Jeg er i ferd med å sette visse planer i bevegelse. Det er ting jeg har ønsket meg i lang tid. Det koster penger. Jeg har egentlig aldri tjent så mye penger som jeg gjør nå, med unntak av en kort periode av min ulykksalige tid på sørlandet. Likevel synes jeg alltid å være blakk. Nå har jeg brukt omtrent tusen kroner på å kjøpe hele bundle-pakken til 4k downloader-serien. Kjøpte noe først, så kjøpte jeg alt sammen. Dette er i henhold til min personlige ideologi. Jeg tror på å hive penger på en sak for å oppnå gjennomslag. Det er viktig ikke å spare seg til fant.
Dessverre har jeg oppdaget et dødt piksel i min ny-PC. Det kan nok ikke fikses heller. Jeg orker bare ikke å levere den inn. Blir for mye styr. Jeg kunne kjøpt en ny en på nyåret, og brukt denne som TV-PC. Da måtte jeg overføre Office-pakken jeg kjøpte fra PC til PC. Tror det kan gjøres. Problemet er at TVen da ville ende med 1600 X 900 formatet, altså ikke full HD. Siden det er en gammel TV er det neppe et problem, men det er kanskje noe å tenke på dersom jeg skulle kjøpe meg en helt ny. 1920 x 1080 er på en måte mitt foretrukne format. Ikke for stort, ikke for lite. Hvis jeg skulle laget en nyutgave av Caster of Magic, med oppdatert grafikk, ville det vært i det formatet. Men nå har jeg ikke millioner liggende å slenge for et sånt formål. I alle tilfeller, irriterende. Må aktivere min stoisisme for ikke å vredes, all den tid jeg er en perfeksjonist. Jeg får si det med Poetrixx, det får være imperfeksjonen som peker mot perfeksjon.
Jeg driver fortsatt og sletter filer. Er snart ferdig med det. Litt vanskelig å skrive nå som Onedrive er full og PCen stadig maser. Helst vil jeg unngå å utvide kapasiteten der, men det må kanskje gjøres. Jeg er uansett snart ferdig med overføringen. Bare en stor folder igjen. Så kommer den store sorteringen i undermapper. Ja, ved ettertanke må det nok gjøres, spesielt hvis jeg skal utvide min kolleksjon av kunstneriske erotikaer.
Det har slått meg at jeg har hatt en personlig forandring i det siste, som en del av min tilstand av å være i stadig vorden. Men ingen stiger for alltid. Jeg har på en måte falt tilbake på en modus og en væremåte hvor jeg har vært før, kanskje tilbake i 2018 en gang. Jeg har blitt mer uhemmet, reaktiv og ustabil. Alt jeg vil er å fresende holde folk unna, samtidig som jeg kommer med provoserende utsagn. Dette er nok min modus som kunstner, og det er jo dit jeg har søkt meg. Før i tiden var det jeg og noen andre som levde som rockestjerner på den måten, bare som forfattere, ikke sant. Vel, for min sin del, som en rockestjerne uten sexen. Eller dopet. Ikke mye til et rockeliv, altså. Det blir heller ikke godtatt av trauste nordmenn. Hos dem skal alle roller på forhånd være etablert og godkjent, hvis ikke er man et monster.
Hvordan arter denne ustabiliteten seg? Vel, jeg er såpass stilt at jeg gir deg svar. Ustabiliteten finnes i ekstensjonen av en viss tankerekke. Fra noe jeg skriblet ned på et ark mens jeg jobbet. Jeg har gått tilbake til det også, skrive notater med penn og papir. Nå har det også endt opp som et salig rot.
Tanke: Den som ikke jobber innen produksjon eller primærnæringen er essensielt en tyv eller prostituert.
"Tyv" eller "prostituert" er ikke rene kategorier. På mange måter er de overlappende. Man må heller ikke forstå det slik at en som produserer på noe vis skulle være overlegen. Dette sjiktet er gjerne en vektig masse som gjerne vil bli lurt eller utnyttet, på den ene eller andre måten. Blant tyver kan vi regne tiggere, den globalistiske eliten og voldsmenn med militærmakt. Til og med de som lever på en livrente eller flytting av verdipapirer. Blant prostituerte kan vi regne kvinner flest, og selvsagt kunstnere. Begge disse beror jo på overskuddet som produktive menn skaper.
For min sin del blir det for hårdt å være en produserende, eller være i primærnæringene. Kanskje ville dette vært en mulighet dersom jeg levde i et land med en naturlig overflod, som Frankrike under middelalderen. Jeg er nok på mange måter en naturlig prostituert, men da selvsagt litt mer enn det. Du kan si at jeg er aktiv som både tyv og prostituert.
