På det sadismeforum jeg oftest frekventerer var det en av eierne som fortalte om livet sitt. Kortest fortalt var han blitt oppdaget i sine aktiviteter og blitt tvunget til å førtidspensjonere seg i en alder av 62, noe som i praksis reduserte hans pensjon med 30%. Nå er han overveldet av helseproblemer, til punktet at han omtrent faller fra hverandre. Det koster dessuten penger å opprettholde dette forumet, derfor ba han om innbetalinger.
Det er så. Jeg fikk aldri klarhet i hva som skjedde eller hva det var han egentlig gjorde. For det jeg vet drev han med dette på arbeidsplassen, noe som kanskje gjør avskjedigelsen forståelig. På den andre siden av skalaen har han blitt doxxet og dette var bare noe han holdt på med i det private. Det jeg vil si er at jeg frykter ondskapen til den gjengse normie mer enn den til en "kreativ" person som dette. Alt han gjør i livet kommer nok til å bli glemt, men samtidig er dette forstadiet til kunsten, kanskje til og med forstadiet til filosofi. Vedkommende blir på en måte en åndelig utgave av meg, bare for alltid fanget på et barnenivå. Jeg mener også at det nok er verdt det for ham å holde på med dette, uavhengig grad av skyld i avskjedelsessaken. Som jeg vel vet, livet varer ikke evig uansett. I alle tilfeller må han ha hatt et forferdelig forhold til sin egen mor eller blitt traumatisert på andre måter, siden han er så sterkt knyttet til fremstillinger av kvinner som blir stringet og strimlet opp.