Jeg vil ligge inntil krusedullen til Kurilets. Håper hun klarer seg i denne krigen. Gudene har forøvrig sagt at min hyllest har blitt akseptert. Se bare her: Guden Kek har sagt at hans tallmagi er sterk og virkende. Dette er det tradisjon for i de kretser. Alt henger sammen med alt.
Ikke psykologisk sunt, selvfølgelig, men på den andre (tredje?) side, å avgi sunnhetstegn er ikke akkurat min forté, spesielt ikke i den senere tid. Jeg er så ustabil som jeg noensinne har vært. Det er bare meg selv det går utover, i en blanding av fysiske angrep og skader på meg selv, dirrende neurotisme og dyp depresjon. Forhåpentlig er dette enden på en avgrunn hvor pilene snart kan peke oppover, gitt sol og vellykkede kamper mot den indre fiende.
Her er det rudimentære vers: Å ønske for meget, å håpe for stort, å tro for sterkt. Det er poetens straff. ... som i Houellebecq, ikke sant. Her er en lengre versjon i alt sitt mørke. Dårligere oversatt, dog. Burde nok laste denne filmen. På min gudinne-kanal lastet jeg nylig opp en ny video av gudinnen Sannie Charlotte Carlson. Henne har jeg gjort til min personlige muse på ante og uante måter, på kjente og ukjente kanaler. Det vises ikke i den nye interfacen, men jeg la merke til at denne videoen hadde mottatt en dislike. Det samme med den foregående videoen av henne. For referanse, her er altså videoene. Den nye gudinnevideoen, der hun figurerer some muse er øverst. Bær i hu at alle disse videoene av gårsdagens gudinner har svært få seere. Ikke så med Kate Wonders, som eksempel. Først trodde jeg at det kanskje var det politiske innholdet i den først opplastede (nederste) videoen som skyldes disliken, eller endog at gudinnen selv utførte disliken, av grunner som har med politisk korrekt hjernevask å gjøre. Men så kom altså en ny dislike, i videoer som som sagt har svært få seere. Jeg pleier heller ikke å motta dislikes på andre, tilsvarende videoer med få seere. Dette henleder meg til å tro at hun må ha en spesielt dedikert hater. Ja, ved ettertanke er det nok slik det er.
Jeg slutter aldri å overraskes over hvor lave og usle mennesker og normies kan være. Jeg har jo blitt politianmeldt for et dikt. I en annen instans ble en kompis angrepet av en dørvakt for en slengbemerkning (Dette er en historie som kanskje kan fortelles siden.) Nå dette. Måtte gudene straffe vedkommende for sin mangel på ærbødighet. For en tid tilbake kom den triste nyheten om at Sarah Harding var død av kreftsykdom, bare 39 år gammel. Som jeg har vært inne på, i sin høytidsdag var nok Sarah Harding den ypperste kvinne for meg, ihvertfall kroppslig sett (personligheten hennes vet jeg ingenting om) Det er dette Valkyrje-preget ved en kvinne som er spesielt appellerende. Man kan bare gjette, men jeg har denne antakelsen om at hun kanskje fikk for mye kvikksølv eller noe i seg fra alt det kokainet som hører til et artister-liv, og at det var dette som gjorde at hun utviklet brystkreft. Jeg tror moderniteten er hardere for kvinner enn for menn (og den er ganske forjævlig for menn). En kvinnekropp har større andel fett og tåler mindre mishandling fra giftstoffer. Skulle laget en videohyllest, men de onde korporasjonene har copyrightet alle offisielle musikkvideoer. Det er en av grunnene til at jeg stort sett bare lager videoer med Pan's People i disse dager, da dette ikke er copyrightet. (Uten at jeg med det søker å fornærme noen av gudinnene, selvsagt). Istedet får jeg legge ut denne gamle hyllesten til Girls Aloud, hvor Harding figurerer (hun er den blonde). Vi gudinnedyrkere får ta trøst i at selv om gudinner her på jorden kan forgå, vil gudinnene i det høye sørge for at gudinner alltid vil gjenoppstå. Og de kaller meg en ond mann ... Jeg er jo en ond mann! Ond nok til å ville skjønnheten. Som man vet er jeg en fan av Pan's People. Jeg er også en slags samler og arkivar. Det er viktig for meg at materiale ikke forsvinner eller blir ødelagt. Vel, jeg har hatt problemer med nedlastingsprogrammet mitt, 4k video downloader. Derfor holdt jeg nedlastingene på pause. Da jeg skulle gjenoppta dette for å utvide mitt eget arkiv, viser det seg at en side som het Flipper fan76 har blitt slettet pga ond copyright. Noen hadde klaget ham inn. Jeg hadde minst 30 videoer igjen å laste.
