Den man har blitt

I gamle dager var det en franskmann som pleide å churne ut en gudinnevideo dagen av Alizee. Alle kan skjønne at dette var en svært ensom mann. Jeg vet ikke hva som skjedde med vedkommende, og jeg husker ikke engang navnet på kanalen hans. Vel, ved å gjøre noe research fant jeg det ut. Fede Campamix81, het han. Denne kanalen ble myrdet, antakelig på grunn av copyright. Nå ser jeg at denne kanalen er tilbake, men da kun med 17 abonnenter, og med svært få videoer. Titlene er talende da: Alizee - My Life og Alizee - My Melody. Ho ho. Dette var det siste som var blitt postet.

Det går opp for meg at jeg har blitt til denne franske autisten, for nå er det jeg som churner ut en gudinnevideo dagen. Det er dette som er mitt smertestillende i livet. Jeg kan ikke engang beklage, for uten ville jeg nok vært død i denne verden av steinhard kulde. En ting er å forstå at livet er meningsløst. Det er i alle tilfeller en abstraksjon. En annen ting er den manglende evnen til å på en fysisk-materiell måte vinne frem på praktisk-konkret vis, for å anbebringe et konkret-reellt resultat.

Det er nok en vis typus som tyr til denne type rus, når delegert eller relegert (det siste skulle tilsi et kongelig dekret) til de mørkeste utkanter. For meg skjedde dette tidlig, og desto større var kompensasjonen. Ja, ja.

Her er iallfall gudinnevideoen/opiumet for i dag:

Så hva er kuren? Med min innsikt vet jeg det. Kuren finnes som i det meste annet i tingenes motsetning. Gudinnen må hentes ned fra sin pidestall og bli gjort til en hore. Dette er en svært kul sang og viser på en måte hva jeg ville vært, var jeg en hel mann, og hva jeg trenger. En kvinne som selger ly.

Jeg burde vært en sirkus-artist/pornograf som gjorde min skamløse gjerning til det var over i en eller annen grøft. Kanskje etterlot jeg meg noe, noen kule dikt i en lervete notatbok, kanskje ikke. Det er ikke mitt ansvar. Det livet jeg lever nå er på tilsvarende vis heller ikke mitt ansvar. Hvordan kan det være det? Det blir for dumt.