Det går opp for meg at jeg har blitt til denne franske autisten, for nå er det jeg som churner ut en gudinnevideo dagen. Det er dette som er mitt smertestillende i livet. Jeg kan ikke engang beklage, for uten ville jeg nok vært død i denne verden av steinhard kulde. En ting er å forstå at livet er meningsløst. Det er i alle tilfeller en abstraksjon. En annen ting er den manglende evnen til å på en fysisk-materiell måte vinne frem på praktisk-konkret vis, for å anbebringe et konkret-reellt resultat.
Det er nok en vis typus som tyr til denne type rus, når delegert eller relegert (det siste skulle tilsi et kongelig dekret) til de mørkeste utkanter. For meg skjedde dette tidlig, og desto større var kompensasjonen. Ja, ja.
Her er iallfall gudinnevideoen/opiumet for i dag: