Alright. Tenkte nå på morgenkvisten å nedhamre denne teksten, som ad nødvendighet må være sveipende.
Vi har nå forlatt det siste gode tiår i vesten, iallfall for et ordinært menneske. Knekken kom ved innførselen av såkalt Covid i 2019. Fra nå av vil pilen peke nedover, og den vil aldri peke opp igjen i all vår levetid. Århundrer vil kanskje passere før noe høyverdig kan leve i verden. Det blir som en pleiepasient som har brukket lårhalsen. Det blir ingen turer i terrenget etter det, for å si det litt forsiktig. Såkalt Covid var bare en av krisene. Andre vil introduseres. Åkke som, det kommer bare til å representere nye brå stup man aldri kommer seg fra.
Det betyr at en ung, ordinær person slett ikke har noen fremtid. Ikke kan man eie noe, ikke kan man ha familie, og man må kjempe for overlevelse ved hver korsvei. Er man barn, er man nesten garantert at en heks av en helsesøster vil manipulere i deg jødegiften i form av vaksinene på et eller annet tidspunkt. Det betyr redusert immunforsvar, dårligere generell helse, og redusert IQ, samt bokstavelig talt å gå rundt med urent blod i kroppen. En finansakrobat vil kanskje kunne ha et godt liv, som individ. Da kan man feste til solen går ned, figurativt og bokstavelig. Man må anta at noe slikt fortsatt er mulig, til og med i Sør-Afrika. Hvorom allting er, Sverige og Norge kommer til å være det nye Sør-Afrika. En ruin hvor de siste hvite mennesker blir jaktet ned av de multikulturelle horder. Tilbake står, hvis man er heldig, en primitiv virkelighet der man væpnet må gjemme seg bort. Institusjonene vil vedvare til siste slutt, for eksempel i form av bander av voldtektsmenn som kjører rundt i politibiler.
Et eksepsjonelt individ kan kanskje leve i en relativ rikdom, men familie, trygghet, bolig, slike ting vil være stadig mer utilgjengelig. Og får man barn, drepes barna, via hjernevask og sprøytenål. En ordinær person ender opp som en arbeidsslave, og den eneste komfort vil være å gjemme seg bort i den digitale verden på en liten hybel. Et eksempel er karene som kommenterer Warcraft 3 i kanalen Back2Warcraft. Dette er oppegående, middelaldrende menn. De kan aldri få noen familie, og har fortrengt det faktum at landet deres (Tyskland) har blitt en ruin. Istedet spilles det. Til livets slutt, eller til noen sparker inn døren. Noe som alt i alt ikke behøver å bli så lenge til. Vel, husangrep vil jo mest forekomme der det er noen kvinner å voldta. Der menn er, er ikke kvinner i disse onde dager.
Hvorfor endte det så? Overordnet sett skyldes vår død innførselen av kristendommen og oppstanden i slavemoralen det år 1789. Resultatet ble en selvmorderisk pskyose som preger sånær hvert menneske du skal møte. Du kan heller ikke snakke noen ut av denne psykosen, med mindre vedkommende er ung og samtidig et eksepsjonelt individ. Psykosen vil uansett forplante seg gjennom den brede masse, og før eller siden faller man tilbake til snittet (i psykose). Noen diagnoser kan bare kurere seg selv, og nå har tiden for den endelige kur kommet. Menneskene har anet det, derfor både fordobler de og tredobler de sin innsats med å tilvirke sin, og din bortgang. Don't drink the cool aid, som det heter. Alt det et vanlig menneske vil, er noe den livssunne ikke bør ville.
Den rent systemiske dødsprosess ble påbegynt i 1971, da man gikk bort fra gullstandarden. Resultatet ble en i historisk tid hittil usett ekspansjon av rikdom, med den påfølgende dekadense. Det har vokst opp generasjoner med vestlige mennesker som krever to ting. Man skal ha sin bortgang, og man skal ha sin luksus. Nå kan man snart få bortgang helt uten luksus. Denne økonomiske ordning var da heller aldri ment til å vare. Finanskrisen i 2008 markerte enden på det økonomiske systemet, basert på vestlig militærmakt som kunne påtvinge en verdensvaluta i form av dollaren. Istedet for å ta den nødvendige redusering av kapitalen, i et system basert på konstant ekspansjon, valgte man å overføre middelklassens velstand til storkapitalen. Nå søker man et lukket finansielt system, basert på leieforhold for de brede masser, og et monopol på vegne av megakorporasjoner, eid av en elite på i høyden 20 000 mennesker. Dog, i det begrepet antar man altfor mye. Med tillært passivitet og den offentlige hjernevask, har det vanlige menneske intet problem med sitt kommende slaveri, som ikke bare vil eksistere i økonomisk forstand. Medisinsk og åndelig skal det nye menneske være nok et produkt. Det man kan være sikker på, er at produktet helst bør være sterilt, litt som en plastdings skylt i prosesseringssprit. Den såkalte elite kan aldri bære navnet. Til det er de altfor definert av feighet og kombinasjonen av anglo-saksisk og jødisk blod.
