Dann og vann

Har vært litt stille fra min kant. Dette fordi jeg har vært opptatt med mitt. Når sant skal sies skrudde jeg av hjernen med alkohol og fjernet meg fra alle helsemessige hensyn en stund. Har tenkt på å skrive en helhetlig vurdering av situasjonen, men problemene er at noe av det blir for utleverende, noe av det for livsmumifisert. Kjennende meg selv rett kommer jeg nok til å gjøre det likevel. Hva tar du meg for, egentlig? Nettopp.

En interessant detalj er at jeg har blitt kontaktet av en iraner, som fortalte meg noe ... meget sprøtt, og da er vi snille med ordene. Indre notat: Porselen i en tråd. Ifølge en konvensjonell forståelse ville noe slik være det ytterste uttrykk for ondskap. Folk fra midtøsten er da også meget perverse, som en slags konsekvens av nok raseblanding og incestuøs analsex. Er du raseblandet nok, driver du i henhold til motsetningens lov incest med din tante og ditt søskenbarn. Jeg hadde jo en iransk kompis en gang i tiden. Hvis man ser bort ifra megen rødpillevisdom, kvalifiserte han nok verdimessig som en normie. Han var kompis med transer og alltingen. Tror jeg har skrevet ned alle de gyldne tingene han sa.

I ettertankens blekhet husker jeg nå hva en annen midtøstenperson fortalte meg. Noe om at hans egen mor hadde vist ham fitta. Inspirerende.

Ondskap eller ikke, jeg tillater meg disse tingene, da jeg er kaotisk nøytral. Det betyr at jeg ad nødvendighet må svinge i alle retninger, også når det gjelder godt og ondt. En dag donerer jeg til et barnehjem. En annen dag brenner jeg et barnehjem ned. Det jeg også tenker er at dette er et tilfelle av Evoleansk hierarki. Evola tenkte platonisk, og mente at alle folkeslag ville de samme tingene, bare med ulik grad av kapasitet. Med Spengler, motsatt, der var hver vekst unik i sin (sivilisatoriske) fremtredelse. Saken er at jeg som fallen atlantier vet at mine særpreg overgår nesten alt av hva som er på jorden. Problemet gjenblir. Jeg må føre det ned på jorden. Det må jeg antakelig gjøre med visse babysteg.

Når det er sagt er det eneste jeg krever i livet to søstre og en ku.

Forced in to a puzzle
Where I can not fit

Dette er nok beretningen om mitt liv. Footagen kan ikke postes på youtube grunnet forbannet copyright. Det betyr intet. De er irrelevante snart uansett. Har oppdaget at det ikke går an å reverse-søke bilder via google heller. Må bruke russiske Yandex. Internett er i ferd med å deles i to. Frihetens baksende fugler og systemdronene.

Men jeg liker disse søstrene. De spiller på galskap, ikke sant, og det på en vellykket måte. Det er denslags perceiversk sprudling jeg kan like. 

Ingenting slår dog Jimmy Savilles galskapsblikk. Runde øyne som den ytterste form for perceiverdom man kan tenke seg. Perceiveren eksploderer i alle retninger. Judgeren er konsentrert med sin ondskap. Dette uttrykkes fysiologisk gjennom smalnede øyne. En judger skyter opp Utøya. En perceiver humper likene etterpå.

Det er denne slags store entiteter jeg må leve opp til.

Og denne mannen vandret rundt i de høyeste sirkler og med dronningen av England. Idiotene merket ikke det engang, når alt står skrevet klart og tydelig i fysiologien. En person i showbiz må naturlig nok være umoralsk. De hadde bare ikke tatt høyde for nøyaktig hvor umoralsk.

Det viser sannheten. Galest av alt er beståenheten. Verden er et sted som er vrengt på vranga og står på hodet. Dette kalles for "fornuft" og "rettferd." Og selv om jeg hadde vært en renspikka sadist, noe jeg ikke engang er, kunne jeg aldri tenkt ut at folk skulle ødelegge seg med DNA-forandrende giftstoffer og med det kalle seg rettferdige, samtidig som de freste mot de som lot være. Det er sykt, det.

Men meg skal man altså skylde på. Ikke rart at jeg kommer til å brenne alt sammen ned.

Edit: Ved ettertanke har jeg fått høre to spennende ku-historier. En type i en bygd ble sett ha sex med kyrne på økra. Han hadde nemlig tatt med  seg en gardintrapp ut dit, som han satte opp for å nå, eh, opp. Man kan se for seg en sketsj her. Man kommer løpende med den gardintrappa, setter den opp og klyver med megen anstrengelse, bare med det resultat at kua flytter seg. Makan! Sånn er det ofte med damer.

Den andre historien kommer fra min hjembygd. En bonde gikk inn i fjøset på morgenen. Der fant han en person på folkemunne kalt "Steinhakketatoillatt" i aksjon bak en av kyrne, hvilketpådertil denne snudde seg mot bonden og sa: "Feitt e feitt, samme kor det kjæm ifra."

Kan dette ... Kan dette være sant? Et dypt filosofisk postulat har her blitt gjort.

Edit2: En interessant tanke. La oss si at en lawful skulle kalle meg for gal. Da ville jeg kontre dette ved å kalle vedkommende selv for gal. Det er slik folk på galehuset ser det også. Alle andre er gale, bortsett fra dem. Slik en mann er, slik ser han. Se for deg at du satte deg ned med en person fra galehuset, og at han gjennom å gå gjennom visse punkter, faktisk overbeviste deg om at det var du som var gal. Dette scenarioet er jo på mange vis meg. Du jobber for monopolpenger, kjører en tivolibil og må betale med de selvsamme monopolpengene for å ha bevegelsesfrihet. Du tar "vaksiner" og sender barna dine på indoktrineringssentraler kalt skoler. Den verste form for galskap er at barn skal gå på skole. Og alt dette kaller du for fornuft, hvis foruten du ville føle deg uttrygg. Det er en systematisert form for galskap som har blitt så gjennomgående at man ikke kjenner til annet. Bedre da med litt variasjon.