Så begynner han å argumentere for livet etter døden. Kortest talt, hvis du reinkarneres på jorden er det ikke sikkert at du vil greie å si nei til "vaksinen," i hvis tilfelle din sjel vil være redningsløst fortapt. Du ender kanskje med en forringet eller tapt sjel, eller låses til denne fengselsplaneten i en silikonboks. De veiledere du møter på den andre siden og som anbefaler deg å reinkarnere på jorden, kan muligens være demoner i forkledning. De ønsker nemlig å fange deg i dette helvetet.
I alle visjoner man har om etterlivet kan se den menneskelige komponent. Så også her. Det var en dame som mente at livet etter døden kom til å være som en stor skole, med klasserom, prøver og lærere og drit. Dette fordi hun er en autoritetstro person som liker å ligge med rumpa i været på den måten. Cahlen, derimot, er en som mistror autoriteter og flykter fra dem, uansett tilfelle. Som i livet, så også i døden, det han taler om er bare en videreføring av den han allerede er. Når det er sagt deler jeg litt av hans grunnvesen. Jeg sverger her og nå for meg selv at om jeg skulle stå ved en eller annen overjordisk terskel, vil jeg flykte bort og aldri komme tilbake til jorden, samme hva noen rådgir meg til, og samme hvem de er. Jeg ønsker meg et sted hvor slike som meg er godtatt (og mye annet jeg ikke bør nevne her). Det er bare det at den menneskelige komponent vi kan etterspore i alle visjoner om etterlivet, tar bort troverdigheten. Min mormor sa det nok best. Det er ingen som vet hva som skjer etter døden, fordi det er ingen som har kommet tilbake og fortalt om det. Her må selv vismenn og helgener gi tapt, har de enn rett om ethvert forhold og anliggende som skjer på jorden, som Cahlen har det. Det eneste han mangler er et realistisk forhold til vold.