Ta dem i akt for den evige Angler. Hamsun hadde evig rett.
Alle såkalte kriser skjer med dette i øymed. Overføringen av rikdom er ennå ikke komplett, inntil den brede befolkning står helt uten eiendom, og man har en ny digital valuta basert på kontroll og overvåkning. Modellen er det sosiale kredittsystemet i Kina. Opprør skal være umulig, i det åndelige gjennom indoktrinering og hjernevask, og progressisvt økende straffer hvis man utviser noe frihetsinstinkt, og i det fysiske, simpelthen fordi man har fått sitt immunsystem ødelagt av såkalte vaksiner og med det er avhengig av nye innsprøytninger. Forplante seg kan man heller ikke, slik at hvert oppstand blir å regne som manglende samarbeid fra spesielt plagsomme eller "gale" individer, som man behandler deretter. Ingen lommer av motstand skal finnes innenfor rammene til et system som vil myrde sine opprettholdere, for ethvert system må per definisjon kreve mer energi enn det gir. Det tenkende individ settes bak lås og slå under tvungen medisinsk behandling. Det vil prinsipielt og legalt sett ikke være noen forskjell på tenkende virksomhet og de verste former for schizofreni.
Utenfor dette lukkede, sterile kontrollsystem, venter barbariet, i form av den importerte multikultur. I lengden vil barbariet alltid vinne, og de som ikke omfavner barbariet, vil dø ut. Derfor ønsker jeg selvfølgelig barbari for min egen etniske gruppe. Dessverre er det vestlige menneske rammet av en langt fremskreden sivilisasjonssykdom, slik at man gjør seg selv til tamdyr med maske på mulen, slik det er. Vestlige populasjoner og det menneskelige potensiale vil følgelig få en sterk reduksjon i utbredelse, om noe overlever i det hele tatt.
Nå skal man spise kun 350 gram kjøtt i uken, i følge teknokratene. I mellomtiden spiser jeg minst 350 gram kjøtt dagen. Kjøtt er da også viktig for hjerneutvikling og hjerneaktivitet. Helt uønsket for den kommende slavekaste, selvfølgelig.
Når jeg tenker tilbake til visse av mine egne definerende år, 2006, 2010, 2013, er det slående hvor godt man hadde det, selv på dette sene stadiet. Vestlig sivilisasjon hadde nok andre, absolutte høyder, og timen var allerede den gang, svært sen. Da venstresiden tapte valget i 2016, stengte de ned internett, og så kom krisen, egentlig den økonomiske overføringen i 2019. Vel, andre mennesker rundt meg hadde det godt. Selv var jeg i helvete. Dette skyldes nok deler av min forlengende egenskap, gitt i arv for meg fra min familie. Jeg er kjennetegnet av autisme og sterke patologier. Min familie preges av fortregning og fornektelse i langt større grad enn hos andre mennesker, og dette er noe jeg selvsagt også har tatt del i, til min store ulykke. Utover det er det vanlige menneske definert av den glade overflate. Man er, slik det er, helt flat. Det er denne overflate som gjør at lettvekterne humørløst finner det for godt å forfølge meg, bare det uvises snevet av tanke og livsutfoldelse. Dette gjør man fordi man har blitt programmert til det. Man er som plastikk i hendene til teknokratene. Dette var det man alltid ville. Ens egenvilje var alltid det sosiale konsensus, hva enn styggedommen var. Før ville man bli angrepet eller fordrevet som kjetter og heks. Brenne meg ville de aldri fått til, til det er jeg altfor krigersk. Som abstraksjon kun: En øks i skallen den gang, en kule i knotten nå, det er forhåpningen om det som venter de som gir sitt skrålende oppmøte, selv om det naturligvis skulle bety slutten for meg. (1)
Forleden så jeg en video om en kinesisk dame som hadde fått stengt hver bankkonti og betalingsmulighet. Uten hell måtte hun gjøre ansiktsregistering på sin mobil, hvor det ble krevd at hun poserte med åpen munn. Det kinesiske anti-verdighetssystem er den modell som også venter oss i vesten. Under enhver menneskelige verdighet har memen cuck-face blitt gjort til virkelighet. Jeg skal sabotere. Når banken ber meg om opplysninger om hva pengene skal brukes til, kommer jeg til å gi tilfeldige eller misledende svar. Garbage in, garbage out er tilsvaret for et veritabelt søppelsystem. Samme fremgangsmåte anbefales for alle andre. Denne type sabotasje må utføres når muligheten byr seg. Det er første og viktigste trinn mot frigjøring.
