Hvis det kvinnelige positiv er såpass overfladisk, skulle det tilsi at det kvinnelige negativ er det samme. En kvinne vil like eller mislike deg med samme tyngde, basert på alldeles overfladiske kjennetegn. En kvinne på en jobb jeg hadde, ble jo sur fordi jeg ikke lo av vitsene hennes. Når sant skal sies, oppfattet jeg ikke engang at det skulle være humor. Jeg må varmes opp og være i stemning først ... he he. Herodot skrev det vel best: "Jeg skriver kvinners eder på vann."
Det mest sårende eksempelet på dette fenomenet skjedde for mange år siden. Jeg satt i samtale med en kvinne på universitetet, og vi snakket om boken min, som insidensielt stod til salg på bokhandelen like ved. Da hun dro og uansett var på vei til denne bokhandelen, sa hun at hun så avgjort skulle kjøpe boken min. Jeg er en såpass enkel person at jeg skal innrømme at dette gjorde meg meget glad. En venn av meg jobbet på denne bokhandelen, og da jeg gjennom ham sjekket salget, viste det seg at ingen bøker var solgt. Hun hadde altså bare gitt meg tomme løfter, eller følelsesmessig validering som snarere føltes som følelsesmessig diskvalifisering.
Det meste av kvinnens verdi ligger i hennes kropp, og hun må investere med sin kropp for at jeg skal tro på det. Slik har jeg det med mine venner også, ved enden av dagen er de beste tilfeller av kjærlighet fysiske og konkrete. Du må gi melk til det du vil se vokse opp. Slik har det alltid vært.
Kanskje en dag ender jeg opp som "boktektsmann." Jeg vil med tvang tvinge kvinner til å kjøpe bøkene mine. I ettertankens blekhet er det dette skoleskytere er, dersom de nå skulle ha slumpet til å ha skrevet et manifest. Noen former for tvang er mer innstendig enn andre.