For en tid tilbake besølte (ho ho, Freudiansk) jeg noen og så første del av mini-tv serien om Jimmy Savile på Netflix. Den første del handlet om hans offentlige liv og virke, den andre del handler om de faktiske overgrepene han begikk. Får vel laste andre del senere en gang, hvis jeg skulle ha behov for å provoseres eller inspireres, dette er dog gjerne motsetninger for meg.
Siden jeg ikke har sett andre del, har jeg ikke tilgang på hele historikken, men det behøves heller ikke. Denne mannen gjorde alt. Han hadde tilgang på tenåringene i Top20 (eller hva det het den gangen) piker fra utsatte hjem på kostskoler, samt antakeligvis noen av dansedamene som var aktive i den lange perioden han var virkende. Det inkluderer Pan's People, som begynte i 1969, deres etterfølgere Legs and co, helt opp til Girls Aloud på tidlig 2000-tall, som han stablet sin den gang rynkete blevne gammelmannspikk på scenen med mot slutten. Noen av de (nå blitt eller gravlagte) gamle damene i Pan People har jo i etterkant gått ut i intervjuer og fordømt ham, blant annet ved å fortelle at han ikke "føltes" riktig og at han virket creepy. Men vi vet jo alle hvordan kvinner er. Denne fordømmelsen kommer langt i etterkant, og er uansett resultat av det sosiale konsensus. Han kan altså ha fått seksuell tilgang også der. I alle tilfeller fikk han tilgang på nøklene til likhuset og humpet noen kadavere der. De yngste og vakreste kvinner, altså, hvilket bare kan beskrives som selve himmelens porter. Samtidig stod dørene til helvete på vidt gap i form av likhuset. Han gjorde alt og var alt. Han så de unge skjønnhetene komme og gå i generasjoner.
Samtidig var han bestevenn med den snusfornuftende kjøpmannskvinnen Margaret Tatcher, elsket av folket i ett og alt, især arbeidere, og ble endatil slått til ridder av dronningen, landets høyeste utmerkelse. Det viser jo hvor meningsløs en sånn tittel egentlig er. Han fremstilte seg selv som filantrop og menneskevenn og lurte dem alle trill rundt, som den ultimate form for heist og tricksterdom som noen gang har blitt utført. Han tjente kaos og ondskapen, for han var Chaotic Evil. Og han gjorde det blant de høyeste sjikt og på de høyeste tinder. Han levde i den beste tid, i et hvitt, arisk land. Bare der kunne naiviteten være stor nok til at han kunne råde. Nå kan lovbrytere av såpass storhet aldri mer bli til, og har kan hende blitt erstattet av de opprinnelige indiske thugs, en form for brutalitet fra den tredje verden jeg ikke bryr meg stort om. Oppsøk en karavane, utgi deg for å være de reisendes venn, og kvel dem. Storbritannia er nok ikke langt unna, brun og vaksinert som øyen har blitt ... Det er ingen igjen som er verdt å voldta.
For de som ikke er oppdatert på min terminologi, her er altså alignmentsystemet: easydamus.com/alignment.html
Gjør intet mistak. Jeg avskyr jo evils, samtidig som jeg avskyr og forakter den gode flokk. Der lawful evils er noen fortrykkede viktigperer som skjuler sin smålige ondskap bak loven, er neutral evils feige narsissister som insulerer sine sårbare ego og blir til brølende kampesteiner bare de mottar et snev av sannheten om seg selv. Chaotic evils har jeg ikke store erfaringen med, da en av mine verste fiender som jeg trodde passet betegnelsen, egentlig viste seg å være neutral evil. Som et sidespor vil jeg gjerne gjøre en ærlig vurdering. Jeg har jo fire mannsfiender, den ene av dem er dau nå, og alle av dem er vaksinert (hint-hint) To av dem var definitive narsissister (neutral evils) den andre var også så beregnende ondskapsfull at han må ha vært neutral evil. Den siste er vanskelig å plassere, men hvis jeg skulle gjette, er han antakelig en true neutral. Tre neutral evils altså, og en true neutral. Disse er de jeg ønsker å kjøre kniven i, i dette livet eller det neste. Chaotic evils er antakelig å ligne med uberegnelige giftslanger, som, gitt de er intelligente nok, av og til kan anta et behagelig ytre. Savile droppet jo hint om det han gjorde, endog foran kamera, og sa det egentlig i praksis rett ut. Samtidig avledet han oppmerksomheten fra sine store forbrytelser ved å plassere små overtramp i søkelyset. Han fremstilte seg i media som en slags voldelig mafiaboss, og med det skjulte han det han egentlig drev med. Tricksy snake. Men det er sant som det er sagt. Mennesker kan ikke hjelpe for å gi uttrykk for hva de er.
