Jeg er preget av mangelen på dopamin nå som jeg har kuttet alle rusmidler. Først nå går det opp for meg hvor alvorlig dette problemet er, med alvorlig så mener jeg følgene, og at det kommer til å være langvarig. Sånne Meth-heads gror ikke tilbake dompamin-reseptorene sine før et år har gått. I mellomtiden ... hva gjør jeg? 27 år med misbruk.
Det er fristende å ty til flaska, men det kan bli en erstatning, eventuelt bringe tilbake problemet. Og tro meg, det er ille å ikke kunne utføre en handling. Jeg har ikke drive til å skrive en epost, og så en ny epost. Alt går tapt for meg.
Jeg skjønner mindre og mindre. Kanskje er friluftsliv er løsningen. Men også der preges jeg av mangelen på tiltakslyst, til punktet at jeg ikke orker å sette opp et telt.
Jeg føler jeg sviker den jeg er, og noen av de viktige, få oppgaver jeg hadde i livet ved å være borte fra alt. Noe må skje. For øyeblikket har jeg dog denne negative intuisjonen mot alkohol, også for 2023. Det også, er et dopaminstoff.
Hard trening skal hjelpe, dopaminmessig. Jeg leste også at en kompensasjoner å få adrenalinet til å pumpe. Det hjelper ikke på dopaminsituasjonen, men bringer deg i det minste til liv. Det forklarer på en måte mine åndelige bestrebelser i den senere tid også.
https://treehouserecoverypdx.com/emotional-flatlining-how-to-deal-with-anhedonia-3/