Den store ironien er at det er min egenskap som helvetesinnvåner som gjør meg særlig rustet til å leve i denne vonde tiden, om tiden nå blir lang eller kort, gitt hvilket oppmøte man får på dørene. Tiden er i alle tilfeller en illusjon, sies det, og i så fall er oppmøtet garantert. I meg er et underliggende raseri og en sardonisme som gjør at jeg faller for ingen triks. Ikke mer, etter at jeg nådde en viss alder, og jeg gjennomskuer hver en løgn og patologi, noen ganger hurtig, noen ganger tar det lengre tid, men gjennomskue det gjør jeg. Det er den type raseri som gir en slags beregning og avstandstaken, der de grandiose narsissistene er blatante og arter seg som de gribbedyrene i Dark Crystal-serien eller filmen. Skeksis, tror jeg de dyrene heter. Der har man redusert seg selv til tegneseriefigur. For min del blir jeg redusert til en motstander av tiden. Noe annet får jeg ikke være. Alle dører slamrer i lås for den som er uenig og bestrider. Slik drepte man i Germania. Her skriver jeg i fortid, for Germania har allerede avgått ved døden.
Siden jeg allerede hater menneskene, gjør det meg ikke så mye å leve hele livet på flukt. Du kan til og med si at jeg er ulykkelig om jeg ikke er på flukt, fysisk eller i ånden. Som individ har jeg det altså fortreffelig jo verre det blir, og det sier jo intet godt om meg. Jeg blir som finansakrobaten som fester til solen går ned. Mer enn han, denne umoralske døgenikt, vet jeg at det er et mørke som venter. Fravikelsen av gullstandarden var egentlig et bål, det var likbålet til vestlig sivilisasjon. Man har varmet seg på glørne frem til nå. Tilbake vil det bare være kald aske. Jeg også, er en som forhutlet står der i en eller annen utkant, forsøker å få litt varme fra de aller siste glør, og så er det over.
Da venter det sterile kontrollsystem og mennesker i robotform, helt uten humor eller vidd, eller tanken fri, alt det jeg mener gir livet en slags verdi. Etter det venter barbari, barbari, barbari, med svartmuskede kropper kveilet sammen i kamp, en evighet med analvoldtekter, klankamp og lalling med tungen. Den absolutte orden i form av teknokratene er meningsløs, for derfra kan ingenting spire og ingen utvikling skje. Det absolutte kaos med barbarene er meningsløs, fordi dette kaos representerer evigheten. Det er altså det samme med alt gnålet som finnes i en evighet. Utifra en av disse tilstandene, eller begge, vil jeg se en utgave av meg selv komme. Et blondhåret barn med øks. De gapende sår øksen tilvirker, skal skape mening, der barbarene og teknokratene ikke kan. Hva er denne mening? Kjære vene, det er jo skjønnheten, samt den brutalitet og voldsmakt som står som betingelse og opprettholder. Gudene skal vite at vi var ikke grusomme nok, når trell, kvinne og teknokrat fikk tale, og når barbarene fikk lande på våre kyster, helt uten sverdslag. Pisk og sverd, og fargerike blomster, det er hva jeg vil ha. Pisk for kvinnen. Sverd mot barbaren. Blomster til krigeren.