Virkeligheten overgår fiksjonen, heter det seg. Her ser vi det eksemplifisert. Savile overgår på mange måter jokeren. Selv jokeren var ikke omfavnet av dronningen av England, samtidig som han humpet løs på likhuset. En gang leste jeg en bok hvor en stakkarslig skikkelse gikk løs på en annen med en kniv, fikk inn et stikk, men mislyktes i sitt drapsforsøk, og med det forsøkte å begå selvmord ved å hoppe ut vinduet, bare for å lande i en busk. Jeg syntes at dette var vel søkt, en overdreven fremstilling av pateti. Men nå husker jeg en historie. Min morfar ble på tilsvarende vis angrepet med kniv, og fravristet angriperen denne uten at det kom til noe vellykket stikk. Vedkommende hentet så et rep og sa han skulle henge seg ute i skogen. Hans kvinne sa da: Gjør for all del det! Patetien i virkeligheten er større. Galskapen likeså.
Her er et utsagn om det Pandemonium (kaotikernes oppholdsted, ifølge D&D) Savile skapte, og som han ble elsket for:
Jimmy Savile can't help attracting his own special kind of private pandemonium. Jimmy Savile is public property. Our Jim. I had never seen anyone do that much good. How on earth do you raise £10 million in three years? Everyone was bedazzled by him. He was like a conjurer. He mesmerized people. We trusted him.
Der Jimmy Savile var et hensynsløst steinmenneske er jeg den mest følsomme av alle menn. Det var interessant å observere i dokumentaren hvordan han til stadighet overskred de fysiske grensene til folk, ved å dulte i dem, riste på dem, og romstere hånden gjennom hårvekst. Etter min erfaring er dette nesten alltid kjennetegnet på noen som er ondsinnet. Jeg er på min side ganske tilbakeholden, spesielt i førstningen. Ifølge konvensjonell tenkning skulle vi stå milevis unna hverandre, men nei. Jeg er også sånn, og vil argumentere for at alle egentlig er sånn. Her kan jeg sitere filmen "Coming to America" med ordene til den promiskuøse søsteren der. "They just don't admit it." I mitt tilfelle er det kanskje snakk om en slags hestesko-effekt som fører den mest følende og minst følende til det samme stedet. Jeg ville bare vært mindre hensynsløs, stod jeg på maktens tinde og kunne løfte på kjolen til dronningen av England. En inversjon er nemlig også en versjon. Å tenke på det som direkte motsetninger er kan hende for enkelt, men vi begge står jo i kaos-leiren. Dessuten ... de tingene han sier ... se bare her:
And it all started... very quickly, I won't bore you... uh, some years ago, when I wondered what to do, and I wasn't quite sure what to do. So I started working things out for myself. "I'll work it the other way around." "Instead of thinking of something to do, i.e. a job, I will work out the things that I like and the things that suit me, I'll see if there's any jobs around those things." "I like lights. I like records, pop music." "I like girls."
