Min metodologi i den senere tid har vært trefold og kan illustreres på følgende måte: En gylden sirkel. En blå sirkel. En rød sirkel. Den gyldne sirkelen representerer det høyeste trinn, den til sjelen og en høyere orden. Ulikt Nietzsche ser jeg ikke beståenheten som meningsløs, men meningsfull. Kravet om at man selv skal finne en mening er inherent narsissistisk, da universet har visse lover, gjenkommende mønstre og gjenkommende trekk. Det er denne koherensen vi kan kalle sannhet eller Gud. Jeg selv er del av denne gyldne sirkelen, og med har både jeg og beståenheten en iboende mening.
Den blå sirkelen representerer min stoisisme eller kontroll over sinnet. Jeg kan alltid velge hvordan jeg reagerer på noe. Jeg kan alltid velge hva jeg gjør. Selvsagt, et menneske kan fødes iboende sinnssykt, eller bli det i et anslag av schizofreni, uten at noe kan gjøres. Sagt på en annen måte. Man kontrollerer det kan kontrollerer, og dette kontrollerer man. Jeg gir meg selv retten til å gjøre dette, noe som har vært mye av grunnlaget for vestens storhet og all mandighet forøvrig.
Den røde sirkelen representerer min nye tilnærming til egen kropp, noe som har vært en nøkkel for alt det andre. Det laveste og mest essensielle trinn, om du vil. Det er min tilnærming til den røde sirkelen som har gitt meg kontroll over det demoniske grunnvesen. Kortest fortalt innebærer dette massasje av vagus-nerven for å løse opp i nervøsitet. Med dette har jeg forstått nye ting om meg selv. Slik det er, avdekket et nytt lag med problemer.
Når jeg masserer vagus-nerven, får jeg en mer voldsom og voldelig reaksjon enn det som er vanlig. Denne reaksjonen har heller ikke gått over på ordinær måte. Det fortsetter altså bare, tilsynelatende i det uendelige. Først når jeg har forøkt intensiteten har jeg opplevd en trøtthet og kroppslige smerter relatert til det opprinnelige traume.
Jeg forstår at vagus-nerven er relatert til autistisk stimming. Det vil si, den autistiske stimming gir samme dirrende respons, bare i mindre grad. Utover det er den autistiske stimming mer festet til hodet til bare å være kroppslig.
Videre forstår jeg at min autisme ikke bare skyldes en atypisk hjerne, men et atypisk nervesystem. I visse skrifter har jeg lest at autister har høyere hvilepuls enn neurotypiske, og at de utover det har mindre variasjon i puls. Iallfall det første er tilfelle med meg. Jeg har vedvarende høy puls. Autisme er altså en måte å være høyspent på. Den autistiske stimming er et behov for å kvitte seg med sansemessige og følelsesmessige inntrykk. Der andre vil komme seg etter å ha vært på en gaulende barnehage i seks timer, vil jeg være satt ut i flere dager.
Jeg har lenge trodd at min demoniske tilstand skyldes et opprinnelig traume. Dette stemmer bare delvis. Når jeg nå har fått kontroll på tilstanden, forstår jeg at dette var en kompensasjon for å oppnå ro. Det gorillamessige traume forverret bare tilstanden, til punktet at det skadet meg alvorlig. Videre hjelper ikke tinnitus fra kaukehøna, fordi dette hindrer hvile og ro for hjernen, og innebærer at hjernen er i en alarmtilstand hvert våkne øyeblikk.
Så ved å ivareta de tre sirklene, hvor den røde sirkel var den mest essensielle, har jeg nå kommet forbi kompensasjonen til det egentlige problem. Jeg er konstant og kronisk utmattet grunnet min atypiske nervesystem, og har antatt fysisk-konkret-reell skade utav kompensasjonen forøvrig. Dette gjør det vanskelig å reise seg igjen. Det hjelper ikke med tinnitus heller, da dette er et ytterligere hinder for å utbedre problemet. Kanskje et uoverstigelig ett. Den som har minst marginer, har underlig nok minst å gå på.
Jeg var en annen skapning. Jeg trengte ikke noe av dette. Jeg skulle hatt noe annet. Så jeg lever på sett og vis ved siden av min skjebne.
Utover det gjør tilstrekkelig vagus-nerve stimulasjon meg svært trøtt. Jeg løste ett problem, men har landet på et nytt ett. Fordi dette forsterker det som var tilfelle fra før av. Uten demonen er jeg bare en nervøs og klossete autist. Understrek nervøs. Det var demonen som ga meg et ståsted av ro til å utføre en handling. Nå har jeg mistet dette.
Som Edward Dutton sier. Litt neurotisme kan være bra, fordi da følger man med, og da er man på vakt. For mye neurotisme er lammende. Dette er tilfelle med meg.
Min løsning så langt er å ikke stimulere vagus-nerven iløpet av dagen, kun ved sengetid eller noe. Så får man håpe at jeg gjenvinner evnen til å utøve en handling. Dette til tross for at jeg lever på siden av min skjebne, grunnet gorilla, kaukehøna, boomerisme og Kali Yuga. Gjøre det på tross av, ikke på grunn av.
Jeg har mye å komme med. Jeg sørger også over ideer som forvitrer og går tapt, fordi jeg som sagt ikke greier å utøve en handling. Utover det vil jeg si at moralske valg finnes ikke. Ingen velger noe som helst, for hvis ikke skulle alle velge å være guder i gyldne palasser.
https://drruscio.com/vagus-nerve-massage/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5496407/
https://www.spectrumnews.org/news/nerves-control-heart-rate-may-contribute-autism/
https://www.spectrumnews.org/news/nerves-control-heart-rate-may-offbeat-autistic-adults/
https://epiphanyasd.blogspot.com/2013/10/the-vagus-nerve-and-autism.html
https://www.news-medical.net/health/Does-Tinnitus-Affect-the-Brain.aspx