Vi har nå forlatt det siste gode tiår i vesten, iallfall for et ordinært menneske. Knekken kom ved innførselen av såkalt Covid i 2019. Fra nå av vil pilen peke nedover, og den vil aldri peke opp igjen i all vår levetid. Århundrer vil kanskje passere før noe høyverdig kan leve i verden. Det blir som en pleiepasient som har brukket lårhalsen. Det blir ingen turer i terrenget etter det, for å si det litt forsiktig. Såkalt Covid var bare en av krisene. Andre vil introduseres. Åkke som, det kommer bare til å representere nye brå stup man aldri kommer seg fra.
Det betyr at en ung, ordinær person slett ikke har noen fremtid. Ikke kan man eie noe, ikke kan man ha familie, og man må kjempe for overlevelse ved hver korsvei. Er man barn, er man nesten garantert at en heks av en helsesøster vil manipulere i deg jødegiften i form av vaksinene på et eller annet tidspunkt. Det betyr redusert immunforsvar, dårligere generell helse, og redusert IQ, samt bokstavelig talt å gå rundt med urent blod i kroppen. En finansakrobat vil kanskje kunne ha et godt liv, som individ. Da kan man feste til solen går ned, figurativt og bokstavelig. Man må anta at noe slikt fortsatt er mulig, til og med i Sør-Afrika. Hvorom allting er, Sverige og Norge kommer til å være det nye Sør-Afrika. En ruin hvor de siste hvite mennesker blir jaktet ned av de multikulturelle horder. Tilbake står, hvis man er heldig, en primitiv virkelighet der man væpnet må gjemme seg bort. Institusjonene vil vedvare til siste slutt, for eksempel i form av bander av voldtektsmenn som kjører rundt i politibiler.
Et eksepsjonelt individ kan kanskje leve i en relativ rikdom, men familie, trygghet, bolig, slike ting vil være stadig mer utilgjengelig. Og får man barn, drepes barna, via hjernevask og sprøytenål. En ordinær person ender opp som en arbeidsslave, og den eneste komfort vil være å gjemme seg bort i den digitale verden på en liten hybel. Et eksempel er karene som kommenterer Warcraft 3 i kanalen Back2Warcraft. Dette er oppegående, middelaldrende menn. De kan aldri få noen familie, og har fortrengt det faktum at landet deres (Tyskland) har blitt en ruin. Istedet spilles det. Til livets slutt, eller til noen sparker inn døren. Noe som alt i alt ikke behøver å bli så lenge til. Vel, husangrep vil jo mest forekomme der det er noen kvinner å voldta. Der menn er, er ikke kvinner i disse onde dager.
Hvorfor endte det så? Overordnet sett skyldes vår død innførselen av kristendommen og oppstanden i slavemoralen det år 1789. Resultatet ble en selvmorderisk pskyose som preger sånær hvert menneske du skal møte. Du kan heller ikke snakke noen ut av denne psykosen, med mindre vedkommende er ung og samtidig et eksepsjonelt individ. Psykosen vil uansett forplante seg gjennom den brede masse, og før eller siden faller man tilbake til snittet (i psykose). Noen diagnoser kan bare kurere seg selv, og nå har tiden for den endelige kur kommet. Menneskene har anet det, derfor både fordobler de og tredobler de sin innsats med å tilvirke sin, og din bortgang. Don't drink the cool aid, som det heter. Alt det et vanlig menneske vil, er noe den livssunne ikke bør ville.
Den rent systemiske dødsprosess ble påbegynt i 1971, da man gikk bort fra gullstandarden. Resultatet ble en i historisk tid hittil usett ekspansjon av rikdom, med den påfølgende dekadense. Det har vokst opp generasjoner med vestlige mennesker som krever to ting. Man skal ha sin bortgang, og man skal ha sin luksus. Nå kan man snart få bortgang helt uten luksus. Denne økonomiske ordning var da heller aldri ment til å vare. Finanskrisen i 2008 markerte enden på det økonomiske systemet, basert på vestlig militærmakt som kunne påtvinge en verdensvaluta i form av dollaren. Istedet for å ta den nødvendige redusering av kapitalen, i et system basert på konstant ekspansjon, valgte man å overføre middelklassens velstand til storkapitalen. Nå søker man et lukket finansielt system, basert på leieforhold for de brede masser, og et monopol på vegne av megakorporasjoner, eid av en elite på i høyden 20 000 mennesker. Dog, i det begrepet antar man altfor mye. Med tillært passivitet og den offentlige hjernevask, har det vanlige menneske intet problem med sitt kommende slaveri, som ikke bare vil eksistere i økonomisk forstand. Medisinsk og åndelig skal det nye menneske være nok et produkt. Det man kan være sikker på, er at produktet helst bør være sterilt, litt som en plastdings skylt i prosesseringssprit. Den såkalte elite kan aldri bære navnet. Til det er de altfor definert av feighet og kombinasjonen av anglo-saksisk og jødisk blod.
