Slående nok, jeg kan si det samme som han i at min avgjørelse finnes kun i dette øyeblikk, og jeg har ikke forpliktet meg til noe i den ene eller andre retning, men det virker riktig. En ting er videoer av mine dansedamer (no disrespect til Frøya) eller useriøse videoer der jeg soser rundt. Det andre er ting og verker jeg mener er viktige. Hvorfor skal jeg ha comments og likes på dette, når jeg med verket i seg selv søker å gjøre meg uavhengig av mennesker og deres ondskap. Nettopp ... En forfatter fra den gamle tiden satt heller ikke med rumpa oppi alles meninger om det han gjorde i ett og alt. Slik vil jeg også ha det. Skape for skapelsens skyld, og kun det. Som Grace så grasiøst sier det, de som kommenterer er gjerne de enkleste som blir følelsesmessig og negativt påvirket. Hvis man vil frita seg selv det, må man gjøre grepene. Så der har man det. Man kan lære av de man forakter, og per ekstensjon, i hemmelighet beundrer ...
Jeg må innrømme at jeg har kjent en slags forakt mot denne youtuberen, Alexander Grace og hans rasjonalisme. Jeg måtte stoppe opp og undre på hvorfor det er slik. Det gikk opp for meg at han er det jeg lengter etter å være, iallfall deler av meg. Han kan snakke med autoritet om ulike temaer (især kvinner) er tilbakelent og rasjonell, og betraktes på den måten, og får sponset sitt frihetsliv av sin trofaste following. Min forakt var altså bare en forsvarsmekanisme. Vel, enn så mye jeg ønsker å være den mannen, er jeg ikke ham, på godt og vondt. Slik har jeg det også med en del andre skikkelser (stikkord: INTJ) Mine styrker og svakheter er litt annerledes plassert. Når det er sagt, det kan være verdt å få med seg hva en slik skikkelse, som trigget min ufrivillige beundring, har å si. Her argumenterer han for hvorfor han ikke vil ha likes og comments på sine videoer mer. Det jeg umiddelbart ville tolket som en fallitterklæring, har jammen noe for seg, og siden jeg skjønner jeg har en del likhetstrekk med den mannen, er hans hovedsaklige grunner også mine. Jeg også vil ha full selvstendighet, ha skaperglede, og utvikle kunst for kunstens skyld, tenke tanker for tankenes skyld. Du kan på en måte si at det var derfor jeg ble forfatter til å begynne med, for å slippe unna normie-verdenen, hvor du ikke får lov til å ha disse tingene. En egen integritet og autonomi, full frihet rundt din person. I normie-verdenen må man nemlig ta hensyn til status og følelser, og dette går på bekostning av tanken og kunsten. Jeg vil også være en uavhengig skaper.
Slående nok, jeg kan si det samme som han i at min avgjørelse finnes kun i dette øyeblikk, og jeg har ikke forpliktet meg til noe i den ene eller andre retning, men det virker riktig. En ting er videoer av mine dansedamer (no disrespect til Frøya) eller useriøse videoer der jeg soser rundt. Det andre er ting og verker jeg mener er viktige. Hvorfor skal jeg ha comments og likes på dette, når jeg med verket i seg selv søker å gjøre meg uavhengig av mennesker og deres ondskap. Nettopp ... En forfatter fra den gamle tiden satt heller ikke med rumpa oppi alles meninger om det han gjorde i ett og alt. Slik vil jeg også ha det. Skape for skapelsens skyld, og kun det. Som Grace så grasiøst sier det, de som kommenterer er gjerne de enkleste som blir følelsesmessig og negativt påvirket. Hvis man vil frita seg selv det, må man gjøre grepene. Så der har man det. Man kan lære av de man forakter, og per ekstensjon, i hemmelighet beundrer ...
0 Comments
Leave a Reply. |
Author
Tenkeren som kan tenke og siste sannferdige mann i vest. En større erotiker enn Sokrates og Sade, og den som har utkjempet kriger lenge før noen kunne forstå og akseptere at det var en krig. Det skrikende blod og skjebnen, det er Tranås Categories
All
Archives
November 2023
|