Men dette er jo meg. Ordene kunne like gjerne vært mine. Jeg elsker jenter, mer enn du kan ane, på måter du ikke kan ane. Jeg elsker lys. Der mine venner må gå rundt i solbriller, formelig bader jeg i lys. Til en viss grad liker jeg pop, spørs hvilken type, og jeg elsker definitivt musikk. Den verdenen som var Savile til del, er den verdenen jeg ønsker meg, mer enn noe annet i livet. Det beste ville selvsagt vært å knulle masse kvinner i offentlighet, som del av et ydmykelsesrituale eller noe. Jeg er sikker på at Savile tenkte det samme. Men da måtte vi vel tilbake til romertiden. De hadde sansen for de finere ting i livet og var ikke ødelagt av kristendommen. Ved ettertanke var jo dette Top20s og alle lignende tilstelningers egentlige og opprinnelige funksjon. Og som vise menn sier, alle funksjoner behøver å bli ivaretatt, for foruten ender man opp med mentale og sjelelige sykdommer, som snart nok forplanter seg til kropp, hvor det hittil laveste endepunkt er et generisk og selv i ung alder, geriatrisk medlem av miljøpartiet de grønne, som fremfor alt har et nødtvunget sterkt behov for å bli voldtatt i offentlighet av supermenn og titaner. Skikkelser litt som meg, vil jeg si :)
Vi chaotics kan nok ikke arbeide med konvensjonelle ting, det ordinære, mundane og rudimentære, for da dør vi. Dette kan være et falsk minne, iallfall noe av det, men jeg mener å huske å ha åpnet en avis på nittitallet og ha lest det sitatet om å jobbe med det du elsker av Savile. Da var han fortsatt en helt. Jeg har også en vag erindring om at jeg diskuterte dette sitatet med en person, og at vedkommende bifalt. Nå jobber vedkommende som bussjåfør. Vel, ved ettertanke var nok bifallelsen bare del av normiedommen. De blir jo fortalt hva de skal føle, tenke og mene av autoriteter. En gang i tiden var denne autoriteten Savile. Kill Gates er verre, er alt jeg kan si. Der Savile voldtar noen tusener, inkludert lik, utrydder Kill Gates hele befolkninger. Autoritetens verdi. Man kan ikke engang voldta likene i etterkant, fordi de er vaksinert (but I digress).
De gamle grekere mente at det er de verste av menn som gir de beste av råd. Jeg ønsker å gjøre noe av det samme. Altså å kunne jobbe og tjene penger på det jeg elsker i livet. Alt annet er meningsløst. Det innebærer å anta en persona, fylle en rolle og bli større enn seg selv og livet, for noe annet vil ikke folk godta. Stjel en hest og du blir hengt. Stjel tusen hester og du er en helt og general. Jeg skal derfor stjele ti tusen hester og få deg til å betale for det med rumpehullet. Verden, har det vist seg, vil bli evig utnyttet og lurt. Så er da de fleste mennesker egentlig kvinner, for normies passivitet og feighet kan bare beskrives som kvinnfolkaktig. For min sin del betyr dette at jeg må komme meg ut og bort fra det forferdelige Skandinavia. Se om det finnes romere igjen i denne gjennomvaksinerte og mongreliserte verden.
Savile kommer med et råd om dette også. Se bare her:
Don't try and get people to like you, but try to make sure they don't DISlike you.
Dette er et godt innblikk i den menneskelige psykologi. Og så har vi denne slageren:
Women know too much. I'm all for girls that don't know too much.
Her er det nok snakk om en biologisk sannhet, i tillegg til menneskelige "meninger."
Jeg skal ikke ta stilling til om Savile var pedofil eller ikke. Jeg har jo som sagt ikke sett noen oversikt over overgrepene (norsk språk). Pedofili er jo et begrep det har gått influasjon i. Nå skal man liksom være pedofil bare fordi man liker syttenårige bikinimodeller. Men siden jeg er en sublim filosofi gikk følgende sannhet opp for meg. Som vanlig skjedde det som et plutselig innfall, uten at jeg engang aktivt tenkte over saken. Gudeverdenen virker stort. Pedofili må være et vitnesbyrd om at man søker seg opp mot sin egen motsetning, at man egentlig er en dødsdyrker som mangler livsens kraft. På motsatt hold må nekrofili være et uttrykk for en sterk tilstedeværelse i livet, til punktet at man vil dele kreftene med de døde. Savile, for all sin ondskap, var nok høyst levende all sin tid.
Som det nå evig står på hans gravstein, selv om den ble revet ned:
It was good while it lasted.