Nå frykter jeg at noe av dette materialet går tapt for alltid, eventuelt blir veldig vanskelig å finne. Ikke bare komilasjoner og tributes, men originalt videomateriale. Noen enkle søk over nett gir ikke muligheter til å kontakte vedkommende heller. Dette er kulturvandalisme. Jeg begynner å få nok av Youtube, men enn så lenge er det der mennesker er. Man har ikke noe annet sted hva det gjelder disse tingene. Får gjøre noen forsøk på Facebook. Spørre rundt om kontakt-info. Men det har sine egne problemer. Kan ikke lage egne poster på fansiden, bare kommentarer. Mitt hjerte blør. Nå vil min samling alltid være ikke-komplett. Mener å komme på videoer som jeg burde hatt, men som jeg nå ikke får tak i. Kom over denne interessante videoen. I den forbindelse bet jeg merke i disse kommentarene:
Before Christ, the masculine ideal in the Middle East was the man able to speak in prose. In the desert, there were two ways to acquire a title of nobility: the sword and poetry. A man of the desert cannot guarantee his power by owning land. It would be absurd, we are in the desert! It was for this environmental reason that the man considered the most virile was the man who is able to speak in rhymed prose, while he is in the midst of war, in the midst of battle. He awakens the passions of his companions and his disciples and he shows his enemy that he is not afraid. Today, we can still see people showing a little this instinct. We respect someone who can be funny because he shows that he is so comfortable in a social situation that he is able to fully express his creativity. He is not afraid, so he can manifest his creativity fully. The Poet of the desert was this man who showed the sensitivity of his soul before the danger. He satirizes, he speaks of gods in front of fighters, in front of his enemies, in front of the uncertainty of the desert and in front of his inevitable killing ... In truth, he is strong to show the feminine of his personality and we said then that the gods and goddesses speak through these ideal men. Not afraid! Creativity in front of adversity! True love for destiny. After Christ, after the Alpha and the Omega who spoke eloquently in the language of low-caste men, the Aramaic, after there was faith in the discourse of absolute Truth descended on earth, there has been an impoverishment of the oriental language. There was a time the word has become more masculine in a way, it has become more direct, less poetic, less beautiful ... Today, there are only mediocre dialects left. Whereas in the past there was a sort of hierarchy of speech. The plebbe had her little words and her vulgar words. Noble men had their beautiful language and their sattires. Eastern man projected the supposed discourse of truth onto the outside world, his moods and desires are no longer a source of truth for him. For him, they are the source of evil itself and therefore there can be no more hierarchy of speech. Obviously,there can be no more hierarchy of expression of desires...The effort of men of God has stopped this tradition intrinsic to the environment of the desert. So, in the Middle East, Christ was also a symbol of death in a sense... Your video made me think about this union between the feminine and the masculine. og: I was just thinking something similar the other day! The logos is the word, the breath, speech, is the masculine embodiment of the feminine spirit. This is the muse/poet dynamic, or the medieval knight/lady dynamic og: If Christ was the man who killed the Feminine spirit/poetry in the Middle East, Socrates was his equivalent in Europe... There was a same psychic reality that manifested itself in those two regions. En interessant tanke er om det dionysiske element ikke kan sies å være feminint, all den tid det er instinktuelt og emosjonelt. Man må ha balanse i alle ting. Det er farlig å ignorere en gud. Kanskje kommer jeg frem til mer etter å ha meditert over saken. Alt jeg tar i blir ikke til gull. Det gjelder å foredle seg, en gjenkommende tematikk i disse dager, siden jeg ønsker å legge mine juvenile trekk fra meg, og som alltid, bli en annen. Tenkte jeg skulle fortsette min serie med gudinnevideoer, men da kun med det jeg virkelig synes å ha noe for seg, ikke de siklende vulgaritetene og det som på ulikt