Ta dem i akt for den evige Angler. Hamsun hadde evig rett.
Alle såkalte kriser skjer med dette i øymed. Overføringen av rikdom er ennå ikke komplett, inntil den brede befolkning står helt uten eiendom, og man har en ny digital valuta basert på kontroll og overvåkning. Modellen er det sosiale kredittsystemet i Kina. Opprør skal være umulig, i det åndelige gjennom indoktrinering og hjernevask, og progressisvt økende straffer hvis man utviser noe frihetsinstinkt, og i det fysiske, simpelthen fordi man har fått sitt immunsystem ødelagt av såkalte vaksiner og med det er avhengig av nye innsprøytninger. Forplante seg kan man heller ikke, slik at hvert oppstand blir å regne som manglende samarbeid fra spesielt plagsomme eller "gale" individer, som man behandler deretter. Ingen lommer av motstand skal finnes innenfor rammene til et system som vil myrde sine opprettholdere, for ethvert system må per definisjon kreve mer energi enn det gir. Det tenkende individ settes bak lås og slå under tvungen medisinsk behandling. Det vil prinsipielt og legalt sett ikke være noen forskjell på tenkende virksomhet og de verste former for schizofreni.
Utenfor dette lukkede, sterile kontrollsystem, venter barbariet, i form av den importerte multikultur. I lengden vil barbariet alltid vinne, og de som ikke omfavner barbariet, vil dø ut. Derfor ønsker jeg selvfølgelig barbari for min egen etniske gruppe. Dessverre er det vestlige menneske rammet av en langt fremskreden sivilisasjonssykdom, slik at man gjør seg selv til tamdyr med maske på mulen, slik det er. Vestlige populasjoner og det menneskelige potensiale vil følgelig få en sterk reduksjon i utbredelse, om noe overlever i det hele tatt.
Nå skal man spise kun 350 gram kjøtt i uken, i følge teknokratene. I mellomtiden spiser jeg minst 350 gram kjøtt dagen. Kjøtt er da også viktig for hjerneutvikling og hjerneaktivitet. Helt uønsket for den kommende slavekaste, selvfølgelig.
Når jeg tenker tilbake til visse av mine egne definerende år, 2006, 2010, 2013, er det slående hvor godt man hadde det, selv på dette sene stadiet. Vestlig sivilisasjon hadde nok andre, absolutte høyder, og timen var allerede den gang, svært sen. Da venstresiden tapte valget i 2016, stengte de ned internett, og så kom krisen, egentlig den økonomiske overføringen i 2019. Vel, andre mennesker rundt meg hadde det godt. Selv var jeg i helvete. Dette skyldes nok deler av min forlengende egenskap, gitt i arv for meg fra min familie. Jeg er kjennetegnet av autisme og sterke patologier. Min familie preges av fortregning og fornektelse i langt større grad enn hos andre mennesker, og dette er noe jeg selvsagt også har tatt del i, til min store ulykke. Utover det er det vanlige menneske definert av den glade overflate. Man er, slik det er, helt flat. Det er denne overflate som gjør at lettvekterne humørløst finner det for godt å forfølge meg, bare det uvises snevet av tanke og livsutfoldelse. Dette gjør man fordi man har blitt programmert til det. Man er som plastikk i hendene til teknokratene. Dette var det man alltid ville. Ens egenvilje var alltid det sosiale konsensus, hva enn styggedommen var. Før ville man bli angrepet eller fordrevet som kjetter og heks. Brenne meg ville de aldri fått til, til det er jeg altfor krigersk. Som abstraksjon kun: En øks i skallen den gang, en kule i knotten nå, det er forhåpningen om det som venter de som gir sitt skrålende oppmøte, selv om det naturligvis skulle bety slutten for meg. (1)
Forleden så jeg en video om en kinesisk dame som hadde fått stengt hver bankkonti og betalingsmulighet. Uten hell måtte hun gjøre ansiktsregistering på sin mobil, hvor det ble krevd at hun poserte med åpen munn. Det kinesiske anti-verdighetssystem er den modell som også venter oss i vesten. Under enhver menneskelige verdighet har memen cuck-face blitt gjort til virkelighet. Jeg skal sabotere. Når banken ber meg om opplysninger om hva pengene skal brukes til, kommer jeg til å gi tilfeldige eller misledende svar. Garbage in, garbage out er tilsvaret for et veritabelt søppelsystem. Samme fremgangsmåte anbefales for alle andre. Denne type sabotasje må utføres når muligheten byr seg. Det er første og viktigste trinn mot frigjøring.