Utover det vil jeg si at det er jeg som fortjener denne verdens goder aller mest. Ingen er som meg. Ingen har lidd som meg heller. Nå skal Nero og Savile skjenke meg rike gaver i kunstens tjeneste.
Siden jeg ikke har sett andre del, har jeg ikke tilgang på hele historikken, men det behøves heller ikke. Denne mannen gjorde alt. Han hadde tilgang på tenåringene i Top20 (eller hva det het den gangen) piker fra utsatte hjem på kostskoler, samt antakeligvis noen av dansedamene som var aktive i den lange perioden han var virkende. Det inkluderer Pan's People, som begynte i 1969, deres etterfølgere Legs and co, helt opp til Girls Aloud på tidlig 2000-tall, som han stablet sin den gang rynkete blevne gammelmannspikk på scenen med mot slutten. Noen av de (nå blitt eller gravlagte) gamle damene i Pan People har jo i etterkant gått ut i intervjuer og fordømt ham, blant annet ved å fortelle at han ikke "føltes" riktig og at han virket creepy. Men vi vet jo alle hvordan kvinner er. Denne fordømmelsen kommer langt i etterkant, og er uansett resultat av det sosiale konsensus. Han kan altså ha fått seksuell tilgang også der. I alle tilfeller fikk han tilgang på nøklene til likhuset og humpet noen kadavere der. De yngste og vakreste kvinner, altså, hvilket bare kan beskrives som selve himmelens porter. Samtidig stod dørene til helvete på vidt gap i form av likhuset. Han gjorde alt og var alt. Han så de unge skjønnhetene komme og gå i generasjoner.
Samtidig var han bestevenn med den snusfornuftende kjøpmannskvinnen Margaret Tatcher, elsket av folket i ett og alt, især arbeidere, og ble endatil slått til ridder av dronningen, landets høyeste utmerkelse. Det viser jo hvor meningsløs en sånn tittel egentlig er. Han fremstilte seg selv som filantrop og menneskevenn og lurte dem alle trill rundt, som den ultimate form for heist og tricksterdom som noen gang har blitt utført. Han tjente kaos og ondskapen, for han var Chaotic Evil. Og han gjorde det blant de høyeste sjikt og på de høyeste tinder. Han levde i den beste tid, i et hvitt, arisk land. Bare der kunne naiviteten være stor nok til at han kunne råde. Nå kan lovbrytere av såpass storhet aldri mer bli til, og har kan hende blitt erstattet av de opprinnelige indiske thugs, en form for brutalitet fra den tredje verden jeg ikke bryr meg stort om. Oppsøk en karavane, utgi deg for å være de reisendes venn, og kvel dem. Storbritannia er nok ikke langt unna, brun og vaksinert som øyen har blitt ... Det er ingen igjen som er verdt å voldta.
For de som ikke er oppdatert på min terminologi, her er altså alignmentsystemet: easydamus.com/alignment.html
Gjør intet mistak. Jeg avskyr jo evils, samtidig som jeg avskyr og forakter den gode flokk. Der lawful evils er noen fortrykkede viktigperer som skjuler sin smålige ondskap bak loven, er neutral evils feige narsissister som insulerer sine sårbare ego og blir til brølende kampesteiner bare de mottar et snev av sannheten om seg selv. Chaotic evils har jeg ikke store erfaringen med, da en av mine verste fiender som jeg trodde passet betegnelsen, egentlig viste seg å være neutral evil. Som et sidespor vil jeg gjerne gjøre en ærlig vurdering. Jeg har jo fire mannsfiender, den ene av dem er dau nå, og alle av dem er vaksinert (hint-hint) To av dem var definitive narsissister (neutral evils) den andre var også så beregnende ondskapsfull at han må ha vært neutral evil. Den siste er vanskelig å plassere, men hvis jeg skulle gjette, er han antakelig en true neutral. Tre neutral evils altså, og en true neutral. Disse er de jeg ønsker å kjøre kniven i, i dette livet eller det neste. Chaotic evils er antakelig å ligne med uberegnelige giftslanger, som, gitt de er intelligente nok, av og til kan anta et behagelig ytre. Savile droppet jo hint om det han gjorde, endog foran kamera, og sa det egentlig i praksis rett ut. Samtidig avledet han oppmerksomheten fra sine store forbrytelser ved å plassere små overtramp i søkelyset. Han fremstilte seg i media som en slags voldelig mafiaboss, og med det skjulte han det han egentlig drev med. Tricksy snake. Men det er sant som det er sagt. Mennesker kan ikke hjelpe for å gi uttrykk for hva de er.