Så, min venn, kommer de hemningsløse sannhetene. For hvem er det jeg prostituerer meg for? Jo, menn. Som jeg har vært inne på andre steder, jeg gir menn nøyaktig hva det er de vil ha. Dette er bare ikke hva de tror det er. Hva er det menn ønsker seg? Et hint finnes her:
For min sin del ... Det har hendt seg at jeg utgir meg for å være en kvinne på diverse fora og chattesider. I den formen (drakten?) beretter jeg emosjonelt raserende og provokative historier. Dels tilfredsstiller dette visse av mine fantasier, dels liker jeg å leke med følelsene til menn og sette dem i ubalanse. Det har gått opp for meg at det er dette menn vil ha. Attråen vekkes med noen som ibor nøyaktig hva som sårer og provoserer deg aller mest. Så er det bare det at jeg er ikke en kvinne. Hvis ikke kunne jeg tjent meg rik. Tøm sparekontoen til bestemor for en natt med Tranås, liksom. Enn så lenge blir det bare med provokasjonene. Dette tilsier også at jeg er den av den mørke triaden, og har visse sosiopatiske trekk. Jeg er egentlig heldig at det ikke har blitt noen politianmeldelser, eller, Gud forby, etterforskninger utav det. Jeg har sjekket. Det er ikke ulovlig å utgi seg for å være noen andre på nett, så lenge det ikke er en spesifikk person, selvfølgelig. Men visse av scenarioene jeg har presentert er på grensen til kriminelle, noen tippet kan hende over. Ville vært ganske pinlig å forklare at alt sammen bare var oppspinn. Jeg har en del utrolige beretninger fra disse mine aktiviteter. Noen av de beste av dem har jeg arkivert. Jeg har også utgitt meg for å være ditt og datt til diverse hjelpetjenester. Jo usannsynligere historien, jo bedre. Målet er å gjøre det usannsynlige sannsynlig. Det går an ... Dersom man provoserer og setter folk ut av gjenge er de tilbøyelige til å akseptere nesten alt. Jeg elsker å mønstergjenkjenne på den måten. Hvem folk er og hva deres knapper er. Kan ikke gå i spesifikke detaljer på de fleste av disse historiene og de omkringliggende former for galskap.
Men Tranås, hvorfor prostituerer du deg da ikke for kvinner? Svaret på det er at det er kjedelig. Kvinner vil nemlig få ivaretatt følelsene sine, der menn egentlig, innerst inne, vil settes i ubalanse og såres. Du kan si at menn har en dragning mot ustadighet og kaos, der kvinner har en dragning mot personlig ivaretakelse og en felles harmoni, en form for orden. Håvamål tilsier også at det er fagre ord som skal til for å forføre en kvinne. Høflig må man altså være. Jeg tror nok jeg har en egen evne til å provosere kvinner, selv når jeg ikke prøver. Det er nok derfor jeg har et dårlig forhold til så mange kvinner. Det har vært noen episoder, for å si det sånn. Det er her min identitet som tyv slår inn. Jeg ivaretar nemlig bare kvinners følelser når jeg stjeler fra dem, og da må det være et klart mål i sikte. Ikke spør meg hvordan, men dette har jeg altså gjort, til overmål. Bildet er klart. Jeg prostituerer meg for menn (en form for kompensatorisk utveksling) og stjeler fra kvinner. Og jeg er temmelig god til det.
Men det har vært et unntak. Jeg utga meg på et tidspunkt som en ung gutt til en hjelpetjeneste, og fortalte en av disse utrolige historiene. Det kvinnelige helsepersonale-personen (øh?) endte med å bli tent av hele opplegget og ga tydelig uttrykk for det. Sprøere enn det, det var en av mine villeste historier til dags dato. Skulle det vært villere måtte man gått til dyreskogen, liksom. Alt sammen ble arkivert og kan tenkes å bli brukt i et visst verk. Det er andre historier jeg ikke fikk dokumentert skikkelig, av ulike grunner, men dette er den beste.
Hva kan jeg si? Jeg er i sannhet skamløs, og en kaotiker. Denne sannheten vedblir også: They can be the worst tricksters, conning people, not for gain, but for sheer amusement. The chaotic neutral may not be driven by fame or wealth, but may only take actions just to see what happens.
I så fall er jeg velsignet, fordi jeg kan tjene penger, og opprettholde livet, på å gjøre det jeg elsker aller mest. Pur glede, ikke sant. Måtte det bli mer av det. Kanskje blir det nettopp ditt (følelses)liv jeg raserer neste gang. Du kommer til å elske det. Bare ikke skyld på meg om du skulle våkne i en bakgate med en diger dildo skjøvet opp rassen.