Den store ironien er at det er min egenskap som helvetesinnvåner som gjør meg særlig rustet til å leve i denne vonde tiden, om tiden nå blir lang eller kort, gitt hvilket oppmøte man får på dørene. Tiden er i alle tilfeller en illusjon, sies det, og i så fall er oppmøtet garantert. I meg er et underliggende raseri og en sardonisme som gjør at jeg faller for ingen triks. Ikke mer, etter at jeg nådde en viss alder, og jeg gjennomskuer hver en løgn og patologi, noen ganger hurtig, noen ganger tar det lengre tid, men gjennomskue det gjør jeg. Det er den type raseri som gir en slags beregning og avstandstaken, der de grandiose narsissistene er blatante og arter seg som de gribbedyrene i Dark Crystal-serien eller filmen. Skeksis, tror jeg de dyrene heter. Der har man redusert seg selv til tegneseriefigur. For min del blir jeg redusert til en motstander av tiden. Noe annet får jeg ikke være. Alle dører slamrer i lås for den som er uenig og bestrider. Slik drepte man i Germania. Her skriver jeg i fortid, for Germania har allerede avgått ved døden.
Siden jeg allerede hater menneskene, gjør det meg ikke så mye å leve hele livet på flukt. Du kan til og med si at jeg er ulykkelig om jeg ikke er på flukt, fysisk eller i ånden. Som individ har jeg det altså fortreffelig jo verre det blir, og det sier jo intet godt om meg. Jeg blir som finansakrobaten som fester til solen går ned. Mer enn han, denne umoralske døgenikt, vet jeg at det er et mørke som venter. Fravikelsen av gullstandarden var egentlig et bål, det var likbålet til vestlig sivilisasjon. Man har varmet seg på glørne frem til nå. Tilbake vil det bare være kald aske. Jeg også, er en som forhutlet står der i en eller annen utkant, forsøker å få litt varme fra de aller siste glør, og så er det over.
Da venter det sterile kontrollsystem og mennesker i robotform, helt uten humor eller vidd, eller tanken fri, alt det jeg mener gir livet en slags verdi. Etter det venter barbari, barbari, barbari, med svartmuskede kropper kveilet sammen i kamp, en evighet med analvoldtekter, klankamp og lalling med tungen. Den absolutte orden i form av teknokratene er meningsløs, for derfra kan ingenting spire og ingen utvikling skje. Det absolutte kaos med barbarene er meningsløs, fordi dette kaos representerer evigheten. Det er altså det samme med alt gnålet som finnes i en evighet. Utifra en av disse tilstandene, eller begge, vil jeg se en utgave av meg selv komme. Et blondhåret barn med øks. De gapende sår øksen tilvirker, skal skape mening, der barbarene og teknokratene ikke kan. Hva er denne mening? Kjære vene, det er jo skjønnheten, samt den brutalitet og voldsmakt som står som betingelse og opprettholder. Gudene skal vite at vi var ikke grusomme nok, når trell, kvinne og teknokrat fikk tale, og når barbarene fikk lande på våre kyster, helt uten sverdslag. Pisk og sverd, og fargerike blomster, det er hva jeg vil ha. Pisk for kvinnen. Sverd mot barbaren. Blomster til krigeren.
Alltid mot de mange. Alltid for de få.
(1) Originaltekst lød: Brenne meg ville de aldri fått til, til det er jeg altfor krigersk. En øks i skallen den gang, en kule i knotten nå, det er det som venter de som gir sitt skrålende oppmøte, selv om det naturligvis skulle bety slutten for meg.
Det mente jeg selvsagt ikke. Derfor skrev jeg det heller ikke. Angiverne kunne bruke uttalelsen mot meg. Istedet gjorde jeg uttalelsen til abstraksjon kun, noe man tenkte seg, som man håpet. Må dessverre ta disse grepene, grunnet angiverne. Samtidig er det viktig å ta vare på opprinnelig uttrykk, som selvsagt var best.
RSS Feed