vis er mindre vellykket. Det har forøvrig gått opp for meg at mine dansedamer består av respektivt kvinnelige artister (sangere) rendyrkede dansere, og skuespillerinner. Av disse er nok danserinnerne mest "classy" om du kan si det på den måten. På noen områder lønner det seg nok å rendyrke seg. Forøvrig er det utrolig for meg hvordan mainstream synes å glemme de terter som var store selv ved gårsdagen. For mainstreamen er det som om det aldri har eksistert. Det er nok kvinners store lidelse dette, iallfall vakre kvinner. Samtidig viser det hva normies er laget av, svikefulle hunder der de er. Jeg er ikke på den måten. Lenge etter at bildet er borte, vil jeg huske det. Så! La oss komme til saken. Her er noe av den vellykkethet jeg hevder å påberope meg, og med det (disse tingene henger sammen) noe av det som har litt klasse over seg. Atter har vi mine gjenkommende Girls Aloud, denne gangen satt til militante toner. Skjønnhet og militantisme henger jo sammen på mer sublime måter enn vi kan ane. Det er nok å si at militantisme skaper skjønnhet, og at skjønnheten er det som igjen motiverer militant virksomhet. Girls Aloud representerer jo det ypperste av Anglo-Saksiske damer. Det ligger så langt tilbake i tid, og jeg husker det knapt, men i en av mine journaler skulle jeg vel skrive om hvordan kvinner fra "loveristiske" og "fighteristiske" nasjoner arter seg annerledes. Frankrike med sin mykhet og sitt skjønnhetstyranni kan sies å være et "loveristisk" land. Anglo-Sakserne med sin direktehet og sin hardnesede sadisme er helt klart fightere. På den måten arter kvinnene deres seg mer direkte også, tenker jeg. Litt som Valkyrjer fremfor nymfer. Det gjelder å holde tungen rett i munnen (eller ikke). Linjene er også renere fremfor å være lag på lag med folder. Siden jeg er militant og en fighter selv, er det nok den slags kvinne jeg foretrekker. Snakkende om vellykkethet, denne er så vellykket at det er smertefullt. Dette er også rendyrkede dansedamer i form av Pan's People, så man slipper å kombinere miming i sin remediering av ny musikk. Sangen er Italiensk høykultur og damene har rent Anglo-Saksisk blod. What's not to like? Hører jeg noen klagemål i den retning blir resultatet henrettelse. Ja, videokvaliteten er meget dårlig, men dette er materiale som ligger 50-60 år tilbake i tid. Fordelen er at man ikke får noe gnål med copyright i denne vår gjennomregulerte tidsalder. Regulering dreper forøvrig all frihet og med det, kunsten. Ironien er at det som ble laget på tidlig 2000-tall ikke var stort bedre. Dessuten, perfeksjon var aldri hensikten, det er det imperfekte i seg selv som viser til det store bilde. Hvis man ser nøye etter, er heller ikke dansen helt symmetrisk. Nettopp. Kaos og orden hører sammen. De skal aldri forekomme alene. Selve klippet er så kort at jeg måtte klippe det opp og reversere enkelte deler, og sette det sammen på en måte som delvis skjuler reverseringen. Dette var nødvendig, gir denne delvise imperfeksjon som peker mot gudinnebildet, som sagt, og gir samtidig dansen et overjordisk preg. Kunne tenke meg å bruke denne enten til min aforismesamling eller artikkelen om det forsterkede ønske, fordi hvis man ser tekst og dans i sammenheng, er dette sannelig mitt forsterkede ønske representert. En herregård hvor solkongen sitter og drikker honningbedugget mjød, mens hestene springer innenfor innhengningen og kvinnene løper barbrystet utenfor, eller var det motsatt? Skulle egentlig poste en annen variant av denne (med en annen sang) men det er nok en grunn til at jeg har unnlatt å legge den ut alternative versjonen. Tematikken for dansedamene er som sagt Anglo-Saksisk, men den uforlignelige Blümchen er kan hende enda bedre. Hun er halvt tysk, halvt kroatisk. Uten å avsløre for mye er dette en konstellasjon som også skal brukes i et bokverk. Nøkkelen er altså et krigersk fjellfok som kan motvirke de feighetstypuser og samarbeidstypuser som de nordlige folkeslagene har blitt under protestantismens påvirkning ...
|
Author
Tenkeren som kan tenke og siste sannferdige mann i vest. En større erotiker enn Sokrates og Sade, og den som har utkjempet kriger lenge før noen kunne forstå og akseptere at det var en krig. Det skrikende blod og skjebnen, det er Tranås Categories
All
Archives
November 2023
|