Virkeligheten overgår fiksjonen, heter det seg. Her ser vi det eksemplifisert. Savile overgår på mange måter jokeren. Selv jokeren var ikke omfavnet av dronningen av England, samtidig som han humpet løs på likhuset. En gang leste jeg en bok hvor en stakkarslig skikkelse gikk løs på en annen med en kniv, fikk inn et stikk, men mislyktes i sitt drapsforsøk, og med det forsøkte å begå selvmord ved å hoppe ut vinduet, bare for å lande i en busk. Jeg syntes at dette var vel søkt, en overdreven fremstilling av pateti. Men nå husker jeg en historie. Min morfar ble på tilsvarende vis angrepet med kniv, og fravristet angriperen denne uten at det kom til noe vellykket stikk. Vedkommende hentet så et rep og sa han skulle henge seg ute i skogen. Hans kvinne sa da: Gjør for all del det! Patetien i virkeligheten er større. Galskapen likeså.
Her er et utsagn om det Pandemonium (kaotikernes oppholdsted, ifølge D&D) Savile skapte, og som han ble elsket for:
Jimmy Savile can't help attracting his own special kind of private pandemonium. Jimmy Savile is public property. Our Jim. I had never seen anyone do that much good. How on earth do you raise £10 million in three years? Everyone was bedazzled by him. He was like a conjurer. He mesmerized people. We trusted him.
Der Jimmy Savile var et hensynsløst steinmenneske er jeg den mest følsomme av alle menn. Det var interessant å observere i dokumentaren hvordan han til stadighet overskred de fysiske grensene til folk, ved å dulte i dem, riste på dem, og romstere hånden gjennom hårvekst. Etter min erfaring er dette nesten alltid kjennetegnet på noen som er ondsinnet. Jeg er på min side ganske tilbakeholden, spesielt i førstningen. Ifølge konvensjonell tenkning skulle vi stå milevis unna hverandre, men nei. Jeg er også sånn, og vil argumentere for at alle egentlig er sånn. Her kan jeg sitere filmen "Coming to America" med ordene til den promiskuøse søsteren der. "They just don't admit it." I mitt tilfelle er det kanskje snakk om en slags hestesko-effekt som fører den mest følende og minst følende til det samme stedet. Jeg ville bare vært mindre hensynsløs, stod jeg på maktens tinde og kunne løfte på kjolen til dronningen av England. En inversjon er nemlig også en versjon. Å tenke på det som direkte motsetninger er kan hende for enkelt, men vi begge står jo i kaos-leiren. Dessuten ... de tingene han sier ... se bare her:
And it all started... very quickly, I won't bore you... uh, some years ago, when I wondered what to do, and I wasn't quite sure what to do. So I started working things out for myself. "I'll work it the other way around." "Instead of thinking of something to do, i.e. a job, I will work out the things that I like and the things that suit me, I'll see if there's any jobs around those things." "I like lights. I like records, pop music." "I like girls."
Men dette er jo meg. Ordene kunne like gjerne vært mine. Jeg elsker jenter, mer enn du kan ane, på måter du ikke kan ane. Jeg elsker lys. Der mine venner må gå rundt i solbriller, formelig bader jeg i lys. Til en viss grad liker jeg pop, spørs hvilken type, og jeg elsker definitivt musikk. Den verdenen som var Savile til del, er den verdenen jeg ønsker meg, mer enn noe annet i livet. Det beste ville selvsagt vært å knulle masse kvinner i offentlighet, som del av et ydmykelsesrituale eller noe. Jeg er sikker på at Savile tenkte det samme. Men da måtte vi vel tilbake til romertiden. De hadde sansen for de finere ting i livet og var ikke ødelagt av kristendommen. Ved ettertanke var jo dette Top20s og alle lignende tilstelningers egentlige og opprinnelige funksjon. Og som vise menn sier, alle funksjoner behøver å bli ivaretatt, for foruten ender man opp med mentale og sjelelige sykdommer, som snart nok forplanter seg til kropp, hvor det hittil laveste endepunkt er et generisk og selv i ung alder, geriatrisk medlem av miljøpartiet de grønne, som fremfor alt har et nødtvunget sterkt behov for å bli voldtatt i offentlighet av supermenn og titaner. Skikkelser litt som meg, vil jeg si :)
Vi chaotics kan nok ikke arbeide med konvensjonelle ting, det ordinære, mundane og rudimentære, for da dør vi. Dette kan være et falsk minne, iallfall noe av det, men jeg mener å huske å ha åpnet en avis på nittitallet og ha lest det sitatet om å jobbe med det du elsker av Savile. Da var han fortsatt en helt. Jeg har også en vag erindring om at jeg diskuterte dette sitatet med en person, og at vedkommende bifalt. Nå jobber vedkommende som bussjåfør. Vel, ved ettertanke var nok bifallelsen bare del av normiedommen. De blir jo fortalt hva de skal føle, tenke og mene av autoriteter. En gang i tiden var denne autoriteten Savile. Kill Gates er verre, er alt jeg kan si. Der Savile voldtar noen tusener, inkludert lik, utrydder Kill Gates hele befolkninger. Autoritetens verdi. Man kan ikke engang voldta likene i etterkant, fordi de er vaksinert (but I digress).
De gamle grekere mente at det er de verste av menn som gir de beste av råd. Jeg ønsker å gjøre noe av det samme. Altså å kunne jobbe og tjene penger på det jeg elsker i livet. Alt annet er meningsløst. Det innebærer å anta en persona, fylle en rolle og bli større enn seg selv og livet, for noe annet vil ikke folk godta. Stjel en hest og du blir hengt. Stjel tusen hester og du er en helt og general. Jeg skal derfor stjele ti tusen hester og få deg til å betale for det med rumpehullet. Verden, har det vist seg, vil bli evig utnyttet og lurt. Så er da de fleste mennesker egentlig kvinner, for normies passivitet og feighet kan bare beskrives som kvinnfolkaktig. For min sin del betyr dette at jeg må komme meg ut og bort fra det forferdelige Skandinavia. Se om det finnes romere igjen i denne gjennomvaksinerte og mongreliserte verden.
Savile kommer med et råd om dette også. Se bare her:
Don't try and get people to like you, but try to make sure they don't DISlike you.
Dette er et godt innblikk i den menneskelige psykologi. Og så har vi denne slageren:
Women know too much. I'm all for girls that don't know too much.
Her er det nok snakk om en biologisk sannhet, i tillegg til menneskelige "meninger."
Jeg skal ikke ta stilling til om Savile var pedofil eller ikke. Jeg har jo som sagt ikke sett noen oversikt over overgrepene (norsk språk). Pedofili er jo et begrep det har gått influasjon i. Nå skal man liksom være pedofil bare fordi man liker syttenårige bikinimodeller. Men siden jeg er en sublim filosofi gikk følgende sannhet opp for meg. Som vanlig skjedde det som et plutselig innfall, uten at jeg engang aktivt tenkte over saken. Gudeverdenen virker stort. Pedofili må være et vitnesbyrd om at man søker seg opp mot sin egen motsetning, at man egentlig er en dødsdyrker som mangler livsens kraft. På motsatt hold må nekrofili være et uttrykk for en sterk tilstedeværelse i livet, til punktet at man vil dele kreftene med de døde. Savile, for all sin ondskap, var nok høyst levende all sin tid.
Som det nå evig står på hans gravstein, selv om den ble revet ned:
It was good while it lasted.
Utover det vil jeg si at det er jeg som fortjener denne verdens goder aller mest. Ingen er som meg. Ingen har lidd som meg heller. Nå skal Nero og Savile skjenke meg rike gaver i kunstens tjeneste.
